Hysteri for SA

[AnonymBruker]

Jeg er med i en termingruppe på et forum og på fb. Og hver eneste dag så er det en ny person som skriver en tråd eller et innlegg der de skriver "mistet symptomer, er fosteret dødt?" mange håper nærmest på å bli sengeliggende for da har de en konstant bekreftelse på at de fremdeles er gravid. Og mange skal på TUL hver uke omtrent for å se hjertebank. 

Hvorfor har det blitt sånn? Jeg er i uke 6 og kjenner overhodet ikke på en slik angst og kjenner jeg blir litt irritert og lei av at alle er så overdrevent paranoid for å miste. Det er jo mye vanligere og ikke miste. Er det forumer som gjør at mange er sånn? Media? 

Anonymkode: 48790...039

[AnonymBruker]

Det er mye vanligere å ikke miste enn å miste, ja, men likevel er det nå sånn at omtrent 25% ender i SA - og det er ikke en ubetydelig del. Det er én av fire, det.. Om du ser i termingrupper, så er det veldig, veldig mange som mister. Det er såpass høy sannsynlighet at det er ganske vanlig å ha mistet, om man har prøvd på flere barn. 

Hadde det vært 1% sjanse, så hadde jeg også syntes det var noget hysterisk (det synes jeg om folks frykt for å være over 35 og bli gravid - som om det er overveldende sannsynlighet for å få en unge med downs.), men her er det faktisk såpass høy sannsynlighet at mer eller mindre aller kjenner opptil flere som har gjennomgått det. 

Anonymkode: 042ac...b69

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mye vanligere å ikke miste enn å miste, ja, men likevel er det nå sånn at omtrent 25% ender i SA - og det er ikke en ubetydelig del. Det er én av fire, det.. Om du ser i termingrupper, så er det veldig, veldig mange som mister. Det er såpass høy sannsynlighet at det er ganske vanlig å ha mistet, om man har prøvd på flere barn. 

Hadde det vært 1% sjanse, så hadde jeg også syntes det var noget hysterisk (det synes jeg om folks frykt for å være over 35 og bli gravid - som om det er overveldende sannsynlighet for å få en unge med downs.), men her er det faktisk såpass høy sannsynlighet at mer eller mindre aller kjenner opptil flere som har gjennomgått det. 

Anonymkode: 042ac...b69

Men 25% er i uke 4 da har man akkurat funnet det ut og er så vidt gravid. Allerede i uke 6 er det nede i 10% omtrent.. og mange av disse som jeg refererer til er i uke 7-12..

Anonymkode: 48790...039

[AnonymBruker]

Jeg har mistet 3 ganger (i uke 4, for meg var det ikke "som vanlig mensen"), og er fortsatt ganske hysterisk nå i uke 12. Jeg fikk ukentlig oppfølging med TUL på sykehuset frem til uke 11. Skjønner det er superirriterende for deg som aldri har opplevd det før, men du skal bare være veldig glad du slipper å gå med denne bekymringen. Det må være fantastisk å være avslappet og tørre å se på det som en baby, og kanskje til og med tørre å glede seg litt. Bare nyt den følelsen, og ikke heng deg så mye opp i hva andre gjør.

Anonymkode: 89228...247

[AnonymBruker]

Se for deg at du har prøvd å bli gravid de siste 5 årene, blitt gravid 3 ganger, mistet alle 3 - og nå er du straks i midten av 30-årene med en skikkelig dårlig statistikk og 0 barn. Det er lov å sympatisere litt med de som sliter med fertilitet og tap, det er dessverre blitt ganske vanlig. I tillegg er det nok de som nettopp har slitt eller mistet som er de som er mest nervøse og vil ha mye sikkerhet og vite jevnlig at alt går fint. Når man ønsker barn så sterkt så blir det et stort fokus, et stort tap når man mister og en utrolig klump i magen når man fra dag til dag våkner med redselen.

Flott at du ikke er redd, men det gjør vel ikke deg noe om de oppsøker UL privat og/eller deler sine sorger og gleder. Vær litt emosjonelt raus.

Anonymkode: a4ac4...3c5

[AnonymBruker]

Jeg tror det først og fremst er fordi slike fora og lukkede termingrupper er blir et sted man kan snakke om graviditeten før man er forbi det usikre første trimester. Du skriver som at det å miste er sjeldent, men det er jo veldig vanlig - noe over halvparten av alle par som forsøker å få barn opplever i løpet av livet. Men det snakkes nesten ikke om i det daglige, fordi man liksom skal holde kjeft om graviditeten sin til man har kommet så langt at det etter all sannsynlighet blir et barn av det. Det er en utrolig privat sorg til å være noe så vanlig. Og om man ikke var klar over statistikken og heller ikke har opplevd det selv (ennå), så er det klart det kan høres ut som om folk rundt deg er hysteriske. 

