Barn som er vant med hevede stemmer responderer ikke på lave stemmer

[AnonymBruker]

Jeg så etter to barn en kort stund i går. (6 og 9 år)

Det ene barnet gjorde en del ting som ikke var greit (lugging, sparking, slåing og biting), og jeg sa i fra på en bestemt men rolig måte.  Barnet hørte meg, så på meg, lo, og fortsatte.  Hun tok meg ikke på alvor i det hele tatt. 
Jeg prøvde den teknikken jeg hadde brukt på egne barn, der jeg senket stemmen, gjorde den dyp, men fremdeles rolig og bestemt, med samme resultat.
Jeg måtte faktisk heve stemmen temmelig mye (roping/kjefting) før hun tok det jeg sa på alvor. 
Disse barna hadde lært seg at roping/kjefting=alvor!

Jeg har sett det før, at barn som er vant til roping/kjefting ikke responerer på tilsnakk før det blir ropt, men det er første gangen jeg har erfart det på egen hånd, at jeg ikke ble hørt uten å heve stemmen.
 

Men hvordan fungerer dette i barnehage eller på skolen?  De ansatte der kan da ikke holde på med roping for å bli hørt?

Eller hva når foreldrene må irettesette barna ute i det offentlige, for eksempel hvis de slår seg vrang i en butikk? 
Det må da være utrolig pinlig å måtte kjefte høylytt på barna fordi de ikke hører på deg når du bruker vanlig innestemme?
Eller lar de bare barna holde på, og venter med oppdragelsen til de kommer hjem?

 

 

Anonymkode: 57a20...13f

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men hvordan fungerer dette i barnehage eller på skolen?  De ansatte der kan da ikke holde på med roping for å bli hørt?

Svaret er: De ungene hører ikke. Og det er ganske vanlig. 

Etter en stund blir de «immune» mot foreldrenes roping, også, og med mindre den går over i vold (som den ofte gjør) blir det bare skrikekonkurranse mellom barn og voksen. 

Mange som skriker til barna sine er enten på eller av, de sier ingenting når ungen herjer gjennom hele butikken, for eksempel. 

Anonymkode: c174d...671

[AnonymBruker]

Er uenig i at det er barn som er vant til roping og kjefting som ikke responderer på «tilsnakk». Det kan like mye være de barna som ikke er vant til så mye tilsnakk, eller som er vant til å forhandle seg ut av beskjeder. «Fem minutter til da, mamma?» «ok, men så kommer du». 

Selv roper/kjefter jeg så godt som aldri til mine barn. Men er heller ikke den som går og retter på dem hele tiden i form av «tilsnakk». Vi prater sammen. De er gode barn. Eldste gjør alltid som jeg sier, mens minste er mer i opposisjon og vil sine egne veier. Det går fint. 
 

Jeg synes det er mange her på KG som stresser elt utrolig mye med irettesetting og dressering av barn.

Anonymkode: b3c06...db2

[AnonymBruker]

Kommer helt an på hvem sin stemme. Alle barn har mer respekt for noen enn for andre. Sønnen vår responderte i sin verste periode kun på to dempede stemmer: Min, og fotballtrenerens. Det siste til min manns store frustrasjon 🤫

Det har nok å gjøre både med aura og utstråling, og ting som ligger i relasjonen.

Anonymkode: e7d25...069

[AnonymBruker]

 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svaret er: De ungene hører ikke. Og det er ganske vanlig. 

Etter en stund blir de «immune» mot foreldrenes roping, også, og med mindre den går over i vold (som den ofte gjør) blir det bare skrikekonkurranse mellom barn og voksen. 

Mange som skriker til barna sine er enten på eller av, de sier ingenting når ungen herjer gjennom hele butikken, for eksempel. 

Anonymkode: c174d...671

At det blir en skrikekonkurranse mellom foreldre og barn stemmer med de barna jeg så etter i går.

 

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er uenig i at det er barn som er vant til roping og kjefting som ikke responderer på «tilsnakk». Det kan like mye være de barna som ikke er vant til så mye tilsnakk, eller som er vant til å forhandle seg ut av beskjeder. «Fem minutter til da, mamma?» «ok, men så kommer du». 

Selv roper/kjefter jeg så godt som aldri til mine barn. Men er heller ikke den som går og retter på dem hele tiden i form av «tilsnakk». Vi prater sammen. De er gode barn. Eldste gjør alltid som jeg sier, mens minste er mer i opposisjon og vil sine egne veier. Det går fint. 
 

Jeg synes det er mange her på KG som stresser elt utrolig mye med irettesetting og dressering av barn.

Anonymkode: b3c06...db2

Jeg skrev ikke at barn som er vant med roping er de eneste barna som ikke responderer på tilsnakk.

Men vedrørende siste setning i innlegget ditt.

Hva mener du at jeg skulle gjort da, når barnet sparket, slo, lugget og beit søskenet sitt?  Bare la henne gjøre det uten tilsnakk, mens søskenet gråt fordi hun fikk vondt og ble lei seg?

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommer helt an på hvem sin stemme. Alle barn har mer respekt for noen enn for andre. Sønnen vår responderte i sin verste periode kun på to dempede stemmer: Min, og fotballtrenerens. Det siste til min manns store frustrasjon 🤫

Det har nok å gjøre både med aura og utstråling, og ting som ligger i relasjonen.

Anonymkode: e7d25...069

At hun ikke hørte på meg som "fremmed" er forståelig på en måte (selv om mange barn er mer lydhøre for tilsnakk fra fremmede enn fra foreldre), men begge barna er slik med foreldrene også.

Du mener altså at de kan gå i skrikekonkurranse med foreldrene og andre, men likevel lytte til og ha respekt for dempede stemmer fra ansatte i barnehagen og skolen?
Det er i såfall veldig bra

 

Anonymkode: 57a20...13f

[AnonymBruker]

Vi må rope til ene barnet, men ikke det andre 🙃 Vi sjekket hørsel, viste seg at den var selektiv 😅 

Anonymkode: 62529...185

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er uenig i at det er barn som er vant til roping og kjefting som ikke responderer på «tilsnakk». Det kan like mye være de barna som ikke er vant til så mye tilsnakk, eller som er vant til å forhandle seg ut av beskjeder. «Fem minutter til da, mamma?» «ok, men så kommer du». 

Selv roper/kjefter jeg så godt som aldri til mine barn. Men er heller ikke den som går og retter på dem hele tiden i form av «tilsnakk». Vi prater sammen. De er gode barn. Eldste gjør alltid som jeg sier, mens minste er mer i opposisjon og vil sine egne veier. Det går fint. 
 

Jeg synes det er mange her på KG som stresser elt utrolig mye med irettesetting og dressering av barn.

Anonymkode: b3c06...db2

"Dressering av barn" 😬

Anonymkode: 8f2ad...2e5

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

At det blir en skrikekonkurranse mellom foreldre og barn stemmer med de barna jeg så etter i går.

 

 

Jeg skrev ikke at barn som er vant med roping er de eneste barna som ikke responderer på tilsnakk.

Men vedrørende siste setning i innlegget ditt.

Hva mener du at jeg skulle gjort da, når barnet sparket, slo, lugget og beit søskenet sitt?  Bare la henne gjøre det uten tilsnakk, mens søskenet gråt fordi hun fikk vondt og ble lei seg?

At hun ikke hørte på meg som "fremmed" er forståelig på en måte (selv om mange barn er mer lydhøre for tilsnakk fra fremmede enn fra foreldre), men begge barna er slik med foreldrene også.

Du mener altså at de kan gå i skrikekonkurranse med foreldrene og andre, men likevel lytte til og ha respekt for dempede stemmer fra ansatte i barnehagen og skolen?
Det er i såfall veldig bra

 

Anonymkode: 57a20...13f

Du løftet en generell problemstilling, og denne svarte jeg på.  Den konkrete situasjonen du var i i går, kan jeg selvsagt ikke mene noe om. Jeg var ikke der.

Men generelt tar jeg altså avstand fra den forenklingen at barn som ikke gjør som du sier, blir skreket til og kjeftet på hjemme. Det er en grov skivebom. 

Anonymkode: b3c06...db2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

"Dressering av barn" 😬

Anonymkode: 8f2ad...2e5

Det er litt den følelsen jeg får når jeg leser på KG. At her er det mange (unge?) mødre som er ekstremt opptatt av disiplin og streng oppdragelse.

Anonymkode: b3c06...db2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi må rope til ene barnet, men ikke det andre 🙃 Vi sjekket hørsel, viste seg at den var selektiv 😅 

Anonymkode: 62529...185

Selektiv hørsel er den verste hørselsskaden som er

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du løftet en generell problemstilling, og denne svarte jeg på.  Den konkrete situasjonen du var i i går, kan jeg selvsagt ikke mene noe om. Jeg var ikke der.

Men generelt tar jeg altså avstand fra den forenklingen at barn som ikke gjør som du sier, blir skreket til og kjeftet på hjemme. Det er en grov skivebom. 

Anonymkode: b3c06...db2

Jeg stilte et spørsmål basert på en konkret hendelse.

