Tilbakemelding fra leder - veien videre..

[AnonymBruker]

Jeg er 34 år og er fikk ny jobb i juli. Det er mitt tredje arbeidsforhold siden jeg ble utdannet spl. for ti år siden. 

Jeg sluttet de forrige stillingene fordi jeg ikke trives med enkelte kollegaer, og havnet i konflikt med to av dem. Det ble mye møtevirksomhet, og jeg kjente på at jeg ikke var velkommen i forbindelse med disse konfliktene. 

Etter tre måneder på ny arbeidsplass ble jeg kalt inn til samtale med enhetsleder og tillitsvalgt, det er en uke siden. Hun tok opp med meg at det var kommet tilbakemeldinger på at jeg hadde utfordringer med samarbeid, kommunikasjon og positiv relasjonsbygging. To av kollegaene mine hadde meldt avvik på at de gruet seg å gå på jobb når jeg er på vakt 😔

Enhetsleder forteller at hun tar dette opp med meg fordi godt arbeidsmiljø er noe hun og avdelingen setter høyt, og at hun ønsker at jeg skal få mulighet til å gjøre noen endringer og reflektere over egen adferd. Det kommer også fram at begge referansene mine fra tidligere arb.givere har nevnt at jeg har utfordringer med samarbeid, men at ny arbeidsplass har valgt å se bort fra dette da de fikk et godt inntrykk på intervju, og at de ville gi meg en sjanse.

Jeg gikk rett i kjelleren og snakket med ei venninne om dette. Jeg har ikke nevnt tidligere om konfliktene de to andre stedene. Venninnen min sier hun må være ærlig å si at jeg kan være både kranglevoren, "frambusende", bedrevitende og "glad i drama". Jeg ble først sint og veldig lei meg. Men nå ser jeg at jeg er skyld i mye dumt, og at det ligger mest hos meg selv 😣 

Jeg trives på ny arbeidsplass. Og lederen min virker som å være en fantastisk leder. Men nå vet jeg ikke hvordan jeg skal håndtere dette videre. Jeg har hatt ferieuke denne uken og skal på kveldsvakt på mandag. Hva kan jeg gjøre for å ordne opp? Jeg gruer meg sånn til å møte de andre på jobb og jeg vet ikke hvem jeg har såret.. Jeg er 34 år med tydeligvis svært redusert evne til å se meg selv utenfra 😩

Noen råd? 

Anonymkode: 94ea8...782

[AnonymBruker]

Det høres ut som en tøff beskjed å få, og du skal ha kred for å gå i deg selv i stedet for å gå i forsvar etter en slik beskjed.

Kan du spørre leder om det er en mulighet å få snakke med psykolog via bedriftshelsetjenesten? Det er ikke nødvendigvis lett å endre egen fremtreden/personlighet uten videre, og sikkert også lett å bli så usikker at du havner i den andre enden av skalaen og blir innesluttet og usikker og stille. 

Anonymkode: 76e5b...dd1

[Gjest Lija]

Oi, så bra du tar til deg det de sier. Jeg foreslår også psykolog. At du får hjelp til å forstå og reflektere rundt hvorfor du «oppfører» deg som du gjør og hvorfor folk reagerer på det. Lykke til😊 

[anon321]

Veldig ofte er oppførsel som dette tegn på usikkerhet. Jeg vet at selv at jeg har en tendens til å ty til humor i situasjoner hvor jeg opplever meg som usikker og det er ikke alltid det er like bra.

Det som er positivt er at du innser at store deler av utfordringen ligger hos deg selv, som gjør at man kan jobbe med det. F.eks er ikke stillhet farlig - og det er ofte er godt alternativ til eventuelle andre uønskede personlighetstrekk.

[AnonymBruker]

Du er jo så ung enda, og altfor tidlig og bli uføretrygdet grunnet det. Det blir for mange år og gå hjemme, å det blir for mange år å ikke fungere i arbeidslivet. 