For å sette det litt på spissen: ja, du har helt rett i at det er større sjanse for at det går bra, enn ikke. I uke 6, der du er, er sjansen for å miste ca like stor som å kaste en sekser på en terning. Det er større sjanse for at du ikke kaster en sekser - men det betyr ikke at sjansen for å kaste en sekser er så forsvinnende liten at det er hysteri å se for seg det utfallet også. Det hjelper selvfølgelig ikke fra eller til å være redd, og flott at du har is i magen og velger å fokusere på det positive. Men det at ingen har diskutert spontanabortene sine med deg før du vandret inn på forum og termingrupper betyr ikke at folk plutselig har blitt hysteriske - det er bare noe som ikke snakkes mye om utenfor slike fora. Om folk velger å bruke penger på tidlig ultralyd i første trimester for å bekrefte liv, så la de nå endelig få lov til det. 

Om det plager deg, så foreslår jeg å holde deg unna gravidfora fram til andre trimester - det høres ikke ut som om du har mye støtte å komme med, og de som mister vil ha forlatt gruppa da. Gratulerer med graviditeten, og håper spiren sitter helt fram til termin!

 

 

Anonymkode: fe8f5...1ec

[AnonymBruker]

Når man er på forum på nett virker det som «alle» mister, hele tiden. Jeg fikk selv panikk da jeg meldte meg inn på babyforum. Jordmor sa da at det var best å ligge unna. For de som mister, gamle mødre, hysteriske osv samles på forum for sympati. 
 

Best å bare ligge unna. 

Anonymkode: 4c2b1...cd5

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er med i en termingruppe på et forum og på fb. Og hver eneste dag så er det en ny person som skriver en tråd eller et innlegg der de skriver "mistet symptomer, er fosteret dødt?" mange håper nærmest på å bli sengeliggende for da har de en konstant bekreftelse på at de fremdeles er gravid. Og mange skal på TUL hver uke omtrent for å se hjertebank. 

Hvorfor har det blitt sånn? Jeg er i uke 6 og kjenner overhodet ikke på en slik angst og kjenner jeg blir litt irritert og lei av at alle er så overdrevent paranoid for å miste. Det er jo mye vanligere og ikke miste. Er det forumer som gjør at mange er sånn? Media? 

Anonymkode: 48790...039

Jepp!

Fikk panikken selv da jeg var 5 uker på vei.

Men så blant all skremselspropaganda myntet på svake og engstelige kvinner var det ei som skrev at privatklinikker tjener grovt på privat UL.

Da skjønte jeg egentlig alt. Det er en bevisst føring på å gjøre kvinner paranoide.

Var ikke sånn før nei. Da ble folk gravide og var utrolig chill. For de støtta seg på det de så rundt seg, at omtrent hver dame i nabolaget hadde født minst tre barn.

Idag får folk færre, og venter lenger. Tror barn er blitt litt mer fremmed for oss, og litt mer skummelt.

Men mennesker er jo ekstremt fruktbare. Omtrent på nivå til rotter. Så merkelig at man er blitt så paranoide.

Hadde man vært en pandabjørn hadde jeg heller forstått det liksom. 

Men psyken i befolkningen er jo blitt svakere. Folk google for mye. Ikke sunt. Ifølge Google (og diverse forum) går alt rett til helvete 

Anonymkode: 16b02...89a

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Se for deg at du har prøvd å bli gravid de siste 5 årene, blitt gravid 3 ganger, mistet alle 3 - og nå er du straks i midten av 30-årene med en skikkelig dårlig statistikk og 0 barn. Det er lov å sympatisere litt med de som sliter med fertilitet og tap, det er dessverre blitt ganske vanlig. I tillegg er det nok de som nettopp har slitt eller mistet som er de som er mest nervøse og vil ha mye sikkerhet og vite jevnlig at alt går fint. Når man ønsker barn så sterkt så blir det et stort fokus, et stort tap når man mister og en utrolig klump i magen når man fra dag til dag våkner med redselen.

Flott at du ikke er redd, men det gjør vel ikke deg noe om de oppsøker UL privat og/eller deler sine sorger og gleder. Vær litt emosjonelt raus.

