Dere med partnere med lav økonomisk forståelse - langt innlegg.

[AnonymBruker]

hvordan unngår dere tillitsproblemer. 

Jeg er gift med en mann som ikke forstår verdien av penger, eller forstår noe særlig av renter, regningsbetaling, budsjettering, i det hele tatt. Han kom inn i forholdet med konvoluttangst og en haug med ubetalte regninger, gjeld både til staten og ubrukte treningsmedlemskap. Ingen forbrukslån eller kredittkort, så er det sagt. Trur slikt blir for avansert, heldigvis. 

Han ble behandlet for depresjon og jeg har tatt over hele hans økonomi. Jeg har betalt ned gjelden hans med hans egne penger og spart opp en buffer for han, for hans egne penger. Jeg setter av lommepenger til han. 

Vel og bra. Men jeg blir til tider så ufattelig irritert på han. Han har null forståelse for at vi har det trangt (nyetablerte), han suter over at vi ikke gjør mer sammen (ut å spise), han ønsker seg plutselig ting og sier til meg at det er jo bare å spare. Jeg svarer ofte: spare av hva? Alt er bundet opp?

Han får budsjett og regnskap hos meg hver måned, men jeg mistenker at han ikke forstår tall. Jeg har en tendens til å klikke på han når han spøker med at jeg er bare opptatt av penger. Jeg sier det som det er; - jeg håndterer både min og din økonomi, vi har millioner i gjeld (bolig, studielån), og en mengde regninger hver måned. Hva om jeg blir sjuk? Hvem skal passe på dette da?!!! 

Han bruker opp sine lommepenger på under en uke på brus, energidrikker, øl, røyk og TV-spill. Så er han blakk resten av måneden. Greit nok, men jeg blir dritsur når han snakker om at han ikke har råd til å gi meg blomster (jeg har aldri spurt etter blomster, så det er ikke det som er problemet).

Han har heldigvis sluttet å spørre sin gamle mor om penger (jeg ble dritsur når jeg oppdaga dette - og det er en stor del av grunnen til at jeg er disponent på hans kontoer), men jeg blir ekstremt irritert når jeg ser hans søken enda driver med dette. Jeg skjønner jo hvor uansvarligheten kommer fra, når mora bare ødsler ut over barna sine uten så stille krav. 

Jeg vet det er mange menn der ut, men også en del kvinner, som er sammen med slike personer. Hvordan får dere slappet av? Hvordan stole på folk som ikke begriper seg på penger? Jeg vet min far styrer min stemors økonomi, men han blir aldri sur. 

Så hvordan unngå å bli sur og irritert på han? Og hvordan stole på han? Jeg er ikke redd for utroskap når han er på byen, men at han skal drikke opp bufferen sin. 

Anonymkode: f19ef...19c

[AnonymBruker]

Jeg lærte min mann økonomi. Heldigvis så lærte han bra, men jeg måtte allikevel tvinge ham til mye..

Faren hans har null peiling, han har 700' i boliglån (rente på 2.5%), og over en mill på sparekontoen. Idiotisk men han nekter å betale ned boliglånet sitt og vil heller betale den høye renten til banken.

Anonymkode: 278f7...22f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lærte min mann økonomi. Heldigvis så lærte han bra, men jeg måtte allikevel tvinge ham til mye..

Faren hans har null peiling, han har 700' i boliglån (rente på 2.5%), og over en mill på sparekontoen. Idiotisk men han nekter å betale ned boliglånet sitt og vil heller betale den høye renten til banken.

Anonymkode: 278f7...22f

Takk😊 nå fikk du meg til å føle meg bedre. Da er det ikke bare min mann som ikke forstår seg på penger. 

Det har vel gått i arv fra far til sønn hos dere da. 

Anonymkode: f19ef...19c

[AnonymBruker]

Økonomisk sett er du nå moren hans og ikke en partner. Jeg tror Ikke det er håp for dere dessverre, hvem har lyst på sex med barnet sitt?

