Når du ikke føler deg elsket

[AnonymBruker]

God morgen alle sammen. 

En stund nå har jeg kjent på den følelsen at jeg ikke blir elsket av min samboer. Mulig jeg bare tenker sånn, men følelsen er der. Vi skal også gifte oss, så det er jo trist å ha denne følelsen. 

Grunnen at jeg føler det sånn er at jeg mener jeg aldri får noe omsorg, kjærlighet og føler at jeg ikke blir brydd om. 

Som for eksempel aldri noen positive kommentarer til meg, aldri komplimenter og ja blir faktisk aldri sagt jeg elsker deg, dem 3 ordene kommer kun etter jeg har sagt det. 

Om samboeren prøver å si noe hyggelig, er det setninger som jeg allerede har sagt tidligere som bare kommer. 

Jeg vet virkelig ikke hva jeg tenker jeg skal gjøre videre, jeg elsker jo samboeren min, vi skal gifte oss, men disse følelsene da gjør meg så usikker.  

Anonymkode: 14b01...a1f

[Fioljenta]

Jeg tror dere har forskjellige kjærlighetsspråk. Det kan tenkes at han forsøker å fortelle deg at han er glad i deg på sitt språk, men du forstår ikke det språket og motsatt.

Jeg har sett så mange forhold der begge elsker hverandre, men de formidler det på en måte som ikke forstås av den andre. Ut fra det du skriver, tror jeg du har anerkjennende ord. Du trenger å høre et kompliment og at han elsker deg, at han bekrefter med ord at han legger merke til deg og setter pris på deg. For ham er det sannsynligvis et fremmedspråk.

Løsningen er like enkel som den er genial. Dere må lære hverandres språk. Språk kan læres. Og det kan gjøre en kjempeforskjell. 

Det gjorde det i alle fall for oss.

Jeg vil derfor anbefale deg å kjøpe boken «Kjærlighetens fem språk». Kanskje dere til og med kan lese den sammen? 

[AnonymBruker]

Når man har oppdaget dette FØR et ekteskap: da dropper man det bryllupet og finner noen andre å gifte seg med.

Han er ikke rett mann for deg når han får deg til å føle deg sånn som han gjør.

Anonymkode: 672ed...032

[AnonymBruker]

Støtter det med at dere helt sikkert har ulike kjærlighetsspråk. Og når dere har det så er det ekstremt viktig å klare å snakke godt sammen, i tillegg til å se hva den andre faktisk gjør for å vise kjærlighet. Er det Tjenester feks? Gaver? Eller berøring? Mens du forventer at han sier det? Prøv å se hva han faktisk gjør. Og så må dere klare å snakke om sånt.

Du skal ikke ha den minste tvil om forholdet hvis du skal gifte deg eller få barn. Så dette må du ta tak i å finne ut av nå. Det er mye verre å sitte der ulykkelig å ønske seg skilsmisse et år etter bryllupet.

Anonymkode: 0b8e8...ee2

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

God morgen alle sammen. 

En stund nå har jeg kjent på den følelsen at jeg ikke blir elsket av min samboer. Mulig jeg bare tenker sånn, men følelsen er der. Vi skal også gifte oss, så det er jo trist å ha denne følelsen. 

Grunnen at jeg føler det sånn er at jeg mener jeg aldri får noe omsorg, kjærlighet og føler at jeg ikke blir brydd om. 

Som for eksempel aldri noen positive kommentarer til meg, aldri komplimenter og ja blir faktisk aldri sagt jeg elsker deg, dem 3 ordene kommer kun etter jeg har sagt det. 

Om samboeren prøver å si noe hyggelig, er det setninger som jeg allerede har sagt tidligere som bare kommer. 

Jeg vet virkelig ikke hva jeg tenker jeg skal gjøre videre, jeg elsker jo samboeren min, vi skal gifte oss, men disse følelsene da gjør meg så usikker.  

Anonymkode: 14b01...a1f

Jeg har det likt som deg. Har de siste 2 ukene fått en liten følelse på at noe er galt, eller at han ikke bryr seg så mye som han gjorde før. Mindre kyss og mindre latter fra hans side. Det gjør vondt. Har din kommende mamn forandret seg? Har han fått kalde føtter for å gifte seg kanskje? 

