3 åring som er uregjerlig

[AnonymBruker]

Har en 3 åring som er til tider helt umulig.

har egentlig sluppet opp for krefter og tålmodighet.

hva skal man gjøre med et lite barn som ikke bryr seg det minste om hva man sier? Vil ikke legge seg, står opp igjen og igjen og igjen. Bare tuller og styrer og roper og gråter og tøyser og tuller.

Noen som har noen tips?

Anonymkode: 7acb9...d2b

[AnonymBruker]

Vær konsekvent. 

Ha gode rutiner på ting slik at barnet vet hva som skal skje. Jeg sier f.eks til min 3-åring at nå skal vi snart ta på pysj og pusse tenner, noen minutter før vi gjør det. Føler ting går lettere da.

Anonymkode: fc6f6...32b

[AnonymBruker]

Er konsekvent. Har faste rutiner. Men det er ikke bare ved legging. Gjelder egentlig alt. Hun vil ikke lye når det gjelder noe som helst. 

Både jeg og kona er helt kjørt. Hu eldste på seks er mye bedre så hva som rir tre åringen for tiden sner vi ikke. Har bare blitt verre og verre de siste 6 månedene. Nå er hun helt umulig å kontrollere.

Anonymkode: 7acb9...d2b

[AnonymBruker]

Det kan bare være alderen. Barn er desverre utrolig glad i å teste grenser, men det er jo på den måten de utforsker og lærer. Har en på 4 år som er i samme stadiet. Liker å gjøre ting han ikke får lov til. Hiver ting rundt omkring, er helt apekatt. 

Men på den måten søker de oppmerksomhet. 

Så dere kan jo f.eks prøve å avspore ved å spørre om barnet vil tegne, bygge med klosser, osv. Det gjør jeg, og funker her. For da setter han fokuset over på noe som er både gøy og lov 😅  

Når det gjelder legging, pleier dere å synge/lese? Noe som kan funke her, er å fortelle noe han skal dagen etter. F.eks at han skal i barnehagen å leke med andre barn. Og dersom han ikke sover noe, så sender jeg jo ikke en utslitt unge i barnehagen. Eller om det er noe annet vi skal dagen etter. Noe han kan se frem til. Og da sier vi at han må sove først, ellers orker man f.eks ikke det å dra i barnehagen, eller reise bort.

Det er ikke alltid det funker, og ikke alltid det er lett å vite hvorfor man ikke får sove. 

Det er jo ikke alltid lett for oss voksne å sovne fort heller og et barn kan ha mange ting å tenke på som har skjedd iløpet av en dag. 

 

Anonymkode: d94a3...992

[jabx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er konsekvent. Har faste rutiner. Men det er ikke bare ved legging. Gjelder egentlig alt. Hun vil ikke lye når det gjelder noe som helst. 

Både jeg og kona er helt kjørt. Hu eldste på seks er mye bedre så hva som rir tre åringen for tiden sner vi ikke. Har bare blitt verre og verre de siste 6 månedene. Nå er hun helt umulig å kontrollere.

Anonymkode: 7acb9...d2b

Kanskje målet ikke skal være å kontrollere?

[AnonymBruker]

For ikke så lenge siden så var hun et mønsterbarn. Søt og snill som dagen var lang og sovnet øyeblikkelig. På bare noen måneder så har det endret så radikalt at vi kjenner henne ikke igjen. Vi er virkelig bekymret. 

Nok en kveld over med krangling, roping og skriking. Fruen er helt i tårene og jeg sitter selv med nattsvart samvittighet for at jeg har ropt til jenta mi og brukt makt for å legge henne.

Ingenting nytter. Vi har samme rutinene som alltid med kveldsmat, tannpuss og sang og det ender alltid i total katastrofe.

Vi er nå på hyttetur men vurderer å bare droppe det og reise hjem i morgen. 

Vi trenger virkelig hjelp men tenkte kanskje noen her hadde vært oppe i en lignende fase.

Storesøster har hatt litt trass hu og men minsten er i en helt annen liga!

Hele dagen går med til irettesettelse og det hele er en ond sirkel.

Anonymkode: 7acb9...d2b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, jabx said:

Kanskje målet ikke skal være å kontrollere?

Takk for det gode rådet

Anonymkode: 7acb9...d2b

[AnonymBruker]

Det er ikke unormalt at det svinger. Det betyr ikke at dere har gjort noe galt som foreldre, men at barnet er i en slags fase. De fasene kan komme og gå. Plutselig er den over, så kommer den plutselig tilbake. Kan være endring av årstid. Kan være barnet er ekstra sliten etter barnehagen, osv. 

Med både minste på 1 år og 9 mnd, og 4.5 åringen, svinger det ofte. 

Nå har vi plutselig en veldig fin periode med minste at han hører på oss, og faktisk legger seg ned når jeg ber om det, sovner også fortere. 

Mens plutselig motsatt med 4åringen, at det kan ta mye lenger tid med han. Så her har de bytta roller 😅

Viktigste er å være helt rolig. Den tiden før man sovner inn et veldig viktig for at man skal få en god natts søvn.

