Selektiv hørsel, vanlig?

[AnonymBruker]

Hei! 

Inspirert av en annen tråd, sitter jeg igjen med noen spørsmål. Og det gjelder barn med selektiv hørsel. 😅 

Datteren min er 3,5 år og hører ikke alltid etter. Ofte gjør hun det, men noen ganger er hun i rampehumør og jeg har, i motsetning til de fleste her, ropt eller hevet stemmen og/eller brukt fysisk makt for å hente henne så vi kan kle på oss eller pusse tenner osv. 

Det hjelper ikke å forberede, det hjelper ikke å snakke rolig, det hjelper ikke å være superblid - ungen vil ikke. Jeg blir testet og lunta blir kortere. 

Ikke alltid, men noen ganger. I gjennomsnitt en gang om dagen. Særlig når pappaen er hjemme. Når hun kun er med meg, går det egentlig ganske smooth. 

Jeg lurer litt på om oppførselen til barnet er vanlig? Jeg sitter nemlig ikke med det inntrykket utfra den tråden.. Virker som alle har barn som lystrer så snart en gir en rolig og behersket beskjed. 

Om det så er uvanlig, hva kan jeg som mor gjøre for å bli tatt på alvor? Alltid? Hva er hemmeligheten deres? 

Anonymkode: 0d60a...11d

[AnonymBruker]

Barn uten selektiv hørsel er vel nesten unormalt 😄 Tror mange av de som sier ungene deres alltid hører på dem osv skryter på seg litt. Men om du mister roen, blir sint og oppgitt så har du "tapt", noen ganger er den selektive hørselen for å teste deg litt, andre ganger bare fordi lego er artigere enn å rydde rommet  

Anonymkode: 3fd92...48c

[Gjest Albbas]

Ja det er vanlig. 

Her er noen tips:

https://www.foreldremestring.no/blog/4-steg-til-a-fa-barnet-til-a-samarbeide-og-hore-pa-dine-beskjeder?fbclid=IwAR0kFUq43nXfC2Obcqb8UPiQkRx4nwosUsTeQUR9CKvI3qsm5XXaCVb_VWQ

[AnonymBruker]

Takk for svar og takk for link, det kom godt med😊😊

Anonymkode: 0d60a...11d

[Hactar]

Ja, det er vel mer vanlig enn uvanlig at barnet noen ganger ikke «hører» at «nå er det leggetid», for eksempel. 
 

Hvis ungen derimot ikke hører når du hvisker «sjokolade», da er det på tide å sjekke hørselen.

[AndreasBR]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min er 3,5 år og hører ikke alltid etter. Ofte gjør hun det,

Jeg kan bare komme med hva jeg har hørt fra min mor.

Da jeg var liten, hørte jeg visstnok det jeg ville høre, og de begynte å lure på om jeg hørte dårlig. Men mamma sa veldig lavt "Andreas, vil ha ha sjokolade?" og da kom jeg løpende. 

Så ja, selektiv hørsel er absolutt mulig 😄 Hører det man vil høre, selv nå etter mange år =P 

[AndreasBR]

1 minutt siden, Hactar skrev:

Hvis ungen derimot ikke hører når du hvisker «sjokolade», da er det på tide å sjekke hørselen.

😄

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Hactar skrev:

Ja, det er vel mer vanlig enn uvanlig at barnet noen ganger ikke «hører» at «nå er det leggetid», for eksempel. 
 

Hvis ungen derimot ikke hører når du hvisker «sjokolade», da er det på tide å sjekke hørselen.

Haha det funker alltid. Midt i et raseriutbrudd har hun stoppet så snart jeg har sagt rolig "vil du ha sjokolade" 😂 

Selvom hun er sint for noe helt annet

 

Anonymkode: 0d60a...11d

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AndreasBR skrev:

Jeg kan bare komme med hva jeg har hørt fra min mor.

Da jeg var liten, hørte jeg visstnok det jeg ville høre, og de begynte å lure på om jeg hørte dårlig. Men mamma sa veldig lavt "Andreas, vil ha ha sjokolade?" og da kom jeg løpende. 

Så ja, selektiv hørsel er absolutt mulig 😄 Hører det man vil høre, selv nå etter mange år =P 

Det fungerer på meg og 😅

Anonymkode: 0d60a...11d

[AnonymBruker]

Vil tro det er ganske vanlig, men det er jo frustrerende.

Barnepassere til venninnes datter foreslo hørseltest av ungen, men det var ikke noe galt med hørselen der, bare veldig selektiv hørsel for de voksne hun ikke "gadd" høre på..

Anonymkode: f9444...479

[AnonymBruker]

Roping hjelper nok ikke i det hele tatt, men jeg synes det er helt ok å løfte opp ungen og ta den med om man først har sagt ifra at om en viss stund skal vi avslutte leken for å feks pusse tenner, deretter sier man ifra at nå må du avslutte og pusse tenner. Hører ikke barnet da/ignorere deg så tenker jeg man kan si ok nå har jeg sagt i fra og jeg sier det ikke flere ganger, vi skal pusse tenner nå, så om du ikke kommer så må jeg løfte og bære deg. Så gjør du det. Såklart uten å være hardhendt og så barnet får vondt da. (Heller løfte enn dra)

Anonymkode: f9444...479

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Roping hjelper nok ikke i det hele tatt, men jeg synes det er helt ok å løfte opp ungen og ta den med om man først har sagt ifra at om en viss stund skal vi avslutte leken for å feks pusse tenner, deretter sier man ifra at nå må du avslutte og pusse tenner. Hører ikke barnet da/ignorere deg så tenker jeg man kan si ok nå har jeg sagt i fra og jeg sier det ikke flere ganger, vi skal pusse tenner nå, så om du ikke kommer så må jeg løfte og bære deg. Så gjør du det. Såklart uten å være hardhendt og så barnet får vondt da. (Heller løfte enn dra)

Anonymkode: f9444...479

Da er det altså helt normalt? Vil barnet da etterhvert lære at det ikke hjelper å ignorere fordi ting skjer uansett? 

Ting som ikke er viktige at vi gjør nå med en gsng eller at jeg lar henne bygge den ferdig eller se ferdig episoden, er jo med på å gi barnet en medbestemmelsesrett, og det er jo fint.. Og om det da ikke skal høres etter, skrur jeg bare av tv eller fjerner henne fra situasjonen.. Det har hendt noen ganger at begeret har rent over og jeg har sagt at "nå så du ferdig episoden, og avtalen var at vi skulle gå å pusse tenner etter den, men når du roper og skriker sånn, får du ikke se neste gang".. Og det er jo så dumt, hun er bare tre år og kommer jo garantert ikke til å tenke disse konsekvensene neste dag.. 🤦‍♀️ 

Jeg hørte på en podcast etter jeg skrev dette innlegget, og det går jo opp noen lys for meg.. 

 

Anonymkode: 0d60a...11d

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Inspirert av en annen tråd, sitter jeg igjen med noen spørsmål. Og det gjelder barn med selektiv hørsel. 😅 

Datteren min er 3,5 år og hører ikke alltid etter. Ofte gjør hun det, men noen ganger er hun i rampehumør og jeg har, i motsetning til de fleste her, ropt eller hevet stemmen og/eller brukt fysisk makt for å hente henne så vi kan kle på oss eller pusse tenner osv. 

Det hjelper ikke å forberede, det hjelper ikke å snakke rolig, det hjelper ikke å være superblid - ungen vil ikke. Jeg blir testet og lunta blir kortere. 

Ikke alltid, men noen ganger. I gjennomsnitt en gang om dagen. Særlig når pappaen er hjemme. Når hun kun er med meg, går det egentlig ganske smooth. 

Jeg lurer litt på om oppførselen til barnet er vanlig? Jeg sitter nemlig ikke med det inntrykket utfra den tråden.. Virker som alle har barn som lystrer så snart en gir en rolig og behersket beskjed. 

Om det så er uvanlig, hva kan jeg som mor gjøre for å bli tatt på alvor? Alltid? Hva er hemmeligheten deres? 

Anonymkode: 0d60a...11d

Mine barn var lønnhørte, og de lystret ikke alltid så snart jeg ga en rolig og behersket beskjed, men stemmen har jeg hevet til dem bare en gang.

Hvorfor det ble med bare den ene gangen var fordi den ene gangen fremdeles gir meg vondt i magen!

Synet av de to gråtende barna (3 og 4 år), som satt hånd i hånd gjemt bak en vegg av puter, og som ikke forsto hvorfor mamma ropte til dem... de var vettskremte begge to, og jeg følte ikke engang at jeg var så sinna, eller ropte særlig høyt.
Hjemmefra var jeg vant til at irettesettelser ble gitt med høy og streng stemme.
Der og da fant jeg ut at det jeg hadde med meg hjemmefra ikke fungerte for oss, og at jeg måtte finne andre teknikker å for å få dem til å høre.

Den teknikken som fungerte best for meg, var "Streng og bestemt, men alltid rolig og lavmælt ". 
Det vil si at jeg ga opptil 3 varsler, og på det tredje varselet senket jeg stemmen for å vise at "nå er det alvor, hvis dere ikke lytter nå får det konsekvenser". 

En annen teknikk som fungerte godt for meg var distraksjon, å flytte oppmerksomheten deres bort fra den uønskede oppførselen, for så å snakke med dem når de var rolige igjen.

Og den siste teknikken var å fjerne dem fysisk fra situasjonen hvis ikke noe annet fungerte. 
 

Som det ble skrevet i den tråden du sikter til, noen barn tåler godt hevede og strenge stemmer, andre barn blir usikre når det skjer.
Mine barn ble usikre av det, og da måtte jeg finne andre teknikker.

Barna mine er voksne nå, og de er fremdeles ukomfortable med hevede stemmer og krangling.
De har vært slik hele livet, uten at jeg har noen annen forklaring på det enn at noen er mer sensitve på lyd enn andre.
Ingen av dem er konfliktsky, de tar gjerne en diskusjon, men de er også så lavmælte som jeg måtte forandre meg til å bli. 

Anonymkode: 1cb2e...b5a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mine barn var lønnhørte, 

Anonymkode: 1cb2e...b5a

PS: Lønnhørt er det samme som selektiv hørsel.

Jeg var ikke klar over at jeg hadde brukt det ordet før jeg leste igjennom etter posting.

Anonymkode: 1cb2e...b5a

[Gjest WhisperingWind]

Mannen min har også selektiv hørsel til tider... 👀

Jeg også egentlig om det er snakk om idioter😂

Men seriøst, ja. De fleste barn har selektiv hørsel. Sjokolade derimot, hører han alltid av en eller annen grunn 🙃👀😂

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn var lønnhørte, og de lystret ikke alltid så snart jeg ga en rolig og behersket beskjed, men stemmen har jeg hevet til dem bare en gang.

Hvorfor det ble med bare den ene gangen var fordi den ene gangen fremdeles gir meg vondt i magen!

Synet av de to gråtende barna (3 og 4 år), som satt hånd i hånd gjemt bak en vegg av puter, og som ikke forsto hvorfor mamma ropte til dem... de var vettskremte begge to, og jeg følte ikke engang at jeg var så sinna, eller ropte særlig høyt.
Hjemmefra var jeg vant til at irettesettelser ble gitt med høy og streng stemme.
Der og da fant jeg ut at det jeg hadde med meg hjemmefra ikke fungerte for oss, og at jeg måtte finne andre teknikker å for å få dem til å høre.

Den teknikken som fungerte best for meg, var "Streng og bestemt, men alltid rolig og lavmælt ". 
Det vil si at jeg ga opptil 3 varsler, og på det tredje varselet senket jeg stemmen for å vise at "nå er det alvor, hvis dere ikke lytter nå får det konsekvenser". 

En annen teknikk som fungerte godt for meg var distraksjon, å flytte oppmerksomheten deres bort fra den uønskede oppførselen, for så å snakke med dem når de var rolige igjen.

Og den siste teknikken var å fjerne dem fysisk fra situasjonen hvis ikke noe annet fungerte. 
 

Som det ble skrevet i den tråden du sikter til, noen barn tåler godt hevede og strenge stemmer, andre barn blir usikre når det skjer.
Mine barn ble usikre av det, og da måtte jeg finne andre teknikker.

