Har du hatt en depresjon?

[Gjest Ananas]

Har du noen gang hatt en 'skikkelig' depresjon?

Hvordan kom du deg ut av den?

Gjorde du noe for å finne ut av årsakene og forandret du deg utifra hva du fant, i ettertid?

Jeg var nokså langt nede i hele 2004, så fjern at jeg isolerte meg nesten helt fra alle jeg kjenner og spilte online-spill hele tida. I januar begynte jeg å komme opp igjen, og det gikk veldig fort. Grunnen til at depresjonen forsvant kan ha vært mange, deriblant

- 300 mg Efexor per dag :o

- omega 3 fra tran og makrell i tomat

- den kan ha gått over av seg selv, jeg hadde vært syk i et år

- det at jeg skulle begynne i behandling kan ha vært med på å løfte meg ut

Siden mars har jeg gått i gruppeterapi tre dager i uka, og brukt kognitiv terapi og adferdsterapi på egen hånd. I mai slutta jeg på antidepressiva. Jeg har fått utrolig god selvinnsikt, og forandrer måten jeg ser på meg selv og forholdet mitt til andre på.

Framtida mi ser lys ut og jeg synes jeg har det bra :-)

[Gjest Milah]

Ja, jeg har vært deprimert. Det som hjalp meg var regelmessige samtaler med psykiater. Hun hjalp meg å nøste opp i ting i fortiden min, og fikk meg til å innse at det ikke har vært min skyld at folk har vært slemme med meg!

Jeg lærte utrolig mye om med selv, under prossessen med å bli bedre. Og ble mer klar over grensene mine, og at jeg ikke kan være selvoppofrende hele tiden uten å miste meg selv!

[Gjest Hel]

Er jeg den eneste som ikke får noe ut av å gå til psykolog?

Det virker som alle blir bedre av det men jeg merker ingen forskjell. Hvordan klarte dere å få noe ut av det?

[Gjest Milah]

Er jeg den eneste som ikke får noe ut av å gå til psykolog?

Det virker som alle blir bedre av det men jeg merker ingen forskjell. Hvordan klarte dere å få noe ut av det?

←

Vel, det tok lang tid før jeg i det hele tatt snakket til henne. Jeg bare satt der og stirret på hendene mine i flere måneder, før jeg i det hele tatt sa noen annet en hei og hadet!

Men når det først løsnet så løsnet det. Hva det var som gjorde at det hjalp klarer jeg ikke sette fingeren på. Men jeg tror det avhenger veldig av hva slags problemer man har, om man får noe ut av det eller ikke. Grunnen til min depresjon var som sagt noe fra fortiden, og jeg trengte at en utenforstående ga meg synspunkter på det jeg hadde opplevd.

[Gjest Gjest]

Er jeg den eneste som ikke får noe ut av å gå til psykolog?

Det virker som alle blir bedre av det men jeg merker ingen forskjell. Hvordan klarte dere å få noe ut av det?

←

Nå har ikke jeg gått til psykolog selv, og jeg vet jo ikke hva du sliter med og hvorfor. Men kanskje det kan hjelpe å bytte psykolog? At du kanskje ikke får den rette kontakten med psykologen din? Det vet jeg at hjalp en venninne av meg, å bytte altså. Dessuten kreves det jo at du selv forstår at endring må til - og at DU endrer tankegang og handlingsmønster. Psykologen kan bare gjøre problemstillingen klar for deg, og anbefale deg metoder for å endre på dette (dette blir en veldig forenkling, jeg er IKKE psykolog selv...). Dersom du ikke forstår psykologens råd, eller han/hun ikke forstår deg, kommer dere vel ingen vei.

Ellers er det jo sånn at psykolog/psykoterapi (?) ikke nødvendigvis er den rette terapiformen for alle. Ei god venninne prøvde det meste og endre opp med en eller annen alternativ psykomotorisk terapeut - og det funket kjempebra for henne. Det kan ha sammenheng med "hvor" problemet ligger - både årsaken og hvordan det har festes seg i kroppen.

[Gjest SumoBryter]

Jeg har vært deprimert av og på en stund nå, jeg vet årsakene til min depresjon men de er det lite jeg kan gjøre med for øyeblikket. kanskje blir det bedre når jeg kommer meg ut mer og kan gjøre annet... Jeg trenger en hobby, jeg tror det vil hjelpe, men akkurat nå har jeg ikke tid til en hobby.

[Gjest allium]

Det som hjalp meg var:

75 mg Efexor pr. døgn

Å bli kvitt en utro og upålitelig samboer.

Nå er jeg medisin- og samboerfri, og har det helt utmerket.

[Gjest Darcy]

Samtaleterapi bør prøves ut før andre alternativer som medisinering.

Det er viktig å finne en terapeut som du har god kjemi med, (det finnes ulike retninger terapeutene er spesialister på, så fungerer det ikke hos en, kan du prøve å finne en annen, enten som spesialiserer seg innen et annet felt, eller som du har bedre personkjemi med)

Medisinering er jeg selv svært skeptisk til, det kan nok hjelpe, men jeg mener de fleste andre alternativer bør prøves ut før man tyr til dette.

Slike medisiner har dessverre endel uheldige bivirkninger det ikke blir opplyst om, men som må erfares.

Kommer man ikke utenom, må man jo spørre seg hvilke bivirkninger man kan være istand til å leve med i tillegg til sykdommen.

Det er iallefall greit å være klar over.

En gyllen regel er at det blir værre før det blir bedre igjen, så når du under behandling føler at tilstanden bare forværres, må du holde ut og for all del ikke avslutte behandlingen, da forverringen er et godt tegn på at det er satt igang prosesser inne i deg til bearbeiding, og dette et tøffe tak.

[Gjest Spacegirl]

Jeg har vært igjennom mange runder med depresjon. Samtaler hos psykolog/psykiater har jeg ikke fått så mye ut av, men jeg tror depresjonene mine først og fremst har fysiologiske årsaker da de fleste i slekta mi faktisk sliter med dette. De første gangene jeg ble deprimert fikk jeg veldig god hjelp av antidepressiva. Den siste gangen hadde ikke antidepressiva tilstrekkelig effekt og jeg fikk derfor ECT-behandling (elektrosjokk). ECT-behandlingen var utrolig effektiv. Jeg har startet på antidepressiva igjen for å vedlikeholde effekten av ECT-behandlinga og pr idag har jeg vært helt symptomfri i over et halvt år, noe som er lenge for meg

[Bolla Piggsvin]

Jeg har aldri gått skikkelig "på tryne" før, men hele tiden gått og vært litt små deprimert nå og da... Var en periode jeg var ganske langt nede, hvor allt var vanskelig og ingenting gledet meg lenger allt var bare et evig ork....

Grunnen til at jeg er mye deprimert er nok pga at jeg har blitt mobbet veldig pga mitt utseende og pga overvekten min.... Og å være feit og ha hest og ridning som hobby er ikke lett!!

Da jeg var helt nede og i tillegg fikk et skikkelig angst anfall i jobb sammenheng begynte jeg på akupunktur! Det har hjulpet veldig... Men jeg er enda ikke 100%. Merker at det ikke er så VEEELDIG lenge før jeg er tilbake der jeg var før jeg ble skikkelig nede, men får å bli "normal" må jeg nok gå ned en del kilo og få det litt bedre med meg selv!

[Gjest Mito24]

Nei.

[Gjest gjesta]

Ja. Hva den opprinnelige årsaken var er jeg ikke helt sikker på, men har en mistanke om at p-pillene "utløste" min depresjon. Det tok lang tid før jeg forstod at jeg faktisk var deprimert, og enda litt mer tid før jeg torte å søke hjelp. Men jeg greide det, og fikk etterhvert tilbud om samtaler med sosionom. Jeg synes ikke kjemien mellom oss stemte i det hele tatt, men jeg tror det var hovedgrunnen til at jeg ble bedre. Hun hjalp meg til å sette ord på tanker og følelser, og å virkelig tenke gjennom min oppfatning av meg selv og depresjonen. I en av de siste samtalene våre fikk jeg vite at på papiret hadde jeg "moderat depresjon", så veldig alvorlig har det nok aldri vært. Men absolutt ille nok. Jeg har også byttet p-pillemerke. Blir bare bedre og bedre, men innimellom kommer den for j**lige følelsen tilbake.

Vil sende alle som plages med depresjoner en god og si at dere må bare stå på. Finn årsaken til din depresjon og gjør noe med det. Lykke til!

Hilsen linck

[Gjest Ananas]

Mange nevner samtaler med psykiater og psykolog. Det som kan hjelpe mange bedre, er gruppeterapi i samtalegrupper. Det behandlingsopplegget jeg deltar i er omfattende og tar tre fulle dager i uka, men jeg vet det er psykologer som driver samtalegrupper i vanlig praksis også.

Jeg forsto ikke hvordan samtalegrupper skulle hjelpe mot noe som helst og var veldig nervøs og redd og alt mulig på forhånd. Noe av det som dro meg inn var at jeg visste at samtalegrupper som terapiform gir veldig gode resultater, som er dokumentert i form av forskning.

I det hele dreier terapi seg å se sammenhenger i seg selv, og å kunne oppdage hvordan slik man har det og opptrer nå henger sammen med tidligere hendelser og mønstre, og å kunne finne andre måter å gjøre ting på.

Selvinnsikt er nøkkelen til endring. Har man selvinnsikt er halve jobben gjort, synes jeg.