Jeg vet at disse barna blir ropt/kjeftet på på daglig basis, og jeg har observert samme tendens hos andre også.
Jeg har derimot ikke sagt at alle barn som ikke lytter på tilsnakk er barn som blir ropt til hjemme.  Der har du tillagt meg en mening jeg ikke har.

Jeg er for øvrig ikke en ung mor som er "ekstremt opptatt av disiplin og streng oppdragelse".
 

 

 

 

Anonymkode: 57a20...13f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Selektiv hørsel er den verste hørselsskaden som er

 

Jeg stilte et spørsmål basert på en konkret hendelse.

Jeg vet at disse barna blir ropt/kjeftet på på daglig basis, og jeg har observert samme tendens hos andre også.
Jeg har derimot ikke sagt at alle barn som ikke lytter på tilsnakk er barn som blir ropt til hjemme.  Der har du tillagt meg en mening jeg ikke har.

Jeg er for øvrig ikke en ung mor som er "ekstremt opptatt av disiplin og streng oppdragelse".
 

 

 

 

Anonymkode: 57a20...13f

Ingen her kjenner disse aktuelle barna, men det høres ikke ut som de har det så bra. Så hva vil du fram til?

Har ikke anklaget deg for å være streng, ung mor - men har registrert at det er mange slike på KG. Mødre som gjerne mislykkes i mye rart (utdannelse/jobb/samliv/etc) men altså har fått det for seg at de skal kjøre knallhard disiplin på barna.

Anonymkode: b3c06...db2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen her kjenner disse aktuelle barna, men det høres ikke ut som de har det så bra. Så hva vil du fram til?

Har ikke anklaget deg for å være streng, ung mor - men har registrert at det er mange slike på KG. Mødre som gjerne mislykkes i mye rart (utdannelse/jobb/samliv/etc) men altså har fått det for seg at de skal kjøre knallhard disiplin på barna.

Anonymkode: b3c06...db2

Jeg har komplett motsatt inntrykk av mange mødre på kg, de bryr seg ikke om barna utøver vold eller herjer som de vil, for barn må da få være barn, stakkars. 

Anonymkode: 53ece...e30

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barn skal ha mer respekt for fremmede, og når de ikke respekterer fremmede engang, da er det kommet ganske langt. At barn er i opposisjon mot foreldre er normalt, men de skal ha respekt for andre og rette seg etter reglene der de er.

Anonymkode: 93e12...e14

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen her kjenner disse aktuelle barna, men det høres ikke ut som de har det så bra. Så hva vil du fram til?

Har ikke anklaget deg for å være streng, ung mor - men har registrert at det er mange slike på KG. Mødre som gjerne mislykkes i mye rart (utdannelse/jobb/samliv/etc) men altså har fått det for seg at de skal kjøre knallhard disiplin på barna.

Anonymkode: b3c06...db2

Jeg skal prøve å forklare en gang til.

Disse barna har det veldig bra ut i fra hva jeg har sett, jeg ser ingen tegn på omsorgssvikt eller mishandling.
Men de er temperamentsfulle, og har temperamentsfulle foreldre, der høye stemmer er normalen for dem.  De er ikke vant til å ta dempede stemmer på alvor, for hver gang det er alvor hjemme ropes det.

Og opplevelsen jeg hadde i går kunne tyde på at det ikke bare er foreldrene som må rope for å bli hørt, men at lærere også må heve stemmen for å bli hørt av disse barna.

Det betyr at hvis omsorgspersonene vil snakke til barnet i offentligheten må de heve stemmen, eller så må de la barna herje fritt helt til de kommer hjem.
 

Jeg er, som deg, vant til å snakke med barna, ikke rope til dem, så jeg klarer ikke se for meg hvordan en slik uvane kan være uproblematisk i hverdagen. 

 

 

 

Anonymkode: 57a20...13f

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, og må innimellom rope til klassen min. De hører ikke etter når jeg gir en beskjed én gang, eller gjør signal om at de skal være stille/ stoppe. Jeg har elever som kan se meg rett i øynene når de får en beskjed, for så å ikke følge den. Når jeg etterpå gir beskjeden igjen med mye strengere og bestemt stemme, da hører de. 
 

Snakker ofte med de om dette. At de må kunne ta imot en beskjed uten at jeg må bli streng. 
 

Jeg har tilogmed måtte være så streng mot enkelte barn at de har begynt å gråte. Kun DA har de skjønt at de skal følge beskjeden. 
 

Noen barn holder det å «skremme» én gang (skremme er kanskje feil ord, men jeg mener å bli veldig streng og tydelig og vise dem at jeg mener alvor), også skjerper de seg. De vil ikke at jeg skal bli sinte på dem igjen. Andre barn må få tydelig beskjed hver gang. 
 

