klarer ikke glede meg over baby når jeg er syk i svangerskapet

[AnonymBruker]

Jeg har vært sengeliggende store deler av de siste 3 ukene. Nå er jeg i uke 9 og regner med det ikke bedrer seg før 2. trimester. 

Jeg klarer ikke glede meg over baby. misunner alle som ikke er gravid og prøver og tenke på alt annet en graviditeten. 

I går sov jeg i tre timer midt på dage og drømte at babyen var kommet og jeg hadde kroppen min tilbake. Var helt knust da jeg våknet og skjønte at jeg var bar ei uke 9.. 

Babyen er jo egentlig veldig ønsket.. men jeg bare klarer ikke se at det er verdt det nå. 

Anonymkode: a63f4...694

[AnonymBruker]

Og så? Helt normal følelse. 

Anonymkode: 196d3...182

[AnonymBruker]

Som sagt over: dette er helt normalt Det er gjerne dem som gleder seg over baby samtidig som de spyr og er elendig, men altså, flertallet gjør jo ikke det.. Det er helt normalt å ikke føle voldsom glede, selv helt til termin. Jeg var aldri sånn "Herregud jeg er så lykkelig jeg skal ha baby hurra lykkeruuuus weeeee!!!".. Med noen av mine. 

Anonymkode: ddd8b...208

[AnonymBruker]

Et litt der selv, ble lagt inn på sykehus og så sykemeldt. Er i faresonen for flere ting, er ikke like langt på vek som deg ...men har slitt med p glede meg sånn skikkelig.

jeg tror nok bare vi må slå oss til ro med det endrer seg.

Anonymkode: 35ce7...064

[AnonymBruker]

Jeg gledet meg så definitivt ikke over babyen i første trimester pga dårlig form. Nå har jeg veldig snart termin, og gleder meg mer til å ikke være gravid enn til å treffe babyen. Jeg setter vanligvis veldig pris på mine nærmeste, så jeg regner jo med at jeg blir kjempeglad i babyen ved første øyekast, men den store morskjærligheten har fortsatt ikke meldt seg få dager før termin. Det skal sies at jeg har blitt mer og mer glad i babyen, og at kjærligheten kan komme litt i drypp, hvis jeg f.eks ser eller leser noe rørende. For mange av oss kommer nok ikke den "jeg elsker deg over alt på jord og er villig til å dø for deg"-følelsen før ungen er ute.

Anonymkode: efde3...e2e

[AnonymBruker]

Helt normalt ♥️ Var så dårlig i første og andre trimester at jeg husker jeg tenkte: dette orker jeg ikke, vil ikke ha denne babyen likevel...

Når han var ute var alle sånne tanker glemt 🥰 

Anonymkode: 3e3b7...16b

[AnonymBruker]

huff da.. jeg er i uke 7 og kjenner ingen kvalme enda. Frykter at jeg skal bli rammet av noe sånt også. 

Anonymkode: a123d...8a1

[AnonymBruker]

Jeg var så lammet av angst over at noe kom til å gå galt, jeg gikk rundt og sa "hvis jeg får baby" osv. Gledet meg ikke før han var ute. Tror mange sliter med følelser rundt dette, at man ikke helt greier å glede seg på grunn av diverse tanker og følelser.

Anonymkode: a56bf...58d

[Gjest Traktorkusken]

Helt normalt! Jeg var kvalm fra uke 6 og er fortsatt kvalm. Er 39 uker gravid i dag🥴 Først nå jeg starter å glede meg🥰 Hold ut!

[Ginny]

Føler med deg! Men vit at du er langt fra alene! Jeg gikk rundt hele svangerskapet (ikke at jeg fysisk gikk altså, jeg var stort sett sengeliggende..) og insisterte på at det ble bare ett barn så jævlig som graviditet var. Men nå vil jeg jammen ha flere 🤣

Det blir litt bedre etterhvert, fra du begynner å kjenne liv og fram til det blir dårlig plass. Da er det veldig koselig selv om man er dårlig 😊 

Og du får verdens fineste premie ❤️

[AnonymBruker]

Jeg kjente ikke et fnugg av glede før uke 12. Da begynte jeg å kjenne bittelitt på det, og nå i uke 13 når jeg har sett at alt er bra med baby slapper jeg litt mer av rundt det. Min manglende glede er pga 3 tidligere SA, så jeg turte ikke å tillate meg å bli glad. Men nå prøver jeg å senke skuldrene og glede meg over det (selv om jeg kjenner det ikke er gjort på en dag). Pappaen har gledet seg mer enn meg til nå. Men han slipper jo også kvalme, utmattelse og bekkensmerter da, så kanskje litt enklere å glede seg for ham

Jeg anbefaler å kontakte jordmor! Jeg angrer litt på at jeg ikke har bedt om time før uke 12. Hun jeg fikk virket helt fantastisk, og hun var så god å snakke med.

