Har blitt den "onde" stemor!

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært den kule stemora som sier ja til det meste. (Ønsker jeg å tro da  ). Nå har dette snudd med vindens hastighet! Gutten har blitt 11 år, og data er livet. Han har pc på rommet og telefon. Prøver og ikke legge meg for mye oppi det foreldrene bestemmer for han, men klarer ikke alltid å dy meg. 

(Kort bakgrunnshistorie; Gutten bor med oss, og har samvær med moren sin. Jeg og faren har bodd sammen i 8 år, og vi har også et barn sammen.) 

Det er ikke alltid lett når det blir forskjellige regler for barna her hjemme. Jeg er egentlig veldig streng på enkelte områder, men med stegutten synes jeg det er vanskelig å bryte igjennom noen ganger, nettopp fordi han ikke er min. Det skaper en litt vanskelig dynamikk noen ganger, men vi tror det er best at det ikke er for stor forskjell mellom hjemmene hans. (men det er en annen diskusjon..) 

Problemet er det store stygge internett og sosiale medier. Jeg har nektet sosiale medier i hus før de er gamle nok. Internett blir også skrudd av på pcen og mobilen hans kl 21 hver kveld. Jeg er redd han står opp på natta og er på internett uten at vi vet det blant annet. Han hater meg for dette! Vi har alltid hatt en god tone, men nå er jeg blitt den onde stemoren, og jeg liker ikke rollen. Hos moren hans er det fri flyt med alt sånt, sånn har det vært der i mange år allerede. Faren hans er enig med meg, men det er mitt "påfunn" derfor blir jeg den stygge ulven. 

Jeg ser det gutten legger ut på sosiale medier når han er hos moren sin, og han eier ikke nettvett. Vi har snakker mye om dette, men han er 11, og han skjønner ikke hvor alvorlig det er. Sier han gjør det, men gjør ikke det.

Dere med barn i samme alder, hvordan har dere valgt å gjøre det? Er det noen sosiale medier de får lov å ha? 

Anonymkode: ca6e8...b9c

[Ville91]

12 åringen her får ikke ha noen. Han spiller dog mye tv-spill og sitter på YouTube på padden hele tida. Så han lider ingen nød uten sosiale medier. 

[AnonymBruker]

Er stemor til en jente på 12. 

Jeg tenker at det skal godt gjøres å ikke bli en "ond stemor" når barna nærmer seg alderen der de snuser på puberteten. De begynner å hate egne foreldre, hva tror du de føler om de de ikke er i slekt med?

Det er far som bestemmer hennes oppdragelse, ikke jeg. Jeg kan likevel si hva jeg mener uten at han blir sur, og han lytter godt for det meste. 

At det ikke skal være for stor avstand mellom hjemme tenker ingen av oss på. Man har sine prinsipper i eget hjem, og står ved dem. Han og hans ekskone har ulike syn på mange ting, deriblant barneoppdragelse. Det er jo en grunn til at de er skilt.

Anonymkode: ce29f...47c

[Rosatoast]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært den kule stemora som sier ja til det meste. (Ønsker jeg å tro da  ). Nå har dette snudd med vindens hastighet! Gutten har blitt 11 år, og data er livet. Han har pc på rommet og telefon. Prøver og ikke legge meg for mye oppi det foreldrene bestemmer for han, men klarer ikke alltid å dy meg. 

(Kort bakgrunnshistorie; Gutten bor med oss, og har samvær med moren sin. Jeg og faren har bodd sammen i 8 år, og vi har også et barn sammen.) 

Det er ikke alltid lett når det blir forskjellige regler for barna her hjemme. Jeg er egentlig veldig streng på enkelte områder, men med stegutten synes jeg det er vanskelig å bryte igjennom noen ganger, nettopp fordi han ikke er min. Det skaper en litt vanskelig dynamikk noen ganger, men vi tror det er best at det ikke er for stor forskjell mellom hjemmene hans. (men det er en annen diskusjon..) 

Problemet er det store stygge internett og sosiale medier. Jeg har nektet sosiale medier i hus før de er gamle nok. Internett blir også skrudd av på pcen og mobilen hans kl 21 hver kveld. Jeg er redd han står opp på natta og er på internett uten at vi vet det blant annet. Han hater meg for dette! Vi har alltid hatt en god tone, men nå er jeg blitt den onde stemoren, og jeg liker ikke rollen. Hos moren hans er det fri flyt med alt sånt, sånn har det vært der i mange år allerede. Faren hans er enig med meg, men det er mitt "påfunn" derfor blir jeg den stygge ulven. 

Jeg ser det gutten legger ut på sosiale medier når han er hos moren sin, og han eier ikke nettvett. Vi har snakker mye om dette, men han er 11, og han skjønner ikke hvor alvorlig det er. Sier han gjør det, men gjør ikke det.

Dere med barn i samme alder, hvordan har dere valgt å gjøre det? Er det noen sosiale medier de får lov å ha? 

Anonymkode: ca6e8...b9c

Syntes da ikke dette var så urimelig av deg?! Du får da bare la han protestere frem til han blir vant til de nye reglene. Sånn er det jo alltid? Hva legger han ut på SoMe siden det er så ille? 

For å lette litt på situasjonen, kan dere jo endre internett-tiden i helgene. La det stå på ett par timer ekstra, la han få kjenne på det å ta egne valg ift sengetid. MEN man skal stå opp til avtalt, normal tid uansett.

Når jeg var 12-13 år og hadde fått laptop og vi hadde fått wi-fi var jo dette veldig stas. Pappa hadde lignende regler for meg, men i helgene fikk jeg bestemme litt selv. Husker så godt når jeg hadde overnatting av venninne, vi spilte The Sims nesten hele natten og stor-koste oss. Det var noe med det å være våken så lenge, syntes det var innmari gøy - og koselig. Men jeg fikk dog ikke lov å ligge å dra meg neste dag uavhengig hvor lenge jeg hadde spilt The Sims, det var pga døgnrytmen ifh skolen - og dette var greit. Jeg lærte jo relativt kjapt at det ble vanskelig hvis jeg hadde spilt The Sims med venninnen til langt på natt, og måtte stå opp grytidlig dagen etter. Så dette skjedde ikke ofte for å si det sånn  

Når man er 11 år og begynner å vokse seg inn i tenårene så er det noe ved det, og kunne ta litt egne valg og føle at en bestemmer selv og får disse "voksengodene". Disse "godene" er for så vidt bare bagateller, men for et barn er dette veldig stas og hjelper en å vokse på mange måter.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Rosatoast skrev:

Syntes da ikke dette var så urimelig av deg?! Du får da bare la han protestere frem til han blir vant til de nye reglene. Sånn er det jo alltid? Hva legger han ut på SoMe siden det er så ille? 

For å lette litt på situasjonen, kan dere jo endre internett-tiden i helgene. La det stå på ett par timer ekstra, la han få kjenne på det å ta egne valg ift sengetid. MEN man skal stå opp til avtalt, normal tid uansett.

Når jeg var 12-13 år og hadde fått laptop og vi hadde fått wi-fi var jo dette veldig stas. Pappa hadde lignende regler for meg, men i helgene fikk jeg bestemme litt selv. Husker så godt når jeg hadde overnatting av venninne, vi spilte The Sims nesten hele natten og stor-koste oss. Det var noe med det å være våken så lenge, syntes det var innmari gøy - og koselig. Men jeg fikk dog ikke lov å ligge å dra meg neste dag uavhengig hvor lenge jeg hadde spilt The Sims, det var pga døgnrytmen ifh skolen - og dette var greit. Jeg lærte jo relativt kjapt at det ble vanskelig hvis jeg hadde spilt The Sims med venninnen til langt på natt, og måtte stå opp grytidlig dagen etter. Så dette skjedde ikke ofte for å si det sånn  

Når man er 11 år og begynner å vokse seg inn i tenårene så er det noe ved det, og kunne ta litt egne valg og føle at en bestemmer selv og får disse "voksengodene". Disse "godene" er for så vidt bare bagateller, men for et barn er dette veldig stas og hjelper en å vokse på mange måter.

Er enig, har flere sånne minner selv. Elsket The SIms

Samtidig anerkjenner jeg at ting har endret seg. Allerede da jeg var ung brukte vi myspace og messenger og jeg ble kontaktet av godt voksne menn jeg ikke kjente. Var for pliktoppfyllende og forsiktig til at noe skjedde med meg, men truslene har jo mangedoblet seg. Det handler ikke bare om hvem som kan kontakte deg, men tilbakemeldingene du får fra venner og venninner, press, avhengighet. Dokumentaren på Netflix "The social dilemma" illustrerer jo alt dette.

Kjæresten sier at det er filter på telefonene til barna som sperrer ute "voksenting". Men jeg vet jo at datteren hans er på tiktok og legger ut videoer av seg selv som danser, samt masse bilder med filter, trutmunn og posering. Hun har så mange apper på telefonen at han mener det er umulig å ha kontroll. Og vi vet allerede at videoer av selvmord, drap og misbruk florerer på tik tok og kommer inn på profilene deres, uavhengig av sperrer.

