Hvorfor har ikke vi noen skikkelig "networking" kultur i Norge?

[AnonymBruker]

Jobbet 1 år i USA, da innen teknologi. En av tingene jeg savner derfra, var den åpne kulturen når det kom til jobbsøking. Det var innafor å ta kontakt med ellers fremmede folk, og spørre om jobb / be om tips / få en sjanse. 

Jeg føler at Amerikanerne på sett og vis er mer åpne til å ta sjanser på folk - du kunne være en hobbyist uten noen høyere utdanning, og fortsatt få sjansen, dersom du hadde noe å vise frem, samt sto på og prøvde deg. I Norge så blir du stort sett filtrert ut ved første steg, og det finnes få (om noen) "omveier" en kan ta. Du kan være så flink som bare det, men har du ikke en Bachelor / Master innen ditt fagfelt, så er svaret 99% av tiden "Beklager, men vi ser etter noen med...[formelle kvalifikasjoner]". 

Samme gjaldt industrier som finans, consulting, osv. Du kunne være en C-student, og jobbet du hardt nok med networking, så kunne du absolutt lande flere intervju. Og når du først var på intervju, så kunne vise dine styrker. 

Her i Norge så kommer du ikke engang på intervju, med mindre du er A/B kandidat. Og til og med da, så ser de etter mange formelle ting i kandidatene sine, uansett hvor bra du gjør det på intervjuet. 

 

Anonymkode: a0027...f50

[AnonymBruker]

Jeg hater networking-kultur. Og det er slik i Norge også, det er bare at du må bare være venn med arbeidsgiveren så får du lett jobb. 

Anonymkode: a757a...fef

[AnonymBruker]

Også kalt... trynefaktor?

Anonymkode: ac633...1d3

[Lønnesirup01]

Jeg vil si det amerikanske samfunn er like elitistisk, eller mer, på bakgrunn av utdanning. Samfunnet er ganske grovt inndelt i college og non-college, der de som ikke har tatt høyere utdannelse stort sett er ekskludert fra de gode jobbene. 

De er ikke like fiksert på master (graduate school) som vi er, med unntak av jus, medisin etc., men det handler jo om at høyere utdanning er ekstremt tilgjengelig her, såpass at det har gått inflasjon i utdanning. 

Fordelen ved å komme fra et annet land er at sosiale forskjeller drukner litt i kultur, så man kan fremstå mer eksotisk eller som om man er fra en høyere sosio-økonomisk klasse enn man er. De har heller ikke automatisk kjennskap til dine kvalifikasjoner. De kan derfor åpne opp for noen fra andre land og være mer fleksible ettersom de ikke "kjenner deg".

For de virkelig attraktive jobbene i USA med reelt høye lønninger, så ser de etter Ivy League-folk. 

Endret 16. oktober 2020 av Lønnesirup01

[Zienna]

Fordi nordmenn flest ikke synes det er greit å benytte seg av bekjentskaper når vi søker på jobb. Det er å snike seg fram, og vi synes ikke det er en særlig god egenskap. 

Seriøse, norske arbeidsgivere beskriver hva slags fagkompetanse de søker i jobbannonsen.  Så legger man gjerne til noe om personlige egenskaper.   Fagkompetansen ligger i bunnen.  Det holder altså ikke med gode personlige egenskaper dersom man mangler fagkompetansen.  

Jeg mener at dette er både rettferdig og riktig.  Hvem ønsker et samfunn hvor den med de spisseste albuene når fram?

[AnonymBruker]

Det er også mye lettere å "gi noen en sjans" når du kan sparke de på flekken om de ikke leverer. Det er vanskelig her fordi at det er en stor risk

Anonymkode: ac633...1d3

[Myrmica]

Takk og lov for at vi ikke har en slik networking-kultur her.

Vi satser på fagkunnskap og egnethet, ikke hvem som er kompis med hvem, kusina til sjefen, eller mest karismatisk i måten å presentere seg på.

 

[Gjest Albbas]

I Norge har folk et veldig stort sikkerhetsnett, både i det offentlige men også i form av lover som sikrer at det ikke er barebare for en arbeidsgiver å sparke deg. Da er det naturlig nok vanskeligere å bare gi folk en sjanse. 

I tillegg er utdanning gratis i Norge, så nordmenn har ganske høy utdanning, og dermed spiller det en stor rolle i arbeidslivet. 

At du ikke kommer på intervju en gang hvis du ikke har A/B-snitt er virkelig ikke sant som en generell påstand. Nordmenn flest har et gjennomsnittlig karaktersnitt, og nordmenn flest har jobb. 

Du vil gjerne ha det mer som i USA - vil du ha med ulempene også da? 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Albbas skrev:

I Norge har folk et veldig stort sikkerhetsnett, både i det offentlige men også i form av lover som sikrer at det ikke er barebare for en arbeidsgiver å sparke deg. Da er det naturlig nok vanskeligere å bare gi folk en sjanse. 

I tillegg er utdanning gratis i Norge, så nordmenn har ganske høy utdanning, og dermed spiller det en stor rolle i arbeidslivet. 

At du ikke kommer på intervju en gang hvis du ikke har A/B-snitt er virkelig ikke sant som en generell påstand. Nordmenn flest har et gjennomsnittlig karaktersnitt, og nordmenn flest har jobb. 

Du vil gjerne ha det mer som i USA - vil du ha med ulempene også da? 

Det er jo det gjennomsnittet går ut på 🤣

Anonymkode: 6df37...513

[Gjest Albbas]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er jo det gjennomsnittet går ut på 🤣

Anonymkode: 6df37...513

Ja nettopp...

[AnonymBruker]

Det er det i gründermiljøene i alle fall. Masse networking der.

Anonymkode: 8f09e...45c

[AnonymBruker]

I visse miljøer er det sånn i Norge i hvertfall. Men kan være en ulempe å ha kontaktene sine i et annet land selvfølgelig, da må man begynne på bar bakke når man kommer til Norge og bygge opp relasjoner og sånt. Kulturelt kan det ta litt lenger tid å komme inn i gruppa i Norge, men ting som bransjefester og sånt er veldig viktig. Det hjelper ikke alltid bare med en tlf der du introduserer deg. 

Anonymkode: 1f125...899

[Zienna]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er det i gründermiljøene i alle fall. Masse networking der.

Anonymkode: 8f09e...45c

Ja, og det er uheldig.  Har selv sett hvordan folk baner seg vei inn til kommune- og fylkesadministrasjon for å knytte kontakter.  Kjenner folk som melder seg inn i politiske partier for slik å knytte kontakter som kan fremme deres egen bedrift.  

Forholdene i Norge er små, og det er derfor spesielt viktig at vi alle er obs på farene.  I USA er dette et demokratisk problem allerede.