Snart mister jeg han..

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en mann i litt over 3 år. Vi har hatt et veldig turbulent forhold, noe som har ødelagt meg ganske mye.

Etter siste hendelse gikk ting mye bedre og jeg følte at forholdet vårt endelig gikk i riktig retning. Men nå igjen så starter usikkerheten. Han har slått opp med meg flere ganger før og jeg går rundt med en konstant frykt for at han skal slå opp igjen. Denne frykten sliter meg ut psykisk.

I tillegg så har vi aldri sex lenger. De gangene vi har hatt det så er det alltid det samme. Jeg har også blitt veldig usikker på meg selv i senga, noe jeg føler ikke hjelper stort når det kommer til forholdet vårt. 
Vi tar heller aldri ordentlig tid til å pleie forholdet vårt. Vi sitter som regel hver for oss når vi først er hjemme fra jobb og gjør nesten aldri noe sammen lenger. Vi krangler også mye. Flere ganger har det hendt at jeg for eksempel har truet han med å slå opp eller at jeg skal dra hjem. Nå jeg vet at dette selvfølgelig ikke er bra og sunt på noen som helst måte, men dette er noe jeg går til psykolog for, og får behandling for der.

Det jeg trenger råd og kanskje litt hjelp med er hva jeg kan gjøre for å gjenopplive den «kjærligheten» for hverandre i forholdet? Hvis noen har opplevd noe lignende selv eller kjenner seg igjen, så gjerne del deres opplevelser.

Anonymkode: 91b12...c7c

[Rosatoast]

Det dere mangler er jo kvalitetstid, du skriver det jo selv. 

[AnonymBruker]

Helt ærlig - tror ikke dere er «ment to be», prøv å hold deg unna litt for å se hvordan han reagerer. Virker som han ikke vet helt hva han vil. 

Anonymkode: 631d4...c08

[AnonymBruker]

Alenetid sammen. Dersom dere ikke pleier forholdet deres så visner jo forholdet.

Anonymkode: 36156...d69

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Rosatoast skrev:Det dere mangler er jo kvalitetstid, du skriver det jo selv. 

Ja, det er helt sant. Men jeg tenker mer på hvordan jeg kan komme med løsninger på hvordan vi kan få et bedre og sunt forhold. Fordi jeg kjenner at jeg er helt lost. 

Hver gang vi har bestemt oss for å prøve igjen så har vi begge blitt enige om hvordan vi ønsker å ha det i forholdet, og vi har det fint i kanskje noen få måneder før alt går tilbake til samme gamle rutiner. Hvor vi krangler om bare små ting, små bagateller. Men disse kranglene ender ofte opp med å bli til store hendelser.

Det er så mye som har skjedd, mye dumt som et menneske aldri skal gjøre mot et annet, men det er så mye og jeg vet ikke hvor jeg skal starte en gang. Så jeg tenkte å prøve her, fordi jeg vet at her er det mennesker i alle aldre.

Og jeg er bare 22. Syntes virkelig ikke det er rettferdig å skulle måtte gå igjennom et så tøft og vanskelig forhold som dette i en så ung alder. Men her er jeg og jeg er faktisk redd for hvordan jeg kommer til å takle det psykisk, hvis det hadde blitt slutt nå..

Anonymkode: 91b12...c7c

[Rosatoast]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er helt sant. Men jeg tenker mer på hvordan jeg kan komme med løsninger på hvordan vi kan få et bedre og sunt forhold. Fordi jeg kjenner at jeg er helt lost. 

Hver gang vi har bestemt oss for å prøve igjen så har vi begge blitt enige om hvordan vi ønsker å ha det i forholdet, og vi har det fint i kanskje noen få måneder før alt går tilbake til samme gamle rutiner. Hvor vi krangler om bare små ting, små bagateller. Men disse kranglene ender ofte opp med å bli til store hendelser.

Det er så mye som har skjedd, mye dumt som et menneske aldri skal gjøre mot et annet, men det er så mye og jeg vet ikke hvor jeg skal starte en gang. Så jeg tenkte å prøve her, fordi jeg vet at her er det mennesker i alle aldre.

Og jeg er bare 22. Syntes virkelig ikke det er rettferdig å skulle måtte gå igjennom et så tøft og vanskelig forhold som dette i en så ung alder. Men her er jeg og jeg er faktisk redd for hvordan jeg kommer til å takle det psykisk, hvis det hadde blitt slutt nå..

Anonymkode: 91b12...c7c

Dere burde da starte med å gjøre noe sammen, altså kvalitetstid. Det er en begynnelse på å finne tilbake til kjærligheten. Tror ikke prat kommer til å fungere for akkurat det, dere er nødt til å gjøre noe - ikke prate om det! 

Dra til en annen by, dra på hotell, spis ute, dra på museum etc.. Det er mye man kan gjøre selv i disse corona-tider, og dere burde begynne relativt kjapt før det blir for sent! For meg virker det som at forholdet deres henger i en tynn tråd, så her er det bare å gå til handling  

Sist, men ikke minst; kommunikasjon er det viktigste. Være ærlig og åpen om følelser og tanker. 

[Rosatoast]

Akkurat nå, Rosatoast skrev:

Dere burde da starte med å gjøre noe sammen, altså kvalitetstid. Det er en begynnelse på å finne tilbake til kjærligheten. Tror ikke prat kommer til å fungere for akkurat det, dere er nødt til å gjøre noe - ikke prate om det! 

Dra til en annen by, dra på hotell, spis ute, dra på museum etc.. Det er mye man kan gjøre selv i disse corona-tider, og dere burde begynne relativt kjapt før det blir for sent! For meg virker det som at forholdet deres henger i en tynn tråd, så her er det bare å gå til handling  

Sist, men ikke minst; kommunikasjon er det viktigste. Være ærlig og åpen om følelser og tanker. 

Som en annen her også sa - virker ikke som at dere er "meant to be". Men syntes dere skal gi det en sjanse, og hvis det ikke skjer endringer av det. Da må du bare la han gå! Hvis han heller ikke er villig til å gjøre noe av det du foreslår, da håper jeg du tar hintet og forlater han. Du fortjener bedre enn å være en hushjelp, og ei jente som bare "er" der.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rosatoast skrev:

Som en annen her også sa - virker ikke som at dere er "meant to be". Men syntes dere skal gi det en sjanse, og hvis det ikke skjer endringer av det. Da må du bare la han gå! Hvis han heller ikke er villig til å gjøre noe av det du foreslår, da håper jeg du tar hintet og forlater han. Du fortjener bedre enn å være en hushjelp, og ei jente som bare "er" der.

Ja jeg vet det dypt inne at hvis han ikke prøver eller tar i mot de ideene jeg kommer med for å prøve så er det en «lost case». Men det gjør så vondt og jeg har alltid hatt en frykt for å sitte igjen alene. Selvom jeg er ung og har mange år igjen, så er han den eneste jeg har, bortsett fra familie

Anonymkode: 91b12...c7c