Hun skal alltid bestemme når vi skal snakke

[AnonymBruker]

I stad satt jeg og så på mobilen,  da kona mi begynte å prate om en hendelse  hun synes er vanskelig. Jeg var opptatt med å lese noe på tlf , så jeg svarte ikke helt. Da jeg var ferdig,  kanskje 15 minutter senere og jeg sa at vi kunne prate om det,  var hun bare sur på meg og sa at hun ikke hadde følt seg hørt. Jeg prøvde å si at vi kunne prate nå, men hun var bare opphengt i at jeg ikke hadde lyttet og at hun fikk snakke om det med noen andre,  eller klare å takle situasjonen alene som hun alltid gjorde.

Jeg kom ikke gjennom , og fikk henne ikke til å prate om det,  så jeg gikk og la meg. Da ble hun bare ennå mer lei seg og vekte meg for å prate sammen om vår kommunikasjon.

Sånn er det hver gang. Hun skal alltid prate om noe som hun tenker på når jeg ser på TV, spiser,  leser på mobilen eller holder på med noe. Når jeg ikke svarer noe særlig før jeg er ferdig med den tingen,  er hun bare opptatt av hvordan jeg møter henne istedenfor å ville prate om temaet hun ville prate om. 

Hvordan kan jeg få henne til å forstå det?

Anonymkode: db6f8...d23

[Rosatoast]

Du får si det rett ut da.
"Hver gang jeg holder på med noe, midt i noe - da skal du prate om en hendelse eller hvordan du har det. Jeg hadde satt pris på om vi kunne snakke om dette, når jeg ikke var midt i noe. Jeg vil gjerne støtte deg og lytte, men når jeg allerede er opptatt så kan du vel gi meg 5 minutter til å avslutte, for å legge fokuset mitt over på deg?" 

"Jeg er ganske lei av at du skal kjefte på meg hver gang du mener jeg ikke er der for deg. Jeg er der for deg, men hver eneste gang du vil prate med meg - er jeg midt oppi noe annet. Du må gjerne la meg avslutte dette, før du kjefter meg huden full fordi du mener jeg ikke vil støtte deg?" 

Noe sånt. Hvis hun begynner å kjefte igjen, når du prøver å rette opp i kommunikasjonen deres - da driver hun trolig bare med hersketeknikker og da er det egentlig bare å løpe hjemme ifra  

[AnonymBruker]

Du må svare henne ordentlig der og da. «Oi, kjære, det må vi absolutt snakke om. Hva med i morgen etter middag?» 

Om du bare sitter og mumler som en tenåring så blir du behandlet som en. Gjlr det klart at du lytter. Foreslå en tid for prat. (Og ikke prioriter å sjekke fb før samtalen med henne om hun akkurat har fått telefon om at noen har dødd.)

Og, du? Dersom hun stadig vekk (oftere enn en gang hver andre til tredje måned) krever å få snakke om «vanskelige ting» så må du grensesette henne. Om ikke noen i den nære familien er døende eller døde så er det ikke normalt å ha vanskelige ting til hverdags. Og når en faller utenfor normalen må en søke proff hjelp. Du er ikke sjelesørgeren hennes - du er partneren hennes. Sliter hun med psykisk eller fysisk kronisk sykdom må hun få en maksgrense for hvor mye hun kan klage over dette (maks en gang i uka, i maks 15 min, virker rimelig som en begynnelse). Å begrense klaging vil bedre livskvaliteten hennes.

Anonymkode: 4e9bc...439

[-Titania-]

Snakk sammen.

[AnonymBruker]

Si at du er opptatt

Anonymkode: b16b3...467

[Sievi]

Er bare å gratulere deg med at du synes mobilen og tv'n din er viktigere enn kona di👍 

 

[AnonymBruker]

Fortell henne at akkurat nå er du opptatt, men at du er klar for å lytte om en liten stund, og at du gjerne ønsker å kunne lese noe ferdig, se det programmet eller rett og slett koble av litt uten å bli forstyrret hver gang. At det er vondt å bli møtt med en kjip tone.

Dere har kanskje ikke vært gift så lenge? Jeg gikk fra eksmannen mye pga. samme problem. Jeg ble koko av og alltid bli avbrutt, alltid måtte lytte og alltid måtte være tilstede for å underholde ham. Han passer bedre med noen som er ekstrovert som ham. Håper han finner ei han kan skravle høl i hue på, men som elsker det. 

