Sjefer fra helvette

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av ustabile og urimelige sjefer! Det er lett å skylde på sjefen når ting ikke blir som man vil, men de siste sjefene mine har mildt sagt vært noen mareritt. De har hatt konflikter (både store og små) med alle de ansatte. Jeg har måttet liste meg rundt og nærmest smiske for å ikke å havne i konflikter. De har brutt Arbeidsmiljøloven, servert løgner, hatt et svært ustabilt humør, veldig urimelige, forskjellsbehandlet folk, ikke gitt folk riktig lønn.. To av mine tidligere sjefer har personlighetsforstyrrelser. Det er jeg og flere av kollegaene mine 100% overbevist om. Kollegaer har sykemeldt seg, de har ringt meg gråtende pga sjefen har vært urimelig. Tre slike sjefer har jeg hatt som har vært et sant helvette å jobbe for. Det har vært så ille at man gruer seg til å gå på jobb hver eneste dag. Felles for alle tre er at de ikke var på arbeidsplassen særlig lenge. Med alle tre var jeg den store favoritten i starten siden jeg er glad i å jobbe. Da var de kjempetrivelige. Men så begynte de å snakke stygt om mine kollegaer til meg.. Utrolig uprofesjonelt! Da jeg begynte å si min mening ble jeg lagt for hat av alle tre. To av de var foresten et ektepar som ledet sammen. 

Nå er jeg på et nytt sted og min nåværende sjef er mye bedre. Men jeg vet også at hen har vært utrolig urimelig mot flere av kollegaene mine. Hen har prøvd å tøye regler, løyet og forsøkt å skvise ut folk. Jeg er så lei av å ha konflikter med sjefene mine så jeg ligger lavt i terrenget, men en dag går det vel utover meg også.

Er det bare meg som har vært så utrolig uheldig med arbeidsledere? Eller er det slik at det er flere enn man tror? Syns det er utrolig slitsomt å forholde seg til og jeg er mildt sagt drittlei! 

Anonymkode: bc55c...f52

[AnonymBruker]

 Huff, leit å høre, håper det ordner seg for deg. Jeg har ikke møtt noen så vanskelige, men har ikke møtt mange greie heller.

Anonymkode: 62329...31a

[AnonymBruker]

Det er mange av disse der ute!

Jeg har møtt flere, men tar kortversjonen av den verste:  50+ med daglig leder ansvar. Startet psykologisk krigføring mot alle på jobb for å stille seg selv i bedre lys overfor brukere av tilbudet. Ropte, kjeftet så fråden sto ut av kjeften, brukte alle hersketeknikker i boka, stjal penger og utstyr slik at vi alle skulle bli mistenkt. Da spillet endelig var over ble både underslag, ulovlig overvåking og dokumentfalsk avslørt. Vedkommende var ikke utdannet i nærheten av det hen påsto, hadde knapt fullført videregående. Aktiv i politikken var hen også, var ordførerkandidat for sitt parti i kommunen. Da det hele var over satt hen ribbet tilbake, kasta ut av politikken, fikk sparken på jobben og hele bygden snakker enda om historien. 

Men det var selvfølgelig alle andre sin feil.

Fant vedkommende på sosiale medier for ikke lenge siden. Utseendet var forandret, nabolaget var forandret og ny politisk arena var etablert. Jobben derimot er som ufaglært assistent. 

Det finnes tydeligvis både blind og døve der ute som står laglig til for nye innfall når galskapen atter en gang får råde fra denne personen 

Anonymkode: 36711...b6b

[AnonymBruker]

Har bare opplevd gode sjefer. Bortsett fra kanskje i butikk ol jeg jobbet i som student. 

Anonymkode: 7402c...eed

[AnonymBruker]

Det finnes dessverre altfor mange sjefer fra helvete. Det finnes dessverre også mange ansatte fra helvete. 

Anonymkode: a4af5...f8b

[AnonymBruker]

To år med en kar som styres totalt av impulser. Firmaet havnet i masse konflikter fordi han fikk random innfall som vi ansatte bare måtte få gjennomført. Tålte ingen kritikk og hvis du ikke uttrykte stor nok glede over hans ideer så fikk du refs. Han ble frustrert med meg fordi jeg ikke uttrykte nok begeistring over noen av hans villeste ideer. Ble kjeftet på foran 20 andre på grunn av det og HR fikk instruks om å få meg ut. Det som skjedde så var at HR sjefen kom i klammeri med han karen og ble sparket istedenfor (jeg fortsatte i den bedriften i 1.5 år etter det).

Ble kjeftet på fordi jeg informerte ham om problemer eller spurte ham om info (fordi han var leder og jeg har ikke mandat eller informasjon som han sitter på). Så jeg sluttet å snakke med ham og prøvde å løse på best mulig måte problemer jeg ble oppmerksom på - det toppet seg på når et offentlig etat ble frustrert med oss og jeg måtte ta meg av dette fordi han gadd ikke å prate med dem. Tenk at dere står der med advokater fra begge sider, har knapt lest dere opp på saken og forhandler samtidig som dere har null mandat, fordi sjefen hadde en av episodene sine og du blir slengt inn i møte med mindre enn 48 timers varsel kun på grunn av at du gikk i gangen på feil tidspunkt. Jeg dristet meg til å spørre ham om ytterligere info om saken og han eksploderte midt i kantina (masse folk som så på). Det sier seg selv at etter at jeg sluttet å snakke med min leder med mindre jeg var nødt så fikk jeg ett år etterpå kjeft for å ikke bringe til ham problemer eller spørre om mer info 🙄

Han sparket alle folk som var flinke fordi alle som hadde integritet og ville ikke si ting som faglig ikke stemte - de hadde "ikke riktig innstilling" ifølge han karen. Vi endte derfor som et firma med MINST faglig kompetanse i bransjen. Alle var jo borte.

Ble kalt inn på workshops som varte over flere dager med 5 minutters varsel. Ingen der var preppa og noe prosjektstyring var det ikke snakk om (når jeg ville sette opp et rammeverk ble det avfeiet med at jeg prøver å gjøre ting for komplekst). Alle disse workshops ble bortkastet og gav 0 uttelling.

Etter to år så fikk jeg nok og kom meg ut. Jeg skjønte at jeg slukket branner kontinuerlig, jobbet som en slave og at det ALDRI ville bli bedre. Det verste var at jeg var en av de heldige - de fleste ansatte hadde det som TS bortsett fra de få som ble helgenerklært av sjefen.

PS: Jeg tar meg meg bare hovedmomentene. Tenk dere to år hvor hver bidige dag bringer ny drama og nye problemer. Hvis jeg skrev om de villeste tingene jeg hadde opplevd ville ingen trodd på meg fordi ingen kan forestille seg at slike ting finner sted i Norge i 2020.

 

 

Anonymkode: e5f54...000

[AnonymBruker]

Gruer meg til arbeidslivet som ung når jeg hører dette...

Har hatt sommerjobb på gølvet, ikke vært min beste opplevelse for å si det sånn... Sjefen var helt rævva. Han var flink i fagfeltet sitt, men rævva som medmenneske. Men ikke like ille som du beskriver. Bare en litt mildere versjon av alt det du har sagt.

Hvordan blir disse folkene sjefer i utgangspunktet egentlig? 

Anonymkode: af66d...448

[AnonymBruker]

En sjef var en aggressiv type som kjeftet og smalt slik at ingen turde å si han i mot. Hvis jeg skulle spørre han om noe måtte jeg passe på å gå innom kontoret hans om morgenen. Etter at han hadde hentet seg kaffe, men før han hadde rukket å fyre seg opp. Han ble til slutt anmeldt for vold mot en ansatt.

En annen var rett og slett paranoid. Han ville at vi skulle bygge igjen et innvendig vindu fordi han var overbevist om at de ansatte satt og spionerte gjennom det og så hva han drev på med på datamaskinen sin. Han spiste aldri med oss i lunsjen men satt utenfor i bilen sin. Jeg ble stadig vekk kalt inn til møte med han under et saklig nok påskudd, men det han spurte om når jeg kom var hva de andre sa om han og han gransket meg nøye når jeg svarte.

Og så var det hun dragen som hadde helt ukontrollerte raseriutbrudd der hun kalte oss komplett udugelige og det som verre var. Dette kom helt ut av det blå. Dagen etter kunne hun komme gråtende og be om unnskyldning. Jeg lurer på om det var hormoner som var gått helt av skaftet, hun var 50.

Konklusjonen min er at de menneskene som er tiltrukket av lederstillinger (les: makt over andre) er de som absolutt ikke burde ha dem.

Anonymkode: d52ea...7bc

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

To år med en kar som styres totalt av impulser. Firmaet havnet i masse konflikter fordi han fikk random innfall som vi ansatte bare måtte få gjennomført. Tålte ingen kritikk og hvis du ikke uttrykte stor nok glede over hans ideer så fikk du refs. Han ble frustrert med meg fordi jeg ikke uttrykte nok begeistring over noen av hans villeste ideer. Ble kjeftet på foran 20 andre på grunn av det og HR fikk instruks om å få meg ut. Det som skjedde så var at HR sjefen kom i klammeri med han karen og ble sparket istedenfor (jeg fortsatte i den bedriften i 1.5 år etter det).

Ble kjeftet på fordi jeg informerte ham om problemer eller spurte ham om info (fordi han var leder og jeg har ikke mandat eller informasjon som han sitter på). Så jeg sluttet å snakke med ham og prøvde å løse på best mulig måte problemer jeg ble oppmerksom på - det toppet seg på når et offentlig etat ble frustrert med oss og jeg måtte ta meg av dette fordi han gadd ikke å prate med dem. Tenk at dere står der med advokater fra begge sider, har knapt lest dere opp på saken og forhandler samtidig som dere har null mandat, fordi sjefen hadde en av episodene sine og du blir slengt inn i møte med mindre enn 48 timers varsel kun på grunn av at du gikk i gangen på feil tidspunkt. Jeg dristet meg til å spørre ham om ytterligere info om saken og han eksploderte midt i kantina (masse folk som så på). Det sier seg selv at etter at jeg sluttet å snakke med min leder med mindre jeg var nødt så fikk jeg ett år etterpå kjeft for å ikke bringe til ham problemer eller spørre om mer info 🙄

Han sparket alle folk som var flinke fordi alle som hadde integritet og ville ikke si ting som faglig ikke stemte - de hadde "ikke riktig innstilling" ifølge han karen. Vi endte derfor som et firma med MINST faglig kompetanse i bransjen. Alle var jo borte.

