Intens venn ringer hver dag

[AnonymBruker]

Jeg har en venn som ringer meg nesten hver dag.

Sjelden eller aldri for melde om noe vettugt, mest for å "prate skjit" (han skriver det sånn). Forrige uke hadde jeg et stort arrangement på jobb, og den uken samt ukene før gav jeg beskjed om at jeg ikke kommer til å være like tilgjengelig. Da kom det ting som "du tjener for lite til å jobbe så mye" (det er helt sant, få blir rike av å jobbe i staten), "spiser du nok? drikker du nok?", "pass på at du ikke får burnout".

Arrangementet var over lørdag kveld, søndag ringer han, og jeg tar ikke telefonen fordi jeg er mentalt og fysisk utslitt. Han sender melding rett etterpå: "Når du er ferdig, så skal vi prate så masse skjit!" Senere på kvelden ringer han igjen, denne gangen tar jeg telefonen og spør om det er noe spesielt.

Jeg vet at han er mye alene og ensom, til tross for full jobb og fritidsinteresser. Vi bor ikke i nærheten av hverandre, og treffer hverandre et par ganger i året. Jeg ringer alltid opp igjen når jeg har tid/overskudd, og jeg har bedt ham om å ikke ringe to ganger på rad med mindre det er noe viktig. Det hender han gjør det likevel.

Denne helgen toppet det seg fullstendig, nettopp fordi jeg er så sliten og prøvde å sette veldig klare grenser. Jeg opplever at det ikke blir respektert, og når jeg sier ifra, så føler jeg at det blir flåset bort. Han er ellers en god venn, både støttende og tilstedeværende (åpenbart), bare så fryktelig intents til tider. Har noen vært i en lignende situasjon? Hvordan klarte dere å sette enda klarere grenser? Må man bare godta at det er sånn?

Anonymkode: aa07e...3de

[AnonymBruker]

La være å ta telefonen. Si ifra på forhånd, at jeg orker ikke prate hver eneste dag. Ikke ring meg mer enn et par-tre dager i uken. Ikke send melding om jeg ikke tar telefonen. Jeg trenger fred. 

Og om han ikke respekterer det, hold hardt på å ikke ta telefonen, og ikke send ham meldinger, bare ignoerer fullstendig. 

Jeg har måttet gjøre det med en venn jeg også, var helt forferdelig å bli invadert på den måten. 

Anonymkode: 62889...ab7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

La være å ta telefonen. Si ifra på forhånd, at jeg orker ikke prate hver eneste dag. Ikke ring meg mer enn et par-tre dager i uken. Ikke send melding om jeg ikke tar telefonen. Jeg trenger fred. 

Og om han ikke respekterer det, hold hardt på å ikke ta telefonen, og ikke send ham meldinger, bare ignoerer fullstendig. 

Jeg har måttet gjøre det med en venn jeg også, var helt forferdelig å bli invadert på den måten. 

Anonymkode: 62889...ab7

Er dere fortsatt venner?

Anonymkode: aa07e...3de

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er dere fortsatt venner?

Anonymkode: aa07e...3de

Nei. Men det hadde mer med senere hendelser å gjøre. Vi var venner fremdeles i et par år etter at jeg sluttet å ta telefonen og sluttet å respondere på ørten meldinger daglig, og sa at jeg svarer kun på disse tidene, de andre tidene trenger jeg å få være i fred. 

Anonymkode: 62889...ab7

[-Titania-]

Jeg gav beskjed om at jeg ikke orket å prate i telefonen med han hver dag. Hvis han ikke respekterer det, må du enten gi tydeligere beskjed, eller ignorere han. Føler med deg, det er utrolig slitsomt å aldri få fred.

[AnonymBruker]

Andre tips?

Anonymkode: aa07e...3de

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Andre tips?

Anonymkode: aa07e...3de

ønsker du å ha vennskapet? men med mindre kontakt? en løsning er jo å bryte kontakt helt, men det er kjedelig hvis du tross alt liker vedkommende.

Anonymkode: e6608...043

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som melder altfor ofte. Jeg velger da å ikke svare før det har gått minst ett døgn og late som jeg ikke så det før. Da får jeg som regel et par dager fri før det starter på igjen. 

Anonymkode: e0a71...401

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venn som ringer meg nesten hver dag.

