6 åring og vanskelige morgener

[AnonymBruker]

Vi har en 6-åring (1. klasse) som alltid har vært ganske krevende. Svingende humør og sinne. Bare for å si det med en gang, det er ikke snakk om noen diagnoser eller noenting, bare et intenst barn med mye følelser. Uansett, barnet takler morgener ekstremt dårlig, og hver morgen er en kamp for å komme ut av døren. Slik er det sikkert ikke bare for oss, problemet er at barnet nekter fullstendig dersom det går virkelig dårlig - vi må bære barnet ut av døren og inn i bilen for å rekke skolen, uansett hvor god tid vi har hatt på forhånd. Det er den minste ting som ødelegger - vi snakker i feil tone til barnet, barnet vil ikke ha på seg den luen, den jakken eller den buksen, og selv om barnet får valget om å skifte har det allerede gått galt og barnet løper opp på rommet sitt eller gjemmer seg et annet sted. Det er leggetid ca kl 20 og barnet våkner 6.30-7, alltid vært en morgenfugl. Vi har til nå latt barnet se på iPad på morgenen, men har bestemt at dette ikke går lenger da vi mistenker at det kan forsterke problemet. Vi skjønner selvfølgelig at overgangen til skolen kan ha noe å si, men barnet virker veldig fornøyd og er alltid glad for å komme på skolen, har mange venner osv. Mistenker ikke at barnet mistrives. 

Er det noen som har noen erfaringer eller råd? 

Anonymkode: 83352...95b

[AnonymBruker]

Ooohhh, vet hvordan du har det!! Vi har også ett intenst barn😁😁

Etter skolestart har det gått utrolig fint, men vi gjorde noen endringer. Nå er det ingen tv eller skjerm på morgenene. Vi setter ofte på musikk om morgenen, feks om barnet er litt treig opp fra sengen, eller er litt morgentrøtt og i det lune hjørnet. Det har utrolig god effekt!!

Dersom barnet er treig med å ville kle på seg, og er i det hjørnet, så kjører vi ofte en konkurranse. Hvem kler på seg raskest av mamma og barnet feks. Gjorde det senest i dag! Jeg hoppet i dusjen og barnet skulle kle på seg. Hen var påkledd lenge før jeg var ferdig å dusje😁😁

Og... er det problem å komme seg ut døra, ja så kjører vi konkurranse der også. Hvem er først i bhg eller på skolen av barnet og lillebror?

Funker som gull her👍👍 i fjor i bhg kunne vi slite med å komme oss ut døra, og det var litt slit. Nå har vi gode erfaringer. Håper dette vedvarer!

Anonymkode: d1007...408

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ooohhh, vet hvordan du har det!! Vi har også ett intenst barn😁😁

Etter skolestart har det gått utrolig fint, men vi gjorde noen endringer. Nå er det ingen tv eller skjerm på morgenene. Vi setter ofte på musikk om morgenen, feks om barnet er litt treig opp fra sengen, eller er litt morgentrøtt og i det lune hjørnet. Det har utrolig god effekt!!

Dersom barnet er treig med å ville kle på seg, og er i det hjørnet, så kjører vi ofte en konkurranse. Hvem kler på seg raskest av mamma og barnet feks. Gjorde det senest i dag! Jeg hoppet i dusjen og barnet skulle kle på seg. Hen var påkledd lenge før jeg var ferdig å dusje😁😁

Og... er det problem å komme seg ut døra, ja så kjører vi konkurranse der også. Hvem er først i bhg eller på skolen av barnet og lillebror?

Funker som gull her👍👍 i fjor i bhg kunne vi slite med å komme oss ut døra, og det var litt slit. Nå har vi gode erfaringer. Håper dette vedvarer!

Anonymkode: d1007...408

Så fint at dere har funnet noe som fungerer! Og takk for gode tips  skjermbruk om morgenen ryker nå, håper virkelig det hjelper. Når kler barnet deres på seg? Vårt sitter gjerne i pysjen til det er på tide å dra, da kler vi på og pusser tennene (to kamper som må tas..). Er det kanskje best om vi prøver å få kledd på+pusset rett etter at vi har stått opp? Det vil bli en utfordring tror jeg, barnet elsker å sitte i pysjen og kose på morgenen (det skjønner jeg jo veldig godt). 

Anonymkode: 83352...95b

[AnonymBruker]

Tenker i utgangspunktet at barnet trenger mer tydelige rammer. 

Står dere opp sammen med barnet? Er enig i at ipad ikke er en god ting om morgenen. Spiser dere ved bordet? snakker sammen? har på radio? fin og rolig stemning? er det kaldt eller varmt i rommet dere oppholder dere i? Går dere ut av huset/i bilen til faste tider? Gir du beskjed til barnet i god tid før at "nå er det 10 minutter til vi skal sitte i bilen, jeg trenger at du tar på deg skoene nå"

Barn som styrer med hva de skal ha på seg kan med fordel bestemme dette selv. Enten til et fast klokkeslett om morgenene, eller fast rekkefølge, eller kvelden før. 

Jeg hadde ALDRI funnet på å bære et barn ut av huset. Da har man tapt som forelder. 

Jeg har troen på å være rolig og tydelig. Vi skal rekke skolen, vi skal være i bilen klokken slik og slik. Vi skal stå ferdig påkledd i gangen klokken 08.00, og du skal gå ut i bilen selv. Er du ikke klar så står vi her til du har gjort det klar. Det går ikke mange gangene før barnet skjønner at han må følge rutinene om morgenen. 

Du forklarer skolen at dere har utfordringer når dere står opp og skal ut dørene, og at dere kanskje blir for sein noen ganger de neste ukene siden dere legger om til nye rutiner. Om barnet somler eller lager så mye styr at dere må være hjemme den dagen, så er det selvfølgelig som en sykedag. Ingen ipad, ingen tv, holde seg på rommet, ingen venner, ingen lek ute, da har man valgt å være hjemme og gjør man det så innebærer det dette som jeg har listet opp. 6 år gamle barn orker ikke det vet du. Han finner fort ut at å høre etter og innrette seg etter rutinenen er det som er kjekt. 

Det viktige er at du som forelder er rolig, vennlig, raus, god, forståelsesfull og imøtekommende. Du skal være trygg for barnet. Ikke anklagende eller bruke negative følelser og skam for å styre barnet til å gjøre det du vil. Dette får motsatt effekt og man havner der dere er i dag eller verre. 

 

Anonymkode: 22085...85e

[AnonymBruker]

Vi har en seksåring som hadde en slik periode da han var 5. Det som hjalp en del her var å sette på musikk før vi skulle ut av døra. Vi lagde en spilleliste som heter «gå-ut-lista» med sanger han liker, og spilte denne hver morgen når han skulle kle på seg ytterklær. Hjalp veldig! Vi har også kjørt en del konkurranse: «hvem kommer seg ut først?».

I tillegg synes jeg det hjelper å hele tiden opptre rolig selv. Lettere sagt enn gjort når man har det travelt og poden får sammenbrudd nr.40 pga en ekkel sokk, men jeg bare bestemte meg for å puste med magen og la det ta den tiden det tar. Når dette skjer svarer jeg rolig «jeg skjønner godt at du ikke vil ha en ekkel sokk. Nå skal jeg bare hjelpe deg med denne glidelåsen, så fikser vi sokken etterpå. Det skal vi ordne vettu.» Opplever at den tryggheten smitter over på barnet, og nå har vi sjelden noen langvarige sammenbrudd om morgenen.

En annen ting som kan hjelpe, som vi ikke har prøvd, er en sånn dagskalender. Har lest om det her inne. Hvis du tegner/printer ut bilder av morgenens gjøremål og lager en kalender med disse som ungen kan krysse av når hen er ferdig, f.eks påkledning, spise mat, pakke sekken og ta på yttertøy. Da får hen en fast rutine å forholde seg til hver morgen, og hen får en mestringsfølelse ved å kunne krysse av punktene.

Anonymkode: be069...cc0

[Lacy]

Hos oss skal barnet finne klær før det gjør noe annet, nettopp av årsakene du ramser opp 😊

Når klær er funnet frem og tatt på, er det frokost og tv. Da vet barnet at neste gang det hører fra meg er det puss og stell før vi drar som gjelder. Vi har sjeldent konflikter på morgenen nå 😊 bank i bordet!!! 

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker i utgangspunktet at barnet trenger mer tydelige rammer. 

Står dere opp sammen med barnet? Er enig i at ipad ikke er en god ting om morgenen. Spiser dere ved bordet? snakker sammen? har på radio? fin og rolig stemning? er det kaldt eller varmt i rommet dere oppholder dere i? Går dere ut av huset/i bilen til faste tider? Gir du beskjed til barnet i god tid før at "nå er det 10 minutter til vi skal sitte i bilen, jeg trenger at du tar på deg skoene nå"

Barn som styrer med hva de skal ha på seg kan med fordel bestemme dette selv. Enten til et fast klokkeslett om morgenene, eller fast rekkefølge, eller kvelden før. 

Jeg hadde ALDRI funnet på å bære et barn ut av huset. Da har man tapt som forelder. 

Jeg har troen på å være rolig og tydelig. Vi skal rekke skolen, vi skal være i bilen klokken slik og slik. Vi skal stå ferdig påkledd i gangen klokken 08.00, og du skal gå ut i bilen selv. Er du ikke klar så står vi her til du har gjort det klar. Det går ikke mange gangene før barnet skjønner at han må følge rutinene om morgenen. 

Du forklarer skolen at dere har utfordringer når dere står opp og skal ut dørene, og at dere kanskje blir for sein noen ganger de neste ukene siden dere legger om til nye rutiner. Om barnet somler eller lager så mye styr at dere må være hjemme den dagen, så er det selvfølgelig som en sykedag. Ingen ipad, ingen tv, holde seg på rommet, ingen venner, ingen lek ute, da har man valgt å være hjemme og gjør man det så innebærer det dette som jeg har listet opp. 6 år gamle barn orker ikke det vet du. Han finner fort ut at å høre etter og innrette seg etter rutinenen er det som er kjekt. 

Det viktige er at du som forelder er rolig, vennlig, raus, god, forståelsesfull og imøtekommende. Du skal være trygg for barnet. Ikke anklagende eller bruke negative følelser og skam for å styre barnet til å gjøre det du vil. Dette får motsatt effekt og man havner der dere er i dag eller verre. 

 

Anonymkode: 22085...85e

Vi har prøvd alt dette. Vi er rolige, vennlige og gir barnet tydelige beskjeder på hva som skal skje. Vi spiser frokost sammen. Vi skal på jobb og har ikke mulighet til å lage noen avtaler med skolen om forsentkomming, vi har også et mindre søsken å ta hensyn til, så det å bruke 30 minutter ekstra på å stryke barnet etter hårene om morgenen er uaktuelt. Når barnet har løpt og gjemt seg og det er 10 minutter til det ringer inn på skolen, vi har prøvd alt og det nytter under ingen omstendigheter å snakke til barnet, ja da bærer vi barnet ut i bilen. Vi kan ikke bare være hjemme fordi barnet somler om morgenen. 

Jeg tror det er vanskelig, om ikke klin umulig, for foreldre som har barn som som regel hører på beskjeder å forstå hva det innebærer å ha et barn som motsetter seg deg totalt. Det er styrke i det, men vanvittig slitsomt når det står på. Og jeg tror ingen har superkrefter til å være spesialpedagog 100% av tiden, det er umulig. Vi gjør vårt beste for å være forståelsesfulle og tålmodige - det er ikke alltid dette er mulig. Det er også en del av livet som barn må lære seg å håndtere. Alt går ikke på skinner hele tiden, og selv om vi skal gjøre det vi kan for å forstå barnet mener jeg at barnet ikke kan lære seg at alt skal tilpasses barnet hele tiden. 

Anonymkode: 83352...95b

[AnonymBruker]

Takk for andre gode råd! Vi skal prøve med musikk og ingen skjermtid, kanskje konkurranser  

Anonymkode: 83352...95b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker i utgangspunktet at barnet trenger mer tydelige rammer. 

Står dere opp sammen med barnet? Er enig i at ipad ikke er en god ting om morgenen. Spiser dere ved bordet? snakker sammen? har på radio? fin og rolig stemning? er det kaldt eller varmt i rommet dere oppholder dere i? Går dere ut av huset/i bilen til faste tider? Gir du beskjed til barnet i god tid før at "nå er det 10 minutter til vi skal sitte i bilen, jeg trenger at du tar på deg skoene nå"

Barn som styrer med hva de skal ha på seg kan med fordel bestemme dette selv. Enten til et fast klokkeslett om morgenene, eller fast rekkefølge, eller kvelden før. 

Jeg hadde ALDRI funnet på å bære et barn ut av huset. Da har man tapt som forelder. 

Jeg har troen på å være rolig og tydelig. Vi skal rekke skolen, vi skal være i bilen klokken slik og slik. Vi skal stå ferdig påkledd i gangen klokken 08.00, og du skal gå ut i bilen selv. Er du ikke klar så står vi her til du har gjort det klar. Det går ikke mange gangene før barnet skjønner at han må følge rutinene om morgenen. 

Du forklarer skolen at dere har utfordringer når dere står opp og skal ut dørene, og at dere kanskje blir for sein noen ganger de neste ukene siden dere legger om til nye rutiner. Om barnet somler eller lager så mye styr at dere må være hjemme den dagen, så er det selvfølgelig som en sykedag. Ingen ipad, ingen tv, holde seg på rommet, ingen venner, ingen lek ute, da har man valgt å være hjemme og gjør man det så innebærer det dette som jeg har listet opp. 6 år gamle barn orker ikke det vet du. Han finner fort ut at å høre etter og innrette seg etter rutinenen er det som er kjekt. 

Det viktige er at du som forelder er rolig, vennlig, raus, god, forståelsesfull og imøtekommende. Du skal være trygg for barnet. Ikke anklagende eller bruke negative følelser og skam for å styre barnet til å gjøre det du vil. Dette får motsatt effekt og man havner der dere er i dag eller verre. 

 

Anonymkode: 22085...85e

Er du seriøs? Tror du skolen synes det er ok at man kommer for sent i uker fremover eller tar en sykedag fordi man ikke kommer seg ut døra? Det er da du har tapt som forelder, virkelig. 

Anonymkode: 3190b...3c4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du seriøs? Tror du skolen synes det er ok at man kommer for sent i uker fremover eller tar en sykedag fordi man ikke kommer seg ut døra? Det er da du har tapt som forelder, virkelig. 

Anonymkode: 3190b...3c4

Så glad for at du svarte dette jeg har sitert her, på innlegget du siterte! Hadde tenkt til å svare eksakt det samme selv til vedkommende- men trengte jo ikke det, siden du allerede hadde svart 😃

Til TS vil jeg bare si: da jeg så overskriften og begynte å lese innlegget, tenkte jeg det måtte være min mann som hadde skrevet innlegget (vet at han i blant snoker rundt her inne 😂). Veldig mye av det du skriver er EKSAKT sånn våre morgener er, også med en 1. klassing.

Vi er (som oftest) rolige og forståelsesfulle med henne, og vi har tydelige rutiner og rammer som vi har hatt på plass helt siden hun begynte i barnehagen som ettåring. Hun har også en storebror på 8 og en lillebror på 4, som begge sjeldent lager styr og tull om morgenen- nettopp fordi de vet veldig godt hva rutinene er og hva som er forventet av dem. Det handler dermed ikke om «rutiner som må på plass» eller noe i den duren- det handler rett og slett om et intenst barn som nekter å innrette seg (og hun har alltid vært sånn, det er ikke noe som har begynt nå etter skolestart).

I denne typen tråder ser jeg for eksempel at det ofte foreslås å legge frem klær dagen før. Det gjør selvsagt vi også, og det er alltid jenta selv som får velge ut klærne (for å minimere risikoen for sammenbrudd dagen etter). Men dette hjelper minimalt, for selv om hun selv fant frem et gitt antrekk dagen før, er det overhode ikke sikkert at det er det hun vil ha på seg likevel, når hun skal kle på seg morgenen etter. Da er buksa feil, trusa er teit eller et eller annet annet som hun finner ut av akkurat der og da (fordi hun er sur). Vi sier da som oftest at hun kan velge en annen bukse eller truse hvis hun vil- men da er hun jo allerede sinna, alt blir feil og hun bare hyler.

Vi lar også barna se litt på iPad om morgenen, dette er den eneste tiden på døgnet de får lov til det. Men i motsetning til dere krever vi at barna har kledd på seg før de får gå på kjøkkenet og spise frokost (mens de ser på iPad). Denne iPad-«belønningen» funker kjempebra på de to andre barna våre, det bidrar til at de er superraske med å kle på seg på badet, for å få så mye iPad-tid som mulig mens de spiser frokost. 

Men ipad’en funker overhode ikke som noen gulrot på datteren vår- tvert imot blir det ofte bare enda verre 😅 Siden hun tuller så mye nesten hver eneste morgen, ender hun jo veldig ofte med å få kjempelite iPad-tid sammenlignet med brødrene sine. Da blir hun forbannet for det også, og skriker og hyler og nekter å pusse tenner. Dette gjentar seg morgen etter morgen, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har sagt at «hvis du ikke forter deg å kle på deg, rekker du jo ikke å få noe særlig iPad-tid i dag..» (vi får heller ikke lov til å kle på henne- da hyler hun så det høres ut som om vi er iferd med å slå henne ihjel..) Men det bryr hun seg nøkken om når hun ligger under senga si og hyler fordi sokkene hadde feil kant. (Etterpå derimot, når hun er ferdig påkledd og kun fikk fem minutter med iPad og frokost-spising- da starter helvetet med å få pusset tenner på en som mener hun er fryktelig urettferdig behandlet siden hun nesten ikke fikk sett noe på ipad’en, og denne diskusjonen har vi nesten HVER dag 😂 Hjelper heller ikke å snakke med henne om det når hun er rolig og i godt humør. Da skjer ett av to: enten blir hun sinna fordi vi tar det opp med henne, eller så liver hun bot og bedring neste dag, og er helt enig i at det lønner seg å være rask om morgenen for å få sett på ipad’en. Men så er uansett alle lovnadene glemt neste morgen.

Så som du ser har jeg dessverre ikke noen råd å komme med til deg TS, jeg vil bare at du skal vite at vi er flere som er i samme båt. Jeg vet også at et par venninner av meg har samme erfaringer med sine døtre (og de har også begge sønner, som overhode ikke oppfører seg sånn som dette), og jeg vet at et par jenter i min datters klasse også er av samme kaliber. Så du er iallfall ikke alene- kanskje det er litt trøst i det, om ikke annet?

De som kommer med enkle quick fix-løsninger a la «du må bare være vennlig og tydelig» eller «dere må finne frem klær kvelden før» må du nesten bare overse. De som ikke har vært borti barn av denne typen, aner ikke hva de snakker om.

Anonymkode: 8910a...de8

[^^Belle^^]

Vår eldste var, og er fremdeles til tider, sånn. Ekstremt intens som person, og man kunne ikke vite når det skulle eksplodere.

Det som hjalp oss på det verste, var ekstrem forberedelse. Snakke om alt i detalj fra hun stod opp. Fra hva hun skulle ha på brødskiva til hvilke sokker hun skulle ha på seg. Bekledning har fra hun var veldig liten vært 100% opp til henne, så lenge det er nok og rene klær. (Hun måtte finne klær i klesskapet selv fra hun var ganske liten, det samme med sokker, fordi det jeg fant, uansett hva det var, var feil.) Støvler i 20 grader og sol, helt greit. Joggesko selv om det regner, helt greit, så lenge hun da fikk med seg ekstra sko/støvler + sokker. Å legge fram klær på kvelden har aldri funket, for hun hadde jo skiftet mening neste morgen selvsagt.   Å handle klær har hun fått være med på selv siden hun var liten, både inne- og uteklær.

Man føler som forelder at man maser og tyter noe innihampen mens det står på (påminnelse hver femte minutt om at nå skal vi snart kle på oss osv.), men vi så at ting gikk veldig mye enklere når hun var skikkelig forberedt. Nå er det blitt en innarbeidet vane, og noe vi fremdeles gjør før leggetid selv om hun er blitt 9 år.

Dette er sikkert noe dere er klar over og gjør også altså, men når det er én ting jeg kan trekke frem som har vært til hjelp for oss, så er det altså det med forberedelse. Vi måtte forresten også snakke med læreren hennes om dette, fordi han fortvilet tok kontakt med oss i første klasse og lurte på om han hadde ødelagt ungen vår.  Det var et sabla styr hvert eneste friminutt da hun skulle kle seg før vi ga ham dette tipset, så det er ikke opplagt for alle heller.

Jeg sier ikke at dette var noen quick fix, og i mange tilfeller funket ikke det heller, men vi klarte å avverge en del på den måten ihvertfall. 

For oss hjalp konkurranse i 5% av tilfellene, og å holde seg rolig funket ikke i det hele tatt. Ikke tale om vi kunne, for å bruke eksempelet over her, få på jakka først om sokken var ekkel oppi skoen. Da var det total klikk og bånntenning fra første sekund.

Og ja, å bære henne ut i bilen har vi gjort flere ganger. En gang til og med i pysjamas da hun gikk i barnehagen. Tapte visst som mamma jeg også.  Men helt seriøst, av og til funker det ikke å være pedagogisk med sånne barn. Greit at man skal imøtekomme deres behov, men når det svartner for dem pga en lusen sokkerynke 2 minutter før man skal ut av huset, kan man ikke la livet seile sin sjø og la barnet diktere når det har lyst til å gå på skolen eller når man skal komme seg på jobb. De må lære seg å innrette seg til livets rutiner om man kan kalle det det. Det er ikke opp til dem å bestemme akkurat de tingene der.

Som en kommentar ang. rutiner, så tror jeg en stor andel familier med slike barn har mer enn gode nok rutiner hjemme, fordi det nettopp er et stort behov for strikte rutiner med slike barn. 

Til slutt vil jeg bare si at dere ikke er alene, og at det blir bedre. De blir flinkere til å kontrollere følelsene sine, og til å ikke la den rullegardina gå ned for hver minste lille ting. Vi så en betydelig bedring mellom 7 og 8 år en gang. Vi har alltid prøvd å sette ord på det, sammen med henne (etter at hun har roet seg). Hva hun føler inni seg når hun klikker i vinkel, hva hun føler etterpå, hva hun kan prøve å gjøre neste gang osv. Det tror jeg har hjulpet, at hun har fått kvantifisert disse følelsene på et vis.

[AnonymBruker]

Jeg har også et sånt barn i samme alder. Normale triks hjelper et stykke på vei, men noen ganger blir likevel alt helt feil. Ta dermed resten av innlegget mitt med en klype salt, og se om du kan ha bruk for noe av det.

Noen ting som hjelper for oss:

-kle på før frokost i hverdagen

-ingen skjerm på morgenen i hverdagen 

-belønning i form av vitaminbjørn når man er ferdig påkledd og klar til å gå ut

-stå opp en halvtime tidligere enn vi egentlig burde hatt behov for (når vi orker og rekker det)

-lager rim av morgenrutinene (høres litt teit ut, men det matcher jo med fokus på rim i førsteklasse)

Anonymkode: 345d9...cbe

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker i utgangspunktet at barnet trenger mer tydelige rammer. 

Står dere opp sammen med barnet? Er enig i at ipad ikke er en god ting om morgenen. Spiser dere ved bordet? snakker sammen? har på radio? fin og rolig stemning? er det kaldt eller varmt i rommet dere oppholder dere i? Går dere ut av huset/i bilen til faste tider? Gir du beskjed til barnet i god tid før at "nå er det 10 minutter til vi skal sitte i bilen, jeg trenger at du tar på deg skoene nå"

Barn som styrer med hva de skal ha på seg kan med fordel bestemme dette selv. Enten til et fast klokkeslett om morgenene, eller fast rekkefølge, eller kvelden før. 

Jeg hadde ALDRI funnet på å bære et barn ut av huset. Da har man tapt som forelder. 

Jeg har troen på å være rolig og tydelig. Vi skal rekke skolen, vi skal være i bilen klokken slik og slik. Vi skal stå ferdig påkledd i gangen klokken 08.00, og du skal gå ut i bilen selv. Er du ikke klar så står vi her til du har gjort det klar. Det går ikke mange gangene før barnet skjønner at han må følge rutinene om morgenen. 

Du forklarer skolen at dere har utfordringer når dere står opp og skal ut dørene, og at dere kanskje blir for sein noen ganger de neste ukene siden dere legger om til nye rutiner. Om barnet somler eller lager så mye styr at dere må være hjemme den dagen, så er det selvfølgelig som en sykedag. Ingen ipad, ingen tv, holde seg på rommet, ingen venner, ingen lek ute, da har man valgt å være hjemme og gjør man det så innebærer det dette som jeg har listet opp. 6 år gamle barn orker ikke det vet du. Han finner fort ut at å høre etter og innrette seg etter rutinenen er det som er kjekt. 

Det viktige er at du som forelder er rolig, vennlig, raus, god, forståelsesfull og imøtekommende. Du skal være trygg for barnet. Ikke anklagende eller bruke negative følelser og skam for å styre barnet til å gjøre det du vil. Dette får motsatt effekt og man havner der dere er i dag eller verre. 

 

Anonymkode: 22085...85e

Du har nok ingen erfaring med intense barn nei...😗

Anonymkode: 81fbf...69f

[Hactar]

Selv om hun koser seg i pysjen, ville jeg nok gjort om rutinen til å ta de minst populære gjøremålene så tidlig som mulig. Så kan hun heller belønnes med å slappe av/høre lydbok/prate med dere eller hva hun ønsker tid til etterpå. Jo kjappere hun er klar, jo mer tid får hun til noe bedre.

Nå er den eneste konsekvensen av å hale ut påkledningen at alle blir forsinket og stressa og hun har i praksis «vunnet» tid ved å kose seg først og protestere når hun ikke har noe å tape.  

Erfaringen fra min som kan låse seg, er at det ikke virker avskrekkende at det blir stress og dårlig stemning. For ham virker det best at det lønner seg direkte for ham å være kjapp, og det bør lønne seg med en gang. Her er motivasjonen for å få på seg tøyet, at det blir tid til å leke før frokost. Tidligere da han fikk leke før påkledningen, ble det mye mer tull. 

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så glad for at du svarte dette jeg har sitert her, på innlegget du siterte! Hadde tenkt til å svare eksakt det samme selv til vedkommende- men trengte jo ikke det, siden du allerede hadde svart 😃

Til TS vil jeg bare si: da jeg så overskriften og begynte å lese innlegget, tenkte jeg det måtte være min mann som hadde skrevet innlegget (vet at han i blant snoker rundt her inne 😂). Veldig mye av det du skriver er EKSAKT sånn våre morgener er, også med en 1. klassing.

Vi er (som oftest) rolige og forståelsesfulle med henne, og vi har tydelige rutiner og rammer som vi har hatt på plass helt siden hun begynte i barnehagen som ettåring. Hun har også en storebror på 8 og en lillebror på 4, som begge sjeldent lager styr og tull om morgenen- nettopp fordi de vet veldig godt hva rutinene er og hva som er forventet av dem. Det handler dermed ikke om «rutiner som må på plass» eller noe i den duren- det handler rett og slett om et intenst barn som nekter å innrette seg (og hun har alltid vært sånn, det er ikke noe som har begynt nå etter skolestart).

I denne typen tråder ser jeg for eksempel at det ofte foreslås å legge frem klær dagen før. Det gjør selvsagt vi også, og det er alltid jenta selv som får velge ut klærne (for å minimere risikoen for sammenbrudd dagen etter). Men dette hjelper minimalt, for selv om hun selv fant frem et gitt antrekk dagen før, er det overhode ikke sikkert at det er det hun vil ha på seg likevel, når hun skal kle på seg morgenen etter. Da er buksa feil, trusa er teit eller et eller annet annet som hun finner ut av akkurat der og da (fordi hun er sur). Vi sier da som oftest at hun kan velge en annen bukse eller truse hvis hun vil- men da er hun jo allerede sinna, alt blir feil og hun bare hyler.

Vi lar også barna se litt på iPad om morgenen, dette er den eneste tiden på døgnet de får lov til det. Men i motsetning til dere krever vi at barna har kledd på seg før de får gå på kjøkkenet og spise frokost (mens de ser på iPad). Denne iPad-«belønningen» funker kjempebra på de to andre barna våre, det bidrar til at de er superraske med å kle på seg på badet, for å få så mye iPad-tid som mulig mens de spiser frokost. 

Men ipad’en funker overhode ikke som noen gulrot på datteren vår- tvert imot blir det ofte bare enda verre 😅 Siden hun tuller så mye nesten hver eneste morgen, ender hun jo veldig ofte med å få kjempelite iPad-tid sammenlignet med brødrene sine. Da blir hun forbannet for det også, og skriker og hyler og nekter å pusse tenner. Dette gjentar seg morgen etter morgen, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har sagt at «hvis du ikke forter deg å kle på deg, rekker du jo ikke å få noe særlig iPad-tid i dag..» (vi får heller ikke lov til å kle på henne- da hyler hun så det høres ut som om vi er iferd med å slå henne ihjel..) Men det bryr hun seg nøkken om når hun ligger under senga si og hyler fordi sokkene hadde feil kant. (Etterpå derimot, når hun er ferdig påkledd og kun fikk fem minutter med iPad og frokost-spising- da starter helvetet med å få pusset tenner på en som mener hun er fryktelig urettferdig behandlet siden hun nesten ikke fikk sett noe på ipad’en, og denne diskusjonen har vi nesten HVER dag 😂 Hjelper heller ikke å snakke med henne om det når hun er rolig og i godt humør. Da skjer ett av to: enten blir hun sinna fordi vi tar det opp med henne, eller så liver hun bot og bedring neste dag, og er helt enig i at det lønner seg å være rask om morgenen for å få sett på ipad’en. Men så er uansett alle lovnadene glemt neste morgen.

Så som du ser har jeg dessverre ikke noen råd å komme med til deg TS, jeg vil bare at du skal vite at vi er flere som er i samme båt. Jeg vet også at et par venninner av meg har samme erfaringer med sine døtre (og de har også begge sønner, som overhode ikke oppfører seg sånn som dette), og jeg vet at et par jenter i min datters klasse også er av samme kaliber. Så du er iallfall ikke alene- kanskje det er litt trøst i det, om ikke annet?

De som kommer med enkle quick fix-løsninger a la «du må bare være vennlig og tydelig» eller «dere må finne frem klær kvelden før» må du nesten bare overse. De som ikke har vært borti barn av denne typen, aner ikke hva de snakker om.

Anonymkode: 8910a...de8

Haha TUSEN takk for dette! Våre to høres ut som eksakt samme typer. Belønning (og trusler, som vi prøver å unngå men som kommer av og til) fungerer absolutt ikke på vårt barn, det er full nekt og "ja bare gjør det du, det går fint" dersom jeg skulle finne på å true med f.eks. iPad-tid. Uavhengig av om jeg gjennomfører trusselen eller ikke.. uansett, takk for gode ord - det er betryggende at det er flere i samme båt!

Anonymkode: 83352...95b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Haha TUSEN takk for dette! Våre to høres ut som eksakt samme typer. Belønning (og trusler, som vi prøver å unngå men som kommer av og til) fungerer absolutt ikke på vårt barn, det er full nekt og "ja bare gjør det du, det går fint" dersom jeg skulle finne på å true med f.eks. iPad-tid. Uavhengig av om jeg gjennomfører trusselen eller ikke.. uansett, takk for gode ord - det er betryggende at det er flere i samme båt!

Anonymkode: 83352...95b

Hilsen TS

Anonymkode: 83352...95b

[Hactar]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Haha TUSEN takk for dette! Våre to høres ut som eksakt samme typer. Belønning (og trusler, som vi prøver å unngå men som kommer av og til) fungerer absolutt ikke på vårt barn, det er full nekt og "ja bare gjør det du, det går fint" dersom jeg skulle finne på å true med f.eks. iPad-tid. Uavhengig av om jeg gjennomfører trusselen eller ikke.. uansett, takk for gode ord - det er betryggende at det er flere i samme båt!

Anonymkode: 83352...95b

Er det ingenting som frister om morgenen? Jeg tenker kanskje iPad kan virke mot sin hensikt, fordi, hva skal jeg si, fallhøyden blir for stor.

Min går helt i lås om han føler tidspress, og etterlengtet skjermtid vil kanskje være så fristende at han bare blir stående og hyle fordi han føler han ikke rekker å være kjapp nok hvis ene sokken er litt vrang eller noe. Potensialet for dobbel frustrasjon er rett og slett for stor med en belønning som er for fristende. Her hjalp det bedre at at kjapp påkledning ga tid til noe hyggelig, men som likevel ikke var helt krise å ikke rekke. 

Uansett tenker jeg det er bedre å få unna påkledning i starten, for da er det tross alt enda tid. Om det betyr at frokosten blir en skive på skoleveien, er det likevel bedre enn at alle blir for sene. 

[AnonymBruker]

Du skriver at følelsene alltid har vært sterke, men har morgenene alltid vært slik? 

6-år og skolestart kan være en fryktelig frustrerende periode for barnet. Utviklingsmessig så skjer det så voldsomt mye, både vekst i kropp og hjerne, som gjør for eksempel at ting barnet allerede har kunne et stund kan bli vanskelig igjen, for eksempel å kneppe knapper, feste glidelås osv. 

Jeg husker jeg lyttet til foreldrepodcaster i den perioden og trøstet meg med at det var helt normalt med frustrert barn i denne alderen. 

Hva synes barnet selv om morgenen? Kan dere forberede barnet kvelden før, og bli enige om en strategi for en ok morgen? Kanskje lag en fysisk avkryssningsskjema for alt som må gjøres om morgenen, i kronologisk rekkefølge, hvor barnet kan krysse ut hver gjennomførte aktivitet. Spør barnet hva det synes er viktig, lag listen sammen. 

Anonymkode: 5c9d4...ab7