Skoler til de skoleflinke elevene - hvorfor ikke?

[Drizzt]

1 time siden, Summeer skrev:

Jeg er delt i hva jeg synes. Det er et supert tilbud for å få lære mye i et raskere tempo enn "normen".

Men jeg har gått på en sånn vdg. Jeg var av de "skoleflinke" og gikk i en egen klasse der alle var som meg. Vi hadde ekstra mange timer i uka, og realfag på engelsk (ikke ib, var et ekstra tilbud på skolen min i førsteåret for å se om vi ville fortsette på ib i 2. Og 3. Klasse). Nivået var skyhøyt, men alle ble veldig like og mentaliteten ble veldig lik og preget av skarpe albuer og konkurranse om 6'ern. En 5- i vår klasse ville nok vært en 6'er i de fleste andre klasser. Det er veldig mange som idag er leger, underviser i realfag på universitetet eller jobber i utenrikstjenesten fra den klassen. Jeg hoppet av etter ett år, og begynte i en "vanlig" klasse, jeg trivdes ikke i det ekstreme karakterjaget. Jeg hang mye med ib klassen videre, men gikk i en vanlig klasse (og tok noen fag som privatist i tillegg til å ta realfag til topps)....

Utfordringen man får er bra, men mennesketypene du får ut av det er veldig like siden det fort blir et navleskuende ekkokammer. Det er farlig å gjøre samfunnet for segrert, og man har godt av å utfordres med annen tilnærming til teori.

Nå er jeg mor til et veldig skolesterkt barn, og er evig takknemlig for at skolen tester hen i starten av skoleårene og lar hen følge pensum to år over sitt klassetrinn. det ble veldig kjedelig for hen å sitte som ekstralærer på grupperommet med 2-3 av klassekameratene som hang bak. Hen får noe oppfølging fra skolen, men det krever litt mer av oss foreldre også. Men jeg vil ikke ha hen inn på en ren toppskole, jeg tror det vil være et giftig miljø for selvfølelsen hen's...

Takk for at du deler erfaring. Interessant å lese. Min ''eliteskole'' var overhodet ikke så karakterpreget. Ja, de aller fleste ville ha toppkarakterer fordi utdanningene de siktet til på universitet krevde toppkarakterer. Det beste med denne skolen for min del var at undervisningen var tilpasset et høyere nivå og at alle andre i klassen og egentlig de fleste på skolen var på et høyere nivå rent faglig. Det er mye mer produktivt når de andre er på ditt nivå når det skal gjøres klassearbeid og gruppearbeid. Det var mer jobb etter skoletid og mer å lese og forberede til neste dag enn det jeg hadde forestilt meg på forhånd, men jeg trivdes med det

Bra at ditt barn får tilrettelagt opplæring og ja, skjønner godt det er kjedelig for barnet å være lærer. Giftig miljø vitner til dårlig organisering og ledelse av skolen. Ikke at selve ideen med toppskole for de flinkeste er dårlig. Her kan Norge lære av hvordan det gjøres i andre land

[herzeleid]

Noe av det som er så interessant her er at dette tilsynelatende er et eksperiment flertallet av elevene ikke ønsker og primært virker å være drevet av et ideologisk ønske om "likhet" og utjevning. Jeg tenker det er fornuftig at elevene får muligheten til å velge basert på karakterer, både som motivasjon for å jobbe for gode karakterer men også for å kunne forme sin egen fremtid og lære at frihet og ansvar er nært knyttet.

[KapteinJ]

Jeg gikk på en «dårlig» ungdomsskole som fikk meg til å hate skole. Jeg hadde gode karakterer men kunne ikke fordra lærerne i de fleste fag fordi de var blitt sløve av tiår med undervisning rettet mot middelmådighet. 
Hadde ikke jeg kunnet velge med til en «god» VGS hvor jeg fikk være med likesinnede hadde jeg sikkert droppet ut og tatt VGS som privatist.

Det er helt latterlig at fremtidige kvantefysikere og lastebilsjåfører undervises matematikk på samme nivå i 10 år. Liknende sammenligninger finnes for de fleste fag.

[Gjest Storebror]

På 16.10.2020 den 23.28, Ginny skrev:

Den greia med at flinke kan hjelpe svakere er bare tull. Prøv å hjelpe noen som ikke vil lære, som ikke vil høre, som ikke vil sitte stille engang. Og jada, jeg har vært der selv. Jeg innså at jeg ikke var lærermateriale om ikke annet.. 

Det er min erfaring også. 

