Gå til innhold

Skoler til de skoleflinke elevene - hvorfor ikke?


Anbefalte innlegg

Skrevet

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/EpWg93/flertall-av-10-klassinger-i-oslo-synes-dagens-inntaksordning-til-vide

 

Det rødgrønne byrådet i Oslo har varslet at de til våren vil legge frem en alternativ inntaksmodell til dagens karakterbaserte opptak til videregående skoler.

De mener dagens system skaper segregerte skoler, der noen skoler har en overopphopning av skoleflinke elever, mens andre skoler får svært mange elever med svake karakter, ofte i kombinasjon med store sosiale problemer.

Jeg har noen spørsmål til de venstrevridde:

 

Kan noen fra venstresiden forklare til meg hvorfor det er så ille at skoleflinke elever får egne skoler hvor de kan oppnå sitt potensiale i større grad?

Hvorfor er det så ille at elevene som trenger undervisning på et høyere nivå får tilpasset opplæring på egne skoler sammen med andre elever på sitt nivå? 

Hvorfor skal de skoleflinke tråkkes ned og tvinges på nivå med middelsflinke eller rett og slett skolesvake elever?

Hvordan kan skolen i praksis tilrettelegge i klassen for ALLE elever i klasser med så store forskjeller på nivået og behovene til elevene? Hvor skal snittet gå? 

Hvorfor er det greit å dyrke talenter kun i idrett, men ikke i alle andre fag?

 

Det er slike ting som beskrevet i artikkelen over som gjør det helt uaktuelt for meg å stemme på partier som i sin iver å inkludere alle ødelegger for de som er over gjennomsnittet. Jeg var heldig som gikk på en såkalt ''eliteskole'' i et annet land fordi min familie bodde der og lærerne på den A4 skolen jeg gikk i starten så at jeg trengte mer og sa ifra. Jeg trivdes ikke i den A4 klassen hvor nivået hele tiden måtte tilrettelegges de svake. Jeg kjedet meg. For meg var ''eliteskolen'' redningen hvor jeg havnet blant andre på mitt nivå og kunne endelig trives i klassen og med leksene. Jeg har opplevd det på kroppen og vet hvor ødeleggende det er for hele skolegangen når man ikke får tilpasset undervisning og er storsett alene i klassen på det faglige.

Jeg har flere eksempler fra Norge også hvor foreldre jeg kjenner uttrykker bekymring at barna deres ikke trives fordi undervisningen i klassen ikke er tilpasset deres nivå og behov. Et par barn hvor en av foreldrene har engelsk som morsmål og dermed barna kan engelsk mye bedre enn de andre i klassen, ikke får tilrettelagt undervisning og kjeder seg ihjel i engelsktimene. Jeg kan godt relatere til dette selv. Et annet barn er mye flinkere i matte enn jevnaldrende, men kjeder seg i mattetimene fordi skolen ikke klarer å legge terskelen høyt nok.

Er det riktig? Vil Norge ikke dyrke talenter annet enn i idrett?

  • Liker 18
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg skjønner ikke hva du mener her.

På videregående er det et pensum som skal gjennomgås. Det blir gjennomgått, uavhengig av nivået på elevene. De flinke elevene får med seg alt, de mindre flinke gjør det ikke. De flinke blir ikke påvirket av at de mindre flinke ikke får med seg alt.

  • Liker 7
Skrevet
5 timer siden, Drizzt skrev:

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/EpWg93/flertall-av-10-klassinger-i-oslo-synes-dagens-inntaksordning-til-vide

 

Det rødgrønne byrådet i Oslo har varslet at de til våren vil legge frem en alternativ inntaksmodell til dagens karakterbaserte opptak til videregående skoler.

De mener dagens system skaper segregerte skoler, der noen skoler har en overopphopning av skoleflinke elever, mens andre skoler får svært mange elever med svake karakter, ofte i kombinasjon med store sosiale problemer.

Jeg har noen spørsmål til de venstrevridde:

 

Kan noen fra venstresiden forklare til meg hvorfor det er så ille at skoleflinke elever får egne skoler hvor de kan oppnå sitt potensiale i større grad?

Hvorfor er det så ille at elevene som trenger undervisning på et høyere nivå får tilpasset opplæring på egne skoler sammen med andre elever på sitt nivå? 

Hvorfor skal de skoleflinke tråkkes ned og tvinges på nivå med middelsflinke eller rett og slett skolesvake elever?

Hvordan kan skolen i praksis tilrettelegge i klassen for ALLE elever i klasser med så store forskjeller på nivået og behovene til elevene? Hvor skal snittet gå? 