Anonymkode: bf5ef...bbc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sievi skrev:

Er bare å gratulere deg med at du synes mobilen og tv'n din er viktigere enn kona di👍 

 

Tull. 

Anonymkode: bf5ef...bbc

[AnonymBruker]

Her er vel det store spørsmålet; hvor mye tid bruker du på skjerm kontra å være tilstede i forholdet?

Anonymkode: 10ad1...5b6

[AnonymBruker]

Du bør starte med å kommunisere mer tydlig, si at du er opptatt men at dere kan prate om 15 min. Ikke bare sitt og se i mobilen og ignorer eller lat som du hører på. Om hun vekker deg for å prate om ting når du sover så må du si at det ikke er ok, det er bare respektløst. Si ifra at du ikke ønsker at hun vekker deg når du sover og at da er du uansett ikke nok til stede til å klare å snakke om noe.

Pass på at du noen gang vil prate med henne da og ikke ignorerer henne til en hver tid. 

Anonymkode: 37675...34f

[AnonymBruker]

Moren min har alltid vært sånn, så jeg lurer på om det er en spesiell kvinneting?
Hun skal alltid være borti meg og forstyrre meg med spørsmål og snakk, akkurat når jeg konsentrerer meg om noe annet, som om det er et poeng i seg selv i å gjøre det.

Frustrerende greie.
 

Anonymkode: 05a2b...81b

[Sievi]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tull. 

Anonymkode: bf5ef...bbc

Du må gjerne si at det er tull, men det er fortsatt sannheten. Mobilen har tatt helt over livene til folk og det vises jo veldig godt her. Når man ikke kan prate med mannen sin fordi han heller skal se på telefonen så er det noe som er fullstendig galt spør du meg. Og tipsene han får er at han skal avtale tid for å snakke. Nei, veit du hva.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Og, du? Dersom hun stadig vekk (oftere enn en gang hver andre til tredje måned) krever å få snakke om «vanskelige ting» så må du grensesette henne. Om ikke noen i den nære familien er døende eller døde så er det ikke normalt å ha vanskelige ting til hverdags. Og når en faller utenfor normalen må en søke proff hjelp. Du er ikke sjelesørgeren hennes - du er partneren hennes. Sliter hun med psykisk eller fysisk kronisk sykdom må hun få en maksgrense for hvor mye hun kan klage over dette (maks en gang i uka, i maks 15 min, virker rimelig som en begynnelse). Å begrense klaging vil bedre livskvaliteten hennes.

Anonymkode: 4e9bc...439

Å. Herre. Gud!!!

Anonymkode: 1971f...386

[AnonymBruker]

Hvor ofte skjer dette, da? Du sier alltid, men ikke noe om dette er 1 gang daglig eller 1 gang i mnd.

Anonymkode: 2b110...92b

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og, du? Dersom hun stadig vekk (oftere enn en gang hver andre til tredje måned) krever å få snakke om «vanskelige ting» så må du grensesette henne. Om ikke noen i den nære familien er døende eller døde så er det ikke normalt å ha vanskelige ting til hverdags. .. Sliter hun med psykisk eller fysisk kronisk sykdom må hun få en maksgrense for hvor mye hun kan klage over dette (maks en gang i uka, i maks 15 min, virker rimelig som en begynnelse). 

Anonymkode: 4e9bc...439

Så det er bare lov med max 6 alvorlige samtaler i året hjemme hos dere? 😅

Og skjønner at du ikke bør være sammen med noen som er forkjøla en gang 😄

Anonymkode: 2b110...92b

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Og, du? Dersom hun stadig vekk (oftere enn en gang hver andre til tredje måned) krever å få snakke om «vanskelige ting» så må du grensesette henne. Om ikke noen i den nære familien er døende eller døde så er det ikke normalt å ha vanskelige ting til hverdags. Og når en faller utenfor normalen må en søke proff hjelp. Du er ikke sjelesørgeren hennes - du er partneren hennes. Sliter hun med psykisk eller fysisk kronisk sykdom må hun få en maksgrense for hvor mye hun kan klage over dette (maks en gang i uka, i maks 15 min, virker rimelig som en begynnelse). Å begrense klaging vil bedre livskvaliteten hennes.

