Verdens lengste brudd (langt innlegg)

[Tasha1234]

Dette er litt rart å skrive, men trenger noen synspunkter. Har vært sammen med en i mange år, og vi har barn, men det har lenge fungert dårlig. Jeg har funnet meg i mye, og gjort det meste med hus og barn for å unngå konflikter. Tidlig i år fikk jeg nok og han flyttet ut. Det var ganske deilig for da slapp jeg å irritere meg over at han ikke bidro. Samtidig som det var slitsomt mest pga logistikk på kveldstid. 

I mars flyttet han tilbake, med lovnad om stor forbedring. Da var det corona, og det var veldig slitsomt med barna, så jeg gav han en sjanse. For ca i mnd siden fikk jeg nok igjen og sa tydelig ifra. Han har beholdt hybelen han leide da han flyttet ut tidligere i år, så han flyttet tilbake dit. I dagene som fulgte prøvde han å vise at han mente alvor, og hadde forandret seg. Han ryddet i hagen mens jeg var på jobb, og en dag jeg glemte å låse hadde han gått inn og ryddet. Jeg syntes det var for seint, og det sa jeg også til han. Han hjalp til noen dager med barna da jeg jobbet, og etter det bare ble han værende

  Han trodde kanskje ting hadde gått seg til igjen, og jeg er veldig konfliksky, så unngikk temaet noen dager. Så han falt delvis tilbake til gamle vaner. Sent oppe og spille, sove halve dagen. Han er på aap, blir sannsynligvis trygdet. Jeg ser det som er stort problem at han ikke bruker dagene til noe. Han spiller stort sett. Det har vart lenge. Han ble litt flinkere til å hjelpe til. Satt på oppvaskmaskin, eller ryddet litt, men i det store er det for lite syntes jeg. Ser hvordan han velger å leve må, når han har fri, og det er ikke slik jeg vil ha det. Istad ba jeg han dra, og han ble sint. Han sa han ikke orket mer, og ville jeg skulle gå en konsekvens for hvordan jeg har oppført meg. Tror han mente at jeg kaster han ut så ofte. Jeg ber ham jo ikke flytte inn, han bare kommer, og blir. Han sa jeg kunne ringe om det var noe. 

Barna er vandt med at pappaen bor litt her og litt der, så det går bra med dem. 

Det er vanskelig å komme til et ordentlig brudd syntes jeg. Han kommer tilbake og jeg er naiv og tror det beste. I det siste har jeg blitt mer realistisk. Men det er fortsatt vanskelig. Det er også endel andre ting som jeg har problemer med. Blandt annet at han skrev flørte mld med en dame over lang tid, og at han har slått meg. Dette er riktignok mange år siden. 

I perioden har vi det fint også, men det er når jeg krever lite. Han er flink med barna når han gidder

Jeg jobber mye for tiden, og er sliten, og blir ekstra lei av at han ikke bidrar. 

Det jeg forventer av han som han ikke gjør nå:

han kan stå opp om morgenen og hjelpe til å få barna klare. Han står aldri opp og jeg blir lei og stresset nesten hver dag. 

Han kan gå tur med hunden når jeg er på jobb. Hund han insisterte på

Han kan gjøre noe annet enn å spille store deler av dagen 

Vi deler mer på utgifter. Nå betaler jeg ca 80%

Han kan bruke mer tid på barna når vi er hjemme. Blir med ut og ser de leker osv 

Han kan være med på noen turer i skogen. Trenger ikke være lange,  100m er nok. Og kose seg litt ute, grille osv. Søndagstur. 

Syntes ikke selv at dette er for mye forlangt 

Han har reduser energi og plager noen dager, så jeg tenker ikke dette hver dag. Men det virket som det oftest er mas for han når jeg ber han bli med ut, og jeg tar heller med noen andre. 

Alt dette blir en stor smørje.Så hva ville dere gjort? Hva tenker  dere om det hele? 

[Hippogriff]

Det virker jo som at det du har er en ekstra tenåringssønn, og ikke en mann? Som også tar deg for gitt. Og som heller ikke er interessert i å skjerpe seg, og for alltid vil gjøre så lite som han kan slippe unna med. Dette er jo ikke en partner du kan spille på lag med. 

[AnonymBruker]

Les innlegg i VG nå om en mann som oppfører seg som en 13 åring. 
høres ut som din! 
synes du forlanger alt for lite!! Ville kastet han ut på flekken. Du trenger en mann- ikke en gutt!!! 
Dette er dømt til å mislykkes. Han beviser jo gang på gang at han ikke vil forandre seg!!  
og hvorfor skulle han? Du stiller jo i virkeligheten ingen krav..! 

Anonymkode: 2d4e4...ef2

[Tasha1234]

Fint med svar 

Enig i at jeg stiller for lave krav. Han gjør lit mer nå enn tidligere, så er forbedring, men dabber fort av. Det har vart over så lang tid at jeg ikke vet lengre hva som er normalt tror jeg. Og han har helseutfordringer også, så har tatt mye hensyn. Noe jeg tror han har blitt godt vandt med. 

Hva av det jeg har nevnt ville vært grunn nok til brudd for dere? 

Hvor mye ekstra har jeg godtatt i forhold til andre? 

 

[AnonymBruker]

Hadde droppet taperen for lenge siden. Du har barn, hva er vitsen med enda et stort barn? Finn deg en ekte mann etter hvert du og aldri ta han tilbake igjen. Om mulig ikke slipp han inn til deg engang. 

Anonymkode: 88993...613