1.5 åring som gråter ved legging

[Gjest BethD]

Hva gjør man? 
Vi har alltid brukt å bare legge henne ned i sengen og gått ut av rommet. Så sovner hun på egen hånd. 
Så de gangene når hun hyler (som akkurat nå) så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. 
Jeg går inn med jevne mellomrom og legger henne ned, gir smokk og går ut igjen.. men hun gråter jo fortsatt. 
Det nytter ikke å sitte der inne,for da finner hun ikke roen. Nytter ikke å ta henne med i min seng å legge oss der for da skal hun bare leke.. 

Hun er vant til å sovne alene, så om det er noen der så blir det bare leking og styring...

Nytter ikke å bysse i armene, da ligger hun bare å ser på meg... 

Nå er det sånn «tullegråting» hvor jeg hører det ikke er gråt men mer oppmerksomhet... 

Jeg har jo hørt man ikke skal ha skrikekur på barna men dette føles jo sånn... men hva skal jeg gjøre da?  

[AnonymBruker]

Skru av lyset, sett deg på en stol ved siden av senga og hør på lydbok feks. Eller fortsett å gå inn med jevne mellomrom til hun sovner. Jeg synes det førstnevnte er minst stress. Er ikke så mange andre lure løsninger. 

Anonymkode: 15253...a69

[Gjest BethD]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skru av lyset, sett deg på en stol ved siden av senga og hør på lydbok feks. Eller fortsett å gå inn med jevne mellomrom til hun sovner. Jeg synes det førstnevnte er minst stress. Er ikke så mange andre lure løsninger. 

Anonymkode: 15253...a69

Lydbok og meg i rommet hadde bare gjort henne mer giret, jeg har prøvd det meste... det eneste som funker er melk på flaske og gå inn med jevne mellomrom... 

Vi har hatt en grusom periode nå, med sykdom på oss voksne,hun har vært syk og melkeflaske vi skulle avvenne har ikke blitt gjort enda... og jeg føler dette aldri vil en ende få... 

 

 

[AnonymBruker]

Når barnet er 1,5 år og du hører at det er tulle-skrik, så tenker jeg at du gjør barnet ditt en bjørnetjeneste med å feks bysse eller ta henne inn i sengen din. Det er noe annet om de gråter fordi de er redd eller lei seg el, men jeg svarer ikke ut fra de forutsetningene videre.

Jeg hadde stått ute for rommet og heller gått inn når du kjenner du ikke klarer mer, lagt henne ned i sengen med smokk/kos, strøket over kinnet og sagt vennlig og bestemt at «nå er det natt» eller lignende og gått ut. Og ventet en stund før du går inn igjen. Poenget er å gjøre det så kjedelig som overhodet mulig, ikke «belønne» med lydbok eller annen gøy stimulering... Det eneste hjelpemidlet vi har brukt til våre, er en babycall med dørgende kjedelige, rolige melodier som vi ha lavt på.. Type godnatt-melodier. Som vi nesten kan sovne av selv 😂

Hold ut! Forhåpentligvis er dette bare en liten fase som går over når barnet ditt skjønner det ikke er så mye mer å hente 😊

Anonymkode: 8924e...c85

[AnonymBruker]

Hva med å ikke tviholde på en bestemt leggetid, men åpne for å være litt fleksibel?

Viss barnet skriker ved leggetid, prøv igjen om 1 time. Ikke tving det frem, og la det bli en kamp. 

Anonymkode: 8fae0...9ab

[Gjest BethD]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ikke tviholde på en bestemt leggetid, men åpne for å være litt fleksibel?

Viss barnet skriker ved leggetid, prøv igjen om 1 time. Ikke tving det frem, og la det bli en kamp. 

Anonymkode: 8fae0...9ab

Ja... det er kanskje en løsning... prøver å legge henne til samme tid hver kveld for å beholde rutine og legge henne når hun er trøtt men kanskje enkelte dager er hun ikke trøtt ved leggetid... men idag har hun vært sutrete og grinete hele dagen siden barnehagen og jeg gikk utifra at hun var sliten og trøtt men kanskje ikke... 

 

huff. Dette mammagreiene er så vanskelig avogtil  

er så lei av å ha dårlig samvittighet hver kveld...

[AnonymBruker]

Legg henne når hun er trøtt, og ikke etter klokken. Jeg synes ikke noe om å gå fra et gråtende barn. Men det er meg. 

Anonymkode: ec337...c54

[Blingblingtahei]

Min er nå straks 2 år og har begynt med samme greia.. Det er enklere når far legger, når jeg legger kan han stå i senga å rope. Men det er bare fordi han ikke vil legge seg. Vi begynte slik at jeg sto i døråpningen med ryggen til slik at han så meg men uten at jeg ga han oppmerksomhet. Etter noen dager så gikk jeg ut av rommet men med døra oppe slik at jeg kunne prate med han, sa da at det var natta og at han skulle sove og at vi skulle leke mer I morgen. Etter noen dager med det igjen så er han nå enklere å legge igjen, protesterer i ca 20 sekunder også legger han seg ned og sover.. 

Det er jo ikke noe fasitsvar på hva man bør gjøre.. Min er også sånn som er vant til å sovne alene og blir mer giret av at jeg er i rommet, men ting forandrer seg så fort for de små.. 

[AnonymBruker]

Min holder også på sånn av og til. Jeg hører veldig lett forskjell på reell gråt og bare klaging fordi hun ikke vil legge seg, så jeg bare lar henne holde på. Går inn med jevne mellomrom bare, stryker litt på ryggen og sier god natt før jeg går ut igjen. Går det over til reell gråt, tar jeg henne opp også synger vi et par nattasanger før hun legger seg igjen. En sjelden gang i blant må vi ty til ei flaske med melk. Jeg vet også godt at hun er trøtt når jeg legger henne, da hun ofte viser tegn til det en stund før sengetid. 

Anonymkode: 267ea...1aa

[Gjest BethD]

Ja vi får prøve å drøye leggetiden kanskje... inatt var hun så mye våken og mye knuffing og syting hele veien.... er helt utslitt før jeg står opp...  

hun er veldig sur for tiden om det har noe å si, hun blir veldig sint for lite og slår og sånn... veldig blid også da men kan få sinneutbrudd å slenge seg i bakken for den minste ting. Hun vil ikke inn i bilen feks så da slenger hun seg bakover og nesten treffer bilen å skamslår seg og hyler å står i bue i setet... 

Jeg antar hun har funnet viljen sin og at hun kan protesterere på ting men Gud så slitsomt ting er nå..

[Gjest BethD]

Tror dere det vil hjelpe med en lyslenke inne på rommet hennes...? Så hun får litt (myk) belysning der inne eller vil det bare gjøre vondt verre...? 
Jeg burde jo vite men jeg aner ikke... hun vil jo bli distrahert av lyset, men jeg vet jo ikke om hun vil bli distrahert også sovne eller bli distrahert og ikke sovne i det hele tatt... 

[AnonymBruker]

Her tror jeg nok tålmodighet og puste med magen er eneste rådet jeg kan komme med.. 

Vi har en som aldri (før siste par ukene! kryss i taket!) har godtatt at vi går ut av rommet før han har sovnet. Men, vi godtar ikke noe tulling og tøysing. Gråter han, blir han strøket på, i sengen, og snakket mykt til. Han trenger ikke bli plukket opp med mindre han er hysterisk, noe han ytterst sjelden er. Det er like bra å trøste med å bare være der. Så har vi ignorert alt av prating og tull og tøys ellers. Setter oss med ryggen til, og svarer ikke, og gir null oppmerksomhet (til annet enn gråt). Står han i sengen, javel, kravler han omkring, javel, ignorere ignorere ignorere. Ja, det kan ta laaaang tid, men etterhvert lærer de da at de ikke kommer noen vei med tull og tøys. Og det er ikke krise om han ikke sovner med en gang (sånn for hans del, JEG blir jo gjerne dritalei for jeg ville gjort noe annet..). 

Har kindle, så jeg kan lese der inne selv om det er mørkt i rommet.. Det er det som gjør det utholdelig. Skrikekur er helt uaktuelt her. 

 

Anonymkode: 1914b...355

[Gjest BethD]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her tror jeg nok tålmodighet og puste med magen er eneste rådet jeg kan komme med.. 

Vi har en som aldri (før siste par ukene! kryss i taket!) har godtatt at vi går ut av rommet før han har sovnet. Men, vi godtar ikke noe tulling og tøysing. Gråter han, blir han strøket på, i sengen, og snakket mykt til. Han trenger ikke bli plukket opp med mindre han er hysterisk, noe han ytterst sjelden er. Det er like bra å trøste med å bare være der. Så har vi ignorert alt av prating og tull og tøys ellers. Setter oss med ryggen til, og svarer ikke, og gir null oppmerksomhet (til annet enn gråt). Står han i sengen, javel, kravler han omkring, javel, ignorere ignorere ignorere. Ja, det kan ta laaaang tid, men etterhvert lærer de da at de ikke kommer noen vei med tull og tøys. Og det er ikke krise om han ikke sovner med en gang (sånn for hans del, JEG blir jo gjerne dritalei for jeg ville gjort noe annet..). 

Har kindle, så jeg kan lese der inne selv om det er mørkt i rommet.. Det er det som gjør det utholdelig. Skrikekur er helt uaktuelt her. 

