Dumpe pga adhd?

[AnonymBruker]

Har møtt en fantastisk mann. Men fikk nylig vite at han har ADHD. 

Leste meg litt opp på dette, og de tingene som jeg biter merke i er at personer med ADHD veldig lett og veldig ofte får sinneutbrudd, og kan ofte si sårende ting.

Jeg er ei nokså sensitiv jente, har opplevd mye vold fra en mann mens jeg vokste opp og reagerer derfor kraftig på aggresjon fra menn. Jeg og min forrige samboer fungerte ikke fordi han ofte ble sint, noe som skremte og skapte sterke reaksjoner i meg.

Og nå viser det seg at mannen jeg dater nå har adhd......

Må jeg dumpe denne mannen før det blir for stygt?

Anonymkode: e4d15...c53

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ikke sett på det som dumpegrunn, om jeg likte han.

MEN nå som jeg nærmer meg 50 år og har mer livserfaring, så hadde jeg anbefalt meg selv å dumpe. ADHD kan trøbble til livet på mange måter, og hva om barna også får ADHD?

Jeg kjenner flere voksne med diagnosen, men spesielt en dame blir jeg litt sprø av. Hun starter stadig på nye ting, og fullfører aldri. Huset får hun aldri ryddet og vasket, glemmer å dusje, har helt rare fokus.... alt handler om det som er mest gøy der og da - som å lage slim med ungene midt på natten...

Jeg hadde ikke orket et sånt liv.

Anonymkode: 92f04...335

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde nok ikke sett på det som dumpegrunn, om jeg likte han.

MEN nå som jeg nærmer meg 50 år og har mer livserfaring, så hadde jeg anbefalt meg selv å dumpe. ADHD kan trøbble til livet på mange måter, og hva om barna også får ADHD?

Jeg kjenner flere voksne med diagnosen, men spesielt en dame blir jeg litt sprø av. Hun starter stadig på nye ting, og fullfører aldri. Huset får hun aldri ryddet og vasket, glemmer å dusje, har helt rare fokus.... alt handler om det som er mest gøy der og da - som å lage slim med ungene midt på natten...

Jeg hadde ikke orket et sånt liv.

Anonymkode: 92f04...335

Så utrolig kjipt å lese

Tenkte i utgangspunktet at det ikke gjorde noe om barna fikk adhd? De er fortsatt barna mine og man blir glad i dem.

Men hvis det er så ille som du sier.... 

Jeg er jo ikke noe perfekt selv, gjør masse rare ting. Hvorfor er jeg bedre enn en med ADHD?

Dette er vanskelig

 

TS

Anonymkode: e4d15...c53

[Mammamiaa]

Det kan jo hende han er medisinert for det? Om ikke så har han vel antakeligvis lært seg å håndtere diagnosen sin ettersom du skriver at han er en fantastisk mann. Sønnen min har adhd, og han har definitivt ikke sinneutbrudd og han sier heller ikke sårende ting til folk. Folk med adhd er forskjellige slik som alle andre, jeg ville gitt det en sjans istedenfor å dumpe pga diagnosen om han eller er flott😊

[AnonymBruker]

ADHD kommer i så mange grader og så mange ulike grader av behandlingsvellykkethet, at jeg hadde aldri tenkt det var en no go i seg selv. Bli kjent med vedkommende, se hvordan han er. Det er ikke en av diagnosene som bør få folk til å løpe sin vei. 

Anonymkode: 89509...1e3

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har møtt en fantastisk mann. Men fikk nylig vite at han har ADHD. 

Leste meg litt opp på dette, og de tingene som jeg biter merke i er at personer med ADHD veldig lett og veldig ofte får sinneutbrudd, og kan ofte si sårende ting.

Jeg er ei nokså sensitiv jente, har opplevd mye vold fra en mann mens jeg vokste opp og reagerer derfor kraftig på aggresjon fra menn. Jeg og min forrige samboer fungerte ikke fordi han ofte ble sint, noe som skremte og skapte sterke reaksjoner i meg.

Og nå viser det seg at mannen jeg dater nå har adhd......

Må jeg dumpe denne mannen før det blir for stygt?

Anonymkode: e4d15...c53

Ingen er like, du bør bli godt kjent med han før dere bor sammen og slikt. 

Anonymkode: e5494...5ce

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er jeg bedre enn en med ADHD?

De uten er ikke bedre enn de med, de er bare forskjellige. 

Det er slitsomt å ha ADHD, men jeg skjønner at det kan være slitsomt å være sammen med en også. Det er like store forskjeller blant ADHD'ere som ikke-ADHD'ere, så har du møtt én med ADHD så har du møtt én. 

 

Anonymkode: 80ee3...e0b

[AnonymBruker]

Det blir dumt å dumpe ham uten at du vet hvordan han faktisk er. For alle med adhd er ikke like. 

Nevøen min har adhd, og han har aldri, noen sinne, hatt ett eneste sinneutbrudd, i alle sine 12 år. 

Folk har ulik grad av adhd, og ulike symptomer. Noen er medisinerte og funker helt normalt. 

Anonymkode: 037d0...0dc

[AnonymBruker]

Hei,

Både jeg og samboer har ADHD, og jeg vil si at vi har et veldig fint og velfungerende forhold. Vi går begge på medisin, og vi forsøker ellers å legge opp hverdagen på en måte som fungerer for oss (dette gjelder vel for alle par). Jeg Jeg er blant annet ikke så veldig glad i uanmeldt besøk og andre spontane ting, så jeg gjør mitt beste for å få planlagt ting på forhånd. 

Hvis jeg var deg, så ville jeg ha sett det litt an. Det kan fort bli slitsomt å være sammen med en person som ikke griper fatt og tar ansvar for en ev. diagnose. Min erfaring er at jeg selv må være føre var (f.eks. hvis jeg merker at konsentrasjonen på jobb svikter, så er jeg åpen med sjefen om årsaken). 

Må nevnes at dersom jeg glemmer å ta medisin en dag, så spiser blir jeg fysen på absolutt alt og spiser uhorvelige mengder med sukker, salt og fett 😅 I tillegg blir jeg veldig pratsom.

Søsteren min har også ADHD forresten, og hun er den roligste personen jeg vet om. Hun har alt på stell, gjør det bra på skolen og er ansvarsfull. 

Anonymkode: 557dc...243

[Troyamin]

ADHD er ikke grunn nok til å dumpe noen. Men det kan være lurt å tenke over at det å leve med en person med ADHD kan være krevende. Det beste er jo om du prøver å finne ut om personen har god kontroll på sine impulser. For en med ADHD kan ha funnet "riktig verktøy" for å klare seg i et forhold.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Troyamin skrev:

ADHD er ikke grunn nok til å dumpe noen. Men det kan være lurt å tenke over at det å leve med en person med ADHD kan være krevende. Det beste er jo om du prøver å finne ut om personen har god kontroll på sine impulser. For en med ADHD kan ha funnet "riktig verktøy" for å klare seg i et forhold.

Ser mange nevner dette, hva slags verktøy trenger en med ADHD for å klare i seg i hverdagen og ikke minst i et forhold? Hvorfor trenger de disse verktøyene i det hele tatt? Hvilke utfordringer er det dem møter i hverdagen og i et forhold som gjør at de trenger disse verktøyene, sånn helt spesifikt?

Jeg er nysgjerrig og ønsker å lære.

TS

Anonymkode: e4d15...c53

[AnonymBruker]

Som andre sier, det er forskjell på alvorlighetsgrad og også hvordan det utspiller seg hos hver enkelt person. Det er også forskjell på hvordan personer med adhd takler det. Noen er veldig bevisst på hva de sliter med og er flinke til å observere og analysere egne tanker og følelser, og kan derfor ta tak i seg selv før oppførselen endrer seg. Da kan man også gi beskjed til sine nærmeste at "du, jeg kjenner at nå føler jeg meg litt i ubalanse, og jeg trenger at du/dere (bla bla), og ikke ta det personlig om jeg plutselig går til et annet rom for en time-out for å samle meg". Andre er ikke like flinke på dette, og lar følelsene lede de. 

Du vet at du takler sinne og sinneutbrudd dårlig. Da kan du være obs på dette. Viser det seg at han sliter med sinneutbrudd så ja, da bør du gå. Sliter han med sinneutbrudd så kan det ikke fikses med å 'snakke ut'. Da må du gå, vitende om at dere ikke passer sammen.

Anonymkode: 17b65...cfa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ser mange nevner dette, hva slags verktøy trenger en med ADHD for å klare i seg i hverdagen og ikke minst i et forhold? Hvorfor trenger de disse verktøyene i det hele tatt? Hvilke utfordringer er det dem møter i hverdagen og i et forhold som gjør at de trenger disse verktøyene, sånn helt spesifikt?

Jeg er nysgjerrig og ønsker å lære.

TS

Anonymkode: e4d15...c53

De trenger verktøyene fordi de har en diagnose... Det er jo det diagnosen er: de har utfordringer vi andre ikke har, og de utfordringene må de jo takle på et vis - ved hjelp av "verktøy". 

Det kommer jo helt an på hva den enkelte personen sliter med. Om noen sliter med sinne, så må de ha verktøy for å håndtere det på en god måte - en venninne har laget et "puterom" til sønnen sin, så når han blir sint, går han inn der og kaster putene i veggen, i stedet for å bli voldelig mot familiemedlemmene. Nevøen min sliter veldig med å sitte i ro på skolen, og har da funnet ut at det hjelper ham å klemme på en stressball, da klarer han sitte i ro. Han har også fått en balansepute, som hjelper ham å fokusere på å sitte stille. 

Osv. 

Anonymkode: 037d0...0dc

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så utrolig kjipt å lese

Tenkte i utgangspunktet at det ikke gjorde noe om barna fikk adhd? De er fortsatt barna mine og man blir glad i dem.

Men hvis det er så ille som du sier.... 

Jeg er jo ikke noe perfekt selv, gjør masse rare ting. Hvorfor er jeg bedre enn en med ADHD?

Dette er vanskelig

 

TS

Anonymkode: e4d15...c53

Selvsagt blir du glad i barna dine, det er derfor det er så vanskelig om barna møter utfordringer. Jeg har ett barn med kraftig dysleksi, og jeg synes det er vondt å se barnet mitt slite så mye, med noe som er så lett for oss andre. Jeg kjenner foreldre med ADHD barn, og noen av de har det skikkelig tøft  

Jeg hadde selvsagt ikke valgt bort et barn med hverken dysleksi eller ADHD, men jeg hadde kanskje valgt å ikke bli gravid, dersom jeg visste muligheten for det var stor. (tenker det samme om ALLE diagnoser som gjør det vanskelig for barnet i oppveksten og videre). Foreldre ønsker jo ikke å gjøre livet vanskelig for barna sine.

Ingen er bedre enn andre, ingen ER diagnosen sin. Kjæresten din HAR en diagnose, og du må finne ut hva det innebærer for fremtiden deres og ta valt ut fra det. F.eks. har mange i familien hans ADHD? Og ikke minst, hva tenker HAN om å få barn med samme diagnose?

Dette er ting du kan tenke på FØR du faller helt for fyren, har du allerede falt, så betyr det nok ingenting  

Anonymkode: 92f04...335

[AnonymBruker]

Takk for alle svar.

Jeg har flere spørsmål.

Stemmer det at personer med ADHD trenger en partner som er stabil og rolig?

Hva om partneren også viser seg å være en energifull person som egentlig i utgangspunktet også trenger en stabil og rolig partner?

Vil det bli totalt kræsj?

Jeg har lest at personer med ADHD aldri blir gift eller gamle med partneren sin, og forhold med dem er alltid hyppige og kortvarige?

 

Jeg er en type person som trenger at min partner er hakket mer ansvarsfull og strukturert enn meg. Er selv en litt spontan, surrete og gæren skrue (men har en teori at det vil bedre seg når faktisk må ta mer ansvar, f.eks med barn). 
Men får samtidig inntrykket av at personer med ADHD pleier å være "barnet" i forholdet, og trenger at partneren er "forelder".

Hvordan i all verden kommer det til å fungere mellom oss?

TS

Anonymkode: e4d15...c53

[Troyamin]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ser mange nevner dette, hva slags verktøy trenger en med ADHD for å klare i seg i hverdagen og ikke minst i et forhold? Hvorfor trenger de disse verktøyene i det hele tatt? Hvilke utfordringer er det dem møter i hverdagen og i et forhold som gjør at de trenger disse verktøyene, sånn helt spesifikt?

Jeg er nysgjerrig og ønsker å lære.

TS

Anonymkode: e4d15...c53

Kan snakke om mine utfordringer. Jeg må skrive ned ting som avtaler flere stede, med påminnelser på mobilen. Ellers glemmer jeg ting så fort jeg snur meg. Jeg må feks ha alarm for å huske å sjekke lekselappen hver fredag for å kunne skrive inn alt for neste uke. Jeg har på en måte lært meg å "speile" de menneskene jeg møter i hverdagen. Dette har gjort meg mindre impulsiv og det gjør at jeg agerer mindre på egne følelser. I forhold har jeg lært å heller ta en tur ut, i stedet for å la all sinne (verbalt) gå utover partneren. 

For å nevne noe.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Troyamin skrev:

Kan snakke om mine utfordringer. Jeg må skrive ned ting som avtaler flere stede, med påminnelser på mobilen. Ellers glemmer jeg ting så fort jeg snur meg. Jeg må feks ha alarm for å huske å sjekke lekselappen hver fredag for å kunne skrive inn alt for neste uke. Jeg har på en måte lært meg å "speile" de menneskene jeg møter i hverdagen. Dette har gjort meg mindre impulsiv og det gjør at jeg agerer mindre på egne følelser. I forhold har jeg lært å heller ta en tur ut, i stedet for å la all sinne (verbalt) gå utover partneren. 

For å nevne noe.

Må virkelig rose deg, for det høres ut som du tar fullstendig ansvar for egne utfordringer! Det vitner om selvinnsikt og om at du er en ressurssterk person. På hvilken måte speiler du deg i andre mennesker? Har du ekte empati eller er det bare tillært av å lese folk?

TS

Anonymkode: e4d15...c53

[AnonymBruker]

- Må legge til at jeg selv sliter litt med temperament og lurer på om dette kan skape problemer om man er sammen med en med adhd.

TS

Anonymkode: e4d15...c53

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en ADHD-mann i ti år, og først de siste to årene har jeg virkelig begynt å forstå hvordan det påvirker livet vårt sammen, selv om han påstår at han har vokst det av seg og at det er mye bedre nå. Kanskje det er det nå sammenlignet med oppveksten, men det påvirker definitivt hverdagen vår på godt og vondt.

 

Spesielt boka "The ADHD-effect in marriage" av Melissa Orlow har gitt meg noen aha-opplevelser. Hennes mann fikk diagnosen i voksen alder, og boka er i følge henne selv en guide som de selv gjerne skulle hatt da han fikk diagnosen. Den tar for seg hva ADHD er, hvordan det kan arte seg i hverdagen, ikke-ADHD-partnerens reaksjonen på dette, og ADHD-partnerens reaksjon på dette igjen, typiske hverdagsfeller som den barn-forelder-dynamikken du nevner, behandling og litt til. (Anbefales å lese/høre flere ganger over en periode.) 

Anonymkode: feff1...161

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle svar.

Jeg har flere spørsmål.

Stemmer det at personer med ADHD trenger en partner som er stabil og rolig?

Hva om partneren også viser seg å være en energifull person som egentlig i utgangspunktet også trenger en stabil og rolig partner?

Vil det bli totalt kræsj?

Jeg har lest at personer med ADHD aldri blir gift eller gamle med partneren sin, og forhold med dem er alltid hyppige og kortvarige?

 

Jeg er en type person som trenger at min partner er hakket mer ansvarsfull og strukturert enn meg. Er selv en litt spontan, surrete og gæren skrue (men har en teori at det vil bedre seg når faktisk må ta mer ansvar, f.eks med barn). 
Men får samtidig inntrykket av at personer med ADHD pleier å være "barnet" i forholdet, og trenger at partneren er "forelder".

Hvordan i all verden kommer det til å fungere mellom oss?

TS

Anonymkode: e4d15...c53

Sikker på at du ikke selv har adhd..? Å være surrete, spontan og gæren som du sier er jo et tegn på det.. 

Hadde en partner med adhd (og bipolar). 

Ustrukturert, spontan, kunne aldri planlegge, en fjær ble fort til fem høns.. Var mye som bare ble galt fort. Jeg var stabil som regel og krangler vi hadde var om filleting. Jeg ble stående alene mye siden han alltid hadde "viktigere" ting fore. Forholdet vårt varte i over 3 år, men endte vondt. Det ble for mye vondt til slutt. For mange krangler osv. 

Har man medisin som fungerer og en mann som tar ansvar for utfordringene så behøver det ikke være enorme problemer. Men så er det de som ikke tar ansvar for seg selv og adhd'en. 

Og har du møtt en med adhd så har du bare møtt en.. 

(fant selv ut at jeg har adhd under forholdet vårt. Man trenger ikke være en ustabil person. Bare surrete, glemsk og mye prokrastinering. 

Anonymkode: 53b2f...fcf