Ulik oppdragelse, hva svarer man?

[AnonymBruker]

Jeg opplever innimellom foreldre som legger ut om hvordan de sliter med de uoppdragne og late barna sine, rett og slett, og siden jeg har flere barn som er blitt ungdommer avslutter de gjerne med:"Ja, du vet jo hvordan det er." 

Eh.... Nei. Jeg har oppdratt barna mine til å bli selvstendige, greie og flinke til å bidra helt fra de var små.

Så hva svarer man da uten å høres ut som overlegen og blærete, men likevel uten å snakke ned barna mine ved å late som jeg sliter med de samme tingene med dem?

Anonymkode: 15f91...af3

[AnonymBruker]

Du jatter med ved ikke si noe. mhm. Ferdig. 

Du later til å tro at de gjør noe galt, siden de har ulike utfordringer enn hva du hadde.

Du skjønner vel at de kan ha helt andre utfordringer enn du hadde, og at du var heldig med dine barn? 

Blir litt småkvalm av foreldre som klapper seg på skulderen og mener det er helt 100% deres egen fortjeneste om barna deres oppfører seg eksemplarisk, og ikke klarer tenke tanken at kanskje de rett og slett har vært velsignet med lette unger. 

Barn har ulik personlighet, akkurat som oss voksne, og noen unger krever faktisk en hel del mer enn andre unger. Så du hadde gjerne slitt akkurat like mye du også, om du hadde fått unger med en annen personlighet. 

Anonymkode: 5eb15...b93

[AnonymBruker]

Vi har ikke opplevd akkurat de problemene , men vi har hatt andre utfordringer

Anonymkode: 75a8e...272

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du jatter med ved ikke si noe. mhm. Ferdig. 

Du later til å tro at de gjør noe galt, siden de har ulike utfordringer enn hva du hadde.

Du skjønner vel at de kan ha helt andre utfordringer enn du hadde, og at du var heldig med dine barn? 

Blir litt småkvalm av foreldre som klapper seg på skulderen og mener det er helt 100% deres egen fortjeneste om barna deres oppfører seg eksemplarisk, og ikke klarer tenke tanken at kanskje de rett og slett har vært velsignet med lette unger. 

Barn har ulik personlighet, akkurat som oss voksne, og noen unger krever faktisk en hel del mer enn andre unger. Så du hadde gjerne slitt akkurat like mye du også, om du hadde fått unger med en annen personlighet. 

Anonymkode: 5eb15...b93

Jeg vet jo at de har gjort ting feil. Man kan ikke forvente at barn som aldri har fått stilt krav til seg plutselig skal bli flinke og ansvarsbevisste helt av seg selv i en viss alder.

Anonymkode: 15f91...af3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du jatter med ved ikke si noe. mhm. Ferdig. 

Du later til å tro at de gjør noe galt, siden de har ulike utfordringer enn hva du hadde.

Du skjønner vel at de kan ha helt andre utfordringer enn du hadde, og at du var heldig med dine barn? 

Blir litt småkvalm av foreldre som klapper seg på skulderen og mener det er helt 100% deres egen fortjeneste om barna deres oppfører seg eksemplarisk, og ikke klarer tenke tanken at kanskje de rett og slett har vært velsignet med lette unger. 

Barn har ulik personlighet, akkurat som oss voksne, og noen unger krever faktisk en hel del mer enn andre unger. Så du hadde gjerne slitt akkurat like mye du også, om du hadde fått unger med en annen personlighet. 

Anonymkode: 5eb15...b93

Ja alså det er helt sant at alle er forskjellige, også små barn. 

Men når jeg ser forskjell på mine søsken som sitter med nesa i mobilen og så må rydde opp etter ungene når de er ferdig med å leke blir jeg litt matt. Vi legger vekk mobilen og får ungene til å være med å rydde. Så lærer de at de må rydde før de kan begynne å leke med noe annet. 

Det er forskjell på oppdragelsen og det gjør stor forskjell på barna. 

Så handler ikke kun om "enkle barn" og "vanskelige barn" 

Den er jeg litt lei av å høre. 

(jeg er ikke Ts, men føler det samme som Ts) 

Anonymkode: f48ac...c41

[AnonymBruker]

Det at barn utagerer i ungsomsårene er en naturlig del av puberteten og overgangen fra barn til voksen. Du kan jo si det som det er, at barna dine ikke opponerer nå, men at de kanskje får en periode i mer voksen alder der de har behov for å tøye grenser og eksperimentere. Jeg vet sannelig ikke hva som er verst eller best. Men det er nok sunt å gå gjennom en frigjøringsfase som ofte ender opp med krangel og opposisjon mot foreldrene. Så lenge det er en trygghet i hjemmet som gjør at man ikke brenner broer når man har uoverenstemmelser....

Men barn er forskjellige, det er sikkert flere som ikke har behov for å teste grenser også. Har ikke tenåringer selv ennå, men det nærmer seg, og jeg ser allerede endringer i oppførsel på tiåringen.

Anonymkode: c786b...84f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet jo at de har gjort ting feil. Man kan ikke forvente at barn som aldri har fått stilt krav til seg plutselig skal bli flinke og ansvarsbevisste helt av seg selv i en viss alder.

Anonymkode: 15f91...af3

Du vet mye mindre enn du tror om hva som foregår hjemme hos andre folk, skal jeg si deg. De kjenner sine unger adskillig bedre enn deg. 

Jeg skjønner fremdeles ikke hva problemet ditt er. Si jaha, og ferdig med det. Du er en dritt om du belærer dem. 

Anonymkode: 5eb15...b93

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du vet mye mindre enn du tror om hva som foregår hjemme hos andre folk, skal jeg si deg. De kjenner sine unger adskillig bedre enn deg. 

Jeg skjønner fremdeles ikke hva problemet ditt er. Si jaha, og ferdig med det. Du er en dritt om du belærer dem. 

Anonymkode: 5eb15...b93

Veldig enig , men typisk foreldre som sitter på sin høye hest og tror de er så mye bedre foreldre

Anonymkode: 75a8e...272

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig enig , men typisk foreldre som sitter på sin høye hest og tror de er så mye bedre foreldre

Anonymkode: 75a8e...272

Når foreldrene selv sier at barna aldri har måttet hjelpe til med noe som helst hjemme, så vet man jo at de har gjort noe fullstendig feil.

Anonymkode: 15f91...af3

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at barn utagerer i ungsomsårene er en naturlig del av puberteten og overgangen fra barn til voksen. Du kan jo si det som det er, at barna dine ikke opponerer nå, men at de kanskje får en periode i mer voksen alder der de har behov for å tøye grenser og eksperimentere. Jeg vet sannelig ikke hva som er verst eller best. Men det er nok sunt å gå gjennom en frigjøringsfase som ofte ender opp med krangel og opposisjon mot foreldrene. Så lenge det er en trygghet i hjemmet som gjør at man ikke brenner broer når man har uoverenstemmelser....

Men barn er forskjellige, det er sikkert flere som ikke har behov for å teste grenser også. Har ikke tenåringer selv ennå, men det nærmer seg, og jeg ser allerede endringer i oppførsel på tiåringen.

Anonymkode: c786b...84f

Siden de 3 eldste allerede er i 20-årene og har flyttet hjemmefra og studerer og jobber, så tviler jeg vel på at de plutselig skal sette i gang å tøye grenser og bli late og uoppdragne.

Anonymkode: 15f91...af3

[Arkana]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du jatter med ved ikke si noe. mhm. Ferdig. 

Du later til å tro at de gjør noe galt, siden de har ulike utfordringer enn hva du hadde.

Du skjønner vel at de kan ha helt andre utfordringer enn du hadde, og at du var heldig med dine barn? 

Blir litt småkvalm av foreldre som klapper seg på skulderen og mener det er helt 100% deres egen fortjeneste om barna deres oppfører seg eksemplarisk, og ikke klarer tenke tanken at kanskje de rett og slett har vært velsignet med lette unger. 

Barn har ulik personlighet, akkurat som oss voksne, og noen unger krever faktisk en hel del mer enn andre unger. Så du hadde gjerne slitt akkurat like mye du også, om du hadde fått unger med en annen personlighet. 

Anonymkode: 5eb15...b93

Dette er jeg så enig i. Det er så typisk at en del foreldre tror at barnas gode atferd er utelukkende egen fortjeneste og at om andre har barn som ikke er like veloppdragne er det 100% deres skyld. Barn er forskjellige. Noen er enkle, noen har utfordringer, og det er heller ikke slik at én oppdragelsesmåte passer for alle barn. Og så er jeg også enig med de som sier at man vet veldig mye mindre om det som foregår i andres hjem enn man tror. 

Hvis de spør om råd så kan man foreslå, eller så får man heller være glad inni seg for at man har barn som er enkle å oppdra og som har respondert positivt på akkurat den typen oppdragelse hun har valgt. Det går også an å gi andre støtte uten å komme med råd. Kanskje er det faktisk nettopp bare det de trenger, litt støtte på at det de opplever er slitsomt. 

Endret 15. oktober 2020 av Arkana

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden de 3 eldste allerede er i 20-årene og har flyttet hjemmefra og studerer og jobber, så tviler jeg vel på at de plutselig skal sette i gang å tøye grenser og bli late og uoppdragne.

Anonymkode: 15f91...af3

Si ikke det. Selv fikk jeg en alvorlig livskrise I 26 års alder pga jeg alltid var så veloppdragen og flink. Å lide av flink pike syndrom som svært mange unge voksne gjør er hardt for kropp og sjel. 