 

Anonymkode: 1914b...355

Ja jeg er ikke komfortabel med skrikekur jeg heller og jeg føler ikke jeg gjør det heller men det er vel gjerne det jeg gjør når jeg går inn og ut selv med gråt. Men jeg vet som sagt ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har prøvd å sitte ved siden av sengen å prøve å roe ned men det er som hun blir mer hysterisk av det siden jeg ikke plukker henne opp. Står å gråter å strekker armene mot meg... samme om hun ligger og jeg skal gi smokk og kos å brette dyna rundt så strekker hun armene og vil opp. Det gjør så vondt i mammahjertet... så jeg går ut for jeg ikke makter å se på at hun gråter og vil opp...  

Ligger for det meste i rommet ved siden av å gråter selv....fordi jeg ikke aner hva jeg skal gjøre og blir så frustrert og lei meg...

[AnonymBruker]

2 minutter siden, BethD skrev:

Ja jeg er ikke komfortabel med skrikekur jeg heller og jeg føler ikke jeg gjør det heller men det er vel gjerne det jeg gjør når jeg går inn og ut selv med gråt. Men jeg vet som sagt ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har prøvd å sitte ved siden av sengen å prøve å roe ned men det er som hun blir mer hysterisk av det siden jeg ikke plukker henne opp. Står å gråter å strekker armene mot meg... samme om hun ligger og jeg skal gi smokk og kos å brette dyna rundt så strekker hun armene og vil opp. Det gjør så vondt i mammahjertet... så jeg går ut for jeg ikke makter å se på at hun gråter og vil opp...  

Ligger for det meste i rommet ved siden av å gråter selv....fordi jeg ikke aner hva jeg skal gjøre og blir så frustrert og lei meg...

Når vår gjør det, bøyer vi oss ned og klemmer, uten å løfte opp. Han får den trøsten han trenger, men han blir ikke løftet opp med mindre det er sånn hikste-etter-luft-hysteri-grining. Å gå ut er sånt som fører til denslags gråt her. 

Puste med magen, og husk at hun har det ikke vondt eller fælt. Så lenge du trøster, så gjør du det du skal. Det er forskjell på behov og ønsker. Hun har behov for trøst, men ikke for å bli plukket opp, få ligge i sengen din, etc. 

Anonymkode: 1914b...355

[AnonymBruker]

Gjør leggingen til noe koselig. Gå 10 min før og les en liten bok og syng en sang (Det med lesing får du igjen når barnet begynner på skolen, blir flinkere å lese) Si god natt og at du går på kjøkkenet, stua etc. slik at barnet vet du er i nærheten.

Gå tilbake om barnet gråter, trøst litt, si hvor du går og at du kommer tilbake for å se til det. og gjør det. Trenger ikke bruke mer enn 30 sec inne hver gang. Da vil du få et trygt og rolig barn, men belag deg på at det kan ta en tid før skrekken går over.

Utrygghet ved legging kan komme i alle aldere og komme plutselig. Å starte med skrikekur vil gjøre barnet redd og utrygt!

Anonymkode: 149a2...dfc

[Gjest Albbas]

1.5 år er en veldig krevende alder for søvn. Søvnmønsteret skal endre seg, separasjonsangsten er veldig høy og å tillegg lærer de mye nytt som gjør at hjernen er åå høygir også når de skal sove. Det er dessverre helt vanlig, mange som sliter på demme alderen. Her er ikke legging så vanskelig, men hun skriker mange mange ganger i løpet av natta. 

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Gjør leggingen til noe koselig. Gå 10 min før og les en liten bok og syng en sang (Det med lesing får du igjen når barnet begynner på skolen, blir flinkere å lese) Si god natt og at du går på kjøkkenet, stua etc. slik at barnet vet du er i nærheten.

Gå tilbake om barnet gråter, trøst litt, si hvor du går og at du kommer tilbake for å se til det. og gjør det. Trenger ikke bruke mer enn 30 sec inne hver gang. Da vil du få et trygt og rolig barn, men belag deg på at det kan ta en tid før skrekken går over.

Utrygghet ved legging kan komme i alle aldere og komme plutselig. Å starte med skrikekur vil gjøre barnet redd og utrygt!

Anonymkode: 149a2...dfc

Når du gjør dette, har du leselampe på eller nattlampe? eller venter du med å skru av lyset til du sier god natt?  

Anonymkode: ba6ba...f82

[AnonymBruker]

Foreldrerådet har noen podcaster om søvn hos barn og babyer som kanskje kan være til hjelp?

 

Her også var det tulling og klatring i den alderen, og gråt hvis jeg gikk ut. Så det jeg endte opp med, var å prøve å ignorere en stund, og så gå ut noen sekunder når jeg var møkklei av tull. "Jeg gidder ikke være her når du tuller sånn. God natt.", sa jeg. Et par ganger med det, og så la hun seg til i armkroken min og sovnet. Ikke akkurat pedagogisk, men å la henne gråte fra seg der inne var liksom heller ikke et alternativ, syns jeg, jeg syns hun hørtes redd ut.

Anonymkode: 0bcfe...05e