Dere som ble gravide etter voldtekt

[AnonymBruker]

Og som valgte å beholde. Er det noe dere tenker på i hverdagen når dere ser barnet, eller er det noe som ikke streifer dere mer? Hvordan håndterer dere det?

Jeg er selv blitt gravid etter en voldtekt og kommer til å beholde barnet, men jeg høre så mye historier om hvordan man bare ser trekkene til voldtektsmannen etterhvert som barnet vokser opp at jeg er full av angst da bare tanken på denne mannen får det til å låse seg helt..

Noen som ønsker å dele? ❤️ 

Anonymkode: 920db...33e

[AnonymBruker]

Har ingenting å dele.. Har selv opplevd misbruk men aldri måtte forholde meg til at det blir barn av det da jeg var et barn selv.. Men jeg har derimot tilgitt han. Fordi det forenkler mitt liv. 

Jeg sender deg en klem, og anbefaler deg å snakke med en psykolog. Selv om du ikke føler du trenger det så kan det være godt med et annet perspektiv og noen verktøy til å håndtere de følelsene som etterhvert kan dukke opp ❤️

Anonymkode: 8ac0b...c91

[AnonymBruker]

Fikk en datter og hun er svært lik meg, og min mormor.

Gjerningsmannen fikk 3 år i fengsel. Jeg flyttet, bor på hemmelig adresse og far er oppført som ukjent. Forholder meg ikke til ham

Datteren min er nå 7 år og ei flott jente😊 

Anonymkode: e6cb8...84f

[AnonymBruker]

Oi, så tøff du er! Du må huske på at barnet (dersom du velger å beholde) er en del av deg. Det vil være du som er mamma, og denne mannen som voldtok deg vil ikke ha noe annet til felles med barnet annet enn noe arvemateriale.

Anonymkode: 5ffbb...ab9

[AnonymBruker]

Jeg var i en relasjon med en mann som misbrukte meg både fysisk, psykisk og seksuelt. Ut ifra termin ble jeg trolig gravid ei helg hvor han julte meg opp og tvang meg til sex gjentatte ganger. 

Jeg har heldigvis aldri følt på negative følelser mot barnet, selv om h*n ligner veldig på sin far av utseende og hele tiden er en påminnelse om hva jeg ble utsatt for. Da barnet var mindre kunne jeg føle på en frykt for å ikke være bra nok for det, og at h*n hadde arvet farens hat mot meg. Jeg har gått og går fremdeles i terapi, og tenker at det blir noe jeg må fortsette med minst så lenge barnet bor hjemme. H*n er for meg et mirakelbarn, og den eneste grunnen til at jeg kom meg ut av forholdet i live, og jeg har aldri angret på at jeg valgte å beholde.

Jeg ønsker deg alt godt, og vil oppfordre deg til å søke hjelp hos psykolog for å sortere tankene så fort som mulig.

Anonymkode: a652c...240

[AnonymBruker]

Jeg har født et barn etter voldtekt, men det var dessverre dødfødt. Jeg vil ikke si det var et valg å bære det fram, siden jeg på det tidspunktet ikke greide å forholde meg til overgrepene og dermed heller ikke forsto at jeg var gravid eller i fødsel før jeg satt med barnet på badgulvet foran meg. Til mitt forsvar skjønte ikke legene at jeg var gravid heller, til tross for at jeg var innlagt på sykehuset med kraftige magesmerter halve svangerskapet.

Jeg synes selvfølgelig det er helt jævlig at barnet mitt døde, men jeg vet også at jeg på det tidspunktet var såpass traumatisert at jeg absolutt ikke hadde greid å ta meg av et barn på forsvarlig vis. Og selv om jeg på en måte aldri koblet "bildene" jeg har av barnet i hodet med voldtektsmannen de første 20 årene etter at det skjedde, så er nå halvparten av følelsene jeg får når jeg tenker på barnet at det hadde så ekkelt hår. Langt, tykt og helt sikkert nydelig svart hår som ikke finnes noe sted i min familiebakgrunn, men som er det mest markante utseendetrekket voldtektsmannen hadde. Jeg er redd de følelsene kunne gjort det vanskelig å forholde seg til barnet mitt om det hadde fått leve. Jeg tror det er "lett" å se barnet som et eget individ når det tilfeldigvis ligner egen familie i utseende og lynne, men verre dersom det ligner litt eller mye på sin far utseendemessig eller i karaktertrekk.

Jeg tror en slik situasjon krever at man har jobbet seg grundig gjennom traumene og at man er bevisst hvilke følelser det kan trigge før barnet er der og trenger en mor som elsker det, ser det som seg selv og vier det full oppmerksomhet. Jeg tenker du er et godt stykke på vei ved at du på eget iniativ tar opp temaet, høster andres erfaringer og tenker ordentlig gjennom det. Lykke til uansett hva du velger. 

Anonymkode: b6012...589

[AnonymBruker]

Ikke behold det. Herregud. 

Anonymkode: 56644...f09

[AnonymBruker]

Jeg beholdt og elsker ham over alt på denne jord ❤️ 
men han ligner mer og mer på sin far.. (15 nå) 

innimellom får jeg frysninger når det plutselig kommer en bevegelse eller et uttrykk som ligner far, men d er ikke noe som påvirker vår relasjon. 
det er mere at minnene trigges. 
har alltid greid å skille far og sønn. 
 

men jeg sliter med PTSD og det jobber jeg fortsatt med... heldigvis vet ikke sønnen min hvordan han ble til. Men en dag kommer jeg nok til å fortelle sannheten hvis han spør...  

lykke til TS ❤️ Er sikker på du kommer til å elske barnet DITT uansett ❤️

Anonymkode: 19965...16f

[Cer3s]

Jeg er ikke i samme situasjon, men har jeg opplevd misbruk og voldtekt.

Men herregud damer, jeg må bare få si: dere er så utrolig sterke og jeg blir helt satt ut hvor utrolig fantastiske dere er! Hatten av og jeg bøyer meg i støvet, ønsker dere all lykke ❤️

Endret 13. oktober 2020 av Cer3s

[AnonymBruker]

For noen sterke historier og sterke damer dere er ❤️

Anonymkode: 0d8f5...fdb

[The Kitten]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke behold det. Herregud. 

Anonymkode: 56644...f09

Jeg ville ikke beholdt selv, men så vil jeg ikke ha barn i utgangspunktet heller. Men nå har TS bestemt seg for å beholde, og da får du respektere det. 

 

[AnonymBruker]

Unnskyld at jeg spør og det er ikke meningen å virke ufølsom, men tenker dere ikke på barnet/barna, som vil få en voldtektsmann som far? Eventuell arv som er i bildet? (Er jo hverken bevist eller motbevist hvordan arv spiller inn relatert til kriminell atferd).

Beklager spørsmålene, men er oppriktig nysgjerrig. 

Anonymkode: b288d...dd1

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen og at dere vil dere erfaringene deres . Jeg skal prøve å få skaffet meg ny psykolog ( jeg ble nylig utskrevet fra hun jeg har hatt i ett par år nå ). 

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke behold det. Herregud. 

Anonymkode: 56644...f09

Hvorfor skulle jeg ikke valgt å beholde det? Selv om han/hun ble til på en måte jeg helst skulle sluppet så er jeg allerede glad i det og øg det er ikke barnets feil det faren har gjort.

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld at jeg spør og det er ikke meningen å virke ufølsom, men tenker dere ikke på barnet/barna, som vil få en voldtektsmann som far? Eventuell arv som er i bildet? (Er jo hverken bevist eller motbevist hvordan arv spiller inn relatert til kriminell atferd).

Beklager spørsmålene, men er oppriktig nysgjerrig. 

Anonymkode: b288d...dd1

Dette er noe som jeg tenker mye på. Faren er ikke i bildet og jeg lurer veldig på hva jeg skal fortelle barnet når det blir gammelt nok til å begynne å forstå.  Jeg vil jo helst skjerme det fra å vite, samtidig så er det jo best å fortelle sannheten om hva som har skjedd og prøve å passe på at barnet plutselig ikke skal føle skyld eller skam rundt det.

Anonymkode: 920db...33e

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg beholdt og elsker ham over alt på denne jord ❤️ 
men han ligner mer og mer på sin far.. (15 nå) 

innimellom får jeg frysninger når det plutselig kommer en bevegelse eller et uttrykk som ligner far, men d er ikke noe som påvirker vår relasjon. 
det er mere at minnene trigges. 
har alltid greid å skille far og sønn. 
 

men jeg sliter med PTSD og det jobber jeg fortsatt med... heldigvis vet ikke sønnen min hvordan han ble til. Men en dag kommer jeg nok til å fortelle sannheten hvis han spør...  

lykke til TS ❤️ Er sikker på du kommer til å elske barnet DITT uansett ❤️

Anonymkode: 19965...16f

Vet sønnen din at han ble til ved voldtekt? Hvis ikke, vil du noen gang fortelle det til han ? 

Anonymkode: 920db...33e

[ididi]

Jeg er mektig imponert over dere alle. Tøffe, flotte kvinner som tar livene deres tilbake. ❤️

Hva med å tenke på ham som en sæddonor? I praksis er det alt han har bidratt med og noen gang kommer til å bidra med for barnet. Kanskje det er et teit forslag. Jeg aner ikke hva jeg ville gjort eller hvordan jeg ville følt og tenkt, men jeg skjønner veldig godt at du beholder barnet. Det er DITT barn. DU er mammaen. Du er den som kommer til å lære ham/henne alt i livet - til å være et godt menneske som er snill og omtenksom mot andre.

Gener betyr en hel del; de setter grenser (i positiv og negativ retning) for hvem vi kan bli og hva vi kan få til. Men genene avgjør ikke hvem vi faktisk blir. En nyfødt med gener til å bli nobelprisvinner i fysikk, vil aldri bli det om hen aldri lærer noe fysikk av noen. Og jeg ville f.eks. aldri blitt verdensmester i sprint, uavhengig av hvor mye mamma (som forresten var alenemor til jeg var fem) hadde prøvd å få meg til å bli god til å løpe. Jeg har bare ikke riktig kropp til det. 🙃 Jeg ville helt sikkert blitt _bedre_ til å løpe enn jeg er, men aldri virkelig god.

Du får snart en helt fantastisk nydelig baby i armene dine. Om hen ligner det eller ikke, så er hen en del av deg og vil alltid være det. Og du vil forme hvem hen blir som menneske.

Jeg har tro på deg og dere. ❤️

[AnonymBruker]

Jeg har selv blitt voldtatt og er så utrolig glad for at jeg ikke ble gravid etter noe så vanskelig. Kunne aldri valgt å beholde, hva sier man til barnet om faren?  Syns synd på barna som vokser opp med voldtektsmenn til fedre... 😔

Anonymkode: bfd6c...13e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen og at dere vil dere erfaringene deres . Jeg skal prøve å få skaffet meg ny psykolog ( jeg ble nylig utskrevet fra hun jeg har hatt i ett par år nå ). 

Hvorfor skulle jeg ikke valgt å beholde det? Selv om han/hun ble til på en måte jeg helst skulle sluppet så er jeg allerede glad i det og øg det er ikke barnets feil det faren har gjort.

 

Anonymkode: 920db...33e

Fordi det kan gi deg psykisk lidelse senere. Ptsd. Det er vanskelig nok å få barn når man har en historie med overgrep, om ikke barnet selv er en direkte årsak av voldtekten. Du vet ikke hvordan du vil reagere på utseende til barnet. Du vet ikke om du får fødselsdepresjon og tilknytningen blir vanskeligere grunnet dette. Du vet ikke hvordan du vil reagere dersom du får en sønn. Du vet ikke hvordan du vil reagere første gang den lille uskyldige gutten får «ståtiss» og du plutselig får flashback og panikkanfall. Du vet ikke hvordan det blir for deg når gutten blir ungdom og får raserianfall mot deg. Og du plutselig ser voldtektsmannen foran deg. Hva om voldtektsmannen oppsøker deg og får vite at det har blitt et barn? Hva om han krever delt omsorg? Det vil jeg tro han kan? Hvordan vil barnet reagere på alt dette? 

Alt dette trenger ikke å skje. Men det HAR skjedd med folk før deg. Så ja, derfor ville jeg ikke beholdt dette barnet.

Anonymkode: 56644...f09

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt voldtatt, og ble heldigvis ikke gravid. Jeg tenkte mye på det i tiden etterpå, "tenk om jeg ble gravid!". Gikk på p-piller så fikk ikke angrepille på voldtektsmottaket. Jeg fant ut at hvis jeg hadde blitt gravid hadde jeg ikke klart å beholde. Utrolig sterkt av deg å bære fram dette barnet❤️

Anonymkode: 91495...2db

[AnonymBruker]

Hva har du tenkt å si når barnet spør om hvem/hvor pappa er? Skal du lyve eller si sannheten eller deler av sannheten? Hvordan tror du ungen vil reagere om det får vite hva det er et resultat av? Og hvem faren er? Er du ikke redd for at barnet, spesielt om det blir en gutt, ender opp som voldtektsmann selv? Det har jo genene til faren. 
Beklager, jeg synes ikke du er sterk. Det er alltid egoistisk å sette barn til verden, men spesielt når det er resultat av en ondskapsfull handling som kan gi gigantiske konsekvenser for fremtiden til barnet. 

Anonymkode: 4dc42...445

[AnonymBruker]

Behøver vel ikke å si at barnet er resultat av en voldtekt. Kan jo heller si at det er et donorbarn.

Anonymkode: 419a5...0bc