Anonymkode: cb0ea...efc

[AnonymBruker]

Les om kjærlighetsspråk over, og analyser. Viser han kjærlighet på en annen måte? Ok, da er det håp. Da kan dere kommunisere og snakke om det, og forstå hverandre bedre. Man er ikke nødt til å ha samme kjærlighetsspråk, men det er praktisk. 

Er han som eksen min som ikke viste NOEN form for kjærlighet? Ikke håp. Gå videre og bryt nå, ikke gift deg. Dette kommer ikke til å bli bedre hvis det er tilfelle ❤️ 

Anonymkode: ff6df...2a0

[PM75]

Har han vært slik hele veien eller er det en endring? 

[AnonymBruker]

7 hours ago, Fioljenta said:

Jeg tror dere har forskjellige kjærlighetsspråk. Det kan tenkes at han forsøker å fortelle deg at han er glad i deg på sitt språk, men du forstår ikke det språket og motsatt.

Jeg har sett så mange forhold der begge elsker hverandre, men de formidler det på en måte som ikke forstås av den andre. Ut fra det du skriver, tror jeg du har anerkjennende ord. Du trenger å høre et kompliment og at han elsker deg, at han bekrefter med ord at han legger merke til deg og setter pris på deg. For ham er det sannsynligvis et fremmedspråk.

Løsningen er like enkel som den er genial. Dere må lære hverandres språk. Språk kan læres. Og det kan gjøre en kjempeforskjell. 

Det gjorde det i alle fall for oss.

Jeg vil derfor anbefale deg å kjøpe boken «Kjærlighetens fem språk». Kanskje dere til og med kan lese den sammen? 

Bra tips, men vi har begge lest den. Skal sies at det er en stund siden, så kanskje like greit å lese dem på nytt sammen. 

Anonymkode: 14b01...a1f

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Støtter det med at dere helt sikkert har ulike kjærlighetsspråk. Og når dere har det så er det ekstremt viktig å klare å snakke godt sammen, i tillegg til å se hva den andre faktisk gjør for å vise kjærlighet. Er det Tjenester feks? Gaver? Eller berøring? Mens du forventer at han sier det? Prøv å se hva han faktisk gjør. Og så må dere klare å snakke om sånt.

Du skal ikke ha den minste tvil om forholdet hvis du skal gifte deg eller få barn. Så dette må du ta tak i å finne ut av nå. Det er mye verre å sitte der ulykkelig å ønske seg skilsmisse et år etter bryllupet.

Anonymkode: 0b8e8...ee2

Samboeren viser kanskje det meste med å lage ting til meg, som mat, vasking og diverse gjøremål. Men aldri noe komplimenter osv. 

Anonymkode: 14b01...a1f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har det likt som deg. Har de siste 2 ukene fått en liten følelse på at noe er galt, eller at han ikke bryr seg så mye som han gjorde før. Mindre kyss og mindre latter fra hans side. Det gjør vondt. Har din kommende mamn forandret seg? Har han fått kalde føtter for å gifte seg kanskje? 

Anonymkode: cb0ea...efc

Har vel ikke forandret seg så mye, har vel kanskje alltid vært sånn. Men føler savnet mer nå enn det jeg gjorde før. 

Anonymkode: 14b01...a1f

[AnonymBruker]

1 hour ago, PM75 said:

Har han vært slik hele veien eller er det en endring? 

Tenker egentlig at det ikke en noen spesiell endring og at det egentlig har vært det samme hele tiden. Men føler mer og mer på savnet av komplimenter osv. 

Anonymkode: 14b01...a1f

[AnonymBruker]

Ikke min mening å kritisere at savnet ditt, men du må lære å elske deg selv og gi deg selv omsorg. Det er ikke noe man kan forvente at andre skal gi en.  

Anonymkode: 8a3b4...420

[Gjest Mysticgirl]

Ikke gift deg!

I begynnelsen, kanskje du ikke tenkte så mye på at du ville ha det slik? Mens du nå vet hva du savner og vil ha i et forhold?

Da må du faktisk bare gå videre for å bli lykkelig. Om du tar det opp med han, vil det bare bli kunstig fra hans side for  ikke å miste deg. Det er ikke slik han genuint er.

Du vet selv hva du må gjøre .

 

[AnonymBruker]

Personlig hadde jeg ikke hatt problemer rundt dette. Tenk deg om. Stoler du på han? 
 

Det finnes en drøss av menn som er flinke på å gi komplementer. Det hjelper likevel lite, hvis han viser seg å være utro, juger, ikke kan styre penger, ikke klarer å holde på en jobb, ikke bidrar i hjemmet, osv.

Drømmemannen - hvem er det? Finnes han?

Jeg tror at man ikke kan forvente seg ALT av ett menneske. 
 

En person alene kan ikke gjøre jobben med å føle at du er elsket og bra nok, hovedjobben må du gjøre selv, tenker jeg.

 

Hvordan er faren hans? Tenker du han er en mann med gode kvaliteter? Ofte går dette i arv. 

 

 

Anonymkode: 2f97c...003

[Gjest Bamse20]

Jeg hadde en dame som sa "jeg elsker deg" sånn flere ganger daglig. Til slutt stoppet jeg og si det fordi jeg følte at det ikke betydde noe lengre.

Det ordet skal bety noe, ikke bli kastet ut som en liten "hei" vær gang du går forbi meg.

Jeg kan være romantisk, men det betyr ikke at jeg kommer til og si det ordet vær dag.

[Rosatoast]

Jeg ville ikke gått videre med det brylllupet, hvis jeg hadde hatt slike følelser.

Du må ihvertfall sette deg ned og prate ærlig om dette, og se hva du/dere gjør deretter. Kanskje noe endrer seg.

[PM75]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vel ikke forandret seg så mye, har vel kanskje alltid vært sånn. Men føler savnet mer nå enn det jeg gjorde før. 

Anonymkode: 14b01...a1f

Kanskje det er du som får kalde føtter, hvis han er den samme som han har vært hele veien? 

[AnonymBruker]

Men hva gjør han som kan vise at han setter pris på deg?

Min setter alltid på kaffe og kommer inn til meg med kaffe på sengen hver morgen. Om jeg er syk eller urolig om natten insisterer han på å være våken med meg. Om jeg er ute og tar et-par glass vin stiller han alltid som sjåfør, selv om klokka blir 1-2. Om jeg er syk og har mistet matlysten lister han opp alle plasser han vet jeg liker til jeg sier "ja", og da kjører han rett ut og kjøper mat. Om jeg skriver en ønskeliste til bursdag kjøper han absolutt alt (så har lært meg å kun ønske meg en ting). Han vil alltid sitte tett når vi ser på tv, og det er ikke mangel på stryk og klem. 

Jeg var lenge irritert, da jeg ikke følte meg elsket gjennom språk, eller blomster, eller gaver han tenker ut selv. Men når jeg tenker i totalen av det han gjør for meg betyr det mye mer enn alt jeg forbandt med det å elske noen. 

Anonymkode: c609a...dd8

[Nymerïa]

Jeg skjønner ikke helt dette med at å si "jeg elsker deg" skal bevise noe som helst. Hvem som helst kan si det. Talk is cheap, som det heter på engelsk. Men så har jeg også hatt personer i livet mitt som sier hva som helst for å manipulere.

Hvordan er han ellers? Gjør han ting for deg uten å forvente noe tilbake? Hvis du forteller han om noe leit som har skjedd i løpet av dagen, blir han oppriktig lei seg for din skyld eller kommer det bare høflighetsfraser? Hvordan tror du han hadde takla det hvis du ble oppriktig syk? Hvis du hadde opplevd dødsfall i nærmeste familie? Enn hvis en av foreldrene dine fikk redusert helse og du begynte å bruke masse tid med dem, hadde han sagt "Ja, selvfølgelig, du må dra så mye du kan." Eller hadde han reagert med irritasjon for at det ble mer ansvar på han hjemme? Er du trygg på at han er på din side hvis noen behandler deg råttent?

Kjærligheten er det kjærligheten gjør. Så enkelt er det faktisk. Sånt kan ikke fakes.

Endret 20. oktober 2020 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

2 hours ago, Mysticgirl said:

Ikke gift deg!

I begynnelsen, kanskje du ikke tenkte så mye på at du ville ha det slik? Mens du nå vet hva du savner og vil ha i et forhold?

Da må du faktisk bare gå videre for å bli lykkelig. Om du tar det opp med han, vil det bare bli kunstig fra hans side for  ikke å miste deg. Det er ikke slik han genuint er.

Du vet selv hva du må gjøre .

 

Er akkurat det, er redd om jeg tar det opp så blir det som du sier kunstig. Så har jo ikke lyst til å ta det opp, men mulig det er bare jeg som er problemet. 

Anonymkode: 14b01...a1f