Er det riktig å pushe unger til å være med på fritidsaktiviteter?

[AnonymBruker]

Vi har en niåring i huset som stort sett er en ganske rolig og forsiktig gutt. Han har aldri gjort så mye ut av seg og trives best med rolige aktiviteter som tegning og bygging av lego på fritiden samt å være ute med kompiser. Han har aldri vært noe særlig interessert i sportslige aktiviteter og derfor har vi heller brukt litt penger på tegnehobbyen hans slik at han er med på tegnekurs 2-4 ganger i halvåret for disse kursene liker han godt. Jeg synes i grunnen det er greit slik. Han vil jo ikke være med på noe annet og jeg synes ikke det er riktig å presse han til noe han ikke ønsker. Faren hans fikk han til å begynne med karate for en tid tilbake og det gikk greit en liten stund, men etter hvert så begynte han å bli grinete de ettermiddagene han skulle på trening. Han syntes det ble stress og det kom jo til slutt fram at han egentlig ikke likte det noe særlig men følte veldig på dette med å være med siden pappa gjerne ville at han skulle. På den tiden jobbet far mye på ettermiddagen så det var stor sett jeg som satt der med en muggen guttunge, så jeg skjærte til slutt igjennom og ga gutten lov til å slutte da han måtte ta standpunkt til om han skulle fortsette på år to. Jeg vet at faren hans egentlig ikke er så uenig med meg når det gjelder det å presse han til å være med på ting han ikke vil, men det virker som om det er en stressfaktor hos far at ungen ikke "er med på noe". Nå skal det sies at far selv var med på en del fritidsaktiviteter da han var barn der ett av de ironisk nok var noe han egentlig ikke ville gjøre, men siden det var litt prestisje hos foreldrene at han drev med akkurat den aktiviteten så holdt han på i godt over 12 år. Så selv om han egentlig er litt enig med meg så mener han også at gutten godt kan utfordres litt, og det er vel det jeg strengt tatt ser på som press. 

Nå er vi i situasjonen at far har snakket med en annen far som har et barn som går i speideren og det mener far jo må være noe. Så etter mye om og men ble de to guttene i huset her enige om at de skulle teste dette ut men siden det ikke var oppstart før litt frem i tid har det gått noe tid mellom de ble enige og dagen de skal i vei. Jeg merket jo godt at gutten egentlig ikke hadde lyst til dette men de ble nå enige seg i mellom så jeg holdt fred. Nå som det nærmer seg derimot begynner gutten å bli ganske tydelig på at han ikke vil. Som et kompromiss ble vi enige om at han skal være med på denne ene kvelden der han etter planen bare skal se hva det er og hva de gjør. Men jeg skjønner jo nå at vi kommer til å ha samme konflikt som vi hadde med karatetreningen for en tid tilbake og jeg sliter litt med å være den som sitter i midten. Hva synes dere er det riktige å gjøre her? Bør gutten "utfordres litt" eller bør jeg holde hardt på at han ikke skal presses til noe han ikke vil? 

Anonymkode: e7eaa...872

[Cata]

Hold på ditt du. Hvorfor skal ungen presses til noe han ikke har lyst til bare for at "alle andre" er med på noe. Gutten går på tegnekurs og liker det, så la ham fortsette med det. Jeg var selv en forsiktig unge som ikke ville/torde drive med noen organisert aktivitet og er sjeleglad for at ikke mine foreldre presset meg til det. Som 14 åring fikk jeg øynene opp for kampsport og begynte med det og  det var et miljø jeg trivdes så godt i at jeg ble der inntil jeg reiste bort for å studere 5 år senere. 

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg. Jeg synes ikke gutten må gå på noe. Så lenge han klarer seg greit sosialt (har i hvert fall 1 venn?) og er litt fysisk aktiv utenom skolen, så må man ikke gå på fritidsaktiviteter utenom?

Det med tegnehobbyen går an å eventuelt følge opp enda mer da? Da er det jo drevet av guttens egen interesse. 

Anonymkode: 82a57...131

[GammelKaktus]

Jeg hadde ikke presset han ut i noe han ikke ville så lenge han er fornøyd med hvordan ting er. 

For noen er det nok å gå på skole og ha frilek og venner etterpå. Guttungen min er lik, vi prøver noe nytt i ny og ne men han koser seg sånn når vi har helt "fri", at foreløpig så holder vi det slik inntil han vil noe nytt, vi har jo prøvd litt. 😄 Så nå prøver vi ikke noe nytt før coronaen har tatt kvelden og det er han fornøyd med for det kan jo "ta tid" som han sa...

[PM75]

Min gutt var heller ikke så ivrig på fritidsaktiviteter, men jeg ønsket at han skulle ha en aktivitet slik ikke hver dag gikk til spilling. Han fikk lov til å velge selv, uten noen styring på alternativene. Han valgte korps & stortrives! 
 

Hva med å la han velge noe helt selv? Eller tenke på kurs på kulturskolen, siden han ligger å utfolde seg med tegning? 
 

Ellers så er det ikke nødvendig å gjøre som «alle andre». Det virker som ditt barn kan aktivere seg selv og dette er en kunst som det virker som færre og færre barn mestrer. Det er noe dere bør være stolte av, tenker jeg. 

[AnonymBruker]

Jeg synes at gutten må på noe. Spesielt siden han er stille type som liker å sitte inne og tegne. Hos gutter spesielt, tror jeg, dannes vennskap gjennom felles aktiviteter. Ungen din er bare 9 år men tenker, du vil ikke at han skal bli ensom tenåring uten noe å finne på. Du må selvsagt gi ungen din valg at han kan velge hvilken som helst sportslig aktivitet, men synes han burde velge en.  Ikke for resultater, men rett og slett for å bevege på seg, og for det sosiale. 

Anonymkode: 35057...d0a

[AnonymBruker]

Barn har godt av fysisk aktivitet og frisk luft.

Anonymkode: 8673b...05e

[Crema]

Jeg var akkurat som gutten din, en rolig unge som likte å lese og tegne. Alltid vært introvert og trivdes godt sånn. Faren min var stressa han og, redd for at jeg ikke var normal, klagde en del på at jeg var så lite aktiv og at jeg ikke hadde noen interesser. For ham var det skisport og friluftsliv som var viktig og jeg var ikke opptatt av det i det hele tatt. Det var så kjipt å vokse opp med følelsen av at han syns jeg var en udugelig og skuffende unge. Følte han aldri var stolt av meg. 

Til syvende og sist er det vel ingen mennesker her i verden som liker å bli presset til ting. Verken barn eller voksne vil føle glede og mestring når de føler seg tvunget til å gjøre. Og hvis han ikke føler verken glede eller mestring så er jo hele poenget med aktiviteten borte. 

Å være frisk og rask og fysisk aktiv er jo selvfølgelig viktig og bra, og det er fint å innarbeide gode vaner nå for å holde kroppen sunn. Men trenger ikke tvinge ham til å gjøre noe han misliker.

Endret 13. oktober 2020 av Crema

[AnonymBruker]

Poenget med fritidsaktiviteter er jo at de skal gi glede, mestringstringfølelse og for mange sosialt samspill. Om gleden ved det er borte vil ofte de andre faktorene ikke spille noen rolle.

Har han venner som han liker å være med? Føler han tilhørighet i en gruppe? Hvis hans sosiale behov blir dekket en annen plass, så er det kanskje ikke så nøye at aktiviteten innebærer mye samspill. 

Jeg synes at alle barn fortjener å finne en interesse de kan dele med likesinnede én eller flere ganger i uka, men den må være genuin og selvvalgt.

Selv var jeg introvert, og foretrakk å være med venner, en-til-en. Fritidsaktivitetene mine var alltid individuelle aktiviteter, som ridning, ballett og billedkunst. Da fikk jeg kjenne glede og mestring imens jeg slapp å være sosial, jeg konsentrerte meg mest om meg selv.

Anonymkode: e132e...6ac

[Ulrikke]

Fritidsaktiviteter må jo ikke nødvendigvis være idrett! 

Jeg synes det er positivt for unger å ha arenaer utenom skolen de møter jevnaldrende på og kan få positive opplevelser. Men det MÅ jo ikke være fotball eller taekwondo liksom! Det kan være korps, malekurs, teater, speider, gitar.... Ville prøvd å få ham med på et eller annet, men det må selvsagt ikke være idrett! Alle trives ikke med det! Men å ha noe å drive med utenom skolen oppleves ofte positivt når man finner det man trives med....

[Honey Dew]

Nei, hvis de ikke vil, skal de ikke presses.

[AnonymBruker]

Det er bra for unger å bli pushet litt, eller i hvertfall prøve nye ting, så får de heller slutte igjen hvis de ikke liker det. Tror også det er bra at de har fritidsaktiviteter utenom skolen, så lenge det ikke blir for mye av det gode. Jeg har satt som krav at mine må gå på én idrett og én kulturaktivitet, men de får selv velge hvilken idrett og kulturaktivitet. Hvis han ikke er så glad i lagsport, er jo løping eller svømming mer individuelt rettet f.eks.

 

Men forstår jeg deg rett har gutten din en fritidsaktivitet, nemlig tegnekurs? Tenker at det er like bra som idrett. Poenget er bare at han får prøvd seg på noe annet enn skole, ha noen andre arenaer hvor han kan møte folk. Ville sett om det fantes tegnekurs som var litt hyppigere, slik at det blir noe fast f.eks. en gang i uken, evt om det er noe liknende han kunne tenke seg. Vet at det i Oslo f.eks. er "barneklubber" knyttet til nasjonalmuseet eller astrup, hvor de lærer om kunst.

 

Anonymkode: 30299...76a

[AnonymBruker]

Ikke press ham hvis han ikke vil. Dere får ham bare til å føle seg lite sett og at han blir en kløne i en aktivitet han ikke vil være på. Som en stille og inadvent gutt vil han samtidig bli presset til å være sosial med folk som liker noe annet enn ham selv. Det blir ikke bonding av slikt. 

Om det er fysisk aktivitet dere vil frem til, så ta ham med ut sammen med hele familien. Det har alle godt av. Og la fritidsinteressene være noe han er interessert i. Siden han liker kunst og tegning kan kanskje musikk være noe, om det skal være ukentlig aktivitet. Men kun hvis han vil. Korps eller gitarkurs, alt etter om han vil være alene eller mange sammen. 

Anonymkode: 4cca2...0cd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes at gutten må på noe. Spesielt siden han er stille type som liker å sitte inne og tegne. Hos gutter spesielt, tror jeg, dannes vennskap gjennom felles aktiviteter. Ungen din er bare 9 år men tenker, du vil ikke at han skal bli ensom tenåring uten noe å finne på. Du må selvsagt gi ungen din valg at han kan velge hvilken som helst sportslig aktivitet, men synes han burde velge en.  Ikke for resultater, men rett og slett for å bevege på seg, og for det sosiale. 

Anonymkode: 35057...d0a

Ærlig talt jeg har prøvd noen aktiviteter da jeg var yngre og det var da gjerne med mange fra samme skole som jeg gikk på. Jeg endte opp med å ikke gjøre noe, og jeg var supersosial, sjeldent hjemme på ettermiddagene og fremkomstmiddel var sykkel eller bena. Og det var langt fra alle jeg gikk på skolen eller var venner med som hadde aktiviteter etter skolen. 

Å tro at ingen aktiviteter er likt som å være en ensom tenåring er feil. Hvis han ikke har venner på skolen, tror du han får mye venner i en aktivitet han ikke liker og da gjerne ikke er særlig lett å få kontakt med fra de andre..? 

Anonymkode: 6c7b0...953

[AnonymBruker]

Vi var "dum" og presset minstemann til fotball, siden de 2 eldre brødrene elsker det. Vi trodde protestene kom av dårlig selvtillitt, og tenkte det ville løse seg. Til slutt nektet han å gå! Da var han 10 år. Vi bestemte oss for å la ham slutte. Etter dette har han blomstret opp, og spiller nå fotball i hvert eneste friminutt, og med "gutta i gaten". Dette skjedde aldri før. Det viser seg at han elsker å spille fotball, men hater det formelle som trening, forventninger osv. Spør vi ham om å begynne på organisert fotball igjen, er svaret NEI!! Er så glad for at vi lot han slippe. Kjenner flere som har betalt ungene sine for at de ikke skal slutte å spille fotball..... 

Anonymkode: 2ff72...6f9

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ærlig talt jeg har prøvd noen aktiviteter da jeg var yngre og det var da gjerne med mange fra samme skole som jeg gikk på. Jeg endte opp med å ikke gjøre noe, og jeg var supersosial, sjeldent hjemme på ettermiddagene og fremkomstmiddel var sykkel eller bena. Og det var langt fra alle jeg gikk på skolen eller var venner med som hadde aktiviteter etter skolen. 

Å tro at ingen aktiviteter er likt som å være en ensom tenåring er feil. Hvis han ikke har venner på skolen, tror du han får mye venner i en aktivitet han ikke liker og da gjerne ikke er særlig lett å få kontakt med fra de andre..? 