Anonymkode: d5fe2...146

[AnonymBruker]

Eksen var slik. Fikk ikke spart opp 10.000 til ny kjøkkenbenk engang, for å spare penger var et umulig konsept med mindre det var til ferie.

Når han tok opp kredittkortlån på noe HELT idiotisk til hagen, da innså jeg hvor ille det var.

Det var en av mange årsaker til at det ble slutt. Han måtte da lære seg alt om økonomi og gå i banken osv selv. Han kan mer nå heldigvis, men aldri igjen om jeg vil ha en mann som ikke forstår økonomi. Han nektet å lære av meg eller noen andre før det.

Nå har jeg en mann som er flinkere enn meg, det er betryggende og behagelig 😛

Anonymkode: 5a6ac...da5

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Økonomisk sett er du nå moren hans og ikke en partner. Jeg tror Ikke det er håp for dere dessverre, hvem har lyst på sex med barnet sitt?

Anonymkode: d5fe2...146

Det skal litt mer til for å drepe sexlysta mi, så det går bra. Jeg føler meg ikke som mora hans, ikke den mora han har i alle fall (da hadde jeg gitt han penger når han hadde spurt). Jeg føler meg heller som Hallgeir i Luksusfellen. 

 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eksen var slik. Fikk ikke spart opp 10.000 til ny kjøkkenbenk engang, for å spare penger var et umulig konsept med mindre det var til ferie.

Når han tok opp kredittkortlån på noe HELT idiotisk til hagen, da innså jeg hvor ille det var.

Det var en av mange årsaker til at det ble slutt. Han måtte da lære seg alt om økonomi og gå i banken osv selv. Han kan mer nå heldigvis, men aldri igjen om jeg vil ha en mann som ikke forstår økonomi. Han nektet å lære av meg eller noen andre før det.

Nå har jeg en mann som er flinkere enn meg, det er betryggende og behagelig 😛

Anonymkode: 5a6ac...da5

Takk for ditt innlegg. Det var godt å lese (selv det var leit for deg). Min mann er litt lærevillig, og lar meg spare for oss og bruker ikke kredittkort, heldigvis. Så jeg ser det kunne ha vært mye verre. 

TS

Anonymkode: f19ef...19c

[AnonymBruker]

Huff, jeg kjenner meg så igjen! Det er superfrustrerende, og hver gang han snakker om at han ønsker seg ditt og datt har jeg lyst å hyle! Han har jo mange andre fantastisk gode kvaliteter, ellers hadde jeg aldri giddet. Men det er slitsomt å være den ansvarlige og liksom dra lasset alene.

Anonymkode: 5455f...e7f

[AnonymBruker]

Dere har jo satt opp et system som fungerer. 

Det som mangler er hans respekt for systemet, og for deg. Han må lære seg å ikke klage høylytt, og slenge om seg med det han nå gjør. Det er fullstendig respektløst. Har dere hatt gode samtaler om akkurat dette? 

Anonymkode: 80d13...bfa

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, jeg kjenner meg så igjen! Det er superfrustrerende, og hver gang han snakker om at han ønsker seg ditt og datt har jeg lyst å hyle! Han har jo mange andre fantastisk gode kvaliteter, ellers hadde jeg aldri giddet. Men det er slitsomt å være den ansvarlige og liksom dra lasset alene.

Anonymkode: 5455f...e7f

Takk! Du forstår meg. Jeg føler meg som bitchen til tider. Jeg tror faktisk jeg hyler i blant også, særlig dagen før mensen. 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dere har jo satt opp et system som fungerer. 

Det som mangler er hans respekt for systemet, og for deg. Han må lære seg å ikke klage høylytt, og slenge om seg med det han nå gjør. Det er fullstendig respektløst. Har dere hatt gode samtaler om akkurat dette? 

Anonymkode: 80d13...bfa

Han lukker seg og blir stille når jeg tar opp temaet. Så blir jeg enda sintere. 

