Venners venner...

[Bree]

Typisk situasjon; din venninne har en venninne som av en eller annen årsak liker deg. Hun vil gjerne ha/har telefonnummeret ditt, og foreslår å møtes, bare dere to. Kanskje begynner hun å invitere på fester etc hvor din venninne (linken) ikke er invitert.

Er det greit å bli venn med venners venner (noen venner føler kanskje at man stjeler vennene deres?)?

MÅ man bli venn med venners venner?

Og hvis man ikke MÅ og ikke vil, hvordan kan man avvise dem? Særlig dette opptar meg - hvordan kan jeg avvise et menneske jeg tidvis MÅ omgår fordi vi møtes hos/med min venninne - uten at det blir sært enste gang vi møtes?

[Gjest GreenSky]

Er det ikke greit med flere venner, da? Du kan jo si: Hyggelig at du vil bli bedre kjent med meg, men siden jeg ble kjent med deg gjennom X, så hadde det jo vært hyggelig om du inviterte med X på fest også. Hvis hun sier nei, så kan du jo si at det var dumt, det hadde vært hyggelig å komme, men at du ikke synes det er riktig ovenfor X. Et cafebesøk med bare dere to synes jeg er greit, så lenge det ikke alltid blir dere to, men at dere inviterer med X innimellom også.

[Gjest Porselen]

Jeg støtter Greenskys vurdering.

[Gjest Gjesta]

Enig med Greensky!

Jeg ville nok prøvd å unngå at det bare ble X og jeg som treffes, uten link-venninnen. Vil nok ikke tro at hun syns det er så gøy å oppleve å bli holdt utenfor, selvom det kanskje ikke er det som er hensikten.

[Bree]

Ja, men hva hvis man ikke liker den andre venninnen, da? hvordan "avvise et mulig tilbud om vennskap" uten at vedkommende blir fornærmet?

[Gjest GreenSky]

Tja, da kan en a) holde seg helt unna alle situasjoner med henne (noe som er litt uheldig, da vil en miste litt kontakt ved venninne X også) eller b) hvis hun er grei nok og omgås med, så finner dere ting dere tre sammen, men aldri du og hun alene.

[Gjest Gjest]

de fleste av mine venner er jeg blitt kjent med gjennom mine venner, men det er ikke alle som jeg treffer uten at vår felles venninne er med. skjønt et par av mine venner er jeg blitt kjent med gjennom min søster og ifølge henne får jeg ikke lov til å omtale disse jentene som mine venner fordi de er "hennes venner". jeg får kun lov til å omtale dem som "min søsters venner" selv om jeg treffer disse jentene oftere enn hun gjør...................................................

[Gjest Gjesta]

Vanskelig situasjon dette. Jeg var ute for noe lignende. Jeg er i utgangspunktet åpen for nye bekjentskaper, men da mennesker som jeg trives sammen med. Om jeg hadde trivdes sammen med ei venninen av ei venninen hadde jeg fortsatt kontakten uten å ekskludere den opprinnelige venninnen. Hadde jeg ikke trivdes samen med henne , hadde jeg bare sluttet å ta kontakt eller avslått alle tilbud på en fin måte da. De fleste skjønner hintet

[Gjest Kålungen]

Jeg har ei venninne (A) jeg har kjent siden vi var 7 år, og ei annen (B) ble jeg kjent med på skole da vi var 16.

Etter en stund ble det naturlig at disse to møttes gjennom meg, og vi 3 var en periode veldig mye sammen, gikk bla.a ut på byen hver helg.

En helg jeg ikke kunne gå ut spurte A om det var greit for meg om hun spurte B om de skulle gå ut sammen.

Dette var helt greit for meg, og etter dette hadde de to kontakt uten at jeg nødvendigvis var med.

For meg har ikke dette vært noe problem, selv om de to har blitt venner, er de jo ikke noe mindre venn med meg

[Gjest Gjesta]

Ingen eier noen, vel...?

I vårt bryllup var det noen som fant hverandre veldig, og de er nærmest for bestevenninder å regne nå.... Kjempekoselig, syns jeg!!

[Miranda]

Jeg mener man godt kan bli venner med venners venner. Er det ikke i orden, handler det i bunn og grunn om jalousi. Det er jo ikke snakk om at noen blir "dumpet". Handler bare om at man utvider sin vennekrets... Fordi man har en kemi som matcher.

[Gjest Gjest]

nei man må ikke bli venner med venners venner

[Gjest gjest1]

Jeg liker noen av mine venners venner, og andre unngår jeg helst. Enkelte folk får jeg bare en uggen følelse av, ikke at de er dårlige mennesker, men at de er litt småkjedelige (eller ordentlig skrudd) og skal absolutt arrangere hele kvelden med seg og sitt mens meg og min venn sitter og kjeder oss dønn ihjæl også stjeler han min venns sin mammas VIN! NEI jeg vil ikke være hans venn!

Men ellers er mine venners venner okai :D

[Arkana]

Det er greit å bli venner med venners venner. Men man skal ikke føle noen forpliktelse til å gjøre det. Jeg har venner som startet som venners venner, men det er noen venners venner jeg virkelig ikke liker, og føler ikke behov for å tvinge meg selv til å tilbringe tid med dem utenom felles fester og slikt hvor man ikke kan unngå å treffe dem. Dette har vennene mine faktisk forståelse for, man liker ulike mennesker.

[Gjest 1111]

Jeg må si meg enig med Greensky.

[Fakse]

Om man ikke vil bli venn med vedkommende er det bare å ikke ta initiativ tilbake. Vær veldig "opptatt" når man blir invitert, og ta ikke kontakt selv. Dette gjelder vel enten det er venners venner eller andre mennesker som av ulike årsaker vil bli bedre kjent med en.

[Gjest Gjest]

Om man ikke vil bli venn med vedkommende er det bare å ikke ta initiativ tilbake. Vær veldig "opptatt" når man blir invitert, og ta ikke kontakt selv. Dette gjelder vel enten det er venners venner eller andre mennesker som av ulike årsaker vil bli bedre kjent med en.

←

Det er feigt!

Hvis noen ønsker kontakt med deg, og du ikke ønsker kontakt tilbake. Fortell dem hvor landet ligger. Høfflig, klart og tydelig.

[Miranda]

Jeg er nok mest enig med Fakse. Synes det er bedre at folk forstår et hint, enn å skulle såre noen. Og de fleste forstår.

Faktisk synes jeg nordmenn er bedre i denne problemstillingen, enn det jeg har opplevd i Danmark. Kunstig rollespill er ubehagelig.

(Jeg snakket med en kollega om det en gang. Hun sier de blir lært opp til å være vennlige mot alle).

[aline]

jeg synes på ingen måte man må bli venner med venners venner om man ikke egentlig har lyst!

og selv om jeg synes det mest riktige er å si ifra på en pen måte at man ikke ønsker ett utvidet vennskap utover venners venner, så kan det være vanskelig å få sagt uten å såre noen. (og man trenger jo ikke å ville såre vedkommende selv om man ikke ønsker bli venn med mennesket.)

og konsekvent takke nei, aldri oppmuntre til at dere kommer til å treffes, høflig avslå invitasjoner uten å si "kanskje en annen gang?", bare være konstant men høflig utilgjengelig synes jeg er greit nok.

noen mener kanskje det er feigt, men det er i grunnen helt ok.

men ikke kom med "kanskje en annen gang" eller annet, for da er det ikke enkelt å forstå hva du vil.

jeg har venner jeg gjerne vil være gode venner med, men som jeg sjelden har tid til å være sammen med. disse får jo også ofte nei, men jeg prøver å gi beskjed om at jeg mer en gjerne vil en annen gang, når vi finner ett tidspunkt det passer begge.

det er viktig at venner da vet at du faktisk mener at du vil treffe dem en annen gang, og ikke at det bare er noe du sier.

[Gypsy]

Jeg syns det kommer litt an på hvor nær den som er intr i å bli venn med meg står min venn.

Er de veldig close, så føler jeg at det blir feil å treffe tredjemann på tomannshånd, alene.

Er de mer sporadiske bekjente hadde jeg ikke hatt noe problem med det.

Eventuelt hadde jeg forhørt meg med venninnen min hva hun syns om saken.

Da slipper du å trå noen på tærne.