Barna mine er voksne nå, og de er fremdeles ukomfortable med hevede stemmer og krangling.
De har vært slik hele livet, uten at jeg har noen annen forklaring på det enn at noen er mer sensitve på lyd enn andre.
Ingen av dem er konfliktsky, de tar gjerne en diskusjon, men de er også så lavmælte som jeg måtte forandre meg til å bli. 

Anonymkode: 1cb2e...b5a

Noen er nok mer konfliktsky, og når det er såpass at de blir redde for høy og streng stemne er det jo fint at det ikke ble mer enn den gangen. 

Her virker det som hun tåler at jeg øker volumet litt, men jeg ser jo på henne om noe er ubehagelig eller at hun blir redd, og dit vil jeg ikke gå.. 

 

Anonymkode: 0d60a...11d

[burgut]

Unger er veldig forskjellig. Mine er som natt og dag. Han ene er veldig pliktoppfyllende og har alltid vært «enkel» å ha med å gjøre,han er rolig og observerer heller enn å snakke så mye. Han andre er stikk motsatt,da han var liten var han så og si umulig å få til å høre,holde hånden,lese for,smake på,dusje osv. Han er VELDIG sta og egen,tror at han alltid vet best og hører kun når han vil eller ikke ser andre løsninger. Kan rope av full hals og han hører ingenting,hvisker jeg noe til noen får han uten problemer med seg hva som blir sagt,selv om han er i en annen etasje. Han stenger ute det han vil,alt etter som,gjerne spesielt om han er opptatt med noe. Forskjellene her,mener jeg er personlighet. De har alltid vært meget forskjellige i lynne og oppførsel. En er voldsom,snakkesalig,sta som et esel og bedreviter,denne har helt klart selektiv hørsel og har til og med begynt å innrømme det av og til. Den andre er stille og rolig,hjelpsom,empatisk og har god sosial forståelse. De er 14 og 13 år. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen er nok mer konfliktsky, og når det er såpass at de blir redde for høy og streng stemne er det jo fint at det ikke ble mer enn den gangen. 

Her virker det som hun tåler at jeg øker volumet litt, men jeg ser jo på henne om noe er ubehagelig eller at hun blir redd, og dit vil jeg ikke gå.. 

 

Anonymkode: 0d60a...11d

Jeg tror, som jeg sa tidligere, at noen barn godt tåler høyt volum uten at det bryr dem, mens andre er mer sensitive.  Her tror jeg hver familie må være bevisste, og finne ut hva som passer best for dem selv.

Problemet jeg ser er hvis barnet blir så vant til at alle viktige beskjeder blir "ropt" til dem, både hjemme, på skolen, og på fritidsaktiviteter, at de stenger ute alle beskjeder som blir gitt med "innestemme".
Da går ikke lenger på hva barnet tåler, men at det blir en vane/uvane. 

Jeg kjenner en som fikk denne uvanen.  Han rangerte viktighetsgraden av det som blir sagt ut i fra stemmevolum.
Vanlig innestemme= ignoreres
Lett hevet stemme = vurderes
Høy stemme = følges

For å si det enkelt, han fikk en tøff overgang til voksenverdenen fordi han ignorerte alt som ble sagt med "innestemme".

Et konkret eksempel var da han sto i kø på et utested.  Han var høylytt, kommenterte alt og alle rundt ham, og stemningen begynte å bli litt amper rundt ham.
Vakten ba ham rolig om å "roe ned, hvis ikke slapp han ikke inn". 
Gutten fortsatte på samme måte, og han ble tilsnakket flere ganger, og stemningen ble hissig rundt ham.
Til slutt ble vakten hissig, og sa at hvis han ikke roet ned måtte han tilkalle politiet.
Da ble gutten rolig, og sa overrasket  "Men hvorfor har du ikke sagt noe tidligere?  Da hadde jeg jo sluttet med en gang!" 

Det ble mange slike hendelser før han lærte seg å lytte til det som ble sagt med normal stemme også.

 

 

Anonymkode: 1cb2e...b5a

[AnonymBruker]

Sliter med det samme. Spesielt om han er i fyr og flamme. Det hjelper ikke med blikkontakt eller sette seg ned på hans høyde, eller verken lavt eller høyt volum på beskjedene, alt bare ignoreres og han herjer i vei og driter milevis i både meg og faren.. Gaaah hvor det trykker på knappene... 

Anonymkode: 8ccfd...97c