Hva svarer du hvis noen spør hvorfor du er ufør?

[AnonymBruker]

Innimellom treffer jeg på mennesker som føler de har rett på innsikt i min sykdomssituasjon. Jeg syntes lenge at dette var veldig ubehagelig fordi min helse er like privat som jeg antar at de føler om sin helse. 

Jeg syntes det var vanskelig å vite hva jeg skulle svare i slike situasjoner. Jeg opplevde at folk ble snurt hvis jeg sa det var privat og folk spurte gjerne to ganger om jeg prøvde å vinkle samtalen over på noe annet. 

Ting jeg etter hvert har lært meg å svare er:

- De sier jeg er paranoid, men jeg er sikker på at de bare overvåker meg for å kunne ha noe å ta meg på. De går inn for å gjøre meg gal. Jeg kan høre dem i telefonen min. 

-  Hyppig, eksplosiv og illeluktende diaré er sjelden enkelt å kombinere med arbeidslivet. 

- Jeg har komplisert synkron diafragmatisk vibrasjon syndrom. 

Slike svar vipper folk av pinnen og jeg elsker det  Hva svarer/gjør dere når slike spørsmål kommer? 

Anonymkode: 3728a...2ed

[AnonymBruker]

Hvorfor sier du at du er ufør om du ikke vil si hvorfor? 

Hvorfor ikke bare si "jeg er hjemmeværende"? 

Om de spør videre, så sier du det er pga helsa, verre er det ikke. 

Anonymkode: 67151...eb9

[blåtimen]

Jeg svarer med den sykdommen jeg har, jeg. Det er ikke min skyld at jeg er syk, det er ikke noe jeg bruker energi på å skamme meg over eller prøver å holde skjult. Ser rett og slett ikke hvorfor det skal være privat. 

Har dog forståelse for at andre opplever det ulikt, men jeg personlig har ikke noe i mot å bli spurt. 

[AnonymBruker]

Vedvarende nedsatt arbeidsevne

Anonymkode: 25bf3...013

[AnonymBruker]

Er sykdommen din selvpåført, siden du skammer deg sånn over den?

Anonymkode: d0b59...d49

[AnonymBruker]

Er ikke så mange som har spurt hvorfor jeg er ufør 🤔 Derimot mange som spør «hva driver du med, da?» av folk jeg ikke kjenner. Svarer alt fra at jeg er hjemmeværende til diagnose, kommer an på tid og sted og sosial setting.
 

Folk jeg kjenner spør «hvordan er formen om dagen?» 

 

Anonymkode: ecc02...06d

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er sykdommen din selvpåført, siden du skammer deg sånn over den?

Anonymkode: d0b59...d49

Ikke selvpåført nei, men det er ikke alle sykdommer man ønsker å prate om. Mange sykdommer blir sett ned på f.eks. For min del gjelder det psykisk sykdom/traume i all hovedsak. Jeg ønsker ikke å fortelle et perifert menneske som jeg kanskje ikke treffer igjen at jeg har fått varige skader både psykisk og fysisk etter flere grove voldtekter over tid. 

Anonymkode: 3728a...2ed

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

-  Hyppig, eksplosiv og illeluktende diaré er sjelden enkelt å kombinere med arbeidslivet. 

 

Anonymkode: 3728a...2ed

Dette brukte jeg å svare tidligere, men ble lei av alle selverklærte leger som kom med sine forslag til behandling og tilrettelegging.

Nå svarer jeg som oftest at "det er veldig lite interessant,  jeg vil heller snakke om hyggeligere ting.  Hvilke spennende planer har DU fremover?"

Anonymkode: fd445...48d

[AnonymBruker]

Svarer som regel at jeg jobber 50%. Hvis noen spør direkte svarer jeg ptsd som sant er. Ingen spør videre, og om de hadde gjort det, ville jeg svart at det er litt privat. 

