Usikker og har det vondt inni meg

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i mange, mange år og har barn. De siste årene føler jeg har vært vanskelige for meg. Han har forandret seg. Fokus har ikke vært på familie, men på han og sitt, og jeg føler han lever er slags «ungkarsliv» oppi dette. Kommunikasjonen er dårlig når det kommer til litt vanskelige ting. Jeg tør sjelden å ta ting opp, men jatter med og forsøker å smile i de fleste tilfeller. Jeg er så usikker inni meg, føler at det jeg duger til er husarbeid og barnepass slik at han han får gjøre sine greier. Vi har sjelden sex, føler han unngår det - står tidlig opp eller sover lenge med ryggen til, ønsker å sitte lenge oppe om kveldene, eller at han er ute med kompiser eller på reise. Jeg er ensom. Det har vært noen episoder som gnager veldig på meg, der jeg føler meg veldig «valgt bort» og oversett. Jeg føler meg sjelden som hans førsteprioritet. Er dette slikt som kan gå over uten å prate om det? Jeg kunne hatt så lyst at han kunne se det fra mitt ståsted, prate med han, komme nærmere hverandre. Men av erfaring tar han lett alt som kritikk og det er vanskelig å ta noe opp, så ønsker ikke å «problematisere». Hvordan bør jeg gå fram?

Anonymkode: 828e8...bfc

[AnonymBruker]

Har han empati?

Tar han alt som kritikk fordi han ikke forstår?

Dømmer han i stedet, fordi han tar det personlig på grunn av sine egne issues?

Vil det noen gang endre seg?

Anonymkode: b45ce...f7c

[Fioljenta]

Skjønner at dette er vanskelig og at du føler deg ensom. Det hadde jeg også gjort.

Har du prøvd å snakke hans kjærlighetsspråk?

Ut fra det du skriver, tror jeg ditt er tid og det er tydeligvis et fremmedspråk for ham. Hvis han tar ting som kritikk, kan han ha anerkjennende ord. Og kanskje han føler han ikke strekker til og derfor trekker seg unna? Jeg bare gjetter, men jeg vet at mange forhold har fått det bedre når de fokuserte på partnerens kjærliglhetsspråk. Det skader i alle fall ikke.

Jeg krysser fingrene for deg. 

PS: Har dere vurdert å få hjelp?

[AnonymBruker]

Har han kommer til midten av 30-årene eller starten av 40-årene? Min eks endret seg radikalt på den tiden, fra å være samfunnsengasjert til å at handlet om han, hans trening og hans kosthold. Jeg tenker det var en type midtlivskrise.

Anonymkode: 4db37...485

[Nymerïa]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er dette slikt som kan gå over uten å prate om det? Jeg kunne hatt så lyst at han kunne se det fra mitt ståsted, prate med han, komme nærmere hverandre.

Ja, det kan gå over. Med vekt på kan.

Selvfølgelig ønsker du å komme nærmere hverandre. Men han vil jo ikke det. Såpass er opplagt. Forhåpentligvis mener du ikke at du skal bestemme hvordan dette forholdet skal være. Han signaliserer tydelig at han vil ikke ha mer nærhet.

Jeg tror det sunneste du kan gjøre for deg og forholdet er å stå mer på egne føtter. Se det i øynene at dette kan ta slutt samme hvor mye innsats du har lagt ned i det. Noen ganger gjør man alt rett og så får man ikke resultatene man ønsker likevel.

Lag ditt eget liv uavhengig av han. Finn ting som gjør deg lykkelig. Og tenk praktisk gjennom hvordan du løser det hvis det blir slutt mellom dere. Skal han våkne og ønske å finne tilbake så tror jeg det er mer sannsynlig at han gjør det hvis du står fram som din egen kvinne som ikke trenger han i det hele tatt enn om du river og sliter i han når det er opplagt for dere begge at han ikke vil.

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Har han kommer til midten av 30-årene eller starten av 40-årene? Min eks endret seg radikalt på den tiden, fra å være samfunnsengasjert til å at handlet om han, hans trening og hans kosthold. Jeg tenker det var en type midtlivskrise.

Anonymkode: 4db37...485

Det er nok riktig.

Min far fikk midtlivskrise. Kjøpte seg motorsykkel og flytta fra samboer.

 

Anonymkode: 14ab5...660

[AnonymBruker]

Hadde også en mann som var sånn, ble mer og mer opptatt av seg selv. Brukte lang tid på badet og ble veldig opptatt av klær. Stadig skulle han noe med kamerater eller jobben. Han begynte å farge håret, dette begynte i 40-årsalderen. Jeg klarte det ikke og taklet det dårlig. Vi ble skilt. 

Anonymkode: 8b1c1...f53

[AnonymBruker]

jeg bare lurer, hvorfor er det negativt at menn i 40 årene tar vare på seg selv? At han trener, spiser sunt, er opptatt av å kle seg fint er bare positivt? 

Vi kvinner bruker også tid på oss selv. Utover det så skjønner jeg at det ikke er riktig at han bruker mindre tid med dama/barna. 

Anonymkode: 9f2f2...702

[AnonymBruker]

Du må jo begynne SNAKKE med han om hav du tenker og føler. seriøst. Han kan ikke gjette seg til hva du tenker når du bare later som at alt er bra!! Åpne opp kjeften og si rett ut hva du tenker og føler. Slutt å være så jævla feig!

Anonymkode: 60985...520

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du må jo begynne SNAKKE med han om hav du tenker og føler. seriøst. Han kan ikke gjette seg til hva du tenker når du bare later som at alt er bra!! Åpne opp kjeften og si rett ut hva du tenker og føler. Slutt å være så jævla feig!

Anonymkode: 60985...520

Og om det ikke går å snakke kan du SKRIVE det du skrev i HI på messenger til hans å han kan lese det

Anonymkode: 60985...520

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og om det ikke går å snakke kan du SKRIVE det du skrev i HI på messenger til hans å han kan lese det

Anonymkode: 60985...520

??

Anonymkode: e27a4...26a