Akseptere vetorett på å kunne være negativ

[AnonymBruker]

Jeg opplever at partner har en slags vetorett i forholdet vårt på det å kunne være negativ. Med dette mener jeg at hun kan tillate seg å bli sur for ting jeg i det store og hele anser som filleting og samtidig kreve at jeg aksepterer at hun blir sur for det og at jeg må endre atferd eller innrette meg etter det. Om jeg blir sur for ting som for henne kanskje oppleves som filleting, så blir det avfeid.

Et problem i forbindelse med dette er jeg generelt ikke blir sur for så mye, eller strengt tatt velger jeg å ikke bli sur for det, for det fremstår for meg som uviktig å bli sur for trivielle ting. Likevel oppleves det krevende å til stadighet måtte akseptere at hun blir sur og at jeg må endre atferden min pga det, så det hender at jeg tidvis reagerer med å påpeke at hun har mye av den samme atferden, men aksepterer ikke at jeg blir sur for det. Og man kan jo bare se for seg hvordan dette blir mottatt.

I tillegg opplever jeg at når jeg kanskje føler meg litt dårlig, som kan være maks en gang annenhver måned så er det anklager om at jeg synes så synd på meg selv og slikt, når jeg egentlig bare en gang uttrykker at jeg i dag føler med dårlig og trenger å slappe av. Får da gjerne høre det flere ganger gjennom dagen at jeg sitter og synes synd på meg selv, og nærmest blir ledd av, når jeg ikke sier eller gjør ting for å fiske etter sympati. Likevel så føler hun seg dårlig pga et eller annet så og si en gang i uken, det være seg hodepine, generelt vondt i kroppen, vondt i ryggen, vondt i nakken, vondt i hodet etc. Om jeg ikke anerkjenner dette, blir jeg anklaget for å ikke bry meg. Om jeg forsøker meg med de samme utsagnene hun kommer med, så kan man jo se for seg hvordan det blir mottatt.

Jeg forstår liksom ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette, og hva jeg skal gjøre med det. Vi har det ellers veldig fint, og dette er en veldig, veldig liten del av hverdagen vår, men jeg synes samtidig det er litt sårt og vondt...

Anonymkode: eb5e1...fa2

[AnonymBruker]

Dump henne. Tviler på at hun kommer til å få mer selvinnsikt med tiden, og du vil bare bli såra

Anonymkode: 3f6d6...93c

[AnonymBruker]

Hva slags ting gjelder dette? 

Anonymkode: 46e69...1aa

[AnonymBruker]

Tror du at du kan kreve at den andre personen ikke skal bli sur?

Anonymkode: 8bd16...4b0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du at du kan kreve at den andre personen ikke skal bli sur?

Anonymkode: 8bd16...4b0

Så det er normalt at en person i forholdet har vetorett på å være sur?

Anonymkode: eb5e1...fa2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det er normalt at en person i forholdet har vetorett på å være sur?

Anonymkode: eb5e1...fa2

Ingenting av dette er normalt uansett.

Anonymkode: 8bd16...4b0

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke hun er forelska i deg, for å være helt ærlig. Dette høres ut som den slags oppførsel man kan utvikle når man føler at partneren ikke er riktig for en.. At det føles som om absolutt alt den andre gjør går en på nervene. Det er absolutt ikke normalt i et sunt og lykkelig forhold, så her anbefaler jeg at du setter henne ned for en prat om hvorvidt hun faktisk har det fint med deg og ser for deg et liv med deg, eller om hun kunne vært lykkeligere alene eller med noen andre. For hun er jo tydeligvis ikke lykkelig med deg (uansett om hun sier hun er det; ingen oppfører seg slik når de er fornøyd).

Anonymkode: 8c419...9a7

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så det er normalt at en person i forholdet har vetorett på å være sur?

Anonymkode: eb5e1...fa2

Det er normalt at alle mennesker har rett til å ha følelsene sine. 

Du kan si at hun gjerne må være sur, men dersom hun blir sur for "filleting" så har du rett til å si at du ikke ønsker å forholde deg til henne før hun slutter å være sur. Hun får surmule alene. 

Anonymkode: 37601...fca

[AnonymBruker]

Det er normalt, og den som blir underkuet vil til slutt gå og ikke se seg tilbake. Bruddet skjer uansett, men da etter lang tid.

jeg har vært litt i den situasjonen før selv, og takk Gud for at jeg stakk og fant meg en mann som er like optimistisk og kjærlig som meg selv. Orket kun ett år selv, livet er for kort til å være sammen med en som drener livslysten ut av deg.

Anonymkode: 1a4f0...bfd

[Safiye]

Tråden er ryddet for brukerangrep og avsporinger

-Safiye, mod

[PM75]

I alle forhold er det småting som vi aldri kommer til å være fornøyde med. Men så lenge det meste er bra for øvrig, så tenker jeg at det får en leve med. Mannen min gjør ting som jeg synes er ufattelig irriterende og styrete, men det er bare en bitteliten del av forholdet vårt. Og resten er veldig bra! Og så har jeg en begrunnet mistanke om at jeg muligens gjør ting som er irriterende for han også... 😉

Endret 20. oktober 2020 av PM75

[AnonymBruker]

Dette høres ut som kommunikasjonsproblemer, og det går begge veier.

Anonymkode: c81ae...2bf

[AnonymBruker]

Ville forsøkt parterapi. Tror hun trenger å få hjelp til å forstå seg selv og hvordan hennes oppførsel påvirker deg. Og dere trenger begge litt veiledning mtp. kommunikasjonen dere i mellom. Med jobbing over tid kan dette fikses. 

Anonymkode: 92e77...126