Anonymkode: 4b60e...4fb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke selvpåført nei, men det er ikke alle sykdommer man ønsker å prate om. Mange sykdommer blir sett ned på f.eks. For min del gjelder det psykisk sykdom/traume i all hovedsak. Jeg ønsker ikke å fortelle et perifert menneske som jeg kanskje ikke treffer igjen at jeg har fått varige skader både psykisk og fysisk etter flere grove voldtekter over tid. 

Anonymkode: 3728a...2ed

Jeg tror nok spesielt vi med traumelidelser vegrer oss for å fortelle om dette, fordi vi straks er inne på en meget privat arena. De dypeste, vondeste traumene har ingen noenting med, og vi ønsker ikke å åpne den døra på gløtt engang for nyskjerrige utenforstående. Det oppleves som frekt når folk får seg til å spørre om slikt, det føles som de graver i våre private vonde opplevelser. Jeg har brukt lang tid på å i det hele tatt greie å prate med mine nærmeste om disse tingene, og kan absolutt ikke begynne å grave i dette i en sosial setting. Ikke skrape i overflaten engang. Folk eier ikke skam. Lurer på hvordan de hadde reagert hvis jeg hadde knekt fullstendig sammen og begynt å fortelle om at jeg har mista barnet mitt. Om sorgen, om sjokket, om savnet. Om hvordan jeg ser henne iblant, føler henne, hører henne. Hvordan det er å leve videre, når barnet ditt ikke gjør det. Det er ikke riktig, det føles ikke riktig.

Men det er ikke noe "gå videre" etter en slik samtale. Det er ikke noe "forresten, hva gjorde du i helga" etter det. Oppfordrer alle til å slutte med frekkheten sin, og slutte å spørre folk om slike private ting. Du tåler ikke å høre svaret uansett. 

Anonymkode: caea1...8ed

[AnonymBruker]

Sier bare at jeg er mellom jobber. 

Anonymkode: 47ceb...434

[Ullvott]

Artig hvordan svarene her på KG så ofte handler om å sette trådstarter på plass. I denne tråden, hvor TS utgir seg for å være ufør må man stille hennes intensjoner i tvil. I denne tråden, derimot, er det ikke måte på hvor ekstremt taktløs TS har vært. (Og det var hun jo, enten tråden er seriøs eller ikke.)

Jeg er gradert ufør, og når de taktløse og invaderende spørsmålene kommer svarer jeg ganske enkelt at det er fordi jeg er kronisk syk og ikke i stand til å arbeide fullt. De med kortest antenner gir seg selvsagt ikke, men da pleier jeg å si noe slikt som at "nå som vi hadde det så hyggelig - la oss snakke om noe morsommere enn mine diagnoser". Tar de den ikke etter dette er alt håp ute, så da snur jeg meg og snakker med noen andre.   

[Live88]

Det kommer an på hvordan personen som spør oppfører seg rett og slett! Er det en som er høflig og viser interesse kan jeg fortelle og gjerne også forklare om personen lurer mer da jeg har en sjelden sykdom som få har hørt om. Men om personen er pågående og frekk svarer jeg bare at det er privat.

[AnonymBruker]

Jeg skal søke om ufør. Synes det er sååå mye fordommer, og jeg gidder ikke vrenge sjela mi og legge ut om de værste ting til frekke nyskjerrige folk. Det har de ikke noe med. Fordi jeg er syk, ferdig med det!!!

Anonymkode: 57ae4...bce

[AnonymBruker]

Kommer an på. Alt fra det er privat, og hvis de spør videre så spør jeg hva de ikke forstår med privat.

Spør de på en respektfull måte og jeg føler meg trygg, så sier jeg kanskje noe om årsaken.

Jeg er ikke ufør nå, men det går dessverre mot det. Langvarig syk med alvorlig sykdom.

Anonymkode: e615b...80a

[AnonymBruker]

For det første så lurer vel folk på hva du gjør om dagen, og ikke hvor du får inntekten din. "Jeg jobber ikke" holder lenge i de fleste sammenhenger. Mennesker med litt takt spør ikke noe mer etter det. 