[Geni]

På 22.10.2020 den 20.58, KapteinJ skrev:

Jeg gikk på en «dårlig» ungdomsskole som fikk meg til å hate skole. Jeg hadde gode karakterer men kunne ikke fordra lærerne i de fleste fag fordi de var blitt sløve av tiår med undervisning rettet mot middelmådighet. 
Hadde ikke jeg kunnet velge med til en «god» VGS hvor jeg fikk være med likesinnede hadde jeg sikkert droppet ut og tatt VGS som privatist.

Det er helt latterlig at fremtidige kvantefysikere og lastebilsjåfører undervises matematikk på samme nivå i 10 år. Liknende sammenligninger finnes for de fleste fag.

Helt enig der. Har vært "en av de flinke", men har aldri erfart med at flinke har hatt så lyst til å droppe ut pga. kjedsomheten eller dårlig læringsmiljø på skolen. Jeg i likhet med noen andre har bare lært å tilpasse seg etter systemet. Går vgs nå, og min skole er ansett som best i byen og har de beste elevene, men det er ikke så mange elever som er helt på toppen heller... 

Skulle gjerne fått flere utfordringer på grunnskolen. På videregående fikk jeg nok utfordringer, men hadde takla flere om jeg begynte å få utfordringer tidligere...

[Gjest kylling1]

Det er vel flere sider av denne saken enn bare det faglige tenker jeg. Hvis vi antar at eliten er de som skal styre landet i fremtiden, det er de som blir ledere i store bedrifter, det er de som får uttale seg i media - litt som USA og til dels England. Da tenker jeg er at det er utrolig viktig at disse folkene lærer seg hvordan folk flest fungerer, og forstår at ikke alle er like som dem selv. Skiller man de flinke elevene ut på eliteskoler oppnår du den rake motsatsen - der eliten er så fjernt fra folket de skal lede at de på ingen måte har sjanse til å gjøre en god jobb. Du får sannsynligvis også den konsekvensen at folk flest kommer til å hate eliten, og om vi fortsatt har demokrati, blir eliten stemt ut. Hva skal vi med kompetansen da?

Jeg er enig i at spesialtilpasset opplæring er super viktig og at barn trenger utfordringer på skolen. Og jeg er også enig i at når man kommer til videregående nivå er det fint med karakterbasert opptak for å fange opp de flinkeste. Men å starte denne utvelgelsen allerede i 1. Klasse eller barnehagen tror jeg er særdeles lite smart. I barneårene må den sosiale utviklingen minimum sidestilles med den faglige utviklingen, og spesialtilpasningen foregå i klasserommet. Da får alle barn innblikk hvordan de som er annerledes fungerer.

[Vampen]

På 16.10.2020 den 16.58, Lønnesirup01 skrev:

Det å lære bort til medelever er allerede en del av skolegangen. Ikke bare presentasjoner, men arbeid to og to. Det har jeg hatt masse av hele grunnskolen. Les kapittel 1, forklar hva det handler om for sidemannen. Og så videre.

Spørsmålet er: er det nødvendig for en dyktig elev å lære det samme stoffet til en medelev to-tre ganger? Dersom man allerede kan pensum, er det klart at det er demotiverende å terpe videre på det samme. 

Edit: Det vi snakker om her er jo uansett elever som lett lærer seg pensum. Dersom Anne er en dyktig elev, har lært seg pensum i matematikk, så er det klart hun har mer utbytte og læringsglede av å strekke seg lenger, fremfor å terpe videre på det samme med en elev som ikke klarer det. Vi snakker ikke om læringsmetoder når alle elevene starter på 0.

Spørsmålet ditt er en tankefeil. Dette handler ikke om at Per, som er skolesterk, skal være juniorlærer og forklare stoffet for 2 - 3 skoleslitere. Det jeg viste til er at elever lærer av å forklare stoff for andre. Det er altså ikke slik at å forklare et eller annet for en elev som er mindre skolesterk bare gir læringsutbytte for en part. I mange tilfeller gjør elever dette også helt av seg selv. Holdningen med «Hvorfor skal liksom mitt geni av et barn være lærer for andre?!» har jeg utelukkende møtt fra enkelte voksne. Elevene ser stort sett ut til å skjønne at det er positivt å kunne spille på hverandres styrker og hjelpe hverandre. For selv om Per eventuelt er god i matte, så er han ikke nødvendigvis god i alt. Og elever som er mindre sterke faglig har også ting de kan bidra med. 
 

