Dere aleneforeldre der ute, hvordan er hverdagen deres? Hva er bra? Hva savner dere?

[AnonymBruker]

Jeg har nylig blitt alene med mitt barn som er litt over ett år gammelt. Barnefar er helt ute av bildet,  og har flyttet tilbake til sitt hjemland. 
 

Vi har flere positive og negative ting ved tilværelsen vår. Vi har god og romslig økonomi, flott leilighet i Oslo-området, fin bil, og vi kan kjøpe det meste uten å tenke over det. Jeg har også en fleksibel jobb, så barnet er aldri mer enn 30 timer i barnehagen i løpet av en uke. Vi har snille, omsorgsfulle og rause besteforeldre som bor 20 minutter unna og de stiller gjerne som barnevakt. 
 

Det negative er absolutt ensomheten, dvs jeg har venner og familie rundt meg, men jeg savner noen å dele hverdags gleder med. Jeg savner en som er like engasjert og glad i barnet som meg. Jeg har mine foreldre, men det blir ikke det samme. Vi er veldig avhengige av besteforeldre på høytider og merkedager, dvs at vi må til dem for å komme i stemning, bare oss to blir stusslig. Jeg savner en farsfigur i livet til barnet mitt. Tror det blir litt sårt for han at det kun blir han og mamma, aldri en pappa som følger opp. 
 

Dette er vårt liv. Lurer også på hvordan dere andre aleneforeldre har det? Hva er positivt og negativt med deres liv?

Anonymkode: 98f6e...4e7

[AnonymBruker]

Barnet ditt er jo så lite at det vil kunne få en ny farsfigur dersom du finner deg en ny mann som er villig til å påta seg å være pappaen hans.

Jeg er selv alene med 3 ungdommer. Ble alene mens minste gikk i bhg. Og de to eldste tidlig barneskole. Jeg trivdes godt i eget selskap om kvelden. Etterhvert fant jeg en gruppe alenemødre som jeg hang en del med. Var fint for barna å se andre i samme situasjon og det normaliserte situasjonen vår litt for dem og meg. Vi fant på mye gøy og har fortsatt kontakt selv om noen av dem har etablert seg på nytt.

Men husker det å komme på alle tilstelninger alene med barna som verst. Der som regel kjernefamilien møtte opp. Basar på skolen eller bhg og lignende. 

Jeg husker at selv om vi hadde besteforeldre som vi alltid var velkommen hos, så gikk jeg inn for å vise barna og meg selv at vi kunne ha det koselig som familie bare vi 4 og for meg selv at jeg ikke trengte en mann for å klare meg. Vi feiret jul alene et år. Var like koselig for barna det. Vi reiste på flere ferier uten noen andre. Noen av de beste ferieminnene vi har er fra da det bare var oss❤️ 

Anonymkode: e42d9...e3d

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn, og det jeg savner mest, er venner med barn og en mann å dele hverdagen og familielivet med. Vi klarer oss godt alene, men jeg synes det er litt vanskelig å gjøre alt alene. I tillegg har jeg ikke bil, så i ferietider er det vanskelig å komme seg til f.eks dyreparken el. Alt må planlegges så nøye, hvis jeg ikke har noen å reise med, også synes jeg det er mye hyggeligere å dele opplevelser med flere😊

Anonymkode: bb292...cf5

[AnonymBruker]

Savner en voksen person i livet mitt. 

Kjenner jeg savner omsorg, og ikke bare være den som gir det. 

Sånn er det akkurat nå, men livet er likevel helt fint. Prøver og ikke fokusere for mye på det jeg savner, da blir jeg aldri fornøyd. 

Unner meg likevel å kjenne på den at det hadde vært fint med noen som så meg litt 🙂

Anonymkode: eec64...66d

[minister-mio]

Jeg savner bare å kunne stikke ut en tur på kveldene. Ellers ingen ting, trives godt og liker å kunne ta alle beslutninger alene.

[AnonymBruker]

Gå kveldsturer

Anonymkode: a2695...d61

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gå kveldsturer

Anonymkode: a2695...d61

hvorfor kan du ikke gp kveldstur som aleneforelder? 

Anonymkode: 98f6e...4e7

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nylig blitt alene med mitt barn som er litt over ett år gammelt. Barnefar er helt ute av bildet,  og har flyttet tilbake til sitt hjemland. 
 

Vi har flere positive og negative ting ved tilværelsen vår. Vi har god og romslig økonomi, flott leilighet i Oslo-området, fin bil, og vi kan kjøpe det meste uten å tenke over det. Jeg har også en fleksibel jobb, så barnet er aldri mer enn 30 timer i barnehagen i løpet av en uke. Vi har snille, omsorgsfulle og rause besteforeldre som bor 20 minutter unna og de stiller gjerne som barnevakt. 
 