Jeg vet ærlig talt ikke hva som er rett måte å forholde seg til dette på uten å være dønn kjip. Jeg har ikke egne barn - ennå, men gruer meg til disse utfordringene. 

Anonymkode: ce29f...47c

[AnonymBruker]

Da er jeg fra en helt annen verden:P Jeg synes ikke det er greit at barn på 11 skal få sitte og spille hele natten, eller komme i kontakt med fremmede voksne på nettet for å sette det på spissen av de siste kommentarene her. Det er nettopp dette jeg vil forebygge! Så lenge han er i vårt hus, har vi et ansvar for han. Vi vet jo fra media at det er mange barn som blir utnyttet over nett, uten at de tør å si det til voksne. Jeg ønsker han ikke denne erfaringen. Synes heller ikke det er en unnskylding at dere var pliktoppfyllende og forsiktige på nett. Nå er internett også noe annet enn det det var på 90 tallet. 

Nei, han kan ta mange egne valg i livet men ikke når det kommer til internett etter leggetid. 

Anonymkode: ca6e8...b9c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er enig, har flere sånne minner selv. Elsket The SIms

Samtidig anerkjenner jeg at ting har endret seg. Allerede da jeg var ung brukte vi myspace og messenger og jeg ble kontaktet av godt voksne menn jeg ikke kjente. Var for pliktoppfyllende og forsiktig til at noe skjedde med meg, men truslene har jo mangedoblet seg. Det handler ikke bare om hvem som kan kontakte deg, men tilbakemeldingene du får fra venner og venninner, press, avhengighet. Dokumentaren på Netflix "The social dilemma" illustrerer jo alt dette.

Kjæresten sier at det er filter på telefonene til barna som sperrer ute "voksenting". Men jeg vet jo at datteren hans er på tiktok og legger ut videoer av seg selv som danser, samt masse bilder med filter, trutmunn og posering. Hun har så mange apper på telefonen at han mener det er umulig å ha kontroll. Og vi vet allerede at videoer av selvmord, drap og misbruk florerer på tik tok og kommer inn på profilene deres, uavhengig av sperrer.

Jeg vet ærlig talt ikke hva som er rett måte å forholde seg til dette på uten å være dønn kjip. Jeg har ikke egne barn - ennå, men gruer meg til disse utfordringene. 

Anonymkode: ce29f...47c

Hva feiler det dagens foreldre? Alt som krever litt arbeid og innsats bare gir man opp. Hvorfor får folk barn i dag når de gir totalt faen i dem og ikke bryr seg nok til å ta vare på dem?

Kjære TS, jeg synes du høres veldig fornuftig ut. Det er synd at ditt stebarn har fått vite at dette var din idé, jeg synes far burde ta på seg ansvaret her for å lette på situasjonen hjemme. Ja, det var din idé, men det er far som vil gjennomføre den.

Det er viktig å skjerme barna fra skjermen, hjernen vår er faktisk ikke laget for å bli konstant underholdt. Det er flott at dere ikke lager nok et skjermavhengig barn, det er nok av dem. Men hva gjør dere istedenfor? Kunne dere funnet på noe? Jeg snakker ikke om store ting, det er jo seint på kveld, men hva med å kjøpe inn noe voksenLego og bygg kule ting sammen. La han få følelsen av å være en viktig del av en familie. Skap en avslappet atmosfære rundt det, ikke tving han til å si så mye f.eks.

Anonymkode: 93663...e0c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er jeg fra en helt annen verden:P Jeg synes ikke det er greit at barn på 11 skal få sitte og spille hele natten, eller komme i kontakt med fremmede voksne på nettet for å sette det på spissen av de siste kommentarene her. Det er nettopp dette jeg vil forebygge! Så lenge han er i vårt hus, har vi et ansvar for han. Vi vet jo fra media at det er mange barn som blir utnyttet over nett, uten at de tør å si det til voksne. Jeg ønsker han ikke denne erfaringen. Synes heller ikke det er en unnskylding at dere var pliktoppfyllende og forsiktige på nett. Nå er internett også noe annet enn det det var på 90 tallet. 

Nei, han kan ta mange egne valg i livet men ikke når det kommer til internett etter leggetid. 

Anonymkode: ca6e8...b9c

Jeg er nok ikke enig i begrunnelsen for å nekte han skjermtid noen timer per dag, men enig i å nekte han skjermtid 24/7.