Hvorfor er det greit å dyrke talenter kun i idrett, men ikke i alle andre fag?

 

Det er slike ting som beskrevet i artikkelen over som gjør det helt uaktuelt for meg å stemme på partier som i sin iver å inkludere alle ødelegger for de som er over gjennomsnittet. Jeg var heldig som gikk på en såkalt ''eliteskole'' i et annet land fordi min familie bodde der og lærerne på den A4 skolen jeg gikk i starten så at jeg trengte mer og sa ifra. Jeg trivdes ikke i den A4 klassen hvor nivået hele tiden måtte tilrettelegges de svake. Jeg kjedet meg. For meg var ''eliteskolen'' redningen hvor jeg havnet blant andre på mitt nivå og kunne endelig trives i klassen og med leksene. Jeg har opplevd det på kroppen og vet hvor ødeleggende det er for hele skolegangen når man ikke får tilpasset undervisning og er storsett alene i klassen på det faglige.

Jeg har flere eksempler fra Norge også hvor foreldre jeg kjenner uttrykker bekymring at barna deres ikke trives fordi undervisningen i klassen ikke er tilpasset deres nivå og behov. Et par barn hvor en av foreldrene har engelsk som morsmål og dermed barna kan engelsk mye bedre enn de andre i klassen, ikke får tilrettelagt undervisning og kjeder seg ihjel i engelsktimene. Jeg kan godt relatere til dette selv. Et annet barn er mye flinkere i matte enn jevnaldrende, men kjeder seg i mattetimene fordi skolen ikke klarer å legge terskelen høyt nok.

Er det riktig? Vil Norge ikke dyrke talenter annet enn i idrett?

For å hindre at man får slumskoler. Derfor trenger man en jevn fordeling på skolen.

Flinke i svake klasser utvikler seg når de hjelper de som trenger det. 

De som er for flinke i matte kan gjøre oppgavene sine på 7 minutter og bruke resten av skoletimen til hjemmeleksene i andre fag og fordypning. 

  • Liker 4
Skrevet
6 minutter siden, I Grosny skrev:

For å hindre at man får slumskoler. Derfor trenger man en jevn fordeling på skolen.

Flinke i svake klasser utvikler seg når de hjelper de som trenger det. 

De som er for flinke i matte kan gjøre oppgavene sine på 7 minutter og bruke resten av skoletimen til hjemmeleksene i andre fag og fordypning. 

Da må man satse spesielt i slumskolene uten at det går utover de flinkeste. Hvorfor skal de flinkeste betale prisen? 

''Flinke i svake klasser utvikler seg når de hjelper de som trenger det'' - jeg må bare le av dette for det er ikke slik det fungerer. Faglig lider de flinke når nivået hele tiden tilpasses de svakeste. Det fører til frustrasjon, lav motivasjon og dårligere skolegang for de flinke. Du mener de skoleflinke skal gjøre lærerens jobb og spare staten for penger for tiltak for de svake i klassen? Forsto jeg riktig? Det er en syk tankegang. 

Det siste vil jeg ikke en gang kommentere ... 

  • Liker 22
Skrevet
2 timer siden, T-Rex skrev:

Jeg skjønner ikke hva du mener her.

På videregående er det et pensum som skal gjennomgås. Det blir gjennomgått, uavhengig av nivået på elevene. De flinke elevene får med seg alt, de mindre flinke gjør det ikke. De flinke blir ikke påvirket av at de mindre flinke ikke får med seg alt.

Glemte å svare deg. Problemet starter helt fra barneskole og blir bare verre jo eldre barnet blir. 

Hvor settes nivået? Tilpasset de svake eller de flinke?

  • Liker 2
Skrevet (endret)
6 timer siden, Drizzt skrev:

Kan noen fra venstresiden forklare til meg hvorfor det er så ille at skoleflinke elever får egne skoler hvor de kan oppnå sitt potensiale i større grad?

Jeg er fra høyresiden, men kjenner lærere, så jeg kan forklare problemet:

Både dårlige og flinke trenger gode lærere.
Hvis skoleflinke EGENTLIG betyr at de ikke trenger oppfølging, hadde det ikke vært ett problem. Da kunne de skoleflinke fått en bok og bli flyttet på biblioteket for å lese seg opp selv. Men skoleflinke trenger akkurat like mye utfordring og motivasjon som de som ikke er skoleflinke, kun på et annet nivå. 