Sjelden eller aldri for melde om noe vettugt, mest for å "prate skjit" (han skriver det sånn). Forrige uke hadde jeg et stort arrangement på jobb, og den uken samt ukene før gav jeg beskjed om at jeg ikke kommer til å være like tilgjengelig. Da kom det ting som "du tjener for lite til å jobbe så mye" (det er helt sant, få blir rike av å jobbe i staten), "spiser du nok? drikker du nok?", "pass på at du ikke får burnout".

Arrangementet var over lørdag kveld, søndag ringer han, og jeg tar ikke telefonen fordi jeg er mentalt og fysisk utslitt. Han sender melding rett etterpå: "Når du er ferdig, så skal vi prate så masse skjit!" Senere på kvelden ringer han igjen, denne gangen tar jeg telefonen og spør om det er noe spesielt.

Jeg vet at han er mye alene og ensom, til tross for full jobb og fritidsinteresser. Vi bor ikke i nærheten av hverandre, og treffer hverandre et par ganger i året. Jeg ringer alltid opp igjen når jeg har tid/overskudd, og jeg har bedt ham om å ikke ringe to ganger på rad med mindre det er noe viktig. Det hender han gjør det likevel.

Denne helgen toppet det seg fullstendig, nettopp fordi jeg er så sliten og prøvde å sette veldig klare grenser. Jeg opplever at det ikke blir respektert, og når jeg sier ifra, så føler jeg at det blir flåset bort. Han er ellers en god venn, både støttende og tilstedeværende (åpenbart), bare så fryktelig intents til tider. Har noen vært i en lignende situasjon? Hvordan klarte dere å sette enda klarere grenser? Må man bare godta at det er sånn?

Anonymkode: aa07e...3de

Hvordan prøvde du å sette klare grenser? For ut fra det du skriver er ikke det åpenbart.

Du har prøvd å snakke om det, og det hjelper ikke. Så da må du slutte å snakke, og begynne å handle. Dvs: ikke svar på meldinger når du ikke har energi til det, ikke ta telefonen når du ikke vil snakke med han.

Det hjelper ikke å be han om å slutte å ringe to ganger på rad hvis det uansett fører til at du svarer  - da lærer han bare at han må ringe to ganger før du svarer. For det er handlinger, ikke ord, som betyr noe.

Tror det lureste du kan gjøre er å bestemme deg for noen grenser for deg selv, og følge dem, uten å si det til han (for det har ikke hjulpet når du har sagt fra). F.eks. bare svare på meldinger mellom kl 20. og 21, slik at du "samler opp" meldingene han sender i løpet av dagen til da, eller at du bare er tilgjengelig for han på mandag, onsdag og fredag. Sånne type ting.

Også må du gjøre det og holde deg til det du bestemmer deg for. For så lenge du svarer hver gang han ringer, vil han fortsette med det.

Anonymkode: 64773...dcc

[AnonymBruker]

hva er det med desse menneskene som tar kontakt hele tiden🤔ringer jeg en veninne mer enn en gang i uken for å slå av en prat føler jeg at jeg invaderer henne🤷‍♀️har da litt sosial iq!!?

Anonymkode: e6608...043

[AnonymBruker]

Ignorer meldinger og oppringninger.

Det funket for meg med en slitsom nabo, for når jeg var for tilgjengelig nesten hver gang han ville han ha kontakt uten at jeg satte grenser, så begynne han å ta meg for gitt og at han hadde meg i et mentalt "grep" (At han eide meg og kunne kontrollere min tid)

Nå har han sluttet helt å sende sms og ringe meg, sender bare mldinger på messenger innimellom.

Og å måtte forklare han hver gang at jeg har andre planer og ikke orker å prate med han funket ikke, fordi han er veldig kjapp i replikken og finner nye måter å ordlegge seg på for å "holde" meg igjen og dra ut samtalen (Han har talegavene i orden og er an aggressiv "wannabe-alpha") Nå er jeg veldig kortfattet og bestemt hver gang vi møter på hverandre fysisk, og det funker også.

Anonymkode: f050b...d16

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ignorer meldinger og oppringninger.

Det funket for meg med en slitsom nabo, for når jeg var for tilgjengelig nesten hver gang han ville han ha kontakt uten at jeg satte grenser, så begynne han å ta meg for gitt og at han hadde meg i et mentalt "grep" (At han eide meg og kunne kontrollere min tid)

Nå har han sluttet helt å sende sms og ringe meg, sender bare mldinger på messenger innimellom.

