Være støttekontakt, helt profesjonell eller venninne?

[AnonymBruker]

Leste tråden hvor alle var veldig forbauset over en støttekontakt som hadde en uheldig kommentar.. I min situasjon opplever jeg noe lignende, og lurer litt på råd, gjerne fra dere som har støttekontakt.

Jeg er i tredveårene og vedkommende er 10 år yngre. Vedkommende bor i bolig, men klarer seg 80% selv, men har mye bagasje, og behovet er derav for oppfølging, voksen ansvarlig osv. Vedkommende har ingen venner.

Etter kort tid som hennes støttekontakt fikk vi en mer vennskapelig tone, den er tullete, tøysete og god. Vedkommende sier ukentlig ting til meg som 'vær forsiktig med å se deg i speilet så du ikke får sjokk' , 'gamla', 'typen slo sikkert opp med deg fordi nesa di er så stor', 'du fikk sikkert lappen med en feil osv. Lista er lang med kommentarer. Men de er gitt på en smilende, og fleipet tone. Hun liker også å ta stygge bilder av meg, og gjerne legge de ut på hennes snapchat, og når jeg er lei av bildene så kan jeg skjære grimaser som gjør bildene mer ugunstige. Jeg kan også finne på å ta tilbake på en kommentar innimellom, det skjer svært sjeldent, kanskje en gang annen hver måned. Også i fleip og vi ler av det sammen. Og at hvis noen hadde hørt oss hadde de blitt forbausa. 

Vedkommende kan, i perioder, ringe og melde meg ofte. Om jeg har sjans kan jeg svare, og om det tar tid skriver jeg timer på det. Ellers får jeg vel 5-15 snapper daglig, men de sveiper jeg ofte bare gjennom. Slik har vi hatt det i årene, hun sier hun føler jeg er en venninne, og det er gøy med en støttekontakt hun endelig kan tøyse og tulle med, ha det gøy, leke, vannkrig osv, til sammenligning med tidligere hvor det har vært mer profesjonelt, i mangel på bedre ord.

Hun kan også si ting, som gjør at jeg spør og graver litt mer i hennes fortid og traumer. Hun er 'glad' i å prate om tingene etter min oppfatning i den grad at hun liker at noen erkjenner at hun har opplevd mye vondt og ikke har det bra. 

Altså så er ikke jeg noen nøytral person hun spiser is med ei gang i uka. Burde jeg revurdere noen av disse tingene, og trekke ting litt mer tilbake til hvordan det var kanskje den første tiden? Litt mer høflig og dannet av en type..  noen tanker ?

Anonymkode: b513d...d04

[Anita Gutan]

Jeg ville trekt meg tilbake. Jobb er jobb, privatliv er privatliv. 

[AnonymBruker]

Du bør finne en middelvei mellom profesjonell og en «venninne»! Og det at hun tar bilder av deg på snap burde IKKE være greit! Dere bør heller ikke hva hverandre på snap! Du har vel retningslinjer å følge når det kommer til some antar jeg!?

Anonymkode: 9d937...8a6

[sirenas]

Jeg synes du høres ut som akkurat det brukeren din trenger ❤

Jeg er treningskontakt, ikke helt det samme altså, men jeg har også fått ett vennine type forhold med min bruker.Får veiledning av kommunen og har ikke fått noen negative tilbakemeldinger på at vi er blitt nære. Heller tvert om!

 

Forsett som du gjør, du er nok veldig viktig for henne!

Endret 13. oktober 2020 av sirenas

[AnonymBruker]

Om jeg forstår det riktig, så har du vært støttekontakt for vedkommende i mange år? Dere har altså funnet en tone som passer veldig godt dere imellom. Jeg vet om andre som er støttekontakt og som har et veldig vennskapelig forhold, og fungerer bra for dem.

Min tanke er at dette høres fint ut, men at du skal ha i bakhode at om du bestemmer deg for å slutte som støttekontakt, så mister vedkommende tydeligvis den eneste venninnen hun har. Mulig du bør prøve å bruke noe av tiden på å utvide vedkommendes sosiale krets. F eks begynne på en aktivitet sammen hvor det er mulig å bli kjent med andre, f eks kor eller en hobby/interesse vedkommende har. Noe vedkommende har å falle tilbake på, den dagen du ikke er der mer.

Det er også mulig at all denne bilde- og meldingsutvekslingen ikke er helt innenfor. Som støttekontakt har du taushetsplikt og hennes personvern er en del av ditt ansvar. Slike meldinger og bilder kan være på kanten av dette.

Anonymkode: cb78b...67e

[-Titania-]

Jeg tror det ville blitt unaturlig å gå tilbake til en mer profesjonell tone igjen nå. Det kan jo medføre at hun ikke forstår hvorfor, og blir såret. Hun setter nok veldig stor pris på det,og det kan jo bli litt mye for deg kanskje, hvis det er så mye kontakt?

Hvordan er dette for deg? Er det greit med bildene på snapchat, og er det greit for deg at tonen er mer vennskapelig mellom dere?

Fungerer dette bra for dere begge så er det jo fint,men du vil jo samtidig være støttekontakten hennes,og "på jobb", mens hun ser deg som en venninne.

[AnonymBruker]

Jeg jobber med psykisk utviklingshemmede i tillegg til å være støttekontakt til en annen bruker utenom. Kjenner meg igjen i mye av det du sier. Føler at så lenge du ikke deler for mye av deg selv og ditt privatliv så er det jo greit. 

Mange brukere på jobb som sender snapper av meg til foreldre eller søsken osv. for å vise hva vi gjør på i hverdagen. Da gjerne brukere som ikke har språk. Og det synst jeg er greit, mens andre på jobb sier at de ikke vil det. Hver gang de tar et bilde viser de det til meg så jeg får godkjenne at det er greit å sende. Viss jeg sier nei så sender de ikke. 

Så lenge bildene hun sender er godkjent av deg/ du synst det er greit så er det jo ikke noe å si på det  

Anonymkode: 5bb45...6e6

[AnonymBruker]

Tenker det kommer an på evt diagnoser. Ok å tulle, men får være grenser og. Kanskje personen må grensesettes? Er lov å si i fra at ikke alt er ok å tulle om. Feks det med stor nese. Du tåler det, men ikke alle gjør det. 

Nå er det jo egentlig et profesjonelt forhold dere skal ha, så jeg ville nok roet ned på meldinger. Evt skrive timer slik du har gjort.

Anonymkode: bec6c...180

[AnonymBruker]

Vet de at dere er støttekontakter, eller tror de at dere er venninner?

Anonymkode: 46a61...4c1

[Silva Pluvialis]

Jeg reagerer på dette med sosiale medier. Man skal skille på jobb og privatliv, og ikke kommunisere med brukere/pasienter utenom arbeidstid - i alle fall ikke på sosiale medier. Det er uprofesjonelt.

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vet de at dere er støttekontakter, eller tror de at dere er venninner?

Anonymkode: 46a61...4c1

De vet nok at det er støttekontakt ja. Hun jeg er det for liker å kalle det aktivitetskontakt. Det føles kanskje litt bedre.

Anonymkode: 5bb45...6e6

[Nooni]

Jeg tenker at dere bør sette dere ned sammen, reflektere om roller og snakke om grenser.

[AnonymBruker]

Hadde støttekontakt da jeg var barn og tenåring. Mamma kjente henne fra før. Jeg var ofte hos henne, overnattet hos henne, var med på hyttetur osv. Hjalp til å passe babyen hennes noen ganger. Snakket ofte med henne på telefon. Jeg har kontakt med henne enda. Har henne på facebook. Aner ikke om dette var lov men var sånn det ble.

Anonymkode: 60391...d02

[Millimani]

On 10/13/2020 at 9:08 PM, AnonymBruker said:

Leste tråden hvor alle var veldig forbauset over en støttekontakt som hadde en uheldig kommentar.. I min situasjon opplever jeg noe lignende, og lurer litt på råd, gjerne fra dere som har støttekontakt.

Jeg er i tredveårene og vedkommende er 10 år yngre. Vedkommende bor i bolig, men klarer seg 80% selv, men har mye bagasje, og behovet er derav for oppfølging, voksen ansvarlig osv. Vedkommende har ingen venner.

Etter kort tid som hennes støttekontakt fikk vi en mer vennskapelig tone, den er tullete, tøysete og god. Vedkommende sier ukentlig ting til meg som 'vær forsiktig med å se deg i speilet så du ikke får sjokk' , 'gamla', 'typen slo sikkert opp med deg fordi nesa di er så stor', 'du fikk sikkert lappen med en feil osv. Lista er lang med kommentarer. Men de er gitt på en smilende, og fleipet tone. Hun liker også å ta stygge bilder av meg, og gjerne legge de ut på hennes snapchat, og når jeg er lei av bildene så kan jeg skjære grimaser som gjør bildene mer ugunstige. Jeg kan også finne på å ta tilbake på en kommentar innimellom, det skjer svært sjeldent, kanskje en gang annen hver måned. Også i fleip og vi ler av det sammen. Og at hvis noen hadde hørt oss hadde de blitt forbausa. 

Vedkommende kan, i perioder, ringe og melde meg ofte. Om jeg har sjans kan jeg svare, og om det tar tid skriver jeg timer på det. Ellers får jeg vel 5-15 snapper daglig, men de sveiper jeg ofte bare gjennom. Slik har vi hatt det i årene, hun sier hun føler jeg er en venninne, og det er gøy med en støttekontakt hun endelig kan tøyse og tulle med, ha det gøy, leke, vannkrig osv, til sammenligning med tidligere hvor det har vært mer profesjonelt, i mangel på bedre ord.

Hun kan også si ting, som gjør at jeg spør og graver litt mer i hennes fortid og traumer. Hun er 'glad' i å prate om tingene etter min oppfatning i den grad at hun liker at noen erkjenner at hun har opplevd mye vondt og ikke har det bra. 

Altså så er ikke jeg noen nøytral person hun spiser is med ei gang i uka. Burde jeg revurdere noen av disse tingene, og trekke ting litt mer tilbake til hvordan det var kanskje den første tiden? Litt mer høflig og dannet av en type..  noen tanker ?

Anonymkode: b513d...d04

Jeg har mine utfordringer som gjør at jeg har hatt støttekontakter i mange år. Det du beskriver nå kan fort bli "farlig", spesielt den dagen du bestemmer deg for å slutte! At dere er venner på Facebook er en ting, men dere skal likevel ha en "profesjonell avstand" til hverandre. Forholdet må ikke bli et skjevt forhold.

Den støttekontakten jeg til nå har hatt lengst (ikke min nåværende), hadde jeg i mange år, og det utviklet seg til et godt og nært vennskap. Selvfølgelig er det viktig at forholdet er godt og nært, at kjemien passer, men man må sette en grense. Støttekontakten skal ikke være brukerens bestevenn! Å være støttekontakt er en jobb, ikke en fritids-aktivitet. Å være bruker av tjenesten, derimot er å få det som et fritids-tilbud. Vet ikke hvordan jeg skal formulere den, men omtrent i den retningen.

Den støttekontakten jeg til nå har hatt lengst ble det til at jeg ble kjent med flere av hennes venner, dro på besøk til dem og fant på ting sammen med dem. Akkurat som om det skulle være typiske venner av meg. Dette gjorde at forholdet etter hvert ble veldig skjevt, og jeg ble like glad i mange av vennene hennes, som jeg var i henne. Følgelig fortsatte vi å dra på besøk eller finne på ting med vennene, istedenfor å gjøre det som er mer riktig å gjøre. Å være bare støttekontakt og bruker ute på kino, foredrag, konserter, hjemme hos støttekontakten, på kafé, bake, handle klær eller andre ting brukeren trenger. 
Da denne støttekontakten sa opp, var det på en måte ikke bare henne jeg mista, men også de andre bestevennene mine. For jeg har ikke andre faste venner, jeg klarer ikke å holde på de. I lang tid var jeg sint over at den støttekontakten sa opp, og følte det som at hun stakk halen mellom bena og forsvant ut av livet mitt. Men det var ikke det hun gjorde! Det hun gjorde var kort og enkelt å si opp jobben sin. Men fordi forholdet oss to imellom var som det var, så klarte jeg ikke å tenke sånn. Jeg hang meg opp i at hun stakk halen mellom bena og forsvant, for vi mista fort og sikkert kontakten etter at hun sa opp. 

Så nei... Ikke mist den profesjonelle avstanden, hvis du ikke allerede har gjort det. Har du mista den profesjonelle avstanden nå, så må du prøve å trekke ting forsiktig tilbake til der det en gang var. Den dagen du slutter som støttekontakt, enten hun har hatt deg i fem år eller i atten år, så må du passe på at det ikke skjer på den måten at hun føler at du stikker halen mellom bena og forsvinner. For det er i noen tilfeller naturlig at støttekontakt og bruker mister kontakten den dagen støttekontakten sier opp stillingen sin, eller den dagen brukeren eller brukerens pårørende velger å si opp støttekontakten

[AnonymBruker]

Oi, her var det mye jeg ikke har tenkt på. Blir det annerledes hvis støttekontakt og bruker kjenner hverandre fra før? Jeg er støttekontakt for et barn jeg har kjent siden hun ble født, og jeg har over hodet ikke den avstanden til henne som beskrives at man bør ha her, og det er ingenting profesjonelt med forholdet vårt. Jeg er veldig glad i henne og føler meg mer som en tante for henne, selv om vi ikke er i familie, og ser for meg at vi har kontakt hele livet. Jeg passet henne mye før også, men ble spurt om å være støttekontakt fordi behovet var større enn jeg kunne dekke uten å jobbe mindre, ellers hadde jeg glatt gjort det gratis.

Anonymkode: 96570...d64

[n_97]

Siden vedkommende ikke har noen venner så er det åpenbart at vedkommende ikke fungerer sosialt. Har du fått veiledning angående adferden hennes? Å ta stygge bilder av folk og snappe dem er ikke greit, ditto med kommentarene om utseendet. Mulig hun trenger et mer omfattende tiltak enn støttekontakt, for oppførselen hennes trenger å tas tak i. Virker det som hun savner å ha noen venner?

Jeg synes du skal prøve å ha en profesjonell avstand. Ikke minst fordi det kan bli vanskelig for henne den dagen du ikke er støttekontakt for henne. Om hun oppriktig ser på deg som en venn kan hun fortsette å kontakte deg på en pågående måte, og du må til slutt avvise henne ganske tydelig. 

[AnonymBruker]

Trekk litt tilbake ja

Anonymkode: fa4c0...05e

[Millimani]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Oi, her var det mye jeg ikke har tenkt på. Blir det annerledes hvis støttekontakt og bruker kjenner hverandre fra før? Jeg er støttekontakt for et barn jeg har kjent siden hun ble født, og jeg har over hodet ikke den avstanden til henne som beskrives at man bør ha her, og det er ingenting profesjonelt med forholdet vårt. Jeg er veldig glad i henne og føler meg mer som en tante for henne, selv om vi ikke er i familie, og ser for meg at vi har kontakt hele livet. Jeg passet henne mye før også, men ble spurt om å være støttekontakt fordi behovet var større enn jeg kunne dekke uten å jobbe mindre, ellers hadde jeg glatt gjort det gratis.