Anonymkode: 93663...e0c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva feiler det dagens foreldre? Alt som krever litt arbeid og innsats bare gir man opp. Hvorfor får folk barn i dag når de gir totalt faen i dem og ikke bryr seg nok til å ta vare på dem?

Anonymkode: 93663...e0c

Jeg er helt enig, og synes dette er fryktelig vanskelig,

Men kjæresten har barn, ikke jeg. Og det er i bunn og grunn han (og hans ekskone) som er ansvarlig for hans datter.

Vi har hatt et par diskusjoner der vi har vært uenige, der jeg har endt med å si "greit, men da kan du ikke klage til meg heller".

Anonymkode: ce29f...47c

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Ville91 skrev:

12 åringen her får ikke ha noen. Han spiller dog mye tv-spill og sitter på YouTube på padden hele tida. Så han lider ingen nød uten sosiale medier. 

Hva vet du om det egentlig? Både spill og youtube er sosiale medier hvor mye rart foregår.

Anonymkode: 6045c...cb5

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nok ikke enig i begrunnelsen for å nekte han skjermtid noen timer per dag, men enig i å nekte han skjermtid 24/7.

Anonymkode: 93663...e0c

Han blir heller ikke nektet skjermtid på dagen? 

Anonymkode: ca6e8...b9c

[AnonymBruker]

Mitt råd er bare å holde ut. Jeg var den unge stemoren da jeg hentet stedatteren min på 15 år full på fest på en fredag og hun derfor ikke fikk være med venner på lørdagskvelden. Far var borte og både mor og far har vært veldig tydelig på at det da er jeg som bestemmer. 
Jeg forble den onde stemoren i noen år da jeg var litt strengere på alkohol og far ofte var bortreist i helgene så det var jeg som ga «straffen». Nå er hun 24 år og har til og med beklaget for hvordan hun var som tenåring. Nå er begge våre fellesbarn i tenårene og jeg har blitt den onde moren🤪

Det er noen år hvor det er mer konflikter enn andre.

Anonymkode: eaddd...f16

[AnonymBruker]

Egne barn. Internett blir slått av mellom kl.20 og 08 her. 12 og 9 år. De hater oss for det, men heldigvis er faren blitt DEN ONDE (han som gjør det, jeg er bare enig). Han har lagt inn skjermtid på telefonene og gjemmer iPadene. Jeg må mest høre på klagingen. Daglig. Vi er de verste foreldre noensinne. 
En annen strategi er «tid lest i bok»= skjermtid. Den funker ganske bra, for de liker å lese (etter å ha blitt tvunget til det i årevis med slik lokking). 
Eldste er på tiktok, vi måtte gi oss der. 
Ikke ta det personlig.

Og jeg skjønner i grunnen ikke hvorfor det må bære likt i to hjem, gutten er 11-år og sikkert ikke dum, det er nok ikke forvirrende eller skadelig på noe vis om ting er annerledes fordi foreldrene mener forskjellig. Tvert i mot, tror jeg. Det er læring i det. 

Anonymkode: 9c24a...202

[AnonymBruker]

11åringen her har ikke konto på sosiale medier, får det ikke før hun er 13. Men hun har pappaen pc på rommet så hun spiller en del. Her legger hun seg mellom 21.30-22 på helg, og da sitter som regel pappaen på pcen så internett skrus ikke av, men da ønsker hun selv å legge seg.

Anonymkode: bbc52...434

[AnonymBruker]

Hva med å skru av nettet litt senere i helgene?Her er minstemann 10, og litt av kosen med helg, er at han spiller online med venner litt senere på kvelden når det er helg. I ukedagene skrur han av i 8 tiden, de andre logger av i den tiden de også. Her er det uaktuelt å legge ut noe på sosiale medier, og han har sluttet å mase om det etter at jeg snakket med kompisens foreldre som er enig med meg.Har også en sønn på 22, og ting har forandret seg så mye på disse årene! For et styr det er nå, med tictok,insta,snap osv. Kan umulig være bra for noen! Det enkleste er å si ja, men en god forelder som virkelig bryr seg, sier nei -selv om det skaper dårlig stemning. Han er heldig som har deg!

Anonymkode: 94b11...69c

[Raven.Writingdesk]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere med barn i samme alder, hvordan har dere valgt å gjøre det? Er det noen sosiale medier de får lov å ha? 