Og sånn ellers jobber vi med kompetansemål, ikke pensum. Og de fleste kompetansemålene er såpass store og vide at Anne neppe er i mål med dem i løpet av noen få timer, selv om hun er skoleflink. 
 

 

På 16.10.2020 den 18.25, I Grosny skrev:

En elev på vgs gjorde en oppgave som skulle ta tak i noe fra pensum. Pensum inneholdt et kapittel eller to fra Niels Klims underjordiske reise, av Holberg. Hun tok helt av og leste hele boka og Holbergs selvbiografi fra tiden han  skrev boka.  Resultatet ble en god artikkel, illustrert av bokas handling og filosofi. Den fortalte om hvorfor Holberg sin satire treffer atferd i vår tid bedre enn det vi opplever fra vår tids satirikere. Denne eleven hadde på en måte rodd langt ut i sandtaket, eller kanskje ikke i sandtaket, heller på dypt vann. Oppgaven ble lesverdig og fikk beste karakter.  Kreative og interesserte elever kan med fordel grave seg langt utenfor pensum, lære av det og bygge seg kunnskap. I dette tilfellet så var læreren støttende og åpen for sprell. 

Slike sprell er derimot uakseptable på eksamen. Der kan man ikke bruke enorm kreativitet og arbeidsmengde på en oppgave, fordi man da ikke får tid til å gjøre de andre oppgavene grundig.

Pensum er et relativt irrelevant begrep, da det er kompetansemål som er rammen for vurdering. 

[I Grosny]

7 timer siden, Vampen skrev:

Spørsmålet ditt er en tankefeil. Dette handler ikke om at Per, som er skolesterk, skal være juniorlærer og forklare stoffet for 2 - 3 skoleslitere. Det jeg viste til er at elever lærer av å forklare stoff for andre. Det er altså ikke slik at å forklare et eller annet for en elev som er mindre skolesterk bare gir læringsutbytte for en part. I mange tilfeller gjør elever dette også helt av seg selv. Holdningen med «Hvorfor skal liksom mitt geni av et barn være lærer for andre?!» har jeg utelukkende møtt fra enkelte voksne. Elevene ser stort sett ut til å skjønne at det er positivt å kunne spille på hverandres styrker og hjelpe hverandre. For selv om Per eventuelt er god i matte, så er han ikke nødvendigvis god i alt. Og elever som er mindre sterke faglig har også ting de kan bidra med. 
 

Og sånn ellers jobber vi med kompetansemål, ikke pensum. Og de fleste kompetansemålene er såpass store og vide at Anne neppe er i mål med dem i løpet av noen få timer, selv om hun er skoleflink. 
 

 

Pensum er et relativt irrelevant begrep, da det er kompetansemål som er rammen for vurdering. 

Interresant poeng. Det begynner å demre for meg nå, og det er egentlig på tide. I pensum skal nok først innholdsfortegnelsen leses, og så bør man fokusere på det man finner som angår kompetansemålet.

Kompetansemålrettet læring, vet du hvor lenge det har vært slik? 10, 20, 30 år?

Bør de skoleflinke belønnes for å finne sine egne kompetansemål i tillegg, og dykke ned mot dem?

Problemet er vel når de skal opp et nivå, f.eks til Universitetet. Da kan mengden bli så stor at selv de mest skoleflinke må fokusere smalt på kompetansemål for å berge en B.

Endret 25. oktober 2020 av I Grosny

[Gjest In absentia]

På 16.10.2020 den 12.14, T-Rex skrev:

Jeg skjønner ikke hva du mener her.

På videregående er det et pensum som skal gjennomgås. Det blir gjennomgått, uavhengig av nivået på elevene. De flinke elevene får med seg alt, de mindre flinke gjør det ikke. De flinke blir ikke påvirket av at de mindre flinke ikke får med seg alt.

Jo, miljøet kan bli veldig dårlig og påvirke de flinke elever negativt. De som blir banket og mobbet eller er ensomme i de 10 første årene på skolen fordi de er «for flinke» fortjener å få en arena der de kan føle seg trygge, konsentrere seg om skole og få likesinnede venner.

Det er også en kjennsgjerning at tavleundervisningen tilpasses de dårligste i klassen, som ofte ligger langt under gjennomsnitt hva gjelder norskkunnskaper og/eller intelligens, og de lager også bråk i klassen.

Hvis vi ikke får dele skoler etter nivå ender vi opp med at de rike sender sine på privatskoler, og det blir i realiteten de flinke fattige som betaler prisen.