Sliter i masterperioden

[AnonymBruker]

Jeg skriver for tiden masteroppgave, men merker at jeg sliter. Ikke med oppgaven i seg selv, men mer med alt rundt. Jeg ser nesten ingen av medstudentene lenger, jeg sliter med å få en god døgnrytme og matlysten er på bunn. Jeg føler at oppgaven min er dårlig og at jeg ikke jobber godt nok, til tross for gode tilbakemeldinger fra veileder. Den psykiske helsen min går det ikke så bra med, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Rundt meg har jeg jo studenter med familie og barn og deltidsjobb som får det til å gå rundt, så jeg burde egentlig ikke klage. Andre som har slitt seg gjennom masterperiode?

Anonymkode: 1eb55...303

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg skriver for tiden masteroppgave, men merker at jeg sliter. Ikke med oppgaven i seg selv, men mer med alt rundt. Jeg ser nesten ingen av medstudentene lenger, jeg sliter med å få en god døgnrytme og matlysten er på bunn. Jeg føler at oppgaven min er dårlig og at jeg ikke jobber godt nok, til tross for gode tilbakemeldinger fra veileder. Den psykiske helsen min går det ikke så bra med, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Rundt meg har jeg jo studenter med familie og barn og deltidsjobb som får det til å gå rundt, så jeg burde egentlig ikke klage. Andre som har slitt seg gjennom masterperiode?

Anonymkode: 1eb55...303

Jeg hadde det ganske likt en periode mens jeg jobbet med materialet til oppgaven (selve skrivingen gikk veldig kjapt, gjort på 6 uker med intensiv jobbing). Det som løste det for meg var å sette på alarmer på telefonen med skriftlig beskjed om ALT jeg skulle i en periode, slik at det ble som å «følge ordre». Jeg lurte meg selv, og fikk bedre rytme og rutine på hverdagen igjen. Og du, hør med medstudenter om de har lyst til å lage en gruppe som f.eks bruker Teams eller Zoom sammen for å «leke kontorlandskap». Det vet jeg om mange som gjør nå, fordi det FUNGERER å ha litt følelsen av å «bli observert». Man skjerper seg, rett og slett. 

Anonymkode: 15376...718

[AnonymBruker]

Nei. Men jeg vil bare si at du ikke burde sammenligne deg med medstudentene dine. Det er lov å være sliten og ikke føle seg produktiv nok, selv om man ikke har barn og familie. Det er likevel mye man skal gjøre og lære som student. 

Jeg har aldri skrevet en masteroppgave, men du burde heller fokusere på hva du syntes er bra i oppgaven. Bruk tilbakemeldingene, det er et fint hjelpemiddel i den vanskelige perioden. 

Du har kommet så langt! Det er ingen tvil om at du klarer dette. Du har bare møtt på en liten smell. Spis hva du vil - sov så lenge du vil en dag eller to. Hent inn energien du trenger, og deretter begynn igjen. Jeg har troen på deg. 😊

Anonymkode: c3688...d75