AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #1 Skrevet 17. oktober 2020 Og jeg er dritlei! Det slites i genseren min konstant, det hyles og hun skriker. Jeg er så lei!! Kan nesten ikke være hjemme uten at det er full kaos med sliting og henging på meg. Hva gjør man? Drar bort? Bare nekter? Anonymkode: d3fa8...c2b
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #2 Skrevet 17. oktober 2020 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva gjør man? Anonymkode: d3fa8...c2b Slutter å amme kanskje? Anonymkode: 6b339...970 7
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #3 Skrevet 17. oktober 2020 21 minutter siden, AnonymBruker skrev: Slutter å amme kanskje? Anonymkode: 6b339...970 Åja... 🤷♀️🤦♀️ Anonymkode: d3fa8...c2b
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #4 Skrevet 17. oktober 2020 Kanskje barnet bare vil ha kos og oppmerksomhet? Prøv å omfavne barnet blidt, ta det på fanget, spør om vi skal lese bok, lag en god kosestund. Se om det hjelper. Tilby vannflaske hvis fortsetter å dra i genseren. Anonymkode: f3017...736 1
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #5 Skrevet 17. oktober 2020 Har det starta nå nylig? Det kan hende hun får tenner. Toårsjekslene kan starte å stange litt i gummen på den tiden, og da er det naturlig at hun søker trøst/kos/pupp av deg. Og jo mer avvisende du er, jo mer intens blir hun, for sånn er det laget av naturen. Det er livsfarlig for en 1,5 åring å bli «forlatt» av mor, og de vil gjøre hva som helst for at mor skal få interesse igjen. Anonymkode: b2537...004 1
Luckiness Skrevet 17. oktober 2020 #6 Skrevet 17. oktober 2020 Jeg ammet til barnet var ca 1,5år. Egentlig hadde jeg ikke noe imot å amme lenger. Men følte samtidig det var på tide å løsrive oss fra det. Ville også sørge for at jeg selv lettere kunne finne på ting uten barnet og unngå at barnet ble i dårlig humør hjemme uten amming med far når jeg skulle ut. Vi kuttet derfor ammingen et par dager etter at jeg bestemte meg. De to dagene sa jeg vennlig til barnet at nå er mammas pupp snart tom og da blir det ikke amming. På selve dagen sa jeg det samme, at mammas pupp er tom, når barnet gav uttrykk for ønske om amming. Tilbudte kos isteden. Barnet ble selvsagt sint. Påminnet det samme vennlig. Var sint et par dager og så gikk det seg rett og slett bare til. Innen en liten uke gadd h*n ikke en gang å prøve seg. Det var veldig deilig når ammingen tok slutt. Tror det gjaldt både meg og barnet. Plutselig kunne barnet heller glede seg mer over andre ting enn å være helt hektet på meg. Lekte lengre alene, fant fortere roen med vanlig kos (før var det kun amming som hjalp), spiste bedre blant annet 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå