Jeg venter barn i november. Andre som har fått barn, som ikke nødvendigvis er veldig glad i andre barn av natur?

[AnonymBruker]

Jeg venter mitt første barn og har termin i begynnelsen av november. 
Jeg er med i termingruppe for november og det har fått meg til å tenke på noen ting. Det er så mange som er helt babygal og snakker om å bli babysyk av å se andres babyer og jeg har så Mange venner som bare MÅ bort å hilse på småbabyer når man ser dem ute på butikken eller i byen og venner som hele tiden skal vise meg videosnutter på youtube av barn som de bare synes er SÅ artige og søte. 
Jeg må innrømme jeg overhode ikke deler den interessen og viker heller bort fra småbarn enn å bli trukket til de. Det gir meg ingenting å sitte å se på youtubevideoer av «artige» småbarn. Og jeg liker faktisk ikke å holde andres små Babyer for jeg blir usikker og har bare ikke noe lyst å holde de. Vennene mine sier også ofte at nyfødte babyer er så nydelige, men dette er også noe jeg ikke klarer å se...

Barnet i magen var planlagt og min glede over barnet går mer på at jeg skaper et individ av meg som jeg skal lære å kjenne og som jeg gleder meg til å bli kjent med og se personligheten som former seg. Jeg kommer til å reise mye med han rundt om i verden og håper på at han får god og variert lærdom. Jeg tenker at jeg kommer til å bli en god mor selv om jeg ikke er like «hælledussan-sukkerspinn- og- regnbuer» som venninnene mine. 
 

Er det noen andre som også føler det at de ikke nødvendigvis er kjempeinteressert i andres barn og babyer generelt, men at de likevel ble glad i sitt barn og om det faktisk er sant som noen sier at det er noe annet med sine egne barn?

Føler noen ganger jeg ikke reagerer tilstrekkelig som forventet når venninner blir heeelt sukkerspinn og man ser glitter i øynene deres når de spør meg «hva tenkte du når du fant ut du var gravid? Begynte du å gråte av glede?!» og «hva sa mannen din??» og man ser de er heeelt oppslukt i at jeg er gravid og jeg svarer «nei det er nå koselig det. Mannen syns nok også det blir koselig» og man føler man er mye mer flat i stemningsleiet når man snakker om baby enn mange andre mødre. 

Anonymkode: a7b69...78a

[Ginny]

Det er noe HELT annet med din egen, kan ikke sammenlignes 😊 

Jeg liker ikke andres barn noe bedre etter at jeg fikk min egen 😛 Ikke noe dårligere for den saks skyld da, men de kan ikke måle seg med min 😛

[AnonymBruker]

Aldri vært opptatt av babyer. Aldri likt babyer noe særlig.
De fleste er heller ikke søte.
Og ja, det er noe helt annet med sin egen.
Likte heller ikke å være gravid og var heller ikke giret på det.
Var deilig å bli ferdig med graviditeten.

Har litt mer forståelse for andre sine babyer og graviditet, men er fremdeles lunken til andre sine barn.

Anonymkode: e7d15...dea

[AnonymBruker]

Hadde aldri sett for meg å få barn. Men så fikk jeg to likevel. Var aldri særlig barnevennlig , men ALT ble snudd opp-ned da jeg fikk egne barn.

For det første kommer du til å føde verdens fineste baby, og du kommer til å oppleve at hjertet ditt vokser så stort at det vil sprenges utav kroppen din på en måte du ikke trodde var mulig.

Jeg var litt sånn....meh.... gjennom graviditeten, for jeg klarte ikke helt å se for meg hvordan det kom til å være å ha en baby. Mye skummelt som kommer med babyer, mye ansvar. Men det endret seg.

Jeg er fremdeles ikke supergira på andres barn, men har lært meg å sette pris på at alle foreldre er veldig stolte av sine barn og sier meg alltid enig i at deres barn er fantastiske. Og så har jeg lært at alle barn er ganske kule på sin egen måte, men det betyr ikke at jeg vil være omringet av dem. Kunne aldri jobbet i barnehage eller på skole for eksempel. Men jeg kan holde andres baby, leke litt med smårollinger, ha besøk av mine barns venner. 

Hvis du har en positiv fødselsopplevelse og ikke blir rammet av svangerskapsdepresjon eller sånne ting, kommer du til å gå gjennom en stor endring i hva du synes om barn og baby når du får din egen. Men din egen er mest interessant, andre babyer er ok, men våre egne er kulest.

Anonymkode: a136e...e1f

[AnonymBruker]

Hehehe du er ikke alene 😂 

Jeg har fått mer interesse av barns utvikling og hvordan man kan være en god rollemodell for barna, og å se barna på en annen måte. Jeg kunne faktisk jobbet med barn. 

Men jeg synes ikke det er så sykt interessant å se videoer av andres barn eller høre på "morsomme" historier. Mye gøyere å snakke med barnet selv. 

Anonymkode: 98261...13d

[AnonymBruker]

Jeg liker babyene og barna til folk jeg har en nær relasjon til, men ellers er ikke jeg særlig interessert i babyer og barn jeg heller, mens jeg smelter helt av dyre-babyer. Det er nok flere enn du tror som ikke er interessert i barn på et generelt grunnlag, men som allikevel er veldig glad i f.eks tantebarn og ønsker egne barn. 

Anonymkode: 732e5...6f1

[AnonymBruker]

Det blir noe helt annet med egne barn. I hvert fall er det min erfaring. Jeg har tre barn. Likevel blir jeg fortsatt litt usikker og ukomfortabel når jeg holder andres babyer. Det føles unaturlig for meg å pludre og prate til dem, men med mine egne kom det helt naturlig. Små barn fra 2 år og oppover er enklere å forholde seg til synes jeg 

Anonymkode: c9937...2a3

[AnonymBruker]

Har termin i desember, første, og har det samme forholdet til barn som deg. 

Andres graviditeter og barn finner jeg ganske uinteressant igrunn. Jeg syns det er vanskelig å finne ut av andres engasjement. Jeg syns det er ok å gå gravid selv, har ikke hatt noe særlig til plager fysisk til nå, men syns det er ukomfortabelt å diskutere min graviditet med andre. Jeg vet jo at det bare er godt ment med positive kommentarer om hvor hyggelig det er at vi skal ha barn, at det er så koselig å se babymage osv. 

Det samme med nyfødte og små barn. Snapper av noen uker gamle babyer svarer jeg gjerne kort, med et hjerte eller noe, mens andre svarer med stjerner og regnbuer. Hyggelig at venninner får barn, men ikke så himla spennende igrunn. Når mer perifere kolleger i permisjon har med seg baby i lunsjen velger jeg å sitte et annet sted, da jeg finner samtaler om baby, søvn osv kjedelig. 
 

jeg syns barn er ok når de blir større. Av en eller annen grunn liker barn ofte meg godt, kanskje det er fordi jeg ikke gjør meg til og viser engasjement i det de driver med. Jeg jobber på skole, og hsr elever rundt meg hver dag, så barn er ikke «skummelt» på noe vis. 
 

Kan hende jeg endrer meg når vi får min egen, ikke godt å si. men jeg TROR ikke jrg kommer til å se for meh flyvende enhjørninger hver gang det dukker opp en baby likevel. 

Anonymkode: 46c47...e9d

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke barn, har aldri gjort det. Har mer tenkt "herreGUD så glad jeg er det ikke er meg" når folk står der med babyer og småunger. 

Jeg har likevel skaffet meg to selv - og jeg liker fremdeles ikke andre barn

Jeg kommer fra en lang linje "barnehatere". Verken min bestemor eller min egen mor kan fordra unger, og ikke søsteren min heller. De har alle likevel valgt å få flere barn. 

Egne barn er jo noe helt annet enn andres. Egne oppdrar man selv, og har "kontroll" på selv. 

Anonymkode: 4bf4f...5b6

[AnonymBruker]

Jeg var aldri noe begeistret for barn og syntes egentlig de var ganske slitsomme og irriterende før jeg selv fikk barn. Etter det så ble jeg utrolig glad i barn, både mitt eget og andres! Så for meg snudde det helt etter jeg fikk barn selv. 

Anonymkode: f5ec8...bb7

[AnonymBruker]

Jeg var lik deg før jeg fikk min egen. Nå elsker jeg babyer og synes alt med barn og baby er mye mer interessant. Kan være enig i at alle ikke er like søte😂 Men det vekker min interesse me mer nå enn før fordi det er så altoppslukende når du er oppi det selv så det er spennende å høre om ting, sammenlikne, komme med tips osv. Kan også være du bare liker din egen unge, og ikke finner andre sine så interessante. Det kan jeg godt skjønne at folk gjør😂 Jeg kunne ikke brydd meg mindre om barn før selv🙈

Anonymkode: 4dab8...bdc

[AnonymBruker]

liker kun egne unger og de jeg er tante til . er ikke så veldig interessert i andres.

Er ikke så opptatt av babyer heller,..eller gå gravid..syns det var ubehagelig og kjedelig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 41aed...05f

[asterix]

Siden jeg har mange barn er det mange som tror at jeg elsker barn generelt, men jeg har aldri brydd meg om andres barn faktisk.

[AnonymBruker]

Jeg føler det likt, er faktisk oppriktig usikker på om jeg kommer til å like min egen baby. Mye fordi jeg har jobbet 3 år i barnehage og jeg bare innså mer og mer at jeg syns det var helt ekstremt kjedelig og slitsomt å være sammen med barn, er redd det blir tilfellet med mine egne.

Anonymkode: dc019...504

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler det likt, er faktisk oppriktig usikker på om jeg kommer til å like min egen baby. Mye fordi jeg har jobbet 3 år i barnehage og jeg bare innså mer og mer at jeg syns det var helt ekstremt kjedelig og slitsomt å være sammen med barn, er redd det blir tilfellet med mine egne.

Anonymkode: dc019...504

Jeg har/hadde det likt. Jeg har aldri likt barn, og det å leke med småbarn er så dørgende kjedelig og ustimulerende at det er til å hyle av. 

Jeg har nå en på 2,5, og ja, jeg synes det er drita kjedelig og slitsomt størstedelen av tiden. Men, jeg gleder meg til han blir større, og vi kan se på noe som er gøy for oss begge (Brillegjørn = blææærrrkkk, disney-filmer som nemo, frost = gøy for oss begge), spille gøyere spill (jeg er vledig glad i brettspill, men ikke dyrelotto...), osv. 

Jeg ser frem til å få store barn, men småbarnstiden har jeg alltid sett på med gru. Og den er enda tyngre enn jeg tenkte på forhånd. Men altså ikke verre enn at jeg har valgt å få en til. 

Anonymkode: 4bf4f...5b6

[AnonymBruker]

Jeg hater barn, hadde så absolutt ikke lyst på baby, ble helt kvalm av alle som sa det var så koselig og de gledet seg sånn.. Ville bare droppe hele greia, skjønte ikke hvordan jeg skulle kunne bli glad i mitt eget barn. Grudde meg hele svangerskapet og angret på at jeg ikke tok abort.

 

Har hatt baby i 5 mnd nå og det er DET KOSELIGSTE I HELE VERDEN! Vil bare sitte hele dagen og kosemoseoverdose. Kunne ALDRI sett for meg å leve uten henne nå.

 Helt sjukt at det kan snu så heftig! Liker fortsatt ikke andre sine barn, da. 

Anonymkode: 4dbaa...e14

[AnonymBruker]

Dere som ikke liker barn, men likevel har valgt å få barn: hvordan forholder dere dere til barnas venner?

Jeg fatter ikke det med å ikke like barn. De er først og fremst mennesker! 

Anonymkode: deaf1...6c5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som ikke liker barn, men likevel har valgt å få barn: hvordan forholder dere dere til barnas venner?

Jeg fatter ikke det med å ikke like barn. De er først og fremst mennesker! 

Anonymkode: deaf1...6c5

Og du liker alle mennesker? For det er nemlig veldig vanlig å ikke like mennesker generelt. Det er hauger av folk jeg ikke liker. Og barn er altså blant dem jeg ikke liker. Jeg liker ikke fjortiser heller, eller folk som er uhøflige, eller uintelligente, eller frekke, osv osv osv. 

Jeg er likevel voksen nok til å være høflig og hyggelig også mot folk jeg ikke liker. Jeg er ikke begeistret for andre unger, men oppfører meg selvsagt ordentlig rundt dem. 

Anonymkode: 4bf4f...5b6

[AnonymBruker]

Da jeg fikk barn uplanlagt som 19 åring, var hun den første babyen jeg hadde holdt.. Jeg lekte ikke med dukker som barn, eller passet barn som mange av mine venninner gjorde. 

Men likevell,  hun ble det viktigste i livet mitt og mors instinktet kikket inn med en gang. 

Anonymkode: 26908...1d3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere som ikke liker barn, men likevel har valgt å få barn: hvordan forholder dere dere til barnas venner?

Jeg fatter ikke det med å ikke like barn. De er først og fremst mennesker! 

Anonymkode: deaf1...6c5

Jeg har brukt å holde avstand i mens jeg sier "Å sååå søt" og tenker inni meg at "Herregud for en grusom unge, sykt heslig med snørr og gulp".  🙈 Unngår å holde barnet, sier jeg er redd for å miste det og leker så lite jeg kan med barnet. Men later alltid som at jeg er såå glad på mine venners vegne og at den lille klumpen er såå nydelig... 

 

Åja. Ser at du nå tenker på barnas venner. Ikke venners barn. Prøver så godt jeg kan å behandle de som jeg ville behandlet mitt eget barn i mens jeg inni meg tenker "ææææsj". 

Anonymkode: 4dbaa...e14