Anonymkode: 6c7b0...953

Så sant!! Jeg var der selv ❤

Anonymkode: 2ff72...6f9

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bra for unger å bli pushet litt, eller i hvertfall prøve nye ting, så får de heller slutte igjen hvis de ikke liker det. Tror også det er bra at de har fritidsaktiviteter utenom skolen, så lenge det ikke blir for mye av det gode. Jeg har satt som krav at mine må gå på én idrett og én kulturaktivitet, men de får selv velge hvilken idrett og kulturaktivitet. Hvis han ikke er så glad i lagsport, er jo løping eller svømming mer individuelt rettet f.eks.

 

Men forstår jeg deg rett har gutten din en fritidsaktivitet, nemlig tegnekurs? Tenker at det er like bra som idrett. Poenget er bare at han får prøvd seg på noe annet enn skole, ha noen andre arenaer hvor han kan møte folk. Ville sett om det fantes tegnekurs som var litt hyppigere, slik at det blir noe fast f.eks. en gang i uken, evt om det er noe liknende han kunne tenke seg. Vet at det i Oslo f.eks. er "barneklubber" knyttet til nasjonalmuseet eller astrup, hvor de lærer om kunst.

 

Anonymkode: 30299...76a

Der er jeg enig. Dessverre mange foreldre som "krever" av barna sine. Og når jeg hører foreldre med f.eks 3 barn som er på 2-3 aktiviteter hver, som skal følges opp av dem og foreldre, kjenner jeg klump i magen! Har vi glemt å la barn være barn? Vet om flere barn som aldri kan være med andre barn, fordi de er med på for mange aktiviteter, samt gjerne er "fremogtilbakebarn" i tillegg. Og mange lurer på hvorfor barn er stresset? Mange barn er utbrent før de når videregående :(( 

Anonymkode: 2ff72...6f9

[AnonymBruker]

Mine unger må gå på en fysisk aktivitet. Jeg mener det er viktig å venne de til trening fra de er små, og ser på det som en investering i helsa deres. 

De står helt frie til å velge hva de vil gå på, så lenge de får brukt kroppen skikkelig. 

(jeg tar de med på turer, har lette treningsøkter med de, leker ute osv. Men tviler på at de vil trene med mamma når de er 14. Da er det viktig at de får trening andre steder.) 

Anonymkode: 11a56...1dd

[Hactar]

Hvis han er i aktivitet (leker ute med kompiser) og fyller tiden konstruktivt selv (tegner og bygger Lego) ser jeg ikke helt nytten av å tvinge ham på noe han ikke vil. Om han er innadvendt fra før, er neppe en uønsket fremtvunget aktivitet stedet for ham å bygge vennskap og gode opplevelser.

Jeg ville ikke ønsket å la barnet mitt nekte all aktivitet for bare å sitte inne og spille, men det høres jo ut som han har en aktiv hverdag på sine premisser. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine unger må gå på en fysisk aktivitet. Jeg mener det er viktig å venne de til trening fra de er små, og ser på det som en investering i helsa deres. 

De står helt frie til å velge hva de vil gå på, så lenge de får brukt kroppen skikkelig. 

(jeg tar de med på turer, har lette treningsøkter med de, leker ute osv. Men tviler på at de vil trene med mamma når de er 14. Da er det viktig at de får trening andre steder.) 

Anonymkode: 11a56...1dd

Slik tenkte vi også, men da yngste av 4 protesterte, valgte vi å høre på ham! Det viste seg å være rett! Ikke alle passer inn i organisert aktivitet! (Jeg er en av dem selv) Det betyr heller ikke at de ikke er i fysisk aktivitet senere 🙄... Nå er alle våre over 14 år, og ingen av dem i organisert idrett lenger. Dog er alle aktive med trening på treningssenter, sjøsportaktiviteter om sommeren, skiturer/gåturer i fjellet osv. Minstemann blomstret opp da vi sluttet med "at våre unger MÅ hå på en aktivitet", forsåvidt eldstemann også som er jente, og aldri har interessert seg for noe sport  Å tvinge/forvente noe av barn på det nivået, er kvalmende! Greit å la de få prøve litt, men der stopper det! Hadde foreldrene mine tvunget/krevd  meg til noe jeg ikke ville, hadde jeg blitt deprimert! Jeg hatet lagsport! 

Anonymkode: 2ff72...6f9