Jeg er egentlig ikke en sånn person som snakker strengt til folk, snakker høyt eller roper, men jeg må det med denne gjengen her. De tar meg ikke seriøst med mindre jeg tydelig viser hvem som er sjefen. Slitsomt? Ja. 
 

Noe som jeg syns er interessant, er at jeg kan være omtrent helt militær, superstreng, nesten sinna, med enkelte barn, de gjør hva jeg sier, og så er de glade og i godt humør. Hadde JEG vært 8 år og en lærer hadde snakket så strengt til meg, hadde jeg blitt livredd😅. Men enkelte barn tåler strenge voksne veldig godt, og blir ikke lei seg av det. 

Anonymkode: 7857e...bc4

[Helgeline]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt den følelsen jeg får når jeg leser på KG. At her er det mange (unge?) mødre som er ekstremt opptatt av disiplin og streng oppdragelse.

Anonymkode: b3c06...db2

Tenker akkurat det samme. «Veloppdragne» barn blir et tilbehør som skal vise hvor flink mor er.

[Helgeline]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal prøve å forklare en gang til.

Disse barna har det veldig bra ut i fra hva jeg har sett, jeg ser ingen tegn på omsorgssvikt eller mishandling.
Men de er temperamentsfulle, og har temperamentsfulle foreldre, der høye stemmer er normalen for dem.  De er ikke vant til å ta dempede stemmer på alvor, for hver gang det er alvor hjemme ropes det.

Og opplevelsen jeg hadde i går kunne tyde på at det ikke bare er foreldrene som må rope for å bli hørt, men at lærere også må heve stemmen for å bli hørt av disse barna.

Det betyr at hvis omsorgspersonene vil snakke til barnet i offentligheten må de heve stemmen, eller så må de la barna herje fritt helt til de kommer hjem.
 

Jeg er, som deg, vant til å snakke med barna, ikke rope til dem, så jeg klarer ikke se for meg hvordan en slik uvane kan være uproblematisk i hverdagen. 

 

 

 

Anonymkode: 57a20...13f

Er oppvokst i et høylytt hjem selv, men husker jeg alltid hørte når jeg fikk tilsnakk av fremmede. Så tror ikke akkurat volumet er utslagsgivende...

[Gjest Albbas]

Barn som jevnlig skrikes/rope til kan utvikle seg til å bli veldig usikre på seg selv, og relasjonen til sine nærmeste. Da bør ikke første bekymring være hvordan man skal få barnet til å høre etter, men hvordan få barnet til å bli TRYGG. Hvorfor skal et barn som stadig skrikes og ropes til stole på deg som voksen? Hvorfor skal det respektere deg? Hvorfor skal et barn som har lært at det bare er til bry og bare gjør alt galt tro på seg selv og sin egen evne til å gjøre det som er "riktig"? 

Jeg stusser litt på problemstillingen din ts. Hvis du kjenner barn som stadig ropes og skrikes til ville jeg bekymret meg mer for hvordan barnet faktisk har det innerst inne, enn for hvordan du og barnehagen skal kommunisere med dem. 

[Gjest Albbas]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg skal prøve å forklare en gang til.

Disse barna har det veldig bra ut i fra hva jeg har sett, jeg ser ingen tegn på omsorgssvikt eller mishandling.
Men de er temperamentsfulle, og har temperamentsfulle foreldre, der høye stemmer er normalen for dem.  De er ikke vant til å ta dempede stemmer på alvor, for hver gang det er alvor hjemme ropes det.

Og opplevelsen jeg hadde i går kunne tyde på at det ikke bare er foreldrene som må rope for å bli hørt, men at lærere også må heve stemmen for å bli hørt av disse barna.

Det betyr at hvis omsorgspersonene vil snakke til barnet i offentligheten må de heve stemmen, eller så må de la barna herje fritt helt til de kommer hjem.
 

Jeg er, som deg, vant til å snakke med barna, ikke rope til dem, så jeg klarer ikke se for meg hvordan en slik uvane kan være uproblematisk i hverdagen. 

 

 

 

Anonymkode: 57a20...13f

Du beskriver utrygge barn (ler ved tilsnakk i en voldelig situasjon) som slår, lugger og biter,som er vant til at roping er kommunikasjon og at foreldrene er temperamentsfulle. Det er ikke nødvendigvis mishandling på gang her nei, men det er absolutt ikke fullgod omsorg heller! Barna blir utrygge. 

Anbefaler å lese denne

https://www.aftenbladet.no/magasin/i/WOL63k/nar-mamma-klikker

Ikke fordi jeg mener disse barna utsettes for det samme, men det kan strengt tatt ikke du vite heller, hva som foregår bak husets fire vegger...