Likevel er det god hjelp i det du sier. Han er opptatt av å være snill og respektfull. Jeg får forsøke å si at jeg ikke synes han respekterer meg. Det kan faktisk hjelpe. 

TS

Anonymkode: f19ef...19c

[AnonymBruker]

Hvis han ikke forstår tall i det hele, så har han muligens dyskalkuli. Altså lese og skrivevansker, men for tall. Det kombinert med depresjon er en fæl kombinasjon, har hatt det selv og da jeg feks så på fakturaer så hele arket ut som en stor saus. Klarte ikke å skilne tallene fra hverandre eller sette dem i sammenheng. Hvis du viser han feks. budsjett i form av et helt excel- ark, så blir det nok alt for mye informasjon for han å prosessere og han blir overveldet. Hvis du vil vise han budsjettet deres, kan det kanskje være bedre å vise han en og en budsjettpost, som dere skriver ned for hånd og deretter summerer. 

Når det er sagt, kjenner jeg også ei som fortalte at hun også måtte kjøre akkurat samme opplegg med sin mann. Han fikk ukentlige lommepenger og var sur når han ikke fikk mer. Men så var han glad når de dro på fancy ferieturer, og hun passet på å si at dette hadde de råd til bare fordi de overholdt budsjettet.

Anonymkode: b08d0...ab6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han lukker seg og blir stille når jeg tar opp temaet. Så blir jeg enda sintere. 

Likevel er det god hjelp i det du sier. Han er opptatt av å være snill og respektfull. Jeg får forsøke å si at jeg ikke synes han respekterer meg. Det kan faktisk hjelpe. 

TS

Anonymkode: f19ef...19c

Det var slik jeg knakk koden til forbedring i eget forhold (ikke økonomi). 

1) finne riktig tidspunkt, ikke ta det i forlengelsen av en krangel. 2) tenke godt gjennom hva du ønsker å formidle 3) bruk "jeg føler", "jeg mener". Ikke "du sier" "du gjør". Og ikke minst, ordet respekt. 4) forhold deg helt rolig, og snakk sakte. Du skriver det selv - du blir "enda sintere", da slutter mottakeren å høre etter, og kommer heller i forsvarsmodus.

Anonymkode: 80d13...bfa

[AnonymBruker]

Det virker som han ikke kan økonomi overhodet. Samfunnet hjelper ofte ikke til, når gjeld, kreditt og avbetaling er motoren i en sinnsyk forbruksøkonomi folk egentlig ikke har råd til.

Du får lære ham det med konkrete eksempler, leke butikk osv. Betale med monopolpenger for å hente ost ut av kjøleskapet. Spare opp sjetonger for å kunne bruke internett på telefonen. Selv psykisk utviklingshemmede kan lære seg konkret økonomisk bruk av begrensede ressurser. 

Anonymkode: bc871...cab

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis han ikke forstår tall i det hele, så har han muligens dyskalkuli. Altså lese og skrivevansker, men for tall. Det kombinert med depresjon er en fæl kombinasjon, har hatt det selv og da jeg feks så på fakturaer så hele arket ut som en stor saus. Klarte ikke å skilne tallene fra hverandre eller sette dem i sammenheng. Hvis du viser han feks. budsjett i form av et helt excel- ark, så blir det nok alt for mye informasjon for han å prosessere og han blir overveldet. Hvis du vil vise han budsjettet deres, kan det kanskje være bedre å vise han en og en budsjettpost, som dere skriver ned for hånd og deretter summerer. 

Når det er sagt, kjenner jeg også ei som fortalte at hun også måtte kjøre akkurat samme opplegg med sin mann. Han fikk ukentlige lommepenger og var sur når han ikke fikk mer. Men så var han glad når de dro på fancy ferieturer, og hun passet på å si at dette hadde de råd til bare fordi de overholdt budsjettet.

Anonymkode: b08d0...ab6

Det er akkurat dette jeg har en mistanke om. Også fordi hans gjeld ikke besto av sløsing, men vegring for å betale helt vanlige regninger. Og når jeg viser han budsjettet sier han: - jaja, så fint. Du er flink kjære. Så går det en uke og så er det som han aldri har sett det? 

Det er smart det du sier om én og én budsjettpost. Det skal jeg forsøke. 

Kan voksne menn utredes dyskalkuli? For hadde vi fått dette på det rene, kunne jeg ha fått slappet av og ikke tatt det så mye på meg selv, om ikke minst blitt så sur på han. 

Min mann blir også glad når vi har råd til forskjellige ting. Da får jeg skryt. Du har rett, jeg må passe på å si hvorfor vi har penger til det vi trenger. 

Dette var et fint innlegg. Takk for at du tok deg tid. 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var slik jeg knakk koden til forbedring i eget forhold (ikke økonomi). 

1) finne riktig tidspunkt, ikke ta det i forlengelsen av en krangel. 2) tenke godt gjennom hva du ønsker å formidle 3) bruk "jeg føler", "jeg mener". Ikke "du sier" "du gjør". Og ikke minst, ordet respekt. 4) forhold deg helt rolig, og snakk sakte. Du skriver det selv - du blir "enda sintere", da slutter mottakeren å høre etter, og kommer heller i forsvarsmodus.

Anonymkode: 80d13...bfa

Du har helt rett i det du skriver. Jeg må jobbe med selvbeherskelsen og ikke legge så mye følelser i det. Han sier jo til meg at jeg prater for fort og høyt. Jeg har mye å jobbe med jeg også.  

Jeg ser snart en løsning på min utfordring, og dagen har blitt bedre. Takk for alle gode råd og at dere deler egne historier. Det betyr mye for meg. 

TS 

Anonymkode: f19ef...19c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som han ikke kan økonomi overhodet. Samfunnet hjelper ofte ikke til, når gjeld, kreditt og avbetaling er motoren i en sinnsyk forbruksøkonomi folk egentlig ikke har råd til.

Du får lære ham det med konkrete eksempler, leke butikk osv. Betale med monopolpenger for å hente ost ut av kjøleskapet. Spare opp sjetonger for å kunne bruke internett på telefonen. Selv psykisk utviklingshemmede kan lære seg konkret økonomisk bruk av begrensede ressurser. 

Anonymkode: bc871...cab

Nei, han kan nok ikke så mye nei. Vi har et samfunn som er bygget på konsum og gjeld, jeg er enig i din analyse. 

Takk for ditt forslag, men det blir nok litt for ekstremt. Han hadde følt seg underlegen om jeg skule gjort det du foreslår. Da tar jeg heller fortsatt fullt ansvar for økonomien vår. 

TS

Anonymkode: f19ef...19c

[Gjest OGI]

Han kom inn i forholdet med konvoluttangst og haugevis med ubetalte regninger og du belønner ham med å gifte deg med ham og ta over ansvaret for hans økonomi istedet for å renne bort fra ham allerede da....

 

[AnonymBruker]

Kan han ha dyskalkuli? Det er som dysleksi bare med tall, de med dyskalkuli mangler forståelse for tall og spesielt bruk og betydning av penger. 

Anonymkode: 4bd7b...741

[AnonymBruker]

21 minutter siden, OGI skrev:

Han kom inn i forholdet med konvoluttangst og haugevis med ubetalte regninger og du belønner ham med å gifte deg med ham og ta over ansvaret for hans økonomi istedet for å renne bort fra ham allerede da....

 

Mennesker er ofte sammensatte. De har gode og dårlige sider. Jeg har noen dårlige sider jeg også. Disse lever han greit med. Vi er voksne mennesker som har forhold bak oss, der vi har gjort oss våre erfaringer som ble tatt med i vurderingen da vi inngikk et formalisert forhold. Jeg ser ikke på å gifte meg med han som en belønning. Jeg som er ganske så opptatt av økonomi ønsket de juridiske rammene et ekteskap gir. Vi har gjensidig livsforsikring og gjensidig testament. Blant annet. 

