Jeg angrer på han jeg fikk barn sammens med...

[AnonymBruker]

Det startet da jeg lå på sykehuset etter å ha født. Ba han kjøpe med seg Shampo og balsam, men det glemte han fordi han måtte gjøre ferdig noe på jobb og hentet de to barna han hadde fra før. De hadde så mye å prate om at det ble avglemt.

Han og barna stakk bare innom en kjapp tur fordi de skulle på fotballkamp.

Da jeg kom hjem, dro han på jobb med en gang. Så da satt jeg der med tre barn, usikker som førstegangsmamma. Så dro barna til mor og han på jobb de neste dagene.

Jordmor maste om at jeg måtte be han være hjemme mer.

Han hadde så mye å gjøre.

Nå er barnet åtte år. Han har aldri tid og offer seg om jeg ber han kjøre, legge, passe??  Barnet sitt, mens de to andre har han aldri offet seg på.. kjørt når de kan sykle, møtt opp på hvert ett foreldremøte, hatt de når mor ikke har tid osv…

Barnet er åtte år, og jeg kan telle kveldene han har lagt det på en hånd…

Og de sjeldne tidene de er sammen, så sitter han med telefonen…

Dette har ført til: at jeg hater barna hans fra før. Det blir som en sjalusi.

At barnet er aggressiv på far og egentlig ikke vil ha noe med han å gjøre heller.

At når han kommer med påpekelser på oppførsel og oppdragelse så blir han avfeid.. det har han ikke noe med lenger vil jeg påstå.

Nå vil jeg forlate han.. men han sier at han skal ha barnet 50%. for meg er dette uaktuelt mtp. Fortiden. Han favoriserer barna sine tydelig på interessen og jeg mener at barnet kan bli ødelagt av å være hos han. Jeg tenker at barna ikke bør være hos faren samtidig pga. dette.

Hvor står jeg her?

Anonymkode: 57854...69b

[AnonymBruker]

Han kan ikke kreve 50% fordeling, for ett så lite barn vil det være best å være hos mor mest, hvertfall om det er det barnet ønsker. Barnet kan f.eks være en dag i uka og annenhver helg hos far 

Anonymkode: 8b943...8eb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han kan ikke kreve 50% fordeling, for ett så lite barn vil det være best å være hos mor mest, hvertfall om det er det barnet ønsker. Barnet kan f.eks være en dag i uka og annenhver helg hos far 

Anonymkode: 8b943...8eb

Så lite barn? barnet er nå åtte år gammelt (8) 

Anonymkode: fb63e...962

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har barnet ditt krav på å få være like mye sammen med faren sin som med deg. At du ikke liker faren har ingenting med saken å gjøre.

Anonymkode: dd437...1a3

[Maleficenta]

Jeg hadde spurt han rett ut. Hvorfor vil du ha 50 prosent når du driter i ungen din? 

[Maleficenta]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig har barnet ditt krav på å få være like mye sammen med faren sin som med deg. At du ikke liker faren har ingenting med saken å gjøre.

Anonymkode: dd437...1a3

Barnet vil jo ikke få det når faren behandler han som en askepott og de andre ungene er Anastasia og hun andre 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig har barnet ditt krav på å få være like mye sammen med faren sin som med deg. At du ikke liker faren har ingenting med saken å gjøre.

Anonymkode: dd437...1a3

enig, men jeg er 100% sikker på at barnet ikke ønsker dette selv og at hen ikke får det bra der uten meg... 

Anonymkode: 57854...69b

[GammelKaktus]

Kan jo være at han tar seg i sammen når han har barnet 50/50? Skal jo mye til i dag for at en forelder ikke har det. Da skal han være uegnet og det er han ikke med tanke på de andre barna. 

Kan det være at det bunner i dårlig samvittighet for de barna som er hos mor? Så klarer han ikke helt å ta seg i sammen med fellesbarnet? Når det har vært slik i 8 år så tenker jeg at dere har hatt en del samtaler om dette? Hva sier han da?

Hvis dere har hatt flere samtaler om dette og ingen endring i atferd så hadde jeg gått lenge før barnet var 8, er ikke bra for fellesbarnet og se forskjellen han gjør.

[Gjest ti10]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig har barnet ditt krav på å få være like mye sammen med faren sin som med deg. At du ikke liker faren har ingenting med saken å gjøre.

Anonymkode: dd437...1a3

Det er jo og en måte å se det på, men det høres ikke ut som at faren har vært interessert i være sammen med barnet fram til nå. Hvordan tror du barnet vil oppleve det å plutselig måtte være halvparten av tiden sammen med et menneske som har gitt beng i ham/henne fram til nå? 

Ville du ha likt det? At noen først behandler deg som luft/en belastning og så plutselig forlanger at dere skal bo sammen annen hver uke? 

Tenkte ikke det, nei.

[AnonymBruker]

Gå aldri med på 50/50!!! 
Står selv i den kampen nå, kommer aldri til å gi meg, barnet er helt ødelagt etter ei helg sammen med far og vil ikke dit men må likevel. 

Anonymkode: ee556...a0e

[Maleficenta]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gå aldri med på 50/50!!! 
Står selv i den kampen nå, kommer aldri til å gi meg, barnet er helt ødelagt etter ei helg sammen med far og vil ikke dit men må likevel. 

Anonymkode: ee556...a0e

Er så urettferdig at 50 50 ordningen ikke er laget for barna. 

[AnonymBruker]

Det startet med at han glemte sjampo og balsam...

og siden har du irritert deg over alt han gjør. 
Du er akkurat som morra mi som ikke gjør annet en å nægge stakkars faren min.

Mitt værste mareritt er å ende i et forhold som dette. 

Anonymkode: 49380...0f0

[AnonymBruker]

På 16.10.2020 den 11.02, AnonymBruker skrev:

Det startet da jeg lå på sykehuset etter å ha født. Ba han kjøpe med seg Shampo og balsam, men det glemte han fordi han måtte gjøre ferdig noe på jobb og hentet de to barna han hadde fra før. De hadde så mye å prate om at det ble avglemt.

Han og barna stakk bare innom en kjapp tur fordi de skulle på fotballkamp.

Da jeg kom hjem, dro han på jobb med en gang. Så da satt jeg der med tre barn, usikker som førstegangsmamma. Så dro barna til mor og han på jobb de neste dagene.

Jordmor maste om at jeg måtte be han være hjemme mer.

Han hadde så mye å gjøre.

Nå er barnet åtte år. Han har aldri tid og offer seg om jeg ber han kjøre, legge, passe??  Barnet sitt, mens de to andre har han aldri offet seg på.. kjørt når de kan sykle, møtt opp på hvert ett foreldremøte, hatt de når mor ikke har tid osv…

Barnet er åtte år, og jeg kan telle kveldene han har lagt det på en hånd…

Og de sjeldne tidene de er sammen, så sitter han med telefonen…

Dette har ført til: at jeg hater barna hans fra før. Det blir som en sjalusi.

At barnet er aggressiv på far og egentlig ikke vil ha noe med han å gjøre heller.

At når han kommer med påpekelser på oppførsel og oppdragelse så blir han avfeid.. det har han ikke noe med lenger vil jeg påstå.

Nå vil jeg forlate han.. men han sier at han skal ha barnet 50%. for meg er dette uaktuelt mtp. Fortiden. Han favoriserer barna sine tydelig på interessen og jeg mener at barnet kan bli ødelagt av å være hos han. Jeg tenker at barna ikke bør være hos faren samtidig pga. dette.

Hvor står jeg her?

Anonymkode: 57854...69b

HAN bestemmer ikke om dere skal ha 50/50. Og med det du beskriver her så er det ganske liten sannsynlighet at han får det gjennom. Han høres ut som en selvopptatt og egoistisk dust! Stå på ditt! Det blir tøft, men dette klarer du - for barnet ditt. Lykke til! 

Anonymkode: 1ca62...363