abort???

[AnonymBruker]

hei. jeg har blitt gravid, med tvillinger(!!!) fikk vite at det er to for et par dager siden, er i uke 10. fant ut om graviditeten litt tidligere, men da tenkte vi at vi skulle få dette barnet, siden vi allerede har tre og situasjonen er som den er. men nå er det to. jeg og mannen ha tre barn sammen på 8, 4 og 10mnd. vi sa oss ferdige med å få barn etter siste og er veldig takknemlige for familien vi har fått. jeg tok en p-stav like etter fødselen. men nå har jeg blitt gravid med tvillinger likevel og vurderer abort. 

verken jeg eller mannen har overskudd nok til å ta vare på 5 barn og følge dem opp så tett som vi ønsker. vi har heller ikke god nok økonomi til dette. i tilegg tenker vi at den ville vært feil mot minstemann, som vil være kun 17mnd gammel når babyene blir født om vi får dem. det ville tatt all oppmerksomhet bort fra han, når han fortsatt trenger mye støtte og omsorg hele tiden. hele denne situasjonen er bare fæl!

samtidig føler jeg at jeg vil angre. det er jo mine barn og jeg vil alltid tenkte tilbake på dem om jeg tar abort. jeg vil tenke på hvem de ville vært og hva jeg har mistet. og om jeg får dem vil jeg jo elske dem grenseløst, som alle mine andre barn. jeg må bestemme meg for hva jeg vil gjøre fort nå og jeg trenger virkelig litt inspill! hva enn dere tenker, hiv det på meg!

 

Anonymkode: d88be...730

[AnonymBruker]

Min bror er 14 måneder eldre enn meg og jeg var ikke planlagt. Moren min skulle ta abort, men så var hun så pass langt på vei at det ikke var lovlig. 

Lite visste hun at jeg skulle vær den som har holdt best kontakt med henne av alle og vær «favoritten». 

Hadde hun tatt abort så hadde hun stort sett vært alene nå siden mine søsken ikke er flinke til å holde på kontakt med noen i familien. Vi er totale 8 søsknene (mine, dine og våres barn) og foreldrene mine hadde veldig dårlig råd. Men det gikk bra selvom det var tider foreldrene mine ikke kunne kjøpe sokker til seg selv.

Ingen som kan tvinge deg til å beholde eller ta abort, men husk at det er noe som man ikke kan angre på senere. 

Håper du finner ut av det! 

Anonymkode: 88333...64a

[tussi84]

Dette er opptil deg.

Meningen min derimot er at enten fjerner du begge eller ingen. Foster reduksjon mener jeg er galt, med mindre det er snakk om 4+ og fare for mors/babyers helse.  

[Nymerïa]

Hvis du allerede tenker på dem som barna dine skjønner jeg ikke at du kan vurdere abort en gang.

[AnonymBruker]

For en vanskelig situasjon. Har du noen andre du kan prate med? Familie, venner, lege, psykolog, helsesøster, jordmor, en eller annen? 

 

Anonymkode: bc1bb...48c

[AnonymBruker]

Jeg mener at dere må være dønn ærlige overfor hverandre og dere selv om hva dere egentlig har kapasitet til. 5 barn er mye i dagens samfunn. De skal følges opp emosjonelt, økonomisk og logistisk, dere skal skape et sunt familieliv for alle barna i deres ulike alderstrinn og ta vare på parforholdet oppi det hele. Når du skriver at dere ikke har overskudd til så mange barn, og heller ikke god økonomi, så er det et tankekors mener jeg. Sånt er ikke bagateller, men aspekter som vil forme hvordan dere har det som familie. 

Det er tungt å ta abort om man lett knytter seg litt foster, men tungt kan det jo i teorien være når man blir uventet gravid med barn nummer 10 også, det betyr ikke at det kan forsvares å få 10 barn... Et sted setter man grensa og lar hensynet til de barna og voksne som allerede eksisterer komme først. I en ideell verden skulle man fått en stor ungeflokk og alt ville ordne seg på magisk vis, men i realiteten har de fleste foreldre/par en smertegrense for hvor mange unger man kan få før familien som helhet blir skadelidende. Hva som er deres smertegrense må dere finne ut av, ha noen ærlige samtaler, se på budsjett og  hvordan dere skulle løst det i praksis med oppfølging for alle barna. Og ta beslutningen derfra.

Anonymkode: 97596...5e1

[AnonymBruker]

5 barn er jo veldig mye da. Har dere lyst, tid, plass, råd og overskudd? Jeg hadde sterkt vurdert å abortere begge to. Tre barn er allerede en god flokk.

Anonymkode: d2ff3...61c

[AnonymBruker]

22 minutter siden, tussi84 skrev:

Dette er opptil deg.

Meningen min derimot er at enten fjerner du begge eller ingen. Foster reduksjon mener jeg er galt, med mindre det er snakk om 4+ og fare for mors/babyers helse.  

Enig. Fosterreduksjon er barbarisk.

Anonymkode: 43ed3...a66

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min bror er 14 måneder eldre enn meg og jeg var ikke planlagt. Moren min skulle ta abort, men så var hun så pass langt på vei at det ikke var lovlig. 

Lite visste hun at jeg skulle vær den som har holdt best kontakt med henne av alle og vær «favoritten». 

Hadde hun tatt abort så hadde hun stort sett vært alene nå siden mine søsken ikke er flinke til å holde på kontakt med noen i familien. Vi er totale 8 søsknene (mine, dine og våres barn) og foreldrene mine hadde veldig dårlig råd. Men det gikk bra selvom det var tider foreldrene mine ikke kunne kjøpe sokker til seg selv.

Ingen som kan tvinge deg til å beholde eller ta abort, men husk at det er noe som man ikke kan angre på senere. 

Håper du finner ut av det! 

Anonymkode: 88333...64a

Litt off topic, men om foreldrene dine fikk hele 8 barn til sammen og var blakke som kirkerotter, så er det kanskje ikke så rart at barna har sklidd litt bort i voksen alder? Vokser man opp uten å føle seg tilstrekkelig ivaretatt, så vil det også forme hvor nært knyttet man er til familien senere. Aner ikke hva som er grunnen hos dine søsken, men ja, det er tanken jeg gjør meg.

Anonymkode: 97596...5e1

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Litt off topic, men om foreldrene dine fikk hele 8 barn til sammen og var blakke som kirkerotter, så er det kanskje ikke så rart at barna har sklidd litt bort i voksen alder? Vokser man opp uten å føle seg tilstrekkelig ivaretatt, så vil det også forme hvor nært knyttet man er til familien senere. Aner ikke hva som er grunnen hos dine søsken, men ja, det er tanken jeg gjør meg.

Anonymkode: 97596...5e1

Trenger jeg å understreke at det var «mine, våre og deres barn»? Kan godt påpeke at den biologiske moren til de fleste av søsknene mine var psykisk ustabil og fikk barna hennes til å havne i en helt feil miljø. Her snakker vi om stoffmisbruk i en alder fra 15 og opp. 

Mine foreldre (min mor og far) hadde lite penger, men hadde ikke mer en 2 felles barn som var meg og broren min. Min mor har 3 barn til sammen og min far egt. bare 4 stk. men den ene som ikke er biologisk fra min far er et resultat av utroskap fra den psykisk utstabile moren som ikke kom fram før mye senere - men blir allikevel sett på som en av oss. 

Ingen av oss la merke til at foreldrene mine slet med økonomien og vi fikk alle den nyeste greiene. De ofret seg mye for at vi skulle ha det bra. 

Så du skjønner, det er ikke at foreldrene mine produserte sammen 8 barn. Da jeg ble født var alle tenåringer utenom min 14 måneder eldre bror. Etter det så har min mor sterilisert seg. Og nei, min bror var heller ikke planlagt.. 

Anonymkode: 88333...64a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Trenger jeg å understreke at det var «mine, våre og deres barn»? Kan godt påpeke at den biologiske moren til de fleste av søsknene mine var psykisk ustabil og fikk barna hennes til å havne i en helt feil miljø. Her snakker vi om stoffmisbruk i en alder fra 15 og opp. 

Mine foreldre (min mor og far) hadde lite penger, men hadde ikke mer en 2 felles barn som var meg og broren min. Min mor har 3 barn til sammen og min far egt. bare 4 stk. men den ene som ikke er biologisk fra min far er et resultat av utroskap fra den psykisk utstabile moren som ikke kom fram før mye senere - men blir allikevel sett på som en av oss. 

Ingen av oss la merke til at foreldrene mine slet med økonomien og vi fikk alle den nyeste greiene. De ofret seg mye for at vi skulle ha det bra. 

Så du skjønner, det er ikke at foreldrene mine produserte sammen 8 barn. Da jeg ble født var alle tenåringer utenom min 14 måneder eldre bror. Etter det så har min mor sterilisert seg. Og nei, min bror var heller ikke planlagt.. 

Anonymkode: 88333...64a

Forklarte litt feil: Min far hadde totalt 6 barn som var biologisk hans + 1 som ikke var hans, men et resultat fra et utroskap fra eks-kona. 

Så min mor: 3 biologiske 

min far: 6 (+1 ikke biologisk). 

Felles: 2stk

Ikke tilfelles: 6 stk 

Anonymkode: 88333...64a

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

samtidig føler jeg at jeg vil angre. det er jo mine barn og jeg vil alltid tenkte tilbake på dem om jeg tar abort. jeg vil tenke på hvem de ville vært og hva jeg har mistet. og om jeg får dem vil jeg jo elske dem grenseløst, som alle mine andre barn. jeg må bestemme meg for hva jeg vil gjøre fort nå og jeg trenger virkelig litt inspill! hva enn dere tenker, hiv det på meg!

 

Anonymkode: d88be...730

Jeg har tatt en abort og angrer bittert. Det du skriver her er tanker jeg går med hver eneste uke, selv om det nå er 2 år siden aborten. Jeg er ikke prinsipielt i mot abort, og jeg skjønner godt argumentene dine som taler imot å beholde. Men synes det er lite fokus på hvor mye man kan risikere å slite psykisk etter en abort, selv om man har valgt det selv. Får man ikke som tvillingforeldre noe ekstra støtte og lengre permisjon? Jeg ville sjekket ut alt rundt dette først. Fosterreduksjon hadde jeg aldri i livet orket med mindre barnet eller jeg var syk. Men kanskje du kan ringe Amathea eller prate med lege,helsesøster eller en annen du kan få innspill i fra?

Klem til deg ❤️

Anonymkode: 96ea7...188