Han la dette på bordet før vi ble kjærester, og han sa at om det ble for mye for meg forsto han det godt. Jeg bestemte meg for å si ja til et forhold. Han hjelper meg med en utfordring jeg har. Ingen er perfekte, ikke han og ikke jeg. Jeg så ingen grunn til å renne av gårde.

Tungt kan det være til tider ja, men det er ikke verre at en tråd her på KG hjelper meg. Andre tråder på KG hjelper meg også. Det er ikke vold, utroskap, neglisjering, problemer med svigerfamiliene, kriminalitet, sextørke. stemorsproblematikk og alt annet som kan være vanskelig i et forhold i vårt forhold. Det er kun dette som plager oss. 

TS 

Anonymkode: f19ef...19c

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan han ha dyskalkuli? Det er som dysleksi bare med tall, de med dyskalkuli mangler forståelse for tall og spesielt bruk og betydning av penger. 

Anonymkode: 4bd7b...741

Det er ikke helt slik det funker med dyskalkuli. Selv om du har problemer med regnestykker,  er det ikke vanskelig å forstå verdien ting. Du vet å prioritere og forstår pris og kan forsatt sammenligne. Det handler om dømmekraft. Jeg har dyskalkuli og god økonomisk sans. Jeg sløser ikke bort lønna mi,  jeg setter opp budsjett og har til enhver tid oversikt over hva jeg har brukt og hva jeg har råd til 

Anonymkode: 98e8c...33c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det skal litt mer til for å drepe sexlysta mi, så det går bra. Jeg føler meg ikke som mora hans, ikke den mora han har i alle fall (da hadde jeg gitt han penger når han hadde spurt). Jeg føler meg heller som Hallgeir i Luksusfellen. 

 

Takk for ditt innlegg. Det var godt å lese (selv det var leit for deg). Min mann er litt lærevillig, og lar meg spare for oss og bruker ikke kredittkort, heldigvis. Så jeg ser det kunne ha vært mye verre. 

TS

Anonymkode: f19ef...19c

Hallgeir i luksusfellen ville vært rystet over at du overstyrer på den måten! Nylig sett en episode der en av parten prøvde å være den andres forelder. 
dette har su virkelig gjort helt feil. 

Anonymkode: 796f5...824

[AnonymBruker]

Min mann er ikke helt der din er/var, og han er skikkelig oppegående på alt annet, han hadde bare levd i 30+ år (før jeg kom inn i livet hans) med å aldri bekymre seg for penger, og "skjønner" derfor ikke sparing og å spre pengene utover hele måneden. Jeg skal ikke gå inn på detaljene rundt hvorfor han hadde det slik før, men slik gjør vi det nå:

Han har kort til en konto der det settes inn nok penger til mat og litt forbruk. Jeg informerer ham et par ganger i måneden om hvor mye som står på den kontoen ("nå er det 5000 kr igjen frem til neste lønning"), og så må han tilpasse seg det - eller plutselig stå på butikken og ikke klare å betale. Han har ingen innsyn på kontoene våre, eller mulighet til å ta opp kredittkort eller utvide eksisterende lån (hus/bil). 

Hvis han vil ha mer penger, må han be om det og begrunne hvorfor. Jeg sier svært sjelden nei, poenget er at han må tenke seg om litt og ikke shoppe på impuls. 

Og alle store ting (bil, hus, ferie, men også interiør, hvitevarer, aktiviteter for ungene) diskuterer jeg med ham, men det er  jeg som tar den endelige avgjørelsen. Da får han høre hvordan jeg tenker rundt hvordan det skal finansieres og om vi kan leve normalt eller "sparsommelig" de neste månedene. 

 

 

Anonymkode: 92c3b...792