Anonymkode: a4ac4...3c5

Kan ikke kvinner slutte å tro at de ikke er gode nok om de ikke reproduserer seg. Alle andre driter i om du får unger eller ikke, faktisk ser 90% av menneskeheten på andres unger som plagsomme drittunger viser undersøkelser 

Det finnes andre ting i livet. Finnes andre verdifulle ting enn en dritende unge som koster i millionklassen før de flytter ut.

Er så lei av å høre den surringen.

Istede for å sutre, adopter, bli fostermor. Kanskje derfor noen av oss ikke får egne, for å ta oss av de som har mista foreldra sine?

 

 

Anonymkode: 16b02...89a

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg er enig i at det er mye hysteri rundt graviditet, ikke bare dette, men generelt. Det handler nok om enorm tilgang på info, og at slike grupper/fora ofte gjør at folk blir påvirka av andres angst. I tillegg kommer det at graviditet og barn i dag er blitt et "prosjekt" som mange går 100 % opp i.

Har stor forståelse for at folk som har opplevd spontanabort mange ganger og har slitt masse med å få barn er redde, men ikke ikke i "normale" tilfeller. Tror mange trenger å få seg en hobby som ikke er egen graviditet.

Høres ut som om jeg er 100 år, men jeg er ikke det altså... 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke kvinner slutte å tro at de ikke er gode nok om de ikke reproduserer seg. Alle andre driter i om du får unger eller ikke, faktisk ser 90% av menneskeheten på andres unger som plagsomme drittunger viser undersøkelser 

Det finnes andre ting i livet. Finnes andre verdifulle ting enn en dritende unge som koster i millionklassen før de flytter ut.

Er så lei av å høre den surringen.

Istede for å sutre, adopter, bli fostermor. Kanskje derfor noen av oss ikke får egne, for å ta oss av de som har mista foreldra sine?

 

 

Anonymkode: 16b02...89a

Jeg verken sutrer eller griner fordi jeg ikke har/kan få barn, har ikke selv mistet slik som jeg beskrev, jeg bare påpeker at dere som helt tydelig ikke har denne empatien innebygd egentlig ikke har noe DERE bør sutre over. Det er bare å unngå disse forumene eller ta seg kraftig sammen og ikke være ufine med andre. Veldig enkelt:)

Selv ble jeg gravid på første forsøk, men har altså evne til å forstå at det er sårt å miste mange ganger, gå mange år uten å få barn osv.

Hva "90%", en helt tilfeldig statistikk du dro ut av rumpa i dette nu, synes om de som ønsker seg barn - er jo revnende likegyldig. Inb4 "verden er overbefolket", det er ikke nordmenn som står for det problemet og her er det tross alt omvendt - å importere inkompatible mennesker/barn fra fjerne steder bøter ikke på problemet, det bare øker gjeld og sosiale problemer i eget land. 

Dessuten er det helt irrelevant i forhold til et normalt pars biologiske, emosjonelle og helt naturlige behov for å ha og få eget avkom. 

Om du er lei av å høre "den surringen", kan du f.eks ta deg en skikkelig lang pause fra gravidforum, kvinneguidens graviditet eller bare ta deg en bolle. At ikke folk har noe som helst sympati for medmennesker som opplever sorg og tap, samtidig som de preker om adopsjon, det er en veldig ironi der. Og hvem sier man ikke kan gjøre begge deler? I min familie har vi hatt flere fosterbarn + biologiske. Ingenting som tilsier at de som vil ha barn ikke gjør begge deler. 

Det er ikke noe mer egoistisk å få barn enn å ikke få det. Personlig kan jeg ikke se for meg et tommere liv enn å bare konsumere og leve materialistisk, jobbe for et stort firma som en maur hele livet for andres rikdom og fnyse av de som velger et liv med familie, barn og barnebarn som i det minste gir deg en teoretisk mulighet for en bedre fremtid for de etter oss.

Men jeg går ikke inn på forumer dedikert til frivillig barnløse for å fortelle dem hvor teite de er- det greiene der får de ha for seg selv. Gjør oss samme tjenesten, på forhånd takk.

Anonymkode: a4ac4...3c5

[AnonymBruker]

Flott at DU ikke er redd for å miste, men det går vel an å forstå at andre kan oppleve andre ting, eller oppleve ting annerledes, enn deg. Empati

Anonymkode: 8f7ca...ef2

[Hopptimisten]

Jeg har mistet tre ganger etter hverandre i uke 10, 8 og igjen i uke 10 som skaper stor bekymring for meg! Første gangen var jeg ikke bekymret i det hele tatt før jeg opplevde MA i uke 10/11. Vil også anta at de fleste paranoide du sikter til er folk som "henger" her, som naturlig nok skaper uro for andre også fordi mange som har opplevd å miste henger her for å søke støtte hos hverandre, og skriver mye om SA og MA som igjen får det til å høres veldig vanlig ut! Noe det forsåvidt også er.

Endret 16. oktober 2020 av Hopptimisten

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg verken sutrer eller griner fordi jeg ikke har/kan få barn, har ikke selv mistet slik som jeg beskrev, jeg bare påpeker at dere som helt tydelig ikke har denne empatien innebygd egentlig ikke har noe DERE bør sutre over. Det er bare å unngå disse forumene eller ta seg kraftig sammen og ikke være ufine med andre. Veldig enkelt:)

Selv ble jeg gravid på første forsøk, men har altså evne til å forstå at det er sårt å miste mange ganger, gå mange år uten å få barn osv.

Hva "90%", en helt tilfeldig statistikk du dro ut av rumpa i dette nu, synes om de som ønsker seg barn - er jo revnende likegyldig. Inb4 "verden er overbefolket", det er ikke nordmenn som står for det problemet og her er det tross alt omvendt - å importere inkompatible mennesker/barn fra fjerne steder bøter ikke på problemet, det bare øker gjeld og sosiale problemer i eget land. 

Dessuten er det helt irrelevant i forhold til et normalt pars biologiske, emosjonelle og helt naturlige behov for å ha og få eget avkom. 

Om du er lei av å høre "den surringen", kan du f.eks ta deg en skikkelig lang pause fra gravidforum, kvinneguidens graviditet eller bare ta deg en bolle. At ikke folk har noe som helst sympati for medmennesker som opplever sorg og tap, samtidig som de preker om adopsjon, det er en veldig ironi der. Og hvem sier man ikke kan gjøre begge deler? I min familie har vi hatt flere fosterbarn + biologiske. Ingenting som tilsier at de som vil ha barn ikke gjør begge deler. 

Det er ikke noe mer egoistisk å få barn enn å ikke få det. Personlig kan jeg ikke se for meg et tommere liv enn å bare konsumere og leve materialistisk, jobbe for et stort firma som en maur hele livet for andres rikdom og fnyse av de som velger et liv med familie, barn og barnebarn som i det minste gir deg en teoretisk mulighet for en bedre fremtid for de etter oss.

Men jeg går ikke inn på forumer dedikert til frivillig barnløse for å fortelle dem hvor teite de er- det greiene der får de ha for seg selv. Gjør oss samme tjenesten, på forhånd takk.

Anonymkode: a4ac4...3c5

Og jeg kan ikke fatte og forstå hvorfor kvinner skal tytes ørene fulle av løgnaktig propaganda ,om at ungene de klarer produsere er et jævla mirakel som hele omverdenen skal forgude.

Å få unger er like naturlig som å spise, sove og gjøre fra seg. Det inngår i de helt elementære biologiske prosessene i ett menneske.

Vi har sexlyst, og i utgangspunktet skulle det resultere i unger. Derfor driften er så sterkt ,sexdriften, for å sørge for at vi reproduserer oss.

Så de fleste kan få 8-10 unger om de vil.

Det er ikke noe å være stolt av. At din biologiske masse kan lage barn gjør deg ikke mer verdifull.

Kan godt hende den barnløse kvinnen har et ti tusen ganger bedre liv enn deg. Kanskje hun slipper en voldelig ektemann. Kanskje hun slipper kreft som du kanskje får. Kanskje hun har en bra stabil jobb, mens du blir alenemor med dårlig økonomi.

Poenget er, jeg er pisslei av å se hjernevaska kvinner her inne som tror ungefødsel skal frelse dem og gi dem all verdens lykke.

Livet er ikke slik. Livet er sammensatt. Og flere ting er viktige. Og fraværet av en ting kan kompenseres med å styrke andre ting.

Ok du får ikke barn. Kan du da se at du får mer tid med kjæresten?

At du kan utvikle deg bedre karrieremessig?

At du blir en rikere pensjonist med villa i Spania kanskje?

At du kan være verdens kuleste tante/ onkel og gi litt ekstra der.

Jeg bare er møkka lei av at kvinner signaliserer slik stress og angst rundt å få barn, so fucking what om de ikke kan få barn.

Skal vi stakkarsliggjøre dem og oppfordre til at de må jo gå i kjelleren? Hvorfor det? De har fortsatt livet de hadde.

De har ikke mistet noe.

En SA før uke 12 indikerer et foster som ikke kunne leve. 

Hvorfor er min kropp sånn spør de.

Fordi naturen er slik. Den har valgt at noen ikke skal ha barn.

Og istede for å lage så for jævlig stor sak rundt alle småunger som blir født, heller si at ja, noen skal ikke ha barn, men de har da MASSE å leve for åkkesom.

For det er mye med barn som suger baller. Så det er mye dritt de slipper.

Så er ikke bare negativt å ikke få barn. Det er ikke sånn at alle som får barn blir super happy.

Faktisk er det mye depresjon blant foreldre.

Mye fødselsdepresjon.

Mye stress.

Utbrenthet.

Og forskning viste at barnløse er lykkeligere.

Så nei jeg gidder ikke joine stakre klubben på KG.

Man er da like god kvinne og menneske om man ikke får unger.

Faktisk er det tøft å skille seg ut fra flokken og leve livet som en konge. Slike folk bukker aldri under for noe gruppepress og ser det beste i enhver situasjon

Der er lykken, når du alltid vender ting til det positive. Og ja, livet som ufrivillig barnløs kan endres til noe positivt med noen enkle tanke-endringer. Liste opp alle fordelene, og fokusere på dem. 

 

Anonymkode: 16b02...89a

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Og jeg kan ikke fatte og forstå hvorfor kvinner skal tytes ørene fulle av løgnaktig propaganda ,om at ungene de klarer produsere er et jævla mirakel som hele omverdenen skal forgude.

Å få unger er like naturlig som å spise, sove og gjøre fra seg. Det inngår i de helt elementære biologiske prosessene i ett menneske.

Vi har sexlyst, og i utgangspunktet skulle det resultere i unger. Derfor driften er så sterkt ,sexdriften, for å sørge for at vi reproduserer oss.

Så de fleste kan få 8-10 unger om de vil.

Det er ikke noe å være stolt av. At din biologiske masse kan lage barn gjør deg ikke mer verdifull.

Kan godt hende den barnløse kvinnen har et ti tusen ganger bedre liv enn deg. Kanskje hun slipper en voldelig ektemann. Kanskje hun slipper kreft som du kanskje får. Kanskje hun har en bra stabil jobb, mens du blir alenemor med dårlig økonomi.

Poenget er, jeg er pisslei av å se hjernevaska kvinner her inne som tror ungefødsel skal frelse dem og gi dem all verdens lykke.

Livet er ikke slik. Livet er sammensatt. Og flere ting er viktige. Og fraværet av en ting kan kompenseres med å styrke andre ting.

Ok du får ikke barn. Kan du da se at du får mer tid med kjæresten?

At du kan utvikle deg bedre karrieremessig?

At du blir en rikere pensjonist med villa i Spania kanskje?

At du kan være verdens kuleste tante/ onkel og gi litt ekstra der.

Jeg bare er møkka lei av at kvinner signaliserer slik stress og angst rundt å få barn, so fucking what om de ikke kan få barn.

Skal vi stakkarsliggjøre dem og oppfordre til at de må jo gå i kjelleren? Hvorfor det? De har fortsatt livet de hadde.

De har ikke mistet noe.

En SA før uke 12 indikerer et foster som ikke kunne leve. 

Hvorfor er min kropp sånn spør de.

Fordi naturen er slik. Den har valgt at noen ikke skal ha barn.

Og istede for å lage så for jævlig stor sak rundt alle småunger som blir født, heller si at ja, noen skal ikke ha barn, men de har da MASSE å leve for åkkesom.

For det er mye med barn som suger baller. Så det er mye dritt de slipper.

Så er ikke bare negativt å ikke få barn. Det er ikke sånn at alle som får barn blir super happy.

Faktisk er det mye depresjon blant foreldre.

Mye fødselsdepresjon.

Mye stress.

Utbrenthet.

Og forskning viste at barnløse er lykkeligere.

Så nei jeg gidder ikke joine stakre klubben på KG.

Man er da like god kvinne og menneske om man ikke får unger.

Faktisk er det tøft å skille seg ut fra flokken og leve livet som en konge. Slike folk bukker aldri under for noe gruppepress og ser det beste i enhver situasjon

Der er lykken, når du alltid vender ting til det positive. Og ja, livet som ufrivillig barnløs kan endres til noe positivt med noen enkle tanke-endringer. Liste opp alle fordelene, og fokusere på dem. 

 

Anonymkode: 16b02...89a

Håper ikke du har barn, venner som er ufrivillig barnløs eller jobber med mennesker i krise. Selvsagt kan man klare å snu det, men hvem er du til å tråkke på ufrivillig barnløse og fortelle dem at de skal skjerpe seg, bare fordi du ikke kjenner på det behovet? Noen ganger er det lov til å holde kjeft. Jeg ber ikke om din sympati, du skal få slippe å si stakkars deg til folk som har det vanskelig og du skal få slippe å lese om de som har det vanskelig, men noen ganger er det bedre å bare holde kjeft og la være å blande deg inn i tråder som handler om dette. Jeg er drittlei av mennesker som kun ser seg selv og sitt og ikke evner å forstå hvordan andre mennesker har det, og som allikevel ser seg nødt til å skrive sin ubetydelige mening om saken. Ja, det er nok mulig for mange å klare å endre på ting slik at man klarer å forsone seg med at man aldri kan få barn, men dette er ikke måten å hjelpe folk å klare det på. Du bestemmer ikke når folk skal gi opp drømmen sin. Du trenger ikke å lese tråder som omhandler det, du kan bare ignorere dem og lese andre tråder istedet. Ordene dine er overhodet ikke hjelpsomme.

Det er forresten forferdelig 

Slitsomt

Å

Lese

Innlegg

Med tusen korte 

Avsnitt.

Anonymkode: 89228...247

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg kan ikke fatte og forstå hvorfor kvinner skal tytes ørene fulle av løgnaktig propaganda ,om at ungene de klarer produsere er et jævla mirakel som hele omverdenen skal forgude.

Å få unger er like naturlig som å spise, sove og gjøre fra seg. Det inngår i de helt elementære biologiske prosessene i ett menneske.

Vi har sexlyst, og i utgangspunktet skulle det resultere i unger. Derfor driften er så sterkt ,sexdriften, for å sørge for at vi reproduserer oss.

Så de fleste kan få 8-10 unger om de vil.

Det er ikke noe å være stolt av. At din biologiske masse kan lage barn gjør deg ikke mer verdifull.

Kan godt hende den barnløse kvinnen har et ti tusen ganger bedre liv enn deg. Kanskje hun slipper en voldelig ektemann. Kanskje hun slipper kreft som du kanskje får. Kanskje hun har en bra stabil jobb, mens du blir alenemor med dårlig økonomi.

Poenget er, jeg er pisslei av å se hjernevaska kvinner her inne som tror ungefødsel skal frelse dem og gi dem all verdens lykke.

Livet er ikke slik. Livet er sammensatt. Og flere ting er viktige. Og fraværet av en ting kan kompenseres med å styrke andre ting.

Ok du får ikke barn. Kan du da se at du får mer tid med kjæresten?

At du kan utvikle deg bedre karrieremessig?

At du blir en rikere pensjonist med villa i Spania kanskje?

At du kan være verdens kuleste tante/ onkel og gi litt ekstra der.

Jeg bare er møkka lei av at kvinner signaliserer slik stress og angst rundt å få barn, so fucking what om de ikke kan få barn.

Skal vi stakkarsliggjøre dem og oppfordre til at de må jo gå i kjelleren? Hvorfor det? De har fortsatt livet de hadde.

De har ikke mistet noe.

En SA før uke 12 indikerer et foster som ikke kunne leve. 

Hvorfor er min kropp sånn spør de.

Fordi naturen er slik. Den har valgt at noen ikke skal ha barn.

Og istede for å lage så for jævlig stor sak rundt alle småunger som blir født, heller si at ja, noen skal ikke ha barn, men de har da MASSE å leve for åkkesom.

For det er mye med barn som suger baller. Så det er mye dritt de slipper.

Så er ikke bare negativt å ikke få barn. Det er ikke sånn at alle som får barn blir super happy.

Faktisk er det mye depresjon blant foreldre.

Mye fødselsdepresjon.

Mye stress.

Utbrenthet.

Og forskning viste at barnløse er lykkeligere.

Så nei jeg gidder ikke joine stakre klubben på KG.

Man er da like god kvinne og menneske om man ikke får unger.

Faktisk er det tøft å skille seg ut fra flokken og leve livet som en konge. Slike folk bukker aldri under for noe gruppepress og ser det beste i enhver situasjon

Der er lykken, når du alltid vender ting til det positive. Og ja, livet som ufrivillig barnløs kan endres til noe positivt med noen enkle tanke-endringer. Liste opp alle fordelene, og fokusere på dem. 

 

Anonymkode: 16b02...89a

Ååh, jeg blir så matt av å lese sånne innlegg som bare en slags stream of consciousness der avsender ikke har lagt noe innsats i å bearbeide innlegget slik at tankestrømmen blir nogenlunde lesbar for oss andre. Så lei av random raringers tanker spydd ned på tastaturet uten en tanke bak.

Anonymkode: 614a4...9b3

[AnonymBruker]

"Forskning viser at barnløse er lykkeligere", kilde på det takk. Alt jeg har lest av forskning tilsier svært blandede resultater, fra ulike land med helt ulik GDP og forutsetninger. Dermed kommer jeg heller ikke med bastante påstander om at "alle" blir lykkeligere eller ulykkeligere av å få/ikke få barn. Men det er helt klart at mennesker som sterkt ønsker seg barn, ikke blir lykkelige av å enten gå barnløse eller miste mange fostre. Det er jo en personlig sorg jeg ikke unner noen.

Det andre oppgulpet der addresserte jeg i første tilsvar.
Enig med de andre over her, fryktelig rotete og litt forvirret innlegg, men det til side så fremstår det mest som at du er sint på kvinner som finner lykke i å bringe frem barn og/eller immaterialistisk rikdom som det familie jo er. Og det er leit å se, faktisk.

Anonymkode: a4ac4...3c5

[Frøyamor]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg kan ikke fatte og forstå hvorfor kvinner skal tytes ørene fulle av løgnaktig propaganda ,om at ungene de klarer produsere er et jævla mirakel som hele omverdenen skal forgude.

Å få unger er like naturlig som å spise, sove og gjøre fra seg. Det inngår i de helt elementære biologiske prosessene i ett menneske.

Vi har sexlyst, og i utgangspunktet skulle det resultere i unger. Derfor driften er så sterkt ,sexdriften, for å sørge for at vi reproduserer oss.

Så de fleste kan få 8-10 unger om de vil.

Det er ikke noe å være stolt av. At din biologiske masse kan lage barn gjør deg ikke mer verdifull.

Kan godt hende den barnløse kvinnen har et ti tusen ganger bedre liv enn deg. Kanskje hun slipper en voldelig ektemann. Kanskje hun slipper kreft som du kanskje får. Kanskje hun har en bra stabil jobb, mens du blir alenemor med dårlig økonomi.

Poenget er, jeg er pisslei av å se hjernevaska kvinner her inne som tror ungefødsel skal frelse dem og gi dem all verdens lykke.

Livet er ikke slik. Livet er sammensatt. Og flere ting er viktige. Og fraværet av en ting kan kompenseres med å styrke andre ting.

Ok du får ikke barn. Kan du da se at du får mer tid med kjæresten?

At du kan utvikle deg bedre karrieremessig?

At du blir en rikere pensjonist med villa i Spania kanskje?

At du kan være verdens kuleste tante/ onkel og gi litt ekstra der.

Jeg bare er møkka lei av at kvinner signaliserer slik stress og angst rundt å få barn, so fucking what om de ikke kan få barn.

Skal vi stakkarsliggjøre dem og oppfordre til at de må jo gå i kjelleren? Hvorfor det? De har fortsatt livet de hadde.

De har ikke mistet noe.

En SA før uke 12 indikerer et foster som ikke kunne leve. 

Hvorfor er min kropp sånn spør de.

Fordi naturen er slik. Den har valgt at noen ikke skal ha barn.

Og istede for å lage så for jævlig stor sak rundt alle småunger som blir født, heller si at ja, noen skal ikke ha barn, men de har da MASSE å leve for åkkesom.

For det er mye med barn som suger baller. Så det er mye dritt de slipper.

Så er ikke bare negativt å ikke få barn. Det er ikke sånn at alle som får barn blir super happy.

Faktisk er det mye depresjon blant foreldre.

Mye fødselsdepresjon.

Mye stress.

Utbrenthet.

Og forskning viste at barnløse er lykkeligere.

Så nei jeg gidder ikke joine stakre klubben på KG.

Man er da like god kvinne og menneske om man ikke får unger.

Faktisk er det tøft å skille seg ut fra flokken og leve livet som en konge. Slike folk bukker aldri under for noe gruppepress og ser det beste i enhver situasjon

Der er lykken, når du alltid vender ting til det positive. Og ja, livet som ufrivillig barnløs kan endres til noe positivt med noen enkle tanke-endringer. Liste opp alle fordelene, og fokusere på dem. 

