AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2020 #1 Skrevet 19. oktober 2020 Da jeg var barn/ungdom opplevde jeg at jeg var den "sinte" og "irriterte". Var ikke slik jeg "klikket" over ingenting, hadde ADHD eller atferdsproblemer. Er nok heller ikke det mine foreldre tenkte. Den dag i dag opplever jeg å få ofte påminnelser om hvordan jeg var. "Lene var så irritert da hun var yngre", "Lene, nå må du ikke hisse deg opp slik du alltid har gjort" osv. Veldig provoserende... Jeg husker godt at jeg kanskje var litt irritert/sur, men ofte var det pga. andre grunner. Kanskje jeg var lei meg, noe hadde skjedd på skolen jeg ikke ville snakke om. stress pga. mye lekser osv. Så jeg lurer på hva dere gjør og sier når barna deres er irritert? Blir de den "irriterte" eller godtar dere og annerkjenner at man kan være irritert? Prater om følelser? Anonymkode: 82ac1...d91
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2020 #2 Skrevet 19. oktober 2020 Jeg har og vokst opp sånn, samme med søsteren min. Vi ble rett å slett misforstått. Jeg prøver å lære mine barn at alle følelser er greit, og jeg bruker de ikke mot de.. Anonymkode: 579d4...c59
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2020 #3 Skrevet 19. oktober 2020 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har og vokst opp sånn, samme med søsteren min. Vi ble rett å slett misforstått. Jeg prøver å lære mine barn at alle følelser er greit, og jeg bruker de ikke mot de.. Anonymkode: 579d4...c59 Hvordan gjør du det da? Får de lov å forklare hvorfor de er irritert osv? Anonymkode: 82ac1...d91
cattleya Skrevet 19. oktober 2020 #4 Skrevet 19. oktober 2020 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Da jeg var barn/ungdom opplevde jeg at jeg var den "sinte" og "irriterte". Var ikke slik jeg "klikket" over ingenting, hadde ADHD eller atferdsproblemer. Er nok heller ikke det mine foreldre tenkte. Den dag i dag opplever jeg å få ofte påminnelser om hvordan jeg var. "Lene var så irritert da hun var yngre", "Lene, nå må du ikke hisse deg opp slik du alltid har gjort" osv. Veldig provoserende... Jeg husker godt at jeg kanskje var litt irritert/sur, men ofte var det pga. andre grunner. Kanskje jeg var lei meg, noe hadde skjedd på skolen jeg ikke ville snakke om. stress pga. mye lekser osv. Så jeg lurer på hva dere gjør og sier når barna deres er irritert? Blir de den "irriterte" eller godtar dere og annerkjenner at man kan være irritert? Prater om følelser? Anonymkode: 82ac1...d91 Vi gjør nok begge deler. Vi prøver å prate om og anerkjenne følelser, men innimellom går det en kule varmt😅 vi blir nok både kjeftet og irritert, men vi stempler aldri barna som «den som er sånn og sånn» det tror jeg er skadelig.
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2020 #5 Skrevet 19. oktober 2020 Ett av barna bærer følelsene på utsiden, og er lett å lese. Jeg kan ofte si at jeg ser at du er lei deg, irritert, sint etc, så snakker vi om det. Han forteller hvorfor. Så finner vi løsninger. Feks om han er lei av lekser, så må de fortsatt gjøres, men vi kan dele de opp. Jeg kan hjelpe ekstra til. De andre er lette å lese til tider, men de kan ofte komme å fortelle hva de føler. Og det er klart at det går varmt her og inninellom. Det blir krangling og de kan være sure uten noen grunn, pikser på søsken og de blir sure. Stempler de aldri da. Anonymkode: 579d4...c59
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå