Flyttet mye. Er Vera venneløs. Flere?

[AnonymBruker]

Joda jeg vet nok at det er flere av dere der ute som har så venner. Men det er så lite trøst i det. 

Har flytta en del i litt voksne liv og fått en del oppbrudd med de få vennene jeg har fått oppover. Nå har jeg bodd over ti over på samme sted, men har vært ganske opptatt av barna. I tillegg til at jeg har hatt sosial fobi vel og merke som gjør at jeg oppfører meg unaturlig sammen med andre eller jeg. Blir på en måte hektisk og distre osv. 

Jeg er så lei av å ha det slik som dette. Har gått til behandling, men det blir ikke så mye bedre enn det er nå. For å bli bedre på vennskap må jeg øve på å være med venner. Og jeg får knapt øvd når alle har sine klikker fra the old days. Jeg er outsider. 

Vet ikke helt hva jeg ville med dette. Men livet er skikkelig ensomt og kjipt av og til. Jeg må jo ha noen utenom mann og barn, selv om de er viktigst. Her sitter jeg. Får nesten aldri meldinger verken på sms eller messenger. Nesten aldri invitasjoner. Shopper alene, trener alene, går turer alene, jogger alene stort sett. 

Kjipt... Og så ensomt. 

Anonymkode: eb63c...2ab

[AnonymBruker]

Trådstarter her. Det skulle så klart stå "få" ikke "så" venner 😆

Anonymkode: eb63c...2ab

[AnonymBruker]

Trøst deg med at det er enda verre som singel, siden alle er opptatt med familien, spesielt nå når man helst ikke skal møte andre mennesker. Jeg lover deg, etter et par uker alene på hjemmekontor, da føler du deg Viggo da. 

Anonymkode: 59312...37c

[Amethyst]

Hei! Kjenner meg igjen i det du skriver 😊 hvis du ønsker å snakke så kan du sende meg en melding 😊

[AnonymBruker]

Mange som har det sånn. Har flere venner  35-45 år  spredt utover landet som er single og barnløse og har liten omgangskrets. De er opptatt med å jobbe. Selv er jeg 39, single og ingen barn og sliter med sosial angst. Blir fort sliten av mye inntrykk. 

Anonymkode: 449a3...283

[AnonymBruker]

Enslig og venneløs her. 
Flytta mye i oppveksten, holdt meg ganske rolig i voksen alder. Men bor ikke på et sted fra barndommens steder. Ingen venner. Ingen mann. 
Gjør alt alltid alene. 

Anonymkode: f4a53...3a3

[AnonymBruker]

Du må putte deg selv ut på markedet. Venner kommer ikke og banker på døra, men ta initiativ til å møte nye folk gjennom facebook grupper, hobbyer, kurs osv. jeg har også flyttet mye, men dette har hjulpet hver gang. 

Anonymkode: b5144...5ac

[AnonymBruker]

Jeg har det ganske likt som deg.

Anonymkode: 9b691...4a4

[AnonymBruker]

Signerer denne 💁🏼‍♀️
De (få) vennene jeg har, bor et godt stykke unna...

Men jeg har mann og barn i det minste🙃

Anonymkode: e77fb...e71

[AnonymBruker]

Skulle ønske de av dere som også følte det slik som meg fikk det bedre. Unner ingen å ha det slik. Vi skal ikke vi opp, men fortsette å prøve. 

Takk til deg som tipset om å komme meg mer på markedet. Det var faktisk noeav grunnen til at jeg ble så aktiv med trening. Men hvem vil snakke med et steinansikt? Skulle ønske flere visste at folk som ofte ser sure eller sinte ut faktisk sliter med noe innvendig. 

Anonymkode: eb63c...2ab

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enslig og venneløs her. 
Flytta mye i oppveksten, holdt meg ganske rolig i voksen alder. Men bor ikke på et sted fra barndommens steder. Ingen venner. Ingen mann. 
Gjør alt alltid alene. 

Anonymkode: f4a53...3a3

Kanskje du kunne flyttet tilbake til ett av stedene? Ikke bli der du er nå om du er ulykkelig 

Anonymkode: eb63c...2ab

[AnonymBruker]

9 timer siden, Amethyst skrev:

Hei! Kjenner meg igjen i det du skriver 😊 hvis du ønsker å snakke så kan du sende meg en melding 😊

Tusen takk kjære deg. Men tør ikke. Holder hemmelig for alle hvor vanskelig ting faktisk er. 

Anonymkode: eb63c...2ab

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske de av dere som også følte det slik som meg fikk det bedre. Unner ingen å ha det slik. Vi skal ikke vi opp, men fortsette å prøve. 

Takk til deg som tipset om å komme meg mer på markedet. Det var faktisk noeav grunnen til at jeg ble så aktiv med trening. Men hvem vil snakke med et steinansikt? Skulle ønske flere visste at folk som ofte ser sure eller sinte ut faktisk sliter med noe innvendig. 

Anonymkode: eb63c...2ab

Jeg fikk venner via trening, og har også slitt med «steinansikt» da jeg var yngre. Det som hjelper er å starte en samtale, bare si hei. Hvis vedkommende svarer hei så prøv å snakke om treningen siden det er noe dere allerede har til felles ☺️

Anonymkode: b5144...5ac

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må putte deg selv ut på markedet. Venner kommer ikke og banker på døra, men ta initiativ til å møte nye folk gjennom facebook grupper, hobbyer, kurs osv. jeg har også flyttet mye, men dette har hjulpet hver gang. 

Anonymkode: b5144...5ac

Men er ganske vanskelig som voksen, likevel. Folk er som regel opptatt meg familien og allerede etablerte vennskap... og hvis man har klart å etablere en relasjon, så flytter de på bygda fordi de skal ha større hus... dette har skjedd meg flere ganger. 

Men de får vel bedre tid når ungene blir større. Eller de blir skilt. Så er vel bare å holde ut 10-20 år til folk bikker 50? 🤔

Anonymkode: 59312...37c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er ganske vanskelig som voksen, likevel. Folk er som regel opptatt meg familien og allerede etablerte vennskap... og hvis man har klart å etablere en relasjon, så flytter de på bygda fordi de skal ha større hus... dette har skjedd meg flere ganger. 

Men de får vel bedre tid når ungene blir større. Eller de blir skilt. Så er vel bare å holde ut 10-20 år til folk bikker 50? 🤔

Anonymkode: 59312...37c

Det blir ikke noe lettere om 10-20 år med den holdningen der. Det er lett å få venner som voksen, men man kan ikke forvente å treffe samme menneske hver uke (eller flere ganger i uka). Jeg har ikke barn selv, men har venninner med barn. De av mine bekjente som alltid klager over at jeg ikke har tid er de som ha 2-3 besøk om dagen og aldri orker å være alene, de har en urealistisk holdning til sosialliv i voksen alder. 

Anonymkode: b5144...5ac

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du kunne flyttet tilbake til ett av stedene? Ikke bli der du er nå om du er ulykkelig 

Anonymkode: eb63c...2ab

Har unge som går på skolen. Ungen skal få gå på samme skole og slippe flytting som jeg opplevde. 

Planlegger å flytte når ungen også må flytte (enten til vgs eller høyere utdanning). Er ufør, så kan flytte til hvor som helst. De vennene jeg en gang hadde, er blitt til kun bekjente. Blir å flytte til en helt annen plass. 

Anonymkode: f4a53...3a3

[Ymra]

Signerer den over om å putte deg selv ut i markedet - du må ta initiativ! 
 

Ser det samme her som i veldig mange andre lignende tråder - fokus på klikker og manglende invitasjoner.

Min erfaring er at klikkene ofte er åpnere enn slik det ser ut fra utsiden. Det er selvsagt noen unntak (vi fem er i denne jentegjengen og bare vi)... Men veldig mange grupperinger, kanskje særlig litt større, er mye mer løst sammensatt og lappetepper enn det man kan få inntrykk av fra utsiden. Altså er det ofte rom for, gradvis og organisk, at andre sklir inn. Jeg tror også de færreste egentlig er lukket for nye vennskap, selv om man tenker at man ikke har behov for det, så er min erfaring at folk ikke går å tenker slik i møte med det som er potensielle venner.

For å få invitasjoner må man ta initiativ selv - gjerne også flere ganger(selvfølgelig også plukke opp signaler om noen er klart avvisende). Altså tenker jeg det er mye bedre å invitere masse selv, enn å fokusere voldsomt på de invitasjonene man ikke får. For plutselig baller det på seg og det kommer noen invitasjoner også.

Jeg flyttet selv til et helt nytt sted for noen å siden, og fikk kjempegod erfaring med å invitere folk jeg knapt kjente på kaffe eller en middag. Folk synes generelt det er koselig å bli tatt initiativ overfor og bli invitert, og noen invitasjoner kan bli riktig strålende vennskap over tid - om man tør..

[AnonymBruker]

TS her. 

Takk Ymra. Du har så rett, jeg ser det jo "på papiret". En går seg inn i et negativt spor noen ganger. Jeg må si at jeg faktisk har tatt initiativ med andre en del, men opplevd en del avvisning. Dvs kanskje noe av det ikke er ment som direkte avvisning, men bare at folk har nok i livet sitt. Jobb, unger og venner som de har hatt lenge og derfor ikke søker etter nytt. Jeg syns det er lettest å finne nye venner blant andre innflyttere ofte. Der fikk jeg to gode, men de flytta videre igjen etter en tid. 

Jeg er glad det ordna seg for deg og at du trives der du bor. Unner ingen å føle seg ensom. Takk for kloke ord. 

Anonymkode: eb63c...2ab

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen på mange av områdene du nevner her. Både å ha flyttet en del i oppveksten og dermed få venner, men også fått venner i ung voksen alder som flyttet langt unna. Blitt mer og mer introvert, men dette har også med helseplager å gjøre. Har vært opptatt med familien over mange år, bla pga barn med spesielle behov, men også fordi jeg trives godt hjemme og er nokså hjemkjær. Trives som oftest best med å gjøre aktiviteter på egenhånd eller med nær familie. Trener, går turer, jogger, shopper,  ofte alene. Men jeg tror du har et større savn rundt dette, enn meg. 

Anonymkode: cee1c...c2a

[Traktor]

Hvem er Vera? Og hvorfor lurer du på om hun er venneløs?