 

Anonymkode: 16b02...89a

Enig. Er helt enig, unger er ikke et «mirakel» eller «en fantastisk prins/prinsess», spyr av sånne som omtaler ungene/graviditeten sin slik. Plutselig skal alt svirre rundt dem, men fakta er at ingen andre enn nærmeste familie bryr seg. 
 

[Frøyamor]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg kan ikke fatte og forstå hvorfor kvinner skal tytes ørene fulle av løgnaktig propaganda ,om at ungene de klarer produsere er et jævla mirakel som hele omverdenen skal forgude.

Å få unger er like naturlig som å spise, sove og gjøre fra seg. Det inngår i de helt elementære biologiske prosessene i ett menneske.

Vi har sexlyst, og i utgangspunktet skulle det resultere i unger. Derfor driften er så sterkt ,sexdriften, for å sørge for at vi reproduserer oss.

Så de fleste kan få 8-10 unger om de vil.

Det er ikke noe å være stolt av. At din biologiske masse kan lage barn gjør deg ikke mer verdifull.

Kan godt hende den barnløse kvinnen har et ti tusen ganger bedre liv enn deg. Kanskje hun slipper en voldelig ektemann. Kanskje hun slipper kreft som du kanskje får. Kanskje hun har en bra stabil jobb, mens du blir alenemor med dårlig økonomi.

Poenget er, jeg er pisslei av å se hjernevaska kvinner her inne som tror ungefødsel skal frelse dem og gi dem all verdens lykke.

Livet er ikke slik. Livet er sammensatt. Og flere ting er viktige. Og fraværet av en ting kan kompenseres med å styrke andre ting.

Ok du får ikke barn. Kan du da se at du får mer tid med kjæresten?

At du kan utvikle deg bedre karrieremessig?

At du blir en rikere pensjonist med villa i Spania kanskje?

At du kan være verdens kuleste tante/ onkel og gi litt ekstra der.

Jeg bare er møkka lei av at kvinner signaliserer slik stress og angst rundt å få barn, so fucking what om de ikke kan få barn.

Skal vi stakkarsliggjøre dem og oppfordre til at de må jo gå i kjelleren? Hvorfor det? De har fortsatt livet de hadde.

De har ikke mistet noe.

En SA før uke 12 indikerer et foster som ikke kunne leve. 

Hvorfor er min kropp sånn spør de.

Fordi naturen er slik. Den har valgt at noen ikke skal ha barn.

Og istede for å lage så for jævlig stor sak rundt alle småunger som blir født, heller si at ja, noen skal ikke ha barn, men de har da MASSE å leve for åkkesom.

For det er mye med barn som suger baller. Så det er mye dritt de slipper.

Så er ikke bare negativt å ikke få barn. Det er ikke sånn at alle som får barn blir super happy.

Faktisk er det mye depresjon blant foreldre.

Mye fødselsdepresjon.

Mye stress.

Utbrenthet.

Og forskning viste at barnløse er lykkeligere.

Så nei jeg gidder ikke joine stakre klubben på KG.

Man er da like god kvinne og menneske om man ikke får unger.

Faktisk er det tøft å skille seg ut fra flokken og leve livet som en konge. Slike folk bukker aldri under for noe gruppepress og ser det beste i enhver situasjon

Der er lykken, når du alltid vender ting til det positive. Og ja, livet som ufrivillig barnløs kan endres til noe positivt med noen enkle tanke-endringer. Liste opp alle fordelene, og fokusere på dem. 

 

Anonymkode: 16b02...89a

Enig i den også. Hvis man ikke klarer produsere barn på naturlig måte er det naturens egen måte å si «nei» på. Samme om du er 38 eller 22, går det ikke så er det ikke meningen du skal reprodusere heller. Men det er jo ikke lov å si høyt, det er ikke politisk korrekt. Klart Kari på 44 skal få kjøpe både egg og sæd, kunstig befrukte det for å så putte det inn i ei inntørka livmor. Og vi må ALLE ha kjempe sympati for henne når «barnet» (slim klumpen) på 6 uker ble abortert vekk av samme livmor. 

[Silva Pluvialis]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men 25% er i uke 4 da har man akkurat funnet det ut og er så vidt gravid. Allerede i uke 6 er det nede i 10% omtrent.. og mange av disse som jeg refererer til er i uke 7-12..

Anonymkode: 48790...039

1/4 mister første 12 uker av svangerskapet.