Skoler som påvirkes av dårlig skolemiljø, gjør det ikke basert på dårlige elever, de gjør det basert på dårlig infrastruktur, dårlig tilrettelegging, dårlig planlegging og manglende lærerkapasiteter.

Fra mitt politiske ståsted, ser jeg på ett rent samfunnsøkonomisk ståsted : tapet av de 20 prosent skolesvake ut i en samfunnsmessig tapersituasjon koster markant mere enn at de 20 prosent skolesterke ikke når sitt fulle potensial. Så skal vi prioritere lærerene er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å putte skoletapere og skoleflinke på de samme skolene.

Og det perspektivet er styrket av at svært mange av Norges rikeste ikke er i nærheten av å kunne betegnes som skolesterke med røtter i noen eksklusiv overklasse skoleopplegg. 
 

Idrett og skole er ikke sammenlignbart for målet har ingenting med hverandre å gjøre. I idrett driter vi i hvem som kommer nr 11. alle som kommer etter, kunne sluttet med idrett totalt og pløyd jord og ingen ville brydd seg.

Men hver og en som faller ut av skolen, er en potensiell kost for meg og en risiko for mitt liv.

Den smarteste mannen på jorden kan sikkert finne opp en ny kreftmedisin, men fra han til jeg kan bruke den, er jeg avhengig av alle de menneskene som er mellom, ned til han tannløse fyren som brøyter plassen foran medisinaldepoet.

Så i motsetning til idrett der, vinner er viktigst, er samfunnet basert på at vinneren står støtt på alle som gir han mulighet til å strekke seg.

Endret av Druid
  • Liker 15
Skrevet
6 minutter siden, Drizzt skrev:

Da må man satse spesielt i slumskolene uten at det går utover de flinkeste. Hvorfor skal de flinkeste betale prisen? 

''Flinke i svake klasser utvikler seg når de hjelper de som trenger det'' - jeg må bare le av dette for det er ikke slik det fungerer. Faglig lider de flinke når nivået hele tiden tilpasses de svakeste. Det fører til frustrasjon, lav motivasjon og dårligere skolegang for de flinke. Du mener de skoleflinke skal gjøre lærerens jobb og spare staten for penger for tiltak for de svake i klassen? Forsto jeg riktig? Det er en syk tankegang. 

Det siste vil jeg ikke en gang kommentere ... 

Ja. De flinke jobber opp litt instruktørkompetanse. Dette er kompetanse som har reell praktisk verdi.  Lærerne kan ikke gjøre alt. Mener du at vi  burde hatt flere lærere og betalt mer skatt for å finansiere det? 

Slumskoler er forløperen til svenske tilstander med gjenger som kontrollerer områder.

En vakker pedagogisk ide jeg har (og som jeg med hell har testet) er å infiltrere klasser med positive elever (slike som meg) og på den måten jobbe opp et herlig og produktivt klassemiljø.

  • Liker 2
Skrevet
16 minutter siden, Hank Amarillo skrev:

Interessant.

Jeg klippet ut dette: "Evnerike elever tenker gjerne annerledes og presenterer ofte kreative og innovative løsninger."

Det kan bety at disse kreative trenger friere rammer slik at de kan gå mer i dybden. Det kan tenkes at de ofte driver vekk fra oppgavens kjerne og blir straffet karaktermessig for det. Kanskje det er lurt å la de få drive sin egen vei og uhindret plukke dypere kunnskaper?

Skrevet

Tja..mulig de straffes karaktermessig for at de ikke har vært helt tilstede mentalt siden en gang på barneskolen, og lav motivasjon.  Tror ikke de sliter med å forstå kjernen i oppgaven. Men IDK.

Skrevet
13 minutter siden, Hank Amarillo skrev:

Tja..mulig de straffes karaktermessig for at de ikke har vært helt tilstede mentalt siden en gang på barneskolen, og lav motivasjon.  Tror ikke de sliter med å forstå kjernen i oppgaven. Men IDK.

De forstår nok kjernen, men kan skli mot noe de er nysgjerrig på som ikke nødvendigvis er sentralt nok i oppgaven. Slike skliturer kan være lærerike, men er kanskje ikke  noe lærerne liker at skjer.

Skrevet
3 minutter siden, I Grosny skrev:

De forstår nok kjernen, men kan skli mot noe de er nysgjerrig på som ikke nødvendigvis er sentralt nok i oppgaven. Slike skliturer kan være lærerike, men er kanskje ikke  noe lærerne liker at skjer.

Ja, eller at de ikke finner oppgaven motiverende i det hele tatt og sitter heller og dagdrømmer om andre ting.

Skrevet (endret)
1 time siden, I Grosny skrev:

Ja. De flinke jobber opp litt instruktørkompetanse. Dette er kompetanse som har reell praktisk verdi.  Lærerne kan ikke gjøre alt.

Litt? Er det tidsbegrenset? Typ 3 måneder? Eller hele skoleforløpet? Verdien av denne instruktørkompetansen er svært begrenset og det bør gjenspeiles i en like begrenset omfang. 

Hvis lærerne ikke kan ''gjøre alt'', så trengs det flere lærere. Ikke minst faglig dyktige lærere med riktig pedagogisk profil. Det er ikke elevenes jobb å gjøre lærerens jobb. Spesielt ikke på bekostning av egne mål og skolegang. 

Endret av Drizzt
  • Liker 9
Skrevet
1 time siden, Drizzt skrev:

Da må man satse spesielt i slumskolene uten at det går utover de flinkeste. Hvorfor skal de flinkeste betale prisen? 

''Flinke i svake klasser utvikler seg når de hjelper de som trenger det'' - jeg må bare le av dette for det er ikke slik det fungerer. Faglig lider de flinke når nivået hele tiden tilpasses de svakeste. Det fører til frustrasjon, lav motivasjon og dårligere skolegang for de flinke. Du mener de skoleflinke skal gjøre lærerens jobb og spare staten for penger for tiltak for de svake i klassen? Forsto jeg riktig? Det er en syk tankegang. 

Det siste vil jeg ikke en gang kommentere ... 

Jo, det er faktisk slik det fungerer. Læringsutbyttet er større av å feks forklare fagstoff for andre, enn det er å lese på egenhånd eller lytte til forelesninger. 
 

Ellers lurer jeg veldig på hva definisjonen på «flinke» elever er. Evnerike? For det er mange elever som er evnerike som ikke er skoleflinke, og elever som er skoleflinke som ikke er evnerike. Er det elever som gjør det godt feks ett fag, som mor og far tror er et unikum? Jeg har også møtt mange skoleflinke elever, typ hovedsaklig 5 og 6 på kortet, som feks har skuldrene oppe under øra og sliter med både det ene og det andre, som har veldig godt av å ikke være sperret inne i et rom med 29 andre flinkiser. Skoler jobber nemlig ikke bare med elevenes faglige utvikling. 
 

Ellers skal det også nevnes at man ikke tilpasser undervisningen til de svakeste, men sikter seg inn mot midten og gjør noen tilpassinger til topp og bunn. Det vil si, jeg har aldri opplevd at noen trenger tilpassing oppover i mine fag. 
 

Jeg synes forøvrig at det er artig å se at noen som tilhører høyresiden ikke ser det samfunnsmessige aspektet i å ha jevne skoler. Går man bort ifra det, så får man isåfall også si fra seg retten til å klage på konsekvensene. 

58 minutter siden, I Grosny skrev:

Interessant.

Jeg klippet ut dette: "Evnerike elever tenker gjerne annerledes og presenterer ofte kreative og innovative løsninger."

Det kan bety at disse kreative trenger friere rammer slik at de kan gå mer i dybden. Det kan tenkes at de ofte driver vekk fra oppgavens kjerne og blir straffet karaktermessig for det. Kanskje det er lurt å la de få drive sin egen vei og uhindret plukke dypere kunnskaper?

Tja, om du fjerner både kompetansemål og eksamen, så kan de alltids få bedrive faglig fisketur i sandtak. 

Skrevet
5 minutter siden, Drizzt skrev:

Litt? Er det tidsbegrenset? Typ 3 måneder? Eller hele skoleforløpet? Verdien av denne instruktørkompetansen er svært begrenset og det bør gjenspeiles i en like begrenset omfang. 

Hvis lærerne ikke kan ''gjøre alt'', så trengs det flere lærere. Ikke minst faglig dyktige lærere med riktig pedagogisk profil. Det er ikke elevenes jobb å gjøre lærerens jobb. Spesielt ikke på bekostning av egne mål og skolegang. 

Hva i all verden er «riktig pedagogisk profil»? 

Skrevet
1 time siden, I Grosny skrev:

Ja. De flinke jobber opp litt instruktørkompetanse. Dette er kompetanse som har reell praktisk verdi.  Lærerne kan ikke gjøre alt. Mener du at vi  burde hatt flere lærere og betalt mer skatt for å finansiere det? 

Slumskoler er forløperen til svenske tilstander med gjenger som kontrollerer områder.

