Hvordan bli bedre etter ettervirkninger av overgrep?

[AnonymBruker]

Dere som har opplevd overgrep e.l. og som i ettertid har slitt med at enkelte seksuelle ting minner dere om overgrepet, har noen av dere tips til hvordan komme videre derfra? Er i et trygt og godt forhold og liker sex, men opplever tidvis at enkelte handlinger minner meg om ting som har skjedd tidligere, og jeg fryser til og blir lei meg. Opplevde en episode for mange år siden  ( i tenårene)å ikke bli hørt da jeg sa nei med en mann jeg ikke kjente fra før. Slet en del etterpå. Har gått bra i mange år må, men en hendelse for noen måneder siden trigget at dette kom tilbake. Har heldigvis en veldig forståelsesfull og fantastisk partner. Det kan variere litt fra gang til gang hva jeg kan delta på, og han tar selvsagt hensyn til dette. 
 

Anonymkode: 1efeb...18f

[SlemUlv]

Behandling. Psykolog hjalp meg veldig. 

[Fioljenta]

God ide å få hjelp! Psykologer har en del smarte triks i ermet. 👍

Jeg har ikke opplevd overgrep, men mobbing. Og opplever det du skriver med at enkelte handlinger utløser reaksjoner. Det har hjulpet meg å akseptere at det er sånn. Min erfaring er dessverre en del av meg. Før jeg aksepterte, klandret jeg meg selv og ble lei meg for at jeg reagerte som jeg gjorde. Men nå kan jeg rolig si til meg selv at «Ok, der dukket det spøkelset opp igjen. Nå er situasjonen en annen. Jeg er med en flott fyr som respekterer og elsker meg.» Etterhvert lærte kroppen å ikke gå i alarm.

Jeg vet ikke om det er noe du kan bruke (overgrep er jo noe annet enn mobbing), men tenkte jeg ville nevne det sånn i tilfelle. 

Uansett, synes jeg det er supert at du har en så flott og hensynsfull mann! Det lover godt. 🤗

[AnonymBruker]

For min del har det handlet mye om å respektere hva som er nødvendig for meg for å klare å ha et godt forhold til det seksuelle, og ikke tro at jeg kan takle å presse meg selv utover hva som føles trygt og fint. 

Det handler veldig mye om å være ærlig rundt det seksuelle med min partner, og ikke si ja til noe jeg faktisk ikke er helt trygg på. Heller ikke si ja til sex generelt, dersom jeg faktisk ikke ønsker å ha sex, ettersom det å presse meg til å ha sex jeg egentlig ikke ønsker fort føles som et lite overgrep. 

Jeg har heldigvis også en fantastisk partner i dette, og han har selv ikke lyst til at jeg skal si ja til ting, eller til sex overhodet, når jeg egentlig ikke ønsker det. 

Når han er lysten og ikke jeg er jeg åpen for at han kan få en mulighet til å pirre meg lysten, så sex vil være noe jeg ønsker innen det skjer, men både jeg selv og han har respekt for det dersom jeg ikke klarer å få lyst, og begge to vet at det da er viktig å ikke tenke at jeg da likevel kan ha det for hans skyld. Jeg vet at det vil trigge dårlige minner, som sitter i kroppen, og han vet også det, og har absolutt ingen ønsker om at jeg skal oppleve sex mellom oss som noe fælt. 

Så respekt for meg selv og hva jeg takler er for min del hva jeg må ha fokus på, og også være ærlig nok om til at partner forstår at jeg ikke kan ha sex dersom jeg faktisk ikke har lyst. 

Siden jeg har en bra partner som virkelig ikke ønsker at jeg skal ha negative opplevelser rundt det å ha sex med ham er ikke dette noe vanskelig mellom oss. 

At han har slik innstilling gjør det også lett for meg å ha god tillit til ham, være ærlig og også gi ham mulighet til å gjøre meg kåt når jeg ikke er det, fordi jeg vet at han taklet det dersom det ikke lykkes, og ikke blir furt men glad for at jeg ikke har sex når jeg ikke kan og bør ha det. 

Anonymkode: 2d82f...2cc

[AnonymBruker]

Takk for svar. Flere?

TS

Anonymkode: 1efeb...18f

[AnonymBruker]

Dere som gikk i terapi. Hva var det viktigste dere lærte der? Var det hos en sexolog el psykolog?

TS

Anonymkode: 1efeb...18f