Dine, mine og våre- barn.... Hvordan gjøre dette i praksis??

[AnonymBruker]

Ja hvordan? 

Har vært sammen med en fam8mann må i 1,5 år. Vi har det virkelig supert på alle områder, og jeg har endelig funnet en jeg ønsker å bli gammel med. 

"Problemet" vårt/mitt er mer hvordan vi skal klare å integrere vår relasjon med våre barn. Han har egne barn fra før. Disse er så og si voksne, den ene i slutten av tenårene og den andre i starten av tyve årene. Selv har jeg også to barn fra tidligere ekteskap, en på 8 og en på 10. Disse er selvfølgelig mindre selvstendig, og litt mer "rampete" enn hans som er snart på tur ut av redet. 

Og det at mine er mindre "selvstendig" gjør at jeg av og til tenker og lurer på om han klarer, orker, og er klar for samme runden med små barn igjen..? Jeg føler av og til at han blir sliten av mine barn, noe som sårer meg. Jeg vil jo at han skal like barna mine, og jeg vet at de allerede liker han.. 

Noen som vil dele egne erfaringer ang det å starte "ny familie". Gikk det bra? Hva var utfordringene? Hvordan løste dere utfordringene..? Tenker spesielt overgangen fra å være kjærester til å bli samboere med dine og mine barn. 

Anonymkode: e1ecc...ac0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja hvordan? 

Har vært sammen med en fam8mann må i 1,5 år. Vi har det virkelig supert på alle områder, og jeg har endelig funnet en jeg ønsker å bli gammel med. 

"Problemet" vårt/mitt er mer hvordan vi skal klare å integrere vår relasjon med våre barn. Han har egne barn fra før. Disse er så og si voksne, den ene i slutten av tenårene og den andre i starten av tyve årene. Selv har jeg også to barn fra tidligere ekteskap, en på 8 og en på 10. Disse er selvfølgelig mindre selvstendig, og litt mer "rampete" enn hans som er snart på tur ut av redet. 

Og det at mine er mindre "selvstendig" gjør at jeg av og til tenker og lurer på om han klarer, orker, og er klar for samme runden med små barn igjen..? Jeg føler av og til at han blir sliten av mine barn, noe som sårer meg. Jeg vil jo at han skal like barna mine, og jeg vet at de allerede liker han.. 

Noen som vil dele egne erfaringer ang det å starte "ny familie". Gikk det bra? Hva var utfordringene? Hvordan løste dere utfordringene..? Tenker spesielt overgangen fra å være kjærester til å bli samboere med dine og mine barn. 

Anonymkode: e1ecc...ac0

Dette høres ikke ut som et forhold som kan bli bra. Om du merker han blir sliten av barna allerede nå så blir det garantert ikke bedre! Mitt råd: ikke flytt sammen, velg barn fremfor en forelskelse 

Anonymkode: d494d...fe8

[AnonymBruker]

Hvor «rampete» og lite selvstendige er barna dine? Har du noen eksempler?
Har han sagt noe om at han blir sliten av de?

1,5 år er ikke lenge. Ta tiden med hjelp. (Ikke få et felles barn nå!)

Anonymkode: dd4d9...14a

[Brunello]

Den største feilen som kan gjøres er at all oppmerksomhet gis til hvordan hans forhold skal bli til dine barn, mens hans barn glemmes helt fordi de ikke bor sammen med dere. Det kan medføre at han / dere får et dårlig forhold til barna hans og du ender opp med skylda.

[Zienna]

Har ingen egne erfaringer, bare observasjoner.  Det blir problemer når dine, mine og våre forventes å fungere sammen.  Om ikke med en gang, men det kommer!  

Så hvorfor slikt hastverk med å flytte sammen?  Kan dere ikke heller være kjærester offisielt, men ikke bo sammen?  Barn er så viktig og tidsbegrenset, så hvorfor haster det så med å flytte sammen for de voksne?