Til alle sosionomer der ute

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg slutten på en bachelor i sosialt arbeid, og jeg skal ut i arbeidslivet som sosionom. Det kan være en veldig krevende jobb, og jeg lurer veldig på hvordan dere har endret dere/utviklet dere? Hvordan har det påvirket livet deres? Jeg har en oppfatning av at mange endrer seg etter noen år i arbeidslivet som sosