1-åring vil ikke til mamma

[Gjest Gjest]

Jeg har startet i full jobb etter endt svangerskapspermisjon og ferie, og det er nå pappa'n som er hjemme.

Jeg har kun jobbet et par dager, men har opplevd hver dag at tulla ikke vil til meg når jeg kommer hjem. Hun vil kun være hos pappa'n sin, og begynner å gråte når jeg tar i henne

Jeg blir jo lei meg jeg... Det var aldri på samme måte da jeg var hjemme og pappa'n kom hjem fra jobb, da var det vill begeistring!

Noen som har opplevd noe lignende og har noen trøstende ord?

[mockinbird]

Som alenemor har jeg ikke akkurat erfaring på det området der... Men, vet at siden det er du som har hatt tulla hjemme fram tl nå, er det deg hun er mest vant til , og også derfor mest "utagerende" overfor. Kan det tenkes at reaksjonen kommer av at hun er dypt fornærmet for at du drar ifra henne? Uansett, så tror jeg nok at det roer seg når situasjonen blir vant. Men skjønner at du blir lei deg! Håper det retter på setg etterhvert.

[La Guapa]

Hei.

Har hørt at det er veldig vanlig at unger "straffer" mamma som har begynt å jobbe.

Hun er nok lei seg for at du forlater henne.

Min lille solstråle har også pappa som favoritt akkurat nå.Jeg har begynt å jobbe igjen etter ferien.Hun er 14 mnd.Hele dagen roper hun: "pappa...Paaaaapaaaaaa" og leter etter ham hvis det er jeg som er hjemme.

Dette går over etter en liten stund, trøst deg med det!

Klem fra La Guapa

[Gjest LoisLane]

Ikke ha dårlig samvittighet! Det er ganske vanlig at det går opp og ned med hvilken forelder barnet foretrekker. Det kommer til å normalisere seg, det er jeg sikker på.

[Far til 2]

Ikke ta det så tungt. Vi hadde det på eksakt samme måte. Barnet er helt sikkert like glad i deg som i faren, men at det finnes "pappajenter" og "mammajenter" er vel noe mange kjenner til.

Det som sikkert er tungt er DINE tanker og følelser om at barnet er mer glad i pappa enn i deg. Forsøk å unngå slike negative tanker som sansynligvis bare finnes i hodet ditt. Det er helt andre årsaker til at barnet trekker mot en av foreldrene og ofte jevner det seg ut over en viss tid.

[Gjest Mayamor]

Barna har epoker hvor de er mer mamma eller pappa dalt.

Slapp av og så skal du se at det endrer seg.

Fram og tilbake mange ganger før de er voksne...

Mayamor

[Gjest Gjesta]

Du ville sett det samme dersom barnet ditt hadde vært i barnehage og ikke hjemme med pappa. Mange barn har det sånn den første tiden etter en endring i hverdagen.

Dagen går kjempefint, alt er bra, men så fort mamma (eller pappa) dukker opp er det full sorg......... Det går over

Endret 28. juli 2005 av Tex

[Gjest Violetta]

Første gangen jeg var borte fra datteren min var hun ett og et halvt år gammel. Jeg skulle da på kurs, og hun var hos foreldrene mine den helgen. Hun var kjempefornærmet og ville ikke se på meg en gang når jeg kom hjem igjen, men det gikk veldig fort over, og alt var ved det gamle.