Angst og graviditet

[AnonymBruker]

Hei! Før jeg ble gravid, hadde jeg fått noen medisiner av legen mot lett angst på kveldene, det ble økt til antidepressiva ifbm PMS som skulle fjerne toppene. Det ble derimot ikke brukt antidepressiva hos meg siden jeg fant ut at jeg var gravid.. Jeg går altså ikke på medisiner. Frem til forrige uke/par uker siden har jeg vært fin, sovnet lett på kveldene og vært rolig, sikkert fordi jeg har vært trøtt og sliten.. Nå begynner ting å normalisere seg i uke 20 og har hatt det litt kjipt, i går hadde jeg en ekkel episode med angsten og jeg ser det at jeg burde kanskje fortelle legen? 

Det er ikke veldig ille, jeg har barn og fungerer fint. Det er om kveldene disse tingene kommer og jeg blir urolig og bekymret for alt, og begynner og gråte og er lys våken..kan sitte oppe til to og være stressa,... Like før jeg begynner med storvask.. Mannen min er jo der.. 

Er det noen som har noe erfaring med det å dele dette med legen? Hva slags ikke medikament behandling har fungert for dere? 

Anonymkode: c7551...721

[Frøyamor]

Du må snakke med jordmor eller lege. Fortløpende. Du skal ikke ha det sånn ♥️

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle du IKKE fortelle det til legen..? Selvsagt skal du fortelle det, og be om hjelp om du føler du trenger det. Du kan gjerne bli henvist til en psykolog, eller psykiatrisk sykepleier, eller få noen andre å prate med. 

Jeg ble henvist til samtaleterapi da jeg slet med svangerskapsdepresjon, og legemidler ikke var førstevalget. 

Anonymkode: 25599...f1e

[AnonymBruker]

På 14.10.2020 den 10.45, Frøyamor skrev:

Du må snakke med jordmor eller lege. Fortløpende. Du skal ikke ha det sånn ♥️

❤️

På 14.10.2020 den 10.55, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skulle du IKKE fortelle det til legen..? Selvsagt skal du fortelle det, og be om hjelp om du føler du trenger det. Du kan gjerne bli henvist til en psykolog, eller psykiatrisk sykepleier, eller få noen andre å prate med. 

Jeg ble henvist til samtaleterapi da jeg slet med svangerskapsdepresjon, og legemidler ikke var førstevalget. 

Anonymkode: 25599...f1e

Jeg skal innrømme jeg er redd for barnevernet.. Altså, jeg er deppa, hormonell og føler angsten kommer tilbake. Den ble mye bedre etter jeg sluttet jobben og var mer med mitt første barn.. 

Er samtaleterapi noe som fungerer? 

Anonymkode: c7551...721

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

❤️

Jeg skal innrømme jeg er redd for barnevernet.. Altså, jeg er deppa, hormonell og føler angsten kommer tilbake. Den ble mye bedre etter jeg sluttet jobben og var mer med mitt første barn.. 

Er samtaleterapi noe som fungerer? 

Anonymkode: c7551...721

Jeg har nettopp studert psykisk helse videreutdanning og har lest mye forskning på at samtaleterapi har bedre effekt enn medikamentell behandling. Du kan evt gå privat til psykolog om du føler det er tryggere. Det viser bare at du er villig til å ta imot hjelp. Jeg går selv til psykolog nå pga diverse og har to små barn. Er ikke bekymret for barnevernet. Det er jo et positivt tegn at man ønsker å ta imot hjelp

Anonymkode: a32ce...3bf

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nettopp studert psykisk helse videreutdanning og har lest mye forskning på at samtaleterapi har bedre effekt enn medikamentell behandling. Du kan evt gå privat til psykolog om du føler det er tryggere. Det viser bare at du er villig til å ta imot hjelp. Jeg går selv til psykolog nå pga diverse og har to små barn. Er ikke bekymret for barnevernet. Det er jo et positivt tegn at man ønsker å ta imot hjelp

Anonymkode: a32ce...3bf

Jeg gikk til psykolog for mange år siden, og følte alt jeg gjorde var å prate. Grave i det.. Men hun gav meg liksom ingen verktøy eller forklarte meg en måte å takle disse vanskelighetene.. Det er ting jeg bekymrer meg over som jeg ikke får gjort noe med, ergo må jeg leve med det. Jeg trenger hjelp til å finne ut hvordan.. Mest sannsynlig var nok ikke den psykologen så flink, og det er selvsagt mye bedre å klare å fikse opp i det selv med hjelp, fremfor medikamentbehandling 😊 

Anonymkode: c7551...721

[AnonymBruker]

Jeg hadde nylig første svangerskapskontroll med jordmor, og jeg fortalte hele historien min med psykisk sykdom selv om det er en del år siden nå. Jeg fortalte også at jeg tror jeg har en liten  svangerskapsdepresjon nå. Eneste som skjedde var at jeg får hyppigere kontroller enn vanlig, og at hun nå er klar over at det er en risikofaktor der. Det var ikke snakk om noe barnevern, men hun snakket om at det etterhvert kunne bli aktuelt med en psykolog hvis jeg føler behov for det, og hun ville ha en dialog med fastlegen så han kunne følge meg opp hvis det skulle oppstå noe og jeg trenger time på dagen. Jeg tror det er veldig mye mer uheldig å holde det tilbake for dem. Det er mange mødre og fedre som sliter med angst og som mottar behandling uten å ha kontakt med barnevernet. Å fortelle om det viser at man er reflektert og villig til å søke hjelp. Hvis det bare forverrer seg og du ikke oppsøker hjelp så kan jo det være mer uheldig for barna.