Og å måtte forklare han hver gang at jeg har andre planer og ikke orker å prate med han funket ikke, fordi han er veldig kjapp i replikken og finner nye måter å ordlegge seg på for å "holde" meg igjen og dra ut samtalen (Han har talegavene i orden og er an aggressiv "wannabe-alpha") Nå er jeg veldig kortfattet og bestemt hver gang vi møter på hverandre fysisk, og det funker også.

Anonymkode: f050b...d16

haha desse folkene er så jævlig slitsomme😂og så sutrer de og lurer på hvorfor de har så liten omgangskrets😐

Anonymkode: e6608...043

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

haha desse folkene er så jævlig slitsomme😂og så sutrer de og lurer på hvorfor de har så liten omgangskrets😐

AB f050b her, igjen.

Ja, fryktelig slitsom type. 

Poenget mitt til TS er at slike giftige venner må du kutte ut ved å sette tydelige grenser ved å ikke ta oppringninger og svare på meldinger. Og i tilegg være veldig bestemt og kortfattet om dere treffer på hverandre fysisk, over tid vil han forhåpentligvis ta hintet og respektere ditt ønske og behov om å være i fred.

Anonymkode: f050b...d16

[AnonymBruker]

Jeg er en av disse folka som ikke eier sosiale antenner og som er intens og påtrengende.
Jeg skjønner stort sett at det er plagsomt og slitsomt for dere, men så glemmer jeg det. F.eks. Her om dagen så jeg noe på TV som handlet om noe jeg vet en venninne er opptatt av, da ringte jeg henne for å fortelle at hun burde se det. Men da jeg først hadde henne på tråden ble jeg så opprømt over å snakke med henne at jeg begynte å spørre om hvordan dagen hennes var og hvordan det og det møtet var gått og så plutselig hadde vi skravlet i en halvtime.😬

Prøver å tenke meg om to ganger før jeg ringer folk, men det er ikke alltid nok. Der jeg bommer oftest er en venninne som er introvert, for selv om jeg bare ringer annenhver gang jeg tenker på henne er det likevel fem ganger for ofte for henne.

For min del handler det om at jeg er en ekstrovert person som samtidig er omsorgsfull og engasjert i hvordan folk har det, så jeg spør litt for mye. Og når jeg blir opprømt og opplever noe gøy vil jeg dele det med andre, og det er nok litt slitsomt for folk. 

Jeg blir veldig glad når folk trykker sånn at jeg får opptattsignal eller sender en kort SMS om at de er slitne etter jobb, da skjønner jeg at jeg ikke skal forstyrre. Stort sett. Det har hendt at jeg har vært så opprømt over noe at jeg likevel har sendt dem mail... 🥺

Anonymkode: 0b52d...9d5

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av disse folka som ikke eier sosiale antenner og som er intens og påtrengende.
Jeg skjønner stort sett at det er plagsomt og slitsomt for dere, men så glemmer jeg det. F.eks. Her om dagen så jeg noe på TV som handlet om noe jeg vet en venninne er opptatt av, da ringte jeg henne for å fortelle at hun burde se det. Men da jeg først hadde henne på tråden ble jeg så opprømt over å snakke med henne at jeg begynte å spørre om hvordan dagen hennes var og hvordan det og det møtet var gått og så plutselig hadde vi skravlet i en halvtime.😬

Prøver å tenke meg om to ganger før jeg ringer folk, men det er ikke alltid nok. Der jeg bommer oftest er en venninne som er introvert, for selv om jeg bare ringer annenhver gang jeg tenker på henne er det likevel fem ganger for ofte for henne.

For min del handler det om at jeg er en ekstrovert person som samtidig er omsorgsfull og engasjert i hvordan folk har det, så jeg spør litt for mye. Og når jeg blir opprømt og opplever noe gøy vil jeg dele det med andre, og det er nok litt slitsomt for folk. 

Jeg blir veldig glad når folk trykker sånn at jeg får opptattsignal eller sender en kort SMS om at de er slitne etter jobb, da skjønner jeg at jeg ikke skal forstyrre. Stort sett. Det har hendt at jeg har vært så opprømt over noe at jeg likevel har sendt dem mail... 🥺

Anonymkode: 0b52d...9d5

Koselig at du tenker på dine venner, og fint å se den andre siden. Du har selvinnsikt og tåler avvisning virker det som og det hadde utgjort stor forskjell hos meg. Du er nok en god venninne. 

Anonymkode: e0a71...401

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Koselig at du tenker på dine venner, og fint å se den andre siden. Du har selvinnsikt og tåler avvisning virker det som og det hadde utgjort stor forskjell hos meg. Du er nok en god venninne. 