Hvis du nå velger å si at du er ufør, og folk spør hvorfor du er ufør (spør noen virkelig om det?), så er det bare å si at jeg har en sykdom som gjør at jeg ikke kan jobbe. Hvis de da spør videre (noe jeg tror de færreste gjør), så er det bare å smile og gjenta det du nettopp har sagt: "Som sagt så har jeg en sykdom som gjør at jeg ikke kan jobbe". Skulle likt å treffe den personen som fortsetter å insistere etter det. Jeg synes forøvrig det er mye bedre å være vag enn å dra på slik TS gjør i HI. Hva er formålet liksom?

Anonymkode: fa565...45b

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd at noen har spurt direkte hvorfor jeg er ufør. Det nærmeste jeg kommer er vel en gang da jeg fortalte om begrensningene leddproblemene mine gir. (Det var relevant for noe vi planla å gjøre sammen, jeg driver ikke og klager utav det blå altså.) Da spurte vedkommende om jeg er ufør pga det, og jeg svarte noe sånt som "Nja, det er litt mer sammensatt." Fikk ikke noe mer spørsmål da. Jeg er egentlig ufør pga psykiske plager, men ønsket ikke å utbrodere om det akkurat.

Anonymkode: 689a6...8b7

[Lisa Rowe]

Jeg er ikke uføretrygdet, men mottar arbeidsavklaringspenger. Det er kun mine nærmeste som vet om dette, men det hender jeg blir spurt om hva jeg jobber med/gjør på. Om det er totalt fremmede som spør, så sier jeg den tidligere jobben min, mens om venner/godt bekjente spør, så sier jeg som regel at jeg sliter litt med sykdom og mottar støtte av NAV for en periode. Venner og bekjente har heldigvis nok sosial kompetanse til å la det ligge med det, men hadde jeg vært åpen om det med alle og enhver hadde jeg nok fått en del graverende og upassende spørsmål. 

[MollyJones]

Jeg har vært langvarig psykisk syk - med traumer, depresjoner, selvskading, ECT-behandling, tvang/frivillig - u name it. 

For min del har jeg vært ærlig - jeg skammer meg ikke over det jeg har opplevd eller måten jeg har taklet det. Ved å svare ærlig har jeg møtt uendelig mye forståelse, og gitt rom for andre å tørre å være ærlige ved en annen anledning. Det verste jeg visste var de som følte at de hadde tråkket ute i et minefelt om de skulle råke til å spørre om hva jeg gjorde når jeg svarte at jeg tidvis er så deprimert at jeg ikke fungerer. Når jeg følte at de ønsket å synke i jorda, og bare stille liste seg bakover på tå - da følte jeg på skammen. Jeg levde jo med min hverdag hele tiden, for meg var det jo helt normalt - hvorfor skulle det plutselig være dum å snakke om. Om jeg lot være å si noe var det mest for å skåne den jeg prata med - ikke meg selv.

Jeg har stort sett opplevd bare positive ting med å være åpen om meg og mitt. Jeg sier ikke at det passer for alle, men hva med å gi folk en sjanse? ikke vær så fordomsfulle mot "de andre"? 

Om du opplever traumer etter å ha mistet et barn som noen over her beskriver - du er ikke alene i den situasjonen, og kanskje ved å tørre å være åpen om at det er veldig tøft for deg vil du møte omsorg og forståelse. Det er grunn til at folk sier sånn "hun er ufør, men går tur i skogen hver dag - da burde hun jo klare å jobbe!" om ingen tør å snakke om ting... 

[AnonymBruker]

De gangene jeg har blitt spurt, så har det ligget omtanke bak spørsmålet og da ser jeg ingen grunn til å svare frekt. Vil jeg ikke utdype, så sier jeg at kroppen ikke fungerer, noe som er sant og som går fortere enn å utdype alle helseplagene mine.

Anonymkode: c69ab...79b