Anonymkode: 96570...d64

Når du har kjent vedkommende personlig hele hennes liv, så blir det noe annet. Da er det naturlig at det ikke nødvendigvis blir så profesjonelt i forhold til avstand. Men husk å gjøre mer av det jeg nevner i mitt forrige innlegg. Selv om det er greit å være hjemme hos deg, er det viktig og riktig å gjøre ting i den kategorien jeg nevner 

[Pipaluk]

På 13.10.2020 den 21.08, AnonymBruker skrev:

Leste tråden hvor alle var veldig forbauset over en støttekontakt som hadde en uheldig kommentar.. I min situasjon opplever jeg noe lignende, og lurer litt på råd, gjerne fra dere som har støttekontakt.

Jeg er i tredveårene og vedkommende er 10 år yngre. Vedkommende bor i bolig, men klarer seg 80% selv, men har mye bagasje, og behovet er derav for oppfølging, voksen ansvarlig osv. Vedkommende har ingen venner.

Etter kort tid som hennes støttekontakt fikk vi en mer vennskapelig tone, den er tullete, tøysete og god. Vedkommende sier ukentlig ting til meg som 'vær forsiktig med å se deg i speilet så du ikke får sjokk' , 'gamla', 'typen slo sikkert opp med deg fordi nesa di er så stor', 'du fikk sikkert lappen med en feil osv. Lista er lang med kommentarer. Men de er gitt på en smilende, og fleipet tone. Hun liker også å ta stygge bilder av meg, og gjerne legge de ut på hennes snapchat, og når jeg er lei av bildene så kan jeg skjære grimaser som gjør bildene mer ugunstige. Jeg kan også finne på å ta tilbake på en kommentar innimellom, det skjer svært sjeldent, kanskje en gang annen hver måned. Også i fleip og vi ler av det sammen. Og at hvis noen hadde hørt oss hadde de blitt forbausa. 

Vedkommende kan, i perioder, ringe og melde meg ofte. Om jeg har sjans kan jeg svare, og om det tar tid skriver jeg timer på det. Ellers får jeg vel 5-15 snapper daglig, men de sveiper jeg ofte bare gjennom. Slik har vi hatt det i årene, hun sier hun føler jeg er en venninne, og det er gøy med en støttekontakt hun endelig kan tøyse og tulle med, ha det gøy, leke, vannkrig osv, til sammenligning med tidligere hvor det har vært mer profesjonelt, i mangel på bedre ord.

Hun kan også si ting, som gjør at jeg spør og graver litt mer i hennes fortid og traumer. Hun er 'glad' i å prate om tingene etter min oppfatning i den grad at hun liker at noen erkjenner at hun har opplevd mye vondt og ikke har det bra. 

Altså så er ikke jeg noen nøytral person hun spiser is med ei gang i uka. Burde jeg revurdere noen av disse tingene, og trekke ting litt mer tilbake til hvordan det var kanskje den første tiden? Litt mer høflig og dannet av en type..  noen tanker ?

Anonymkode: b513d...d04

Spørsmålet er om dette føles greit for deg? Siden du spør så får jeg innrykk av at du synes det er problematisk. 
 

jeg tenker at du bør stramme inn på dette her. Ikke med en gang, men litt etter litt. Du kan starte med Snapchat. Du kan si at du selv har vært litt slapp men du må sette noen grenser for deg selv.  Hvis det er vanskelig så får du fjerne Snapchat, og heller installere på nytt om en måned 
 

Jeg tenker at man også må unngå at hun får et voldsomt sjokk når du en gang slutter. Da innser hun at du er der profesjonelt og ikke som en venninne hun kunne ha truffet et annet sted. Så derfor greit å stramme inn på noe av det nå. 

[Lady T]

Jeg har ikke erfaring med støttekontakt, men synes du høres ut som rett dame på rett plass ❤️ Alle mennesker er forskjellige, virker som du er veldig viktig for denne jenta og gjør en fantastisk jobb!
 

Men du kan jo si «det var ikke så koselig å høre» når hun kommenterer utseendet ditt negativt osv., eller oppfordre henne til å også si noe positivt.