En vakker pedagogisk ide jeg har (og som jeg med hell har testet) er å infiltrere klasser med positive elever (slike som meg) og på den måten jobbe opp et herlig og produktivt klassemiljø.

Ja, vi bør helt klart prioritere flere lærere, spesielt på «slumskoler». Jeg betaler mye heller litt mer skatt for å få flere lærere, enn mye annet ræl det brukes skattepenger på.

  • Liker 4
Skrevet
6 minutter siden, Vampen skrev:

Jo, det er faktisk slik det fungerer. Læringsutbyttet er større av å feks forklare fagstoff for andre, enn det er å lese på egenhånd eller lytte til forelesninger. 
 

Dette er jo allerede en praksis i skolen, ved at elevene samarbeider og holder presentasjoner. Elevene trenger ikke i tillegg bli satt med en elev som sliter for å få ham eller henne til å forstå konseptet enda en gang. Det er ikke annet enn frustrerende for elevene som blir satt til å være ekstralærere, og tiden de bruker på dette kunne vært brukt til å lære seg nytt stoff. 

Det er nå en sak å mene at vi skal ha en "kommunistisk" skoleprofil der de flinke heller skal hjelpe de dårligste enn å strekke seg videre selv, men da synes jeg man skal være ærlig om hva hensikten er: å avlaste lærere, ikke å utvikle seg selv. 

  • Liker 9
Gjest Dævendøtte
Skrevet

Nedover i Europa luker de ut de flinkeste tidlig og de får eget pensum, egne prøver og noen ganger egne skoler, tilpasset de flinkeste. Da blir også all opplæring tilrettelagt på det nivået.

Så har de skoler for de som ikke er så skoleflinke, der får de eget pensum, egne prøver og noen ganger egne skoler, tilpasset de flinkeste. Da blir også all opplæring tilrettelagt på det nivået.

Så win-win allerede i tidlig alder. 

Skrevet
17 minutter siden, Lønnesirup01 skrev:

Dette er jo allerede en praksis i skolen, ved at elevene samarbeider og holder presentasjoner. Elevene trenger ikke i tillegg bli satt med en elev som sliter for å få ham eller henne til å forstå konseptet enda en gang. Det er ikke annet enn frustrerende for elevene som blir satt til å være ekstralærere, og tiden de bruker på dette kunne vært brukt til å lære seg nytt stoff. 

Det er nå en sak å mene at vi skal ha en "kommunistisk" skoleprofil der de flinke heller skal hjelpe de dårligste enn å strekke seg videre selv, men da synes jeg man skal være ærlig om hva hensikten er: å avlaste lærere, ikke å utvikle seg selv. 

Jeg tenker egentlig at det at du tror det er et læringsutbytte i presentasjoner sier sitt. 78BF656C-D4DC-4A93-B448-0FFA55B09943.thumb.jpeg.f5405d4fc6424907662a286a5d79fde7.jpegOg effekten av elevpresentasjoner er nok lavere enn de 4,5% man regner av å følge med på en forelesning. Mens metoden du altså avviser ligger på 82%. Med et såpass manglende kunnskapsgrunnlag er det ikke så merkelig at du tror dette handler om å avlaste lærer. 

  • Liker 2
Skrevet (endret)
28 minutter siden, Vampen skrev:

Jeg tenker egentlig at det at du tror det er et læringsutbytte i presentasjoner sier sitt. Og effekten av elevpresentasjoner er nok lavere enn de 4,5% man regner av å følge med på en forelesning. Mens metoden du altså avviser ligger på 82%. Med et såpass manglende kunnskapsgrunnlag er det ikke så merkelig at du tror dette handler om å avlaste lærer. 

Det å lære bort til medelever er allerede en del av skolegangen. Ikke bare presentasjoner, men arbeid to og to. Det har jeg hatt masse av hele grunnskolen. Les kapittel 1, forklar hva det handler om for sidemannen. Og så videre.

Spørsmålet er: er det nødvendig for en dyktig elev å lære det samme stoffet til en medelev to-tre ganger? Dersom man allerede kan pensum, er det klart at det er demotiverende å terpe videre på det samme. 

Edit: Det vi snakker om her er jo uansett elever som lett lærer seg pensum. Dersom Anne er en dyktig elev, har lært seg pensum i matematikk, så er det klart hun har mer utbytte og læringsglede av å strekke seg lenger, fremfor å terpe videre på det samme med en elev som ikke klarer det. Vi snakker ikke om læringsmetoder når alle elevene starter på 0.

Endret av Lønnesirup01
  • Liker 5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...