Anonymkode: ca6e8...b9c

Her har vi for en tid tilbake hatt dette som tema på foreldremøte på skolen. Skolen kan selvfølgelig ikke bestemme noe vedrørende dette, men oppfordret på det sterkeste til at barn ikke har sosiale media før det som er angitt nedre aldersgrense. Nå husker jeg ikke hva det er, men tror det er minst 12år for eksempelvis FB? Jeg har barn i samme alder som ikke har noen sosiale media. Ingen tik tok, ingen Snapchat, Instagram eller FB. Barnet spiller roblox og minecraft, og har dermed en «figur»/«konto» der, med venner som er lagt til gjennom spillet. Men det er alt. Barnet har de fleste av sine nærmeste venner i gå/sykkel avstand, jeg vet ikke om det har noe å si? Sosiale media har dermed aldri vært et tema. Faktisk er barnet «akkurat» kommet dit at det selv ringer rundt til vennene for å avtale å møtes, da vi foreldre ofte har sendt hverandre beskjed «Vil x besøke y idag» osv.

Vi slår ikke av noe Internett, men alt av skjerm legges bort rundt kl 20.00. Ingen protester rundt dette. 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært den kule stemora som sier ja til det meste. (Ønsker jeg å tro da  ). Nå har dette snudd med vindens hastighet! Anonymkode: ca6e8...b9c

Du er jo mor selv så du vet jo at det å være «kul» foreldre er ganske uviktig, egentlig. Man er ikke «kompis» eller «tjommi» med ungene, man er en ansvarlig voksen. Og akkurat her er det jo du som setter grenser og gjør det riktige, hvor både far og mor svikter. 

Jeg synes du skal sette deg ned med barnefar og ta et realt oppgjør med han. Jeg ville vært mest skuffa over at barnefar er så tafatt som du beskriver. Du virker som ei grepa dame, og når denne gutten har bodd hos dere permanent i 8 år har du da all rett til å sette grenser for ham på lik linje som for din egen sønn. Problemet er at du står i en mer sårbar stilling, ettersom du ikke er guttens biologiske foreldre. Her er det barnefar sin oppgave å stå i front slik at du slipper å ta rollen som «heksa». Og her har barnefar sviktet.

Jeg er sammen med barnas biologiske far, men vi har klare fordelinger på hvem som tar tak i hva, nettopp fordi det er tydelig i enkelte tilfeller at det vil være fordelaktig hvem beskjeden kommer fra. Eksempelvis har vi en gutt som har vært mye lekekamerat til våre barn, som har vokst opp i ganske stereotypiske kjønnsroller. Om jeg ser noe jeg reagerer på er det mannen min som sier ifra til ham, simpelthen fordi det «går inn» på en annen måte. Jeg slipper også å få «bitch stempelet» og risikere at forholdet mellom meg og gutten «forsures».

Det jeg og mannen har kommet frem til er at oppgaver må fordeles på en «energi og løsningseffektiv» måte. Dette er til det beste for alle parter. Om det er tema jeg håndterer bra og vi opplever barna som mottagelige for å høre fra meg,  (eksempelvis konflikter i jentegjengen) - så er det «energi og løsningseffektivt» at oppgaven «behandles» av meg, fremfor far. Igjen; er det en gutt som forherliger vold eller snakker nedsettende om kvinner/jenter, så faller oppgaven på far. Dette er bare banale eksempler, men poenget er at vi som både foreldre og partnere må ta en vurdering på hvem som det er «mest lønnsomt» at behandler oppgaven. Det er nøyaktig det samme man gjør på en arbeidsplass, oppgaven utføres av den med riktig kompetanse og ansvarsområde. Her har du kompetanse men det er primært fars ansvarsområdet, og din legitimitet og relasjon ser ut til å svekkes når du har forsøkt å løse oppgaven. Da er mitt spørsmål: hvor faen er far? Det er dårlig stil å la deg, som partner i «Familien A/S» bli stående svekket og ikke hørt. 
 

Sett deg ned med far og gi klar beskjed. Han får snakke med sønnen sin om absolutt alt vedrørende nettvett, sosialisering, fysisk og psykisk helse (man kan ikke sitte foran skjermen til langt på natt) Og ikke minst hvem det er som bestemmer hjemme hos dere. 
 

Fremover ville jeg forlagt å få «fritak» fra en del av grensesetting til stebarnet og «delegert» oppgaven til far. Sånn at du og stesønnen kan få bygge opp relasjonen igjen til at den blir positiv. Slik blir han lydhør for deg igjen.
 

Det er ikke greit at far slipper alt ansvaret over på deg, og ultimatumet du gir til far er jo at sønnen hans risikerer å «seile sin egen sjø», og dermed risikerer å lide under alt det negative barn kan lide under,  når de har foreldre som overhodet ikke setter grenser vedrørende skjerm og nettvett. 

Til sist: så høres du ut som ei flott stemor!