AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2020 #1 Skrevet 16. oktober 2020 Som har blitt alene/skilt. Blei det mye bedre? Eller er det tøffere å være alene. Tenker spesielt på dere som har vært i til dels giftige forhold med krangling eller konflikt, men stort sett om småting, hvor det også ofte gikk helt greit. Anonymkode: 6df6d...f27
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2020 #2 Skrevet 16. oktober 2020 Det blir bedre ift at det blir roligere og mindre krangling. Men det blir verre med tanke på at man innser at den hjelpen man ikke følte man hadde i partner, faktisk var hjelp. Det er et svare slit å drifte hverdagen alene. Men er det et brudd, har msn ikke et valg. Da må man bare gjøre det beste ut av det. Anonymkode: 7865b...885 2
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2020 #3 Skrevet 16. oktober 2020 Det ble mye bedre. Slapp forventninger til partneren som aldri ble innfridd. Slapp å bruke tid og krefter på et forhold jeg ønsket å fortsette. Innså at vi måtte være to og det holder ikke at bare jeg var villig til å jobbe for forholdet. Det var tøffe år. Minsten var ikke født da bruddet skjedde. Beste avgjørelsen jeg har tatt. Jeg visste til enhver tid at skulle noe bli gjort så måtte jeg gjøre det selv. Bare den viten hjalp godt. Anonymkode: da2e4...4ee 1
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2020 #4 Skrevet 16. oktober 2020 Både og. Konfliktene ble bare verre og i tillegg ble jeg ganske sliten av å ha en på 3 og en på 4,5 alene. Etter 4 måneder innså jeg dog at det er lov å spørre om hjelp. Far fulgte ikke opp samvær osv, men mine fantastiske venninner hjalp meg så godt de kunne. Anonymkode: d3f12...419
w0ho Skrevet 16. oktober 2020 #5 Skrevet 16. oktober 2020 Det samme som før, logistikk løser seg heldigvis lett ved at jeg er student og derfor har korte dager og mye fri. Hvis jeg hadde jobbet fullt hadde nok det vært en utfordring. Ellers føler jeg det er det samme som før, bare at jeg slipper den trykkende stemninga av en sur mann hele tiden. Han var mye borte på jobb og spilte dataspill eller kranglet da han var hjemme. Så jeg har gjort alt med unger og hus fra dag 1 uansett 1
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #6 Skrevet 17. oktober 2020 Det var mye enklere å gjøre alt alene når jeg slapp å se på en lat gubbe som ikke gadd å bidra fordi han var «sliten». Det var visst et frikort å være sliten, og aldri noe spørsmål om hva jeg orket, når jeg da måtte orke for oss begge. Alt ble bedre da jeg fikk ham ut. Anonymkode: 120e6...d6a 2
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #7 Skrevet 17. oktober 2020 Det er avhengig av problemet. Hjelper ham deg hjemme? Vil han ta barna 50%? Anonymkode: 0f7d1...d5f
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #8 Skrevet 17. oktober 2020 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er avhengig av problemet. Hjelper ham deg hjemme? Vil han ta barna 50%? Anonymkode: 0f7d1...d5f Han hjelper hjemme og vil ha barna 50%. Problemet er giftig stemning og konstant sur og gretten, silent treatment, stygge ord, rett i forsvar uansett hva man prøver å snakke om. Generelt en veldig vanskelig person å ha med å gjøre. Anonymkode: 6df6d...f27
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #9 Skrevet 17. oktober 2020 22 timer siden, AnonymBruker skrev: Som har blitt alene/skilt. Blei det mye bedre? Eller er det tøffere å være alene. Tenker spesielt på dere som har vært i til dels giftige forhold med krangling eller konflikt, men stort sett om småting, hvor det også ofte gikk helt greit. Anonymkode: 6df6d...f27 Veldig dårlig forhold endte med brudd før barnet var et år. Vi var flinke i noen måneder før eksen gjorde alt for å motarbeide meg. Det har vært vanvittig slitsomt for meg med "samarbeidet." Han får alt han ønsker på avtaler og slikt, men han bryter det tvert selv også. Tilslutt ga jeg meg, han fikk fast bosted og 60% for at jeg skulle overleve psykisk. Først da ble det litt bedre. Anonymkode: bb64b...794
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #10 Skrevet 17. oktober 2020 På 16.10.2020 den 19.56, AnonymBruker skrev: Som har blitt alene/skilt. Blei det mye bedre? Eller er det tøffere å være alene. Tenker spesielt på dere som har vært i til dels giftige forhold med krangling eller konflikt, men stort sett om småting, hvor det også ofte gikk helt greit. Anonymkode: 6df6d...f27 Jeg har det heller bra mutters alene - med mine to barn, enn å være i et giftig forhold! Anonymkode: d6f8f...f94