Anonymkode: e0a71...401

Takk for hyggelig tilbakemelding. Var forberedt på sure kommentarer. ☺️ 
 

Jeg tåler nok avvisning godt nå som jeg er voksen, men jeg tålte det dårlig da jeg var ung og da slet jeg nok ut folk fullstendig. Da var jeg heller ikke like oppmerksom på hvor intens og slitsom jeg er. Jeg bare gikk utifra at alle andre hadde et like stort sosialt behov som meg. Skjønte ikke at folk er forskjellige før en venninne sa tydelig ifra til meg under en krangel da vi var 21. Jeg trengte virkelig å høre alt det hun hadde å si, det ble et slags vendepunkt for meg.

Så hvis du tør vil jeg anbefale deg å gi han vennen din tydelig beskjed om hvor slitsom han er og at hvis han fortsetter å mase må dere rett og slett slutte å være venner. Du kan eventuelt prøve å skrive en mail til ham hvis du synes det blir vanskelig å ta opp når dere snakker sammen. Det fungerer bra for meg hvis folk skal si noe negativt til meg, for da får jeg tid til å tenke meg ordentlig om før jeg svarer dem. Det er jo litt vondt og vanskelig å tørre akseptere at man har noen feil, så det tar kanskje litt tid før det går opp for ham. 

Anonymkode: 0b52d...9d5

[Rosatoast]

Hva skjedde da? Du sier dere ikke er venner lengre , eller er det en annen person?

Jeg forstår ikke helt situasjonen, du beskrver bare hvordan personen "oppfører" seg. Ikke noe særlig konkret hva som skjedde i helgen? 

[Rosmarin(ert)]

1 hour ago, Rosatoast said:

Hva skjedde da? Du sier dere ikke er venner lengre , eller er det en annen person?

Jeg forstår ikke helt situasjonen, du beskrver bare hvordan personen "oppfører" seg. Ikke noe særlig konkret hva som skjedde i helgen? 

Det var en annen som hadde kuttet ut et vennskap.

Skjønner godt at det er vanskelig, særlig siden du sier klart ifra. 

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er en av disse folka som ikke eier sosiale antenner og som er intens og påtrengende.
Jeg skjønner stort sett at det er plagsomt og slitsomt for dere, men så glemmer jeg det. F.eks. Her om dagen så jeg noe på TV som handlet om noe jeg vet en venninne er opptatt av, da ringte jeg henne for å fortelle at hun burde se det. Men da jeg først hadde henne på tråden ble jeg så opprømt over å snakke med henne at jeg begynte å spørre om hvordan dagen hennes var og hvordan det og det møtet var gått og så plutselig hadde vi skravlet i en halvtime.😬

Prøver å tenke meg om to ganger før jeg ringer folk, men det er ikke alltid nok. Der jeg bommer oftest er en venninne som er introvert, for selv om jeg bare ringer annenhver gang jeg tenker på henne er det likevel fem ganger for ofte for henne.

For min del handler det om at jeg er en ekstrovert person som samtidig er omsorgsfull og engasjert i hvordan folk har det, så jeg spør litt for mye. Og når jeg blir opprømt og opplever noe gøy vil jeg dele det med andre, og det er nok litt slitsomt for folk. 

Jeg blir veldig glad når folk trykker sånn at jeg får opptattsignal eller sender en kort SMS om at de er slitne etter jobb, da skjønner jeg at jeg ikke skal forstyrre. Stort sett. Det har hendt at jeg har vært så opprømt over noe at jeg likevel har sendt dem mail... 🥺

Du har jo ganske stor omtanke og empati da, og har gode sosiale antenner som respekterer andres grenser.

Vennen som TS skrev om og jeg nevnte lengre opp, har ikke disse antennene. 

Anonymkode: f050b...d16

[AnonymBruker]

Min mor er sånn. Kan ringe meg fem ganger på en time for å fortelle at hun så noe morsomt på TV. Og så vil hun prate om ingenting (som regel bare gjenta ting hun har sagt mange ganger før) i evigheter. Jeg må som regel si "Men du, jeg må gå nå..." tre ganger før vi får lagt på. (Hun har familie, naboer og venner hun kan prate med utenom meg, så det er ikke sånn at hun ikke har noen andre enn meg å snakke med).

Med henne så tar jeg ikke telefonen hvis jeg ikke orker. Jeg venter til jeg har mentalt overskudd før jeg ringer henne opp igjen. 

 

Anonymkode: 895c7...4f1