Det negative er absolutt ensomheten, dvs jeg har venner og familie rundt meg, men jeg savner noen å dele hverdags gleder med. Jeg savner en som er like engasjert og glad i barnet som meg. Jeg har mine foreldre, men det blir ikke det samme. Vi er veldig avhengige av besteforeldre på høytider og merkedager, dvs at vi må til dem for å komme i stemning, bare oss to blir stusslig. Jeg savner en farsfigur i livet til barnet mitt. Tror det blir litt sårt for han at det kun blir han og mamma, aldri en pappa som følger opp. 
 

Dette er vårt liv. Lurer også på hvordan dere andre aleneforeldre har det? Hva er positivt og negativt med deres liv?

Anonymkode: 98f6e...4e7

Sånn du beskriver det, så har du det 100% bedre enn 99% av Norges aleneforeldre. Du har nærmest ubegrenset med penger, fast romslig bolig, bil, slipper å flytte som så mange andre alenemødre må, i tillegg til tett og god hjelp fra besteforeldre.. skjønner at det er kjipt å være ensom en periode, men prøv å se på det slik: jeg er alenemor til tre. Har svak økonomi og må snu på krona. Har absolutt ingen hjelp, og blir jeg syk, må jeg fortsatt stille opp. Har heller ingen bil, så må gå hit og dit. 
Ja, jeg vet det- dette er ingen konkurranse. Men vær så snill og prøve å se det positive i situasjonen. Statistikken sier at du bør ha det mye mye verre og krevende. Tell gledene og godene. 

Anonymkode: d11bc...735

[AnonymBruker]

Min hverdag som alenemor er det et travelt, men jeg kunne ikke tenkt meg et annet liv. Ja,jeg eier min egen bolig og er veldig glad for det.

Her må jeg også følge opp alt rundt henne, og det er avogtil mye. Uansett hvor mange legebesøk, sykehus eller møter, så er det kun jeg som kan gjøre det. Er 100 % alene med henne og har vært det hele tiden.

Livet er tilpasset henne og hennes utfordringer, men noe annet liv kunne jeg ikke tenkt meg.

Anonymkode: 172b2...bed

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

hvorfor kan du ikke gp kveldstur som aleneforelder? 

Anonymkode: 98f6e...4e7

Du pleier å la en 1-åring være alene hjemme eller? 

Anonymkode: 5c237...616

[GammelKaktus]

Jeg er veldig fornøyd med livet som alenemamma, eneste som er synd er jo at barnet ikke har en far som er tilstede i livet som mange andre har. Men som guttungen sier så er det vanskelig å savne noe man ikke har og at han er fornøyd med meg så jeg får "toprating" som mamma 😄 Så er han fornøyd er jeg fornøyd. Han spurte en gang og to når han var liten om ikke han har/hadde en far og han fikk en forklaring så har han vært fornøyd med det. Samme forklaring har han gitt når noen har spurt han om hvor hans far er... Er jo veldig typisk i barnehagen at det blir spørsmål og prat om foreldre. 

Vi har et lite men stabilt nettverk av venner som er nesten like glad i den gutten som jeg er så jeg er fornøyd med det jeg har.

Sånn bortsett fra å være med guttungen selvsagt så er jeg egentlig veldig glad i å være alene uten noe gnål og mas fra en "partner". Så egentlig så passer alenemammalivet meg veldig bra.

Når det kommer til jul og høytider så merker man jo raskt at mange andre har familier og slikt som vi kanskje ikke har, men vi har alltid feiret jul alene og har aldri synes det var stusselig, men heller veldig koselig. Nå når han er så stor som han er så har jeg spurt de siste årene om vi skal reise avgårde å feire jul med min "gammelonkel" eller "tante" og hennes barn men han vil alltid at selve julaften skal være familietid. Så vi en del besøk før jul og i romjulen så går nå dagene alt for fort. 

[AnonymBruker]

Søsken til barnet mitt. 

Anonymkode: 42896...a52

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

hvorfor kan du ikke gp kveldstur som aleneforelder? 

Anonymkode: 98f6e...4e7

Tenker du det er trygt og forsvarlig å la et lite barn være alene?

Anonymkode: a2695...d61

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn du beskriver det, så har du det 100% bedre enn 99% av Norges aleneforeldre. Du har nærmest ubegrenset med penger, fast romslig bolig, bil, slipper å flytte som så mange andre alenemødre må, i tillegg til tett og god hjelp fra besteforeldre.. skjønner at det er kjipt å være ensom en periode, men prøv å se på det slik: jeg er alenemor til tre. Har svak økonomi og må snu på krona. Har absolutt ingen hjelp, og blir jeg syk, må jeg fortsatt stille opp. Har heller ingen bil, så må gå hit og dit. 
Ja, jeg vet det- dette er ingen konkurranse. Men vær så snill og prøve å se det positive i situasjonen. Statistikken sier at du bør ha det mye mye verre og krevende. Tell gledene og godene. 

Anonymkode: d11bc...735

Jeg har ikke ubegrenset med penger, men romslig økonomi og råd til det meste. Men jeg føler ikke pengene mine hjelper meg på noen måte. En stor sparekonto kan ikke gi deg en klem eller trøste deg når du føler deg ensom. Jeg er fremdeles dem eneste som dukker opp på foreldresamtaler, møter i barnehagen og er basarer. Det er litt sårt at det alltid er «Per og mamma» i settinger der gjerne hele familien dukker opp. 
 

Men ja, jeg ser at jeg kunne ha hatt det verre om jeg ikke hadde egen bolig, god jobb og god lønn. Da hadde nok ting vært mer krevende enn nå. 
 

Klem og kudos til deg som får det til alene med 3 unger og trang økonomi.

Anonymkode: 98f6e...4e7

[Månestjerne]

Ikke alene lenger, men jeg da jeg var alene så var livet både tungt og behagelig. 

Behagelig fordi jeg ikke trengte å forholde meg til andres timeplan, gjorde bare det som passet for meg og barnet. Trengte ikke å rydde noen andres rot eller å vaske noen andres klær. Når barnet hadde samvær med faren sin hadde jeg HELT fri, bare meg å ta hensyn til. Økonomien var helt fin, har en helt gjennomsnittlig lønn og fikk litt stønader på toppen (avkortet mot inntekt, såklart). 

Det var også tungt, for det var ingen å dele nattevåk og sykdom med. Alltid jeg som måtte hente og levere i barnehagen, uansett hvor travelt det var på jobben. Alt må planlegges, for jeg kunne jo ikke forlate huset etter leggetid. Så var jeg tom for brød, så var jeg det. Det var også tidvis ensomt å være alene på kveldene, men sosiale medier og skravlesjuke venninner i samme situasjon reddet meg. Vi har hatt tett kontakt på gruppechat. 

Ting som gjør livet enklere er å legge samvær med den andre forelderen til den dagen det skjer noe du vil være med på. Så sørg for å ha fri når det er korøvelse, for eksempel. Så har du noe fint som er din aktivitet som du gjør bare fordi det er gøy. Skaff deg et nettverk, gjerne av andre alenemødre, så kan dere finne på ting sammen. Felles middager = selskap og barnepass. 

[AnonymBruker]

På 17.10.2020 den 19.37, AnonymBruker skrev:

Du pleier å la en 1-åring være alene hjemme eller? 

Anonymkode: 5c237...616

 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du det er trygt og forsvarlig å la et lite barn være alene?

Anonymkode: a2695...d61

Nei, selvsagt ikke! Jeg pleier å ta med ettåringen på tur, går som regel tur i helgene, på formiddagen. Hvis jeg går kveldstur så går jeg tidlig på kvelden, rett etter middag. Barnet sovner i vogna  

Anonymkode: 98f6e...4e7

[AnonymBruker]

Jeg ble alene med mine 3 for ett år siden. I år blir den første julen uten pappaen ....uten at jeg har en mann. Slike "første" av alt, syns jeg er vanskelig. Jeg gruer veldig til å gå alene på juleavslutninger osv, og har allerede erfart hvordan det stikker i magen å være alene på slikt, foreldremøter, skolesamlinger, sommerfest (ute i det fri i sommer pga korona og alle satt der stort sett som par med barn)....det var og er veldig tøft. 

Jeg savner ellers noe hjelp til praktiske ting. Sitter med et stort hus med stor tomt og det krever mye. Velger å ikke flytte pga barna trenger ikke enda et oppbrudd, enda noe som endres. Pappaen er svært lite i bildet, da han er i fengsel. Det varer jo ikke evig, men vi kommer aldri til å ha 50-50, han er altfor ustabil til det. 

Jeg savner også en å prate med når det skjer ting, enten det er positivt eller negativt. Har ingen besteforeldre å støtte meg til, så må klare meg med venner...som derimot betyr alt for meg/oss. 

Gruer til jul, veldig. Alene med de tre, ingen flere enn oss. Det blir rart og sårt og ensomt. 

Jeg forstår også deg som savner kveldstur. Jeg og savner det. Pleide trene på kveldene, gå turer og komme meg litt ut. Nå har jeg mistet alt det sosiale, med mindre noen kommer hjem til meg, og jeg savner å ut på tur. Kan ikke gå fra tre relativt små barn....

Livet kan virkelig snus opp ned , man vet aldri....men det gjelder å finne noe å være takknemlig for hver eneste dag og fokusere på det som er bra, tross alt. Ikke på alt vi savner. Det er slik tankegang som holder meg oppe. 

Anonymkode: 625af...f9b

[AnonymBruker]

On 10/17/2020 at 9:28 PM, AnonymBruker said:

Tenker du det er trygt og forsvarlig å la et lite barn være alene?

Anonymkode: a2695...d61

Har hørt om noe som heter barnevakt

Anonymkode: d91e9...5e1

[minister-mio]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, selvsagt ikke! Jeg pleier å ta med ettåringen på tur, går som regel tur i helgene, på formiddagen. Hvis jeg går kveldstur så går jeg tidlig på kvelden, rett etter middag. Barnet sovner i vogna  

Anonymkode: 98f6e...4e7

For oss alenemødre med barn som ikke er små babyer legger vi gjerne barna rundt 19.00 i sengs si. Før det er det mat og kveldstell. Man kan ikke bare ta med barna sovende i en vogn og gå kveldstur.