Anonymkode: 74f45...803

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever innimellom foreldre som legger ut om hvordan de sliter med de uoppdragne og late barna sine, rett og slett, og siden jeg har flere barn som er blitt ungdommer avslutter de gjerne med:"Ja, du vet jo hvordan det er." 

Eh.... Nei. Jeg har oppdratt barna mine til å bli selvstendige, greie og flinke til å bidra helt fra de var små.

Så hva svarer man da uten å høres ut som overlegen og blærete, men likevel uten å snakke ned barna mine ved å late som jeg sliter med de samme tingene med dem?

Anonymkode: 15f91...af3

"Ja det er alltids en og annen utfordring med å oppdra barn. Dere får bare stå i det og huske på at de aller fleste blir greie voksen😉"

 

Selv om dere ikke har hatt utfordringer på dette området er det ingen som tror at dere aldri har hatt utfordringer i løpet av foreldretiden deres.

Anonymkode: fd9c3...dc1

[AnonymBruker]

Man må ikke si noe, bare la det gå.  Alle har sitt, noen har mer enn andre og noen har mindre. Folk liker best at du har det like ille og liker "samholdet" det gir.  Så du sier bare jaha og ikke mer enn det. Som du ser på svarene her inne og så blir folk nærmest småsure om du ikke har utfordriner med dine barn...

Anonymkode: c2b57...ee2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Man må ikke si noe, bare la det gå.  Alle har sitt, noen har mer enn andre og noen har mindre. Folk liker best at du har det like ille og liker "samholdet" det gir.  Så du sier bare jaha og ikke mer enn det. Som du ser på svarene her inne og så blir folk nærmest småsure om du ikke har utfordringer med dine barn...

Anonymkode: c2b57...ee2

 

Anonymkode: c2b57...ee2

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når foreldrene selv sier at barna aldri har måttet hjelpe til med noe som helst hjemme, så vet man jo at de har gjort noe fullstendig feil.

Anonymkode: 15f91...af3

Nei, det vet man ikke utfra det

Anonymkode: 75a8e...272

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man må ikke si noe, bare la det gå.  Alle har sitt, noen har mer enn andre og noen har mindre. Folk liker best at du har det like ille og liker "samholdet" det gir.  Så du sier bare jaha og ikke mer enn det. Som du ser på svarene her inne og så blir folk nærmest småsure om du ikke har utfordriner med dine barn...

Anonymkode: c2b57...ee2

Velkommen til KG, her gjør alle sitt ytterste for å rakke ned på andre man ikke kjenner. Du passer perfekt inn.

Anonymkode: 9da61...b3b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til KG, her gjør alle sitt ytterste for å rakke ned på andre man ikke kjenner. Du passer perfekt inn.

Anonymkode: 9da61...b3b

Jaja, du for ta det som du vil, men det er jo sant.

Anonymkode: c2b57...ee2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever innimellom foreldre som legger ut om hvordan de sliter med de uoppdragne og late barna sine, rett og slett, og siden jeg har flere barn som er blitt ungdommer avslutter de gjerne med:"Ja, du vet jo hvordan det er." 

Eh.... Nei. Jeg har oppdratt barna mine til å bli selvstendige, greie og flinke til å bidra helt fra de var små.

Så hva svarer man da uten å høres ut som overlegen og blærete, men likevel uten å snakke ned barna mine ved å late som jeg sliter med de samme tingene med dem?

Anonymkode: 15f91...af3

"Ja, nei, skjønner det er slitsomt, men  jeg har heldigvis vært veldig heldige med våre på det området"

Anonymkode: 552ba...ac1

[AnonymBruker]

Barn er ulike av natur, og foreldre er ulike i sin oppdragelse. Begge deler er like sant. 

Familier har jo ofte mer enn ett barn, og disse barna kan være ulike til tross for at de er oppdratt relativt likt. Så personlige ulikheter er det jo.

Så er jo alle selv et produkt av sin egen oppdragelse. Alle utfører jo det de SELV mener er en god oppdragelse, sett i lys av de erfaringene man selv har. Så må man jo akseptere at det som for en selv er en pedagogisk eller t.o.m. streng oppdragelse, ikke er det for andre. 

Jeg har vokst opp med strenge foreldre som stilte høye krav til oss. Vi kunne sitte en time eller to ved middagsbordet og ha lengre samtaler. Jeg ble forventet å sitte pent ved bordet, hvis ikke fikk jeg rett og slett ikke mat. Det var heller ingen perfekt oppdragelse - den hadde fordeler og ulemper. 

Jeg kan heldigvis snakke med kjæresten om dette. Kanskje fedre har et mer avslappet forhold til disse tingene, og tar det mindre personlig enn mødre. Når jeg snakker med kvinner bare lytter jeg, for jeg vet de går i forsvar hvis de oppfatter noe som kritikk av deres oppdragelse.

Anbefaler egentlig det samme for deg, TS. Eventuelt kan du prøve deg med "dette fungerte for meg". 

Anonymkode: a1c9a...ff4