Og en annen ting: barnevernet er ikke farlig. Det er mye skremselspropaganda ute og går, men de tar ikke ungen din fordi du har angst.

Anonymkode: cf74e...347

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde nylig første svangerskapskontroll med jordmor, og jeg fortalte hele historien min med psykisk sykdom selv om det er en del år siden nå. Jeg fortalte også at jeg tror jeg har en liten  svangerskapsdepresjon nå. Eneste som skjedde var at jeg får hyppigere kontroller enn vanlig, og at hun nå er klar over at det er en risikofaktor der. Det var ikke snakk om noe barnevern, men hun snakket om at det etterhvert kunne bli aktuelt med en psykolog hvis jeg føler behov for det, og hun ville ha en dialog med fastlegen så han kunne følge meg opp hvis det skulle oppstå noe og jeg trenger time på dagen. Jeg tror det er veldig mye mer uheldig å holde det tilbake for dem. Det er mange mødre og fedre som sliter med angst og som mottar behandling uten å ha kontakt med barnevernet. Å fortelle om det viser at man er reflektert og villig til å søke hjelp. Hvis det bare forverrer seg og du ikke oppsøker hjelp så kan jo det være mer uheldig for barna.

Og en annen ting: barnevernet er ikke farlig. Det er mye skremselspropaganda ute og går, men de tar ikke ungen din fordi du har angst.

Anonymkode: cf74e...347

Hei 😊 takk for at du delte din erfaring. Jeg går til legen min på svangerskapskontroll, nettopp fordi hun er veldig flink og jeg har god kjemi med henne. Hun vet jo at jeg har angst siden hun skrev ut medisiner, så kanskje jeg kan nevne det at det ikke går så bra for tiden. Jeg har gått til samtaleterapi hos henne før, så det er kanskje greit å fortelle det.. 

For å være ærlig, fornuften min sier at barnevernet gjør en utrolig viktig jobb og hvis de faktisk skulle bli kontaktet, så hadde jeg selvsagt samarbeidet med dem og jeg hadde regna med at det de gjør er for barna mine. Så kommer gjerne det irrasjonelle inn og sier nei, du får en saksbehandler som ikke liker muslimer, og tar med fordommene på jobb, og en som er nedlatende og finner på ting slik at de kan ta barna fra deg. 

Så tar det over. Helt.. 

Anonymkode: c7551...721

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk til psykolog for mange år siden, og følte alt jeg gjorde var å prate. Grave i det.. Men hun gav meg liksom ingen verktøy eller forklarte meg en måte å takle disse vanskelighetene.. Det er ting jeg bekymrer meg over som jeg ikke får gjort noe med, ergo må jeg leve med det. Jeg trenger hjelp til å finne ut hvordan.. Mest sannsynlig var nok ikke den psykologen så flink, og det er selvsagt mye bedre å klare å fikse opp i det selv med hjelp, fremfor medikamentbehandling 😊 

Anonymkode: c7551...721

Du må finne en terapeut som driver med kognitiv terapi, kun samtale er for mange ganske Bortkastet og i noen tilfeller kan det også gjøre vondt verre

Anonymkode: 0e51d...c7c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må finne en terapeut som driver med kognitiv terapi, kun samtale er for mange ganske Bortkastet og i noen tilfeller kan det også gjøre vondt verre

Anonymkode: 0e51d...c7c

Det kan jeg prøve på, takk for godt råd 😊

Anonymkode: c7551...721

[AnonymBruker]

Er kognitiv terapi noe man kan bli henvist til, eller må en gå privat? 

Anonymkode: c7551...721

[AnonymBruker]

Alle psykologer skal kunne kognitiv terapi. Jeg som skrev øverst her går privat. Min terapeut er hvertfall veldig dyktig. Han har brukt kognitiv terapi i behandlingen, samt undervisning om hjernen og dets funksjon, bidratt med hans synspunkt og drøfting på ting, i tillegg til at han har kommet med gode spørsmål til det jeg har snakket om. Lykke til ❤️

Anonymkode: a32ce...3bf

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Hei 😊 takk for at du delte din erfaring. Jeg går til legen min på svangerskapskontroll, nettopp fordi hun er veldig flink og jeg har god kjemi med henne. Hun vet jo at jeg har angst siden hun skrev ut medisiner, så kanskje jeg kan nevne det at det ikke går så bra for tiden. Jeg har gått til samtaleterapi hos henne før, så det er kanskje greit å fortelle det.. 

For å være ærlig, fornuften min sier at barnevernet gjør en utrolig viktig jobb og hvis de faktisk skulle bli kontaktet, så hadde jeg selvsagt samarbeidet med dem og jeg hadde regna med at det de gjør er for barna mine. Så kommer gjerne det irrasjonelle inn og sier nei, du får en saksbehandler som ikke liker muslimer, og tar med fordommene på jobb, og en som er nedlatende og finner på ting slik at de kan ta barna fra deg. 

Så tar det over. Helt.. 

Anonymkode: c7551...721

Det har nok en sammenheng med angsten at disse tankene tar overhånd! Jeg støtter de som sier at du må prøve kognitiv terapi. Det hjelper mye. 

Nevn det til legen din du! Jeg fikk inntrykk av at man kan få psykolog ganske fort om man er gravid og sliter i forbindelse med graviditeten, så kanskje du kan prøve det. Jeg tror det er bedre å oppsøke hjelp for angsten nå enn å vente til det evt blir verre. Graviditet er ikke for pyser med alle disse hormonene som herjer i kroppen! Lykke til!

Anonymkode: cf74e...347