Ble kalt inn på workshops som varte over flere dager med 5 minutters varsel. Ingen der var preppa og noe prosjektstyring var det ikke snakk om (når jeg ville sette opp et rammeverk ble det avfeiet med at jeg prøver å gjøre ting for komplekst). Alle disse workshops ble bortkastet og gav 0 uttelling.

Etter to år så fikk jeg nok og kom meg ut. Jeg skjønte at jeg slukket branner kontinuerlig, jobbet som en slave og at det ALDRI ville bli bedre. Det verste var at jeg var en av de heldige - de fleste ansatte hadde det som TS bortsett fra de få som ble helgenerklært av sjefen.

PS: Jeg tar meg meg bare hovedmomentene. Tenk dere to år hvor hver bidige dag bringer ny drama og nye problemer. Hvis jeg skrev om de villeste tingene jeg hadde opplevd ville ingen trodd på meg fordi ingen kan forestille seg at slike ting finner sted i Norge i 2020.

 

Å joda, har villere historier men ingen vil vel tro meg.

Anonymkode: e5f54...000

 

Anonymkode: 77335...272

[AnonymBruker]

Det er dessverre veldig vanlig at folk med sterke psykopatiske trekk er sjefer. Det eneste man kan gjøre er å bytte jobb til et sted der sjefen er normal.

Anonymkode: 433b6...2c3

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er dessverre veldig vanlig at folk med sterke psykopatiske trekk er sjefer. Det eneste man kan gjøre er å bytte jobb til et sted der sjefen er normal.

Anonymkode: 433b6...2c3

Jeg er enig med deg i det, men problemet er at det er fryktelig vanskelig å finne ut om sjefen er normal før du har jobbet der selv. Alle er så hyggelige på intervju og alle har et godt arbeidsmiljø når man spør.

For å finne ut om sjefen er i slekt med satan som OnklP sang, så må man rett og slett kjenne noen godt på arbeidsplassen. Og hvor ofte gjør man det?

Anonymkode: d52ea...7bc

[AnonymBruker]

Hadde en sjef som var sur fordi vi hadde "dårlig energi" i videomøte med hen. hen "leste" på energien vår og kjente på "utstrålingen" at vi ikke ville hen vel. Var sur om vi ikke strålte av glede når vi så hen og nåde den som ikke merket at hen kom inn i et videomøte og ikke sa hei. hen tok opp med hver enkelt at vi ikke var nok positive og smilende ovenfor hen. Det ble værre og værre ila en periode med mye stress, så tenker at det har med det å gjøre. Vanskelig var det å sette på et stort fake smil og ikke kunne få være naturlig.

Anonymkode: d5d6f...216

[AnonymBruker]

Jepp vært der og det i en bedrift med total mangel på moralsk ryggrad. Brølt og kjefta ut i møter der vedkommende trua med å sparke alle kollegaene mine om dem sa noe. Dette var jo fordi folk hadde sagt ifra om mye uønsket atferd. Ansatte som gren over telefonen fordi dem hadde det fælt på jobb. Trua en mindreårig med sparken ute i avdelingen også.

Vedkommende var jo så og si fredet av sjefen over som også var en sann klyse og en manipulerende f*en. 

Det er et sant hælvete sånne saker.

 

Anonymkode: 04321...633

[AnonymBruker]

Min forrige sjef var et skikkelig rivjern. Det ble som regel slik hun bestemte, selv om det ikke alltid var helt riktig. Kunne bli beordret på langvarig reisejobb på timen f.eks. men hun var absolutt dyktig og folkelig ellers. 

Nåværende sjefer i min avdeling er tannløse. Skyver alt fra seg, helst nedover. Vil helst lage regneark og "slides" med grønne tall. Men vet egentlig ikke hva som foregår. Jeg er stadig i konflikt med mellomleder i annen avdeling, uten at jeg får noen støtte fra min konfliktsky nærmeste leder. "Vi får gjøre det beste ut av det...."

Vil helst ha en tydelig og bestemt leder. Må gjerne være streng også. Verste sort er tiltaksløse, konfliktsky og unnvikende ledere.

Anonymkode: 944d6...6f1

[AnonymBruker]

Eigentleg alltid hatt ok sjefar, av begge kjønn. Dei kan sjølvsagt snappe til deg om dei har ein dårleg dag eller står til halsen i arbeid og vil eigentleg ikkje snakke med deg der og då, men då har dei no alltids tatt seg inn igjen skikkeleg.

Men er no og masse ymse av ansatte, hadde personalansvar ei stund for ei gruppe og det var mykje rart som kom opp der av oppførsel og anna. Fristar lite å ha personalansvar igjen kan du sei

Anonymkode: e515f...117