Anonymkode: c4b82...ea4

[AnonymBruker]

Føler med deg. Er snart 36 uker på vei og lurer av og til fortsatt på om jeg angrer på hele opplegget. Vært dårlig hele veien, inn og ut av sykehus osv. Vanskelig å se for seg en hverdag uten å føle seg dausjuk igjen. 

Tror det er helt normalt når man er så dårlig! 

Anonymkode: 80608...b4c

[AnonymBruker]

Det er helt normalt. Jeg var voldsomt glad og lykkelig og gledet meg over den kommende babyen i første svangerskap. Jeg var i elendig form og kastet opp hele tiden gjennom første og andre trimester, men vi hadde prøvd og få barn i flere år og endelig gikk det. I andre svangerskap derimot var jeg ikke glad, og jeg hadde elendig samvittighet for det. Jeg var ikke fullt så kvalm som første gang en gang. Jeg elsker begge barna akkurat like høyt i dag. 

Anonymkode: 62a8c...914

[Gjest WhisperingWind]

De fleste synes graviditet er et pes. Første tiden med kvalme, litt bedre i 2.trimester, så jævlig slitsomt 3. Joda, koselig å kjenne babyen, noe creepy når du ser en fot eller hånd som presser seg ut av magen din, Drit når babyen finner ut at blæren din er gøy å sparke i og du ikke kan nå føttene dine lengre. 

Graviditet er oppskrytt. 

Glød my Ass. 

Beste med å være gravid er når babyen er ute... 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var så lammet av angst over at noe kom til å gå galt, jeg gikk rundt og sa "hvis jeg får baby" osv. Gledet meg ikke før han var ute. Tror mange sliter med følelser rundt dette, at man ikke helt greier å glede seg på grunn av diverse tanker og følelser.

Anonymkode: a56bf...58d

Samme her 😧

Anonymkode: 0b36b...210

[AnonymBruker]

Helt normalt. 
 

Med de to tidligere barna mine så ELSKET jeg å være gravid, men denne gangen er det helt annerledes. Jeg trives ikke med magen som har kommet, og må nesten spy av tanken på at den skal bli langt større. Føler meg fanget i kroppen min. Og fanget av angst over at «tenk om alt går galt fordi jeg ikke liker å være gravid» osv. Moren min vil veldig gjerne snakke om graviditeten og hører hvordan det går med meg og magen osv, og da blir jeg nesten grinete .. Skjønner ikke hva det er som skjer med meg. Men det er ikke unormalt å føle det sånn, og kvalmen går forhåpentligvis over etterhvert ❤️ Og det ER verdt det ❤️

Anonymkode: b402e...a63

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her 😧

Anonymkode: 0b36b...210

🙋‍♀️ akkurat sånn har jeg det nå!

Anonymkode: caf38...2f8

[NumberSix]

Det er helt normalt. Jeg gledet meg over å være gravid i tre uker, og så slo kvalmen inn så det sang etter. Nå er det bekkenløsning og ekstrem slitenhet som preger livet, og innimellom hender det at jeg angrer på hele greia. Har jevnlige meltdowns hvor jeg bare griner og synes alt er fælt, og det har jeg gjort hos legen et par ganger også.

Jeg sliter en del med vonde tanker om å være udugelig, og det er helt forferdelig å ikke kunne prestere på jobb som vanlig, det å være sykmeldt, og heller ikke være i stand til å gjøre mye av det jeg klarte før, som å gå turer og være aktiv.  Legen har heldigvis beroliget meg om at dette er ganske normalt, og jeg trøster meg med at det bare er 17 uker igjen. Graviditet er dritt, men jeg tror og håper det er verdt det når det er over. 

[AnonymBruker]

16 timer siden, WhisperingWind skrev:

De fleste synes graviditet er et pes. Første tiden med kvalme, litt bedre i 2.trimester, så jævlig slitsomt 3. Joda, koselig å kjenne babyen, noe creepy når du ser en fot eller hånd som presser seg ut av magen din, Drit når babyen finner ut at blæren din er gøy å sparke i og du ikke kan nå føttene dine lengre. 

Graviditet er oppskrytt. 

Glød my Ass. 

Beste med å være gravid er når babyen er ute... 

Det beste er vel egentlig når de er pottetrent og skoleklar🙈

Det er helt normalt å ikke gå i 100% lykkerus et helst svangerskap. Lykke er små glimt, de kommer etterhvert🙂

Anonymkode: b6ed2...9c3

[Gjest WhisperingWind]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det beste er vel egentlig når de er pottetrent og skoleklar🙈

Det er helt normalt å ikke gå i 100% lykkerus et helst svangerskap. Lykke er små glimt, de kommer etterhvert🙂

Anonymkode: b6ed2...9c3

Eller når de endelig er selvstendig og forhåpentligvis klarer seg selv 😂