Bare prøv å tenk hva som kan være årsaken. Kan jo høre med barnehagen om hun har virket litt ekstra sliten der i det siste også? 

Kanskje dere må endre tid/klokkeslett når dere legger henne, enten litt tidligere eller litt senere? 

Anonymkode: d94a3...992

[Pumpkin88]

Det som funket med barnet til eksen min var å:

første steg: Si nå er det nattatid, ta med barnet inn på rommet. Les en bok.(selvfølgelig pusse tenner mm)

andre steg: Barnet kommer ut av rommet vil ikke legge seg. Si så « nei, nå har vi sagt det er leggetid. Du må være uthvilt og alle barn ligger å sover nå. Vi er veldig glad i deg men nå må du sove» Det er det eneste dere sier. Alle andre ganger barnet kommer ut: Vær helt stille, ikke si NOE som helst. Ikke svar på spm, ikke gi noen oppmerksomhet! Ikke kjeft selv om det frister!! Barnet søker oppmerksomhet.

Gå inn og ut av rommet med barnet helt til h*n er utslitt. Om du så må bære å legge ned så gjør det. Da vil h*n til slutt sovne.

Vi gjorde dette en gang, ca samme alder som ditt barn og har aldri slitt med det siden...

Alt handler om å være konsekvent. Skjønner dette er slitsomt nå, men om det ikke går første gangen, så vil det garanter funke til slutt. Det blir som når barnet maser på andre ting, gir en etter så har man det gående..
 

Anbefaler i tillegg å leke en god del med henne på dagtid, gjør noe morsomt. Da får hun positiv oppmerksomhet fra dere, gi masse klemmer og kyss, selv om hun skulle vri seg unna. Noen barn kan bli sånn på kveldstid fordi dem ikke har fått nok nærhet ellers gjennom dagen..

Ønsker dere masse lykke til❤️

[AnonymBruker]

Gi masse positiv oppmerksomhet. Ha fokus på å ha det gøy sammen. Sett ord på alt det bra hun gjør (jeg er sikker på at dere finner noe å rose) - både for ungens selvfølelse og for å snu eget tenkesett. Når 'alt' er vanskelig så tar det så stor tankeplass at man glemmer å se alt det fine. Ved å se og sette ord på det fine, får dere en mer positiv utstråling og barnet blir positivt påvirket. Stress hos foreldre setter seg i ungene og de blir 'umuliuser'.

Legging spesifikt: Følg tilbake, rolig, hver eneste gang. De første par gangene med et 'natta, sove godt, snakkes i morgen', deretter helst uten et ord, maks 'god natt' med nøytral stemme. Vær tydelige og trygge i at nå er det natt, barn skal være i seng. Bytt på hvem som går, så ingen av dere tipper over til irritasjon/frustrasjon. Irriterte foreldre trigger uro hos ungene, og gjør det vanskeligere å falle til ro. Bestem på forhånd hvor lenge/hvor mange ganger hver har ansvaret, for å gi dere selv litt forutsigbarhet. Hvis man vet at 'de neste ti gangene er det jeg, så skal vi bytte og jeg kan få tisset/drukket vann/hvanå behovet er' så er det lettere å stå i.

Det er ingen mirakelkur, men gi det noen dager så er jeg sikker på at dere ser fremgang.

Anonymkode: 36072...e71

[Blackbird]

Støtter de to siste her. ROLIG i stemme og avslappet kroppsspråk. Men bestemt. Det er ikke noe å diskutere, hun skal i seng. Bytt på å følge henne til sengs når hun står opp så dere holder irritasjon og frustrasjon i sjakk. Gi hverandre små blunk og high fives i stedet for sukk og stønn, "off nå er det min tur". Dette er en fase. DET GÅR OVER! Og ikke sammenligne med storesøster. Det finnes ingen fasit eller mal på unger... 

Lykke til med prosjektet 💗

[AnonymBruker]

Hverken jeg eller kona er roboter. Å ta henne tilbake til soverommet uten å vise følelser eller bli stresset er nesten umulig etter så lang tid. Etter en uke så er man sliten. Kona holder lenger enn meg  da men til slutt så går det gale. 

Vi kjenner teorien men etter måneder nå så er vi på felgen. Vi klarte det en stund men nå vet vi ikke lenger. Dette er ikke snakk om å prøve noen dager og så er det over. Vi har virkelig prøvd og jeg vil se om det er noe hjelp å få. Jeg er klar over at feilen ligger hos oss foreldre men ingenting av det vi gjør nytter.

Og som nevnt tidligere så er ikke dette bare om leggetid.

Vi prøver å rose så mye vi kan men til slutt så får hun ros fordi hun spiser en skive. 

Å reise på en hyttetur i denne fasen var nok en dårlig ide men vi håpet at det kunne hjelpe litt med å være en ny plass.

Nå er det morgen. Hun er snill og god som vanlig og er veldig lei seg for i går men det varer nok ikke lenge. Uansett så nyter jeg det så lenge det holder.

Vi klemmer og koser og er virkelig gode venner enn så lenge.

Etter en time nå så merker jeg det begynner igjen..og jeg stålsetter meg for hva som kommer

 

Anonymkode: 7acb9...d2b