Jeg støtter den over her som ber deg snakke med leder om å få snakke med en psykolog eller andre med rette kompetansen som kan hjelpe deg. 

Anonymkode: 5944a...fb2

[Lacy]

Jeg tenker at du kan be om en samtale med ny leder før du skal på jobb på mandag og forklare hvilke refleksjoner du har gjort deg etter forrige samtale 😊 Så tenker jeg at du kan be lederen om hjelp med utvikling/endring. Leder virker jo oppriktig interessert i å hjelpe deg 😊

Jeg heier på deg! 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo så ung enda, og altfor tidlig og bli uføretrygdet grunnet det. Det blir for mange år og gå hjemme, å det blir for mange år å ikke fungere i arbeidslivet. 

Jeg støtter den over her som ber deg snakke med leder om å få snakke med en psykolog eller andre med rette kompetansen som kan hjelpe deg. 

Anonymkode: 5944a...fb2

Man blir ikke ufør pga  man ikke helt klarer å se se selv.

 

Prøv å være tøff, be de rundt deg si når du virker "slem" hvorfor og hvordan. Er da det faktisk kan gå opp ett lys. For man har lagd seg en selvbilde utifra hvem man er innvendig, men betyr ikke det vises utvendig. Så da ma man ha folk som tørr si : Du det du sa nå oppfattes som bitchete/nedlatende fordi du ordna deg slik, skulle jeg sagt noe slik å ment vel, ville jeg sagt ...... 

Det fungerer godt.

Anonymkode: d9c1a...e19

[AnonymBruker]

Stor kred til deg TS for at du virkelig tar til deg tilbakemelding fra venninna di og ønsker å gjøre noe med det. 

Gå på jobb på mandag som normalt, kontakt enhetsleder når du har vakt på samme tidspunkt og spør om en samtale. Legg frem det du har på hjertet og spør om enhetsleder kan være en du kan bruke som mentor. 

En leder vil sette stor pris på en slik selverkjennelse fra sin ansatt, og det vil helt sikkert smitte over på lederen også. 

Anonymkode: d66ef...61f

[SoWhat?]

Det er jo véldig alvorlig når dette er tredje arbeidsplass og du får denne beskjeden etter bare tre måneder. Det du har fått klager på er ikke bagateller du bare kan "skjerpe deg på". Jeg tror du trenger profesjonell hjelp. 

Fordelen din er at du faktisk ser at mye er din skyld og at du vil endre på deg selv. Det er det viktigste skrittet du har tatt. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Du er jo så ung enda, og altfor tidlig og bli uføretrygdet grunnet det. Det blir for mange år og gå hjemme, å det blir for mange år å ikke fungere i arbeidslivet. 

Jeg støtter den over her som ber deg snakke med leder om å få snakke med en psykolog eller andre med rette kompetansen som kan hjelpe deg. 

Anonymkode: 5944a...fb2

Hvorfor i det hele tatt nevner du uføretrygd? Det er jo fullstendig irrelevant i denne sammenheng. Veldig merkelig kommentar... 

Anonymkode: fae3d...cb1

[AnonymBruker]

Det virker som om du rett og slett må bli mer ydmyk, og en bedre lagspiller. I motsetning til de over så tenker jeg det ikke er jobben ditt ansvar å skaffe seg psykolog, det er heller ikke noe ethvert arbeidssted har tilgjengelig. Vil du ha en ekstern å snakke med kan du booke time med psykolog privat. Du kan derimot snakke med leder og spørre om tips til endring av atferd, eller mer spesifikt hva kollegene reagerer på. I og med at du har vært i konflikt på dine to tidligere arbeidsplasser (som jeg vil si er skremmende mye), så må du jo ha fått noen tilbakemeldinger derfra også på hva som skjærer seg i ditt forhold til andre? Har du på noen måte reflektert over dette tidligere? Det syns jeg i så fall er veldig merkelig.

Jeg har også en kollega  som kunne beskrives helt likt det venninnen din beskriver deg. Hun var rett og slett utmattende å jobbe med fordi det var så sinnsykt mye klaging over alt og alle, hun visste best og kunne mest mente hun, alt som ikke gikk etter hennes hode var idiotisk, mye sukking og okking, hun lagde mye negativitet og støy rundt seg hver eneste dag. De dagene vi jobbet mye sammen var jeg helt tom i hodet og totalt utslitt etter jobb, måtte be leder om at vi ble satt minst mulig sammen neste turnus, noe det viste seg at flere hadde gitt tilbakemeldinger på. Heldigvis sluttet hun av seg selv, og hele avdelingen fikk en oppsving. 

Hvis du oppfattes kranglevoren og bedrevitende, så slutt med den adferden. Det er ikke alltid nødvendig å si meningen sin, spesielt ikke uten å være spurt, det ingen grunn til å begynne diskusjoner på jobb bare fordi du kan, du må akseptere at andre har en annen og gjerne bredere erfaring enn deg, tilby deg hjelp når du har ledig tid, spør hva du kan bidra med for at vakten kan gå rundt, ikke klag og bjeff, vær et positivt innslag. Dessverre for din del skal det en del til for å snu vanskelig stempelet du har fått, men umulig er det ikke. Men det er alvorlig at to stykker nå gruer seg til å gå på jobb med deg, det grenser faktisk mot mobbing, og derfor syns jeg det er rart at du ikke har reflektert over dette de to andre arbeidsplassene. 

Anonymkode: 467ba...c18

[AnonymBruker]

Første steget har du allerede gjort, tatt leder sin samtale på alvor og reflektert rundt det. Jeg vil råde deg til å be om et nytt møte med leder, for du må jo ha noe konkret å jobbe med. Hva gikk tilbakemeldingene ut på? På hvordan måte kan du endre deg?
 

Ellers så tror jeg ikke det er lurt å være tøff mot dine kollegaer slik en rådet det til her inne. Derimot tror jeg du kommer langt med å være litt ydmyk og lydhør. Demp deg heller enn å ta mye plass. Og gå ikke inn i konfrontasjoner med dine kollegaer i forsøk på å finne ut hva du har gjort galt. For det tror jeg fort kan gå i feil retning og bare forverre situasjonen. 

Anonymkode: d5215...4f3

[AnonymBruker]

konflikter på arbeidsplasser er vanlig, der mennesker samles og jobber tett så blir det fort konflikter og det vet alle arbeidsgivere. Det som er viktig er hvordan man løser konfliktene.

Anonymkode: 2dfb7...a84

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det virker som om du rett og slett må bli mer ydmyk, og en bedre lagspiller. I motsetning til de over så tenker jeg det ikke er jobben ditt ansvar å skaffe seg psykolog, det er heller ikke noe ethvert arbeidssted har tilgjengelig. Vil du ha en ekstern å snakke med kan du booke time med psykolog privat. Du kan derimot snakke med leder og spørre om tips til endring av atferd, eller mer spesifikt hva kollegene reagerer på. I og med at du har vært i konflikt på dine to tidligere arbeidsplasser (som jeg vil si er skremmende mye), så må du jo ha fått noen tilbakemeldinger derfra også på hva som skjærer seg i ditt forhold til andre? Har du på noen måte reflektert over dette tidligere? Det syns jeg i så fall er veldig merkelig.

Jeg har også en kollega  som kunne beskrives helt likt det venninnen din beskriver deg. Hun var rett og slett utmattende å jobbe med fordi det var så sinnsykt mye klaging over alt og alle, hun visste best og kunne mest mente hun, alt som ikke gikk etter hennes hode var idiotisk, mye sukking og okking, hun lagde mye negativitet og støy rundt seg hver eneste dag. De dagene vi jobbet mye sammen var jeg helt tom i hodet og totalt utslitt etter jobb, måtte be leder om at vi ble satt minst mulig sammen neste turnus, noe det viste seg at flere hadde gitt tilbakemeldinger på. Heldigvis sluttet hun av seg selv, og hele avdelingen fikk en oppsving. 