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #11 Skrevet 17. oktober 2020 Det kjipe er at jeg ikke får sett barna når hun har samvær og at jeg konstant er bekymret for oppvekstvilkårene deres. Personlig har jeg det mye bedre med ny kone, god stemning og to nye barn med henne som bringer oss nærmere hverandre. Anonymkode: 9ba44...207
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #12 Skrevet 17. oktober 2020 All den energien man bruker på den dårlige stemningen, kranglinga og frustrasjonen blir satt fri. Og kan brukes til barna. Merket barna også ble roligere når de ikke var omgitt av den trykka stemninga. Det fungerer veldig fint nå. Det er liksom forskjell på å komme seg gjennom en krevende hverdag med trykkende atmosfære , og komme seg gjennom den med god samvittighet og bedre humør. Både for meg, han og barna. Anonymkode: 4ea71...86a
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #13 Skrevet 17. oktober 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Veldig dårlig forhold endte med brudd før barnet var et år. Vi var flinke i noen måneder før eksen gjorde alt for å motarbeide meg. Det har vært vanvittig slitsomt for meg med "samarbeidet." Han får alt han ønsker på avtaler og slikt, men han bryter det tvert selv også. Tilslutt ga jeg meg, han fikk fast bosted og 60% for at jeg skulle overleve psykisk. Først da ble det litt bedre. Anonymkode: bb64b...794 Hvordan motarbeidet han deg og hvorfor fikk han fast bosted? Anonymkode: 6df6d...f27
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #14 Skrevet 17. oktober 2020 19 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det kjipe er at jeg ikke får sett barna når hun har samvær og at jeg konstant er bekymret for oppvekstvilkårene deres. Personlig har jeg det mye bedre med ny kone, god stemning og to nye barn med henne som bringer oss nærmere hverandre. Anonymkode: 9ba44...207 Dette skremmer meg også, å ikke kunne passe på små barn daglig ved delt samvær. Også hvis det kommer steforeldre i bildet.. Anonymkode: 6df6d...f27
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #15 Skrevet 17. oktober 2020 Jeg syns det er mye lettere alene enn å konstant være i en krangel om hvem som er mest sliten/trøtt o.l. Det var utmattende å ha et tredje "barn" å forholde seg til, i tillegg til to under to år. Nå er han lykkelig fordi han får dyrke egne interesser og ego i friukene, og er en mye bedre pappa ellers. Jeg har det fint med barna alene i mine uker, men syns det er fryktelig tungt når de er hos pappaen. De gir meg glede og mening i hverdagen, og det er et enormt savn 50% av tiden. Selv om jeg jobber masse, trener, er med venner og alt det der, så fikk jeg liksom ikke barn for å drive selvrealisering. Men man er tross alt voksen, og ser at barna trenger både mor og far like mye, og totalt sett tror jeg dette var det beste for alle parter. Anonymkode: a93b5...932
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2020 #16 Skrevet 17. oktober 2020 44 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg syns det er mye lettere alene enn å konstant være i en krangel om hvem som er mest sliten/trøtt o.l. Det var utmattende å ha et tredje "barn" å forholde seg til, i tillegg til to under to år. Nå er han lykkelig fordi han får dyrke egne interesser og ego i friukene, og er en mye bedre pappa ellers. Jeg har det fint med barna alene i mine uker, men syns det er fryktelig tungt når de er hos pappaen. De gir meg glede og mening i hverdagen, og det er et enormt savn 50% av tiden. Selv om jeg jobber masse, trener, er med venner og alt det der, så fikk jeg liksom ikke barn for å drive selvrealisering. Men man er tross alt voksen, og ser at barna trenger både mor og far like mye, og totalt sett tror jeg dette var det beste for alle parter. Anonymkode: a93b5...932 Dette ser jeg for meg også. At han blir en bedre person av å få mer egotid, men vanskelig å være borte fra barna en hel uke. Men er det vanlig at småbarn har 50%? Synes det virker kjipt at barna må sendes mellom hjem i barnehagealder. Anonymkode: 6df6d...f27
AnonymBruker Skrevet 18. oktober 2020 #17 Skrevet 18. oktober 2020 19 timer siden, AnonymBruker skrev: Dette ser jeg for meg også. At han blir en bedre person av å få mer egotid, men vanskelig å være borte fra barna en hel uke. Men er det vanlig at småbarn har 50%? Synes det virker kjipt at barna må sendes mellom hjem i barnehagealder. Anonymkode: 6df6d...f27 De er like knyttet til oss begge, så det ble naturlig å gjøre det på den måten for vår del, selvom jeg av egoistiske grunner gjerne skulle hatt 70/80%. Enn så lenge bor barna i huset, og vi bytter på å bo der i våre uker, og i en hybel vi har leid i en overgangsperiode siste året. Den er vi enige om å sitte på minst et år til da det fungerer greit for oss. Anonymkode: a93b5...932
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå