Hva blir konsekvensene for de rotløse skilsmissebarna?

[AnonymBruker]

Måtte flytte fram og tilbake mellom hjem og nabolag, nye steforeldre som flytter inn, men sjelden elsker dem og dermed irriterer seg over dem (og som jevnlig har utblåsninger her inne på forumet fordi relasjonen er så vanskelig), nye halvsøsken på begge sider...

Hva blir egentlig konsekvensene på sikt for denne generasjonen av skilsmissebarn? Går det fint med dem, noen som har hatt denne typen barndom og kan fortelle litt om hvordan det føles i retrospekt? Prøvde å google og finner lite forskning på dette feltet, selv om det er en stadig vanligere familietype. 

Anonymkode: 02261...6ef

[AnonymBruker]

Å du vet, ifølge mange her går det helt fint vettu. Man får lykkelige barn hvis de voksne også er lykkelige 😳 yeah right.
Du finner ikke forsking på det fordi det er politisk ukorrekt og nettopp fordi det er så vanlig form. Når skal folk forstå at hva det forskes på er svært politisk motivert. Men du kan jo se litt på statistikken. Hvor mange barn og unge som sliter psykisk for eksempel....

 

Anonymkode: 89907...4aa

[AnonymBruker]

Hvilke konsekvenser får det at de vokser opp i et hjem der foreldrene ikke er lykkelige/har et dårlig forhold? Det påvirker hvordan de formes åså, og kanskje det er verre? Jeg tror det går helt fint med skillsmisse barna, men det er klart, mange foreldre klarer ikke oppføre seg de heller og der har du problemet. Dårlige foeldre og forbilder. Skilsmisse eller ei.

Anonymkode: 06e75...6e1

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke konsekvenser får det at de vokser opp i et hjem der foreldrene ikke er lykkelige/har et dårlig forhold? Det påvirker hvordan de formes åså, og kanskje det er verre? Jeg tror det går helt fint med skillsmisse barna, men det er klart, mange foreldre klarer ikke oppføre seg de heller og der har du problemet. Dårlige foeldre og forbilder. Skilsmisse eller ei.

Anonymkode: 06e75...6e1

Hvorfor er det relevant? At skilsmissen var riktig, gjør det vel ikke enklere for barna...? Må ta kunne gå an å ha flere tanker i hodet samtidig.

Og de voksne må da ikke lage fullt kjør med dine/mine/våre etter en skilsmisse, heller. Går an å leve livet på ulike måter etter et samlivsbrudd med barn involvert. 

Anonymkode: 02261...6ef

[Gjest Anonymus Notarius]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å du vet, ifølge mange her går det helt fint vettu. Man får lykkelige barn hvis de voksne også er lykkelige 😳 yeah right.
Du finner ikke forsking på det fordi det er politisk ukorrekt og nettopp fordi det er så vanlig form. Når skal folk forstå at hva det forskes på er svært politisk motivert. Men du kan jo se litt på statistikken. Hvor mange barn og unge som sliter psykisk for eksempel....

 

Anonymkode: 89907...4aa

Dette er jo rein løgn. Klart det forskes på. 

Se f.eks:

https://www.nrk.no/vestland/ny-forskning_-_-skilsmissebarn-kan-bli-sjuke-utan-far-1.14822017

https://www.nrk.no/vestland/ny-studie_-delt-bosted-best-for-barna-1.14893329

https://forskning.no/sovn-helse-forebyggende-helse/skilsmissebarn-med-delt-bosted-har-det-best/368175

https://forskning.no/barn-og-ungdom-samliv/skilsmissebarn-skilles-oftere/986595

De fire første treffene fra et enkelt googlesøk på "skilsmissebarn forskning".

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det relevant? At skilsmissen var riktig, gjør det vel ikke enklere for barna...? Må ta kunne gå an å ha flere tanker i hodet samtidig.

Og de voksne må da ikke lage fullt kjør med dine/mine/våre etter en skilsmisse, heller. Går an å leve livet på ulike måter etter et samlivsbrudd med barn involvert. 

Anonymkode: 02261...6ef

Jo det er jo relevant å sam.enligne to onder.

Ja det er jeg enig i og håper jo det 😄 

Anonymkode: 06e75...6e1

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo det er jo relevant å sam.enligne to onder.

Ja det er jeg enig i og håper jo det 😄 

Anonymkode: 06e75...6e1

Om legene må kappe av meg foten, for at jeg skal slippe å dø av koldbrann, så betyr ikke det at tapet av foten er noe mindre vondt og vanskelig. For å sette det veldig på spissen. Sorg er sorg, uansett om det er "det beste av to onder", og det må finnes et språk for alle slags opplevelser. Jeg biter meg merke i at dette språket ofte stopper opp når det gjelder de emosjonelle følgene av moderne familiekonstellasjoner, og har lurt på hvorfor. 

Anonymkode: 02261...6ef

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om legene må kappe av meg foten, for at jeg skal slippe å dø av koldbrann, så betyr ikke det at tapet av foten er noe mindre vondt og vanskelig. For å sette det veldig på spissen. Sorg er sorg, uansett om det er "det beste av to onder", og det må finnes et språk for alle slags opplevelser. Jeg biter meg merke i at dette språket ofte stopper opp når det gjelder de emosjonelle følgene av moderne familiekonstellasjoner, og har lurt på hvorfor. 

Anonymkode: 02261...6ef

Du blåser dette litt ut av proposjoner her 😄 Dette er ikke en tråd for diskusjon men en tråd for at du skal blåse ut litt damp. Tydelig at du er en av dem som har tatt skade av skilsmisse, men det er ikke sånn for alle. Bare for barn som ikke har foreldre som takler skilsmissen selv så godt som de burde. 

Om du ikke er skilsmisse barn, forelder eller har kunnskap om dette (utenom artikler du har lest) ta deg en bolle.

Lykke til med tråden. 

Anonymkode: 06e75...6e1

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du blåser dette litt ut av proposjoner her 😄 Dette er ikke en tråd for diskusjon men en tråd for at du skal blåse ut litt damp. Tydelig at du er en av dem som har tatt skade av skilsmisse, men det er ikke sånn for alle. Bare for barn som ikke har foreldre som takler skilsmissen selv så godt som de burde. 

Om du ikke er skilsmisse barn, forelder eller har kunnskap om dette (utenom artikler du har lest) ta deg en bolle.

Lykke til med tråden. 

Anonymkode: 06e75...6e1

Så kjip du er. Hvorfor svarer du sånn, med personangrep? 

Anonymkode: 02261...6ef

[AnonymBruker]

Har to nieser som har hatt delt bosted med en steforelder  og to stesøsken hos den ene. Ingen halvsøsken da. Den andre forelderen har ikke fått samboer før begge flyttet ut. Begge to er voksne flotte jenter som studerer og virker fornøyd med livet. Den ene sier dog at hun aldri skal skille seg. 

Anonymkode: 5d45e...136

[Visjon]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du blåser dette litt ut av proposjoner her 😄 Dette er ikke en tråd for diskusjon men en tråd for at du skal blåse ut litt damp. Tydelig at du er en av dem som har tatt skade av skilsmisse, men det er ikke sånn for alle. Bare for barn som ikke har foreldre som takler skilsmissen selv så godt som de burde. 

Om du ikke er skilsmisse barn, forelder eller har kunnskap om dette (utenom artikler du har lest) ta deg en bolle.

Lykke til med tråden. 

Anonymkode: 06e75...6e1

Du er vel kroneksempelet på den typen folk som ikke anerkjenner at det finnes legitime problemer ved delt oppvekst- og dermed glatter over ting som faktisk er vrient og sårbart?

Jeg for min del kan svare av egen erfaring, har to barn som jeg deler 50/50 med min eks. Og ja, det er tungt for ungene i perioder. Selv om vi voksne prøver å gjøre alt vi kan, selv om vi samarbeider bra og har en god tone, er det ikke ideelt. Det ER sårbart å bli flyttet fra hjem til hjem, hvor klimaet er ulikt, regler er litt ulike, og hvor man ikke får treffe mamma eller pappa når man er lei seg og savner dem, og bare er 5 år gammel. Det er en nokså kunstig måte å vokse opp og det må vi voksne ta på alvor, ikke bagatellisere. Hva konsekvensene blir på sikt vet jeg ikke ennå, for mine unger er fremdeles i barneskolealder. Men det er noe jeg tenker på nesten hver dag, og selv om jeg ikke angrer på skilsmissen (den var nødvendig) så må jeg også leve med at jeg ikke greide å skape den oppveksten for mine barn som jeg skulle ønske. Så blir det forhåpentligvis ikke så altfor gærent likevel- men jeg skal i hvert fall alltid være lydhør for deres følelser underveis.

[AnonymBruker]

Her fins det nok et svært bredt spekter av hvordan ting har gått. Ikke alle flytter rundt eller får drøssevis med nye steforeldre hele tiden osv.. Det er så individuelt hva som skjer og hvem som kommer inn i livet, tidspunkt, grunner for brudd, hvor gamle barna var ved brudd og hvor lang tid det gikk før en ny var i bildet. 

Jeg var vel 2 år da foreldrene mine ble skilt. Fikk ny stemor da jeg var 6 og nytt søsken da jeg var 12 pluss 1 søsken til. Jeg likte ikke stemoren min i begynnelsen, det vokste på meg under tenårene. Vi fikk jo stadig høre hvor uoppdragne vi var enda vi kun var hos pappa hver tredje helg _kanskje_ slik at mor måtte ta seg av oss lenge om gangen alene. 

Foreldrene mine sitt brudd har jeg som voksen fått høre litt forskjellige versjoner av. En far som ikke stilte opp og bidro lite og en mor med alkohol og pengeproblener. 

Jeg ble glad i min egen stemor, veldig glad. Såpass glad at jeg ringte henne hvis jeg stod i problemer, hun var svært flink til å snakke om ting. Selv om jeg også kunne snakke om alt med mamma var det noe annet med min stemor. 

Jeg flyttet mye i oppveksten. Men det var så og si mitt eget valg. 

En periode hatet jeg både mamma og pappa og stemor og kunne ikke skjønne hvorfor mamma og pappa ikke kunne være sammen igjen. 

Jeg er glad i småsøskna mine som er større nå. 

Det eneste jeg skulle ønske at mamma og pappa kunne gjort var å snakke skikkelig ut om alt som de går og gnager på enda, så mange år etter. For jeg har ikke lyst til å høre både det ene og det andre om min mor og far nå som de egentlig kunne snakket ut om det. Det er såpass lenge siden at det burde vært oppgjort.. Men den gang ei.. 

Selv har jeg vært gjennom 2 brudd med barn i bildet. Begge bruddene er veldig godt, og ekstremt godt begrunnet. Heldigvis har den ene barnefaren vett i hodet, vi har snakket ut om bruddet og har begravd stridsøksen og jobber for og med barna. Den andre barnefaren er ikke i bildet og det er til barnets beste sånn, dessverre. Ikke alle foreldre er gode foreldre. 

Jeg var også en stemor en periode, det var ekstremt mye å ta tak i, men jeg følte jeg gjorde en bedre jobb enn både moren og faren en periode for å jobbe for at barnet skulle ha det godt og trygt (jeg var den eneste stabile personen i livet til dette stebarnet i en lengre periode). Jeg håper barnet vokser opp godt selv uten meg. Men jeg har ikke mye håp om det uten at foreldrene selv tar et grep. 

Jeg vet ikke om jeg hadde kommet bedre ut av det med foreldrene mine om de hadde funnet ut av problemene sine. De er såpass forskjellige (nåtid) at jeg skjønner ikke hvordan de fant hverandre en gang 🤫

Jeg ser selv hvor mye jeg har hatt det godt med disse "ekstra" relasjonene i bildet. Uten dem hadde ikke jeg vært meg den dag i dag. Men det har ikke vært en lek, men heller blod, svette og tårer. 

Men alt går så lenge man jobber med seg selv hele veien og vokser. 

Anonymkode: 6c316...4a6

[AnonymBruker]

Min mor døde da jeg var liten. Bodde alene med faren min i mange år. Så traff han stemoren min, hun ville ikke ha en mann som hadde barn fra før så hun gjorde alt hun kunne for at jeg ikke skulle orke å bo hjemme lenger. En gang dyppet hun tannbørsten min i do og ba meg gå og pusse tenner, og da jeg nektet å pusse tenner ble det masse bråk og kjefting. En dag jeg kom hjem fra skolen hadde noen tatt ut kommodeskuffene mine og tisset på klærne mine.
 Til slutt kastet de meg ut da jeg var 17 år, de oppga ikke en gang en grunn. Jeg inviterte dem med på FVK, men de gadd ikke møte opp. Er så skuffet over faren min som lot henne behandle meg så elendig som hun gjorde. Har ikke hatt kontakt med dem siden den dagen jeg satt på FVK-kontoret og håpet på at vi skulle klare å finne ut av det. Har feiret jul alene hvert år siden. Det må en skikkelig real unnskyldning til før jeg ønsker kontakt med dem igjen. 

 

Anonymkode: 3925c...d9c

[AnonymBruker]

Det er jo forsket på dette, bl.a. vist til at barn som har foreldre som er skilt, er mer disponert for å bli skilt selv.

Videre er det jo mye forsknings internasjonalt på at barn, og spesielt gutter, som vokser opp med en alenemor ofte ikke klarer seg spesielt bra, og er overrepresentert på kriminalstatistikken. Her kan du imidlertid snakke om upopulær og politisk ukorrekt forskning - det er veldig få som vil ta tak i denne biten. Spesielt siden det går på akkord med kvinners selvrealisering og mulighet til å bli mor på egenhånd. Det snakkes ikke så mye om barnas fremtid her.

Anonymkode: f94a4...999

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du blåser dette litt ut av proposjoner her 😄 Dette er ikke en tråd for diskusjon men en tråd for at du skal blåse ut litt damp. Tydelig at du er en av dem som har tatt skade av skilsmisse, men det er ikke sånn for alle. Bare for barn som ikke har foreldre som takler skilsmissen selv så godt som de burde. 

Om du ikke er skilsmisse barn, forelder eller har kunnskap om dette (utenom artikler du har lest) ta deg en bolle.

Lykke til med tråden. 

Anonymkode: 06e75...6e1

Ikke bare for dem.... Mange barn opplever en enorm sorg når familien blir splittet, man ikke går se mor eller far hver dag, ikle finner roen i 2 nye hjem, hvor mor eller far er opptatt med å lage ny familie. Dette skjer uansett om foreldrene lager styr eller ikke. 

Anonymkode: 57117...ae9

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på om vi vokste opp som rotløse på den måten. Faren vår ville ikke se oss mer og jeg husker ham kun ved to anledninger. Storesøster husker ham godt og var veldig negativ til ny far. Jeg aksepterte ham, og ville bare at alle skulle ha det bra. Men søsteren min aksepterte ham ikke før for et par år siden. Det tok ca 30 år. Jeg lurer ofte på om min mor ikke skjønte hva som foregikk eller ikke brydde seg.

I dag er jeg gift selv, men jeg er veldig opptatt av å aldri bli økonomisk eller emosjonelt avhengig av et annet menneske.

Anonymkode: 7ce64...9f6

[Nymerïa]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min mor døde da jeg var liten. Bodde alene med faren min i mange år. Så traff han stemoren min, hun ville ikke ha en mann som hadde barn fra før så hun gjorde alt hun kunne for at jeg ikke skulle orke å bo hjemme lenger. En gang dyppet hun tannbørsten min i do og ba meg gå og pusse tenner, og da jeg nektet å pusse tenner ble det masse bråk og kjefting. En dag jeg kom hjem fra skolen hadde noen tatt ut kommodeskuffene mine og tisset på klærne mine.
 Til slutt kastet de meg ut da jeg var 17 år, de oppga ikke en gang en grunn. Jeg inviterte dem med på FVK, men de gadd ikke møte opp. Er så skuffet over faren min som lot henne behandle meg så elendig som hun gjorde. Har ikke hatt kontakt med dem siden den dagen jeg satt på FVK-kontoret og håpet på at vi skulle klare å finne ut av det. Har feiret jul alene hvert år siden. Det må en skikkelig real unnskyldning til før jeg ønsker kontakt med dem igjen. 

 

Anonymkode: 3925c...d9c

Dette høres grusomt ut. Jeg håper inderlig at du finner gode relasjoner i voksen alder og kan bygge din egen familie, enten det er med mann og barn eller et annet nettverk som blir familien din.

[minister-mio]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mor døde da jeg var liten. Bodde alene med faren min i mange år. Så traff han stemoren min, hun ville ikke ha en mann som hadde barn fra før så hun gjorde alt hun kunne for at jeg ikke skulle orke å bo hjemme lenger. En gang dyppet hun tannbørsten min i do og ba meg gå og pusse tenner, og da jeg nektet å pusse tenner ble det masse bråk og kjefting. En dag jeg kom hjem fra skolen hadde noen tatt ut kommodeskuffene mine og tisset på klærne mine.
 Til slutt kastet de meg ut da jeg var 17 år, de oppga ikke en gang en grunn. Jeg inviterte dem med på FVK, men de gadd ikke møte opp. Er så skuffet over faren min som lot henne behandle meg så elendig som hun gjorde. Har ikke hatt kontakt med dem siden den dagen jeg satt på FVK-kontoret og håpet på at vi skulle klare å finne ut av det. Har feiret jul alene hvert år siden. Det må en skikkelig real unnskyldning til før jeg ønsker kontakt med dem igjen. 

 

Anonymkode: 3925c...d9c

Du er utsatt for grov mishandling noe som antageligvis har preget deg i stor grad. De fleste rotløse skilsmissebarn slipper heldigvis slike traumer.

Håper du har bearbeidet det som skjedde og at du vet at det aldri var din feil, din fars kone er spitter pine gal.

[AnonymBruker]

Bodde 50/50 til jeg var 15 år. Hatet det! Ville helst bo fast hos mamma, men pappa nektet. Da jeg var 15år flyttet jeg på hybel og fikk et hjem. Jeg måtte ikke lengre flytte hver uke, mens de andre fikk bli. Endelig hadde jeg et hjem og en fast base. 

Å måtte bytte bosted annenhver uke gjennom mange år har preget meg veldig. 

Anonymkode: a016c...cbe

[AnonymBruker]

Hvor har du det fra at steforeldre sjeldent elsker sine stebarn?

Jeg er selv skilsmissebarn og har en helt fantastisk stefar som er like glad i meg og min søster som sine egne barn.

Jeg har klart meg helt fint i livet. Men hver enkelt sak og familie er jo forskjellige. Interessant med de linkene til forskning over her. Så det finnes jo åpenbart endel forskning på området.

Anonymkode: 51ff6...a28