Hvis du oppfattes kranglevoren og bedrevitende, så slutt med den adferden. Det er ikke alltid nødvendig å si meningen sin, spesielt ikke uten å være spurt, det ingen grunn til å begynne diskusjoner på jobb bare fordi du kan, du må akseptere at andre har en annen og gjerne bredere erfaring enn deg, tilby deg hjelp når du har ledig tid, spør hva du kan bidra med for at vakten kan gå rundt, ikke klag og bjeff, vær et positivt innslag. Dessverre for din del skal det en del til for å snu vanskelig stempelet du har fått, men umulig er det ikke. Men det er alvorlig at to stykker nå gruer seg til å gå på jobb med deg, det grenser faktisk mot mobbing, og derfor syns jeg det er rart at du ikke har reflektert over dette de to andre arbeidsplassene. 

Anonymkode: 467ba...c18

TS spurte om råd og du kommer i grunn bare med nedsabling.

Anonymkode: 2701c...aa8

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS spurte om råd og du kommer i grunn bare med nedsabling.

Anonymkode: 2701c...aa8

Nei, jeg gir henne flere råd, hvem hun bør snakke med, hva hun bør spørre etter og hvordan hun bør/ikke bør oppføre seg på jobb. Samt at jeg beskriver en tilsvarende kollega (slik det virker) og hvorfor det er slitsomt å jobbe sammen med denne. Men ettersom hun har havnet i konflikt med kolleger på tre arbeidsplasser på rad pga samarbeidsproblemer, så er det jo greit å huske på hvilke tilbakemeldinger man har fått de to tidligere stedene, og om det som var problemet der også er problemet her. Og i så fall er det berettiget å spørre hvorfor hun ikke har gjort noe med det, og tatt til seg behov for endring i oppførsel. Når folk slutter å trives på arbeidsplassen pga ts så er det et alvorlig vasko, tenk om det var en av de som hadde sendt avvik som skrev her inne, hva ville du da sagt? Det aller viktigste rådet har jeg skrevet først; vær ydmyk

Anonymkode: 467ba...c18

[AnonymBruker]

TS, du har fått en alvorlig oppvekker. Dette er tøft for deg. 

Mitt tips? Tenk deg om før du sier noe høyt. Spør deg selv om det du har tenkt til å si, er en positiv ting. Prøv å si bare positive ting hele dagen. 

Er det noe negativt, trengs det trolig ikke å sies. Og må det sies, kan du kanskje si det på en mer positiv måte?

Anonymkode: 1e753...d6c

[AnonymBruker]

Wow, jeg er imponert over den dypere selvinnsikten du har ervervet. Mange kommer aldri dit. 

Jeg tror du vil klare deg bra nå når du har hatt denne oppvåkningen. På mange måter kan dette være en slags livskrise, men pust med magen og vit at dette kommer du styrket ut av. 

Søk hjelp ved behov, og vit at mange, mange har vært i dine sko før - men få kommer så langt med selvinnsikt og vilje til endring som du er kommet allerede. 

En samtale med lederen vil nok jeg også anbefale, for å vise hvor langt du er kommet, og få støtte til å fungere videre i miljøet. For dette virker som en god arbeidsplass, men en god leder. Og du kan være med på en positiv måte.  

Anonymkode: 28a17...2ad

[AnonymBruker]

Og kjenn på følelsene dine rundt dette, mest sannsynlig skam. Skam er en veldig ubehagelig følelse, men den er ikke farlig. Prøv å ikke fortrenge den, kjenn på den, så vil den forsvinne etterhvert. 

Anonymkode: 28a17...2ad