Anonymkode: 4e9bc...439

Det e det værste eg har hørt! Min samboer høre gladelig på meg når eg slit med nokka. Om det e 1 gang i året eller 16 gang per dag/uke/måned, spille ingen rolle! Det gjør han fordi han syns det e viktig at eg har det bra. Eg e glad eg slepp å gå til profesjonell hjelp kvær gang eg slit med nokka/gruble. 

Anonymkode: ca86c...fa1

[AnonymBruker]

Her ser jeg at det er et problem for deg om du aldri får slappet av med en film eller en bok uten å bli avbrutt etter få minutter. Det er fryktelig slitsomt å aldri få koblet av en halvtime i strekk. Fryktelig stressende.

Men så kan det gå andre veien også. Eksen min var ikke snakkendes til når han var opptatt. Nå delte jeg aldri mine sorger med han, men vi hadde barn, og det krevdes litt kommunikasjon om at i morgen skal han det og det, hvordan skal vi fordele det? Problemet var at så han ikke på tv, så så han i dataskjermen eller mobilskjermen. Konstant. Og skulle han være skjermfri en stund, så plukket han opp mobilen midt i samtalen som jeg trodde han var med på, og så forsvant han inn i mobilen. Hallo? Vi holdt jo på å snakke om noe. Nei, jeg måtte jo se at han var opptatt.

Neste dag, etter at jeg trodde at han ihvertfall skulle gjøre det han hadde sagt han skulle gjøre, så gjorde han gjerne ikke det. Selv om han hadde sagt det. Nei, det hadde han ikke sagt, han har jo ikke tid til sånt. Jeg hadde sikkert lurt han til å si ja, mens han var opptatt med noe annet og ikke fikk med seg hva han svarte på! Kunne JEG slappe av 5 minutter i strekk? Nei, jeg måtte ha kanalen åpen for ungene når han lukket seg inne. Og om kvelden når han endelig ville ha oppmerksomhet, så lurte han på hvorfor jeg ikke slapp alt jeg hadde i hendene for "å pleie forholdet" han (akkurat da) prøvde så hardt å pleie....

En mellomting? Ja, en trenger sammenhengende ro. Men ikke 24/7 med 5 minutter ledig for samtale kl 17:28-17:33, eller prøv igjen torsdag neste uke kl 18:17

Anonymkode: b16b3...467

[AnonymBruker]

Dette kunne ha vært min mann som hadde skrevet. Han ser ikke selv at han sitter med mobil eller tv konstant, og om jeg vil snakke om noe så er jeg nødt til å «forstyrre». Nå gidder jeg faktisk ikke lengre å snakke til han, og det går mot slutten av dette forholdet. 

Anonymkode: f33f8...793

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kunne ha vært min mann som hadde skrevet. Han ser ikke selv at han sitter med mobil eller tv konstant, og om jeg vil snakke om noe så er jeg nødt til å «forstyrre». Nå gidder jeg faktisk ikke lengre å snakke til han, og det går mot slutten av dette forholdet. 

Anonymkode: f33f8...793

Det er en tendens til at når mennene rømmer inn i mobilen og åpenlyst over tid, sitter med elektronikken når de er hjemme fremfor å være med barna, da kan en like gjerne bestille skilsmissepapirer, da mannen har forlatt forholdet og er på vei ut.

Anonymkode: 16643...8f2

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må svare henne ordentlig der og da. «Oi, kjære, det må vi absolutt snakke om. Hva med i morgen etter middag?» 

Om du bare sitter og mumler som en tenåring så blir du behandlet som en. Gjlr det klart at du lytter. Foreslå en tid for prat. (Og ikke prioriter å sjekke fb før samtalen med henne om hun akkurat har fått telefon om at noen har dødd.)

Og, du? Dersom hun stadig vekk (oftere enn en gang hver andre til tredje måned) krever å få snakke om «vanskelige ting» så må du grensesette henne. Om ikke noen i den nære familien er døende eller døde så er det ikke normalt å ha vanskelige ting til hverdags. Og når en faller utenfor normalen må en søke proff hjelp. Du er ikke sjelesørgeren hennes - du er partneren hennes. Sliter hun med psykisk eller fysisk kronisk sykdom må hun få en maksgrense for hvor mye hun kan klage over dette (maks en gang i uka, i maks 15 min, virker rimelig som en begynnelse). Å begrense klaging vil bedre livskvaliteten hennes.

Anonymkode: 4e9bc...439

Grensesette? Og Gud bedre om en mann skulle våge seg å sette grenser for når jeg skulle få lov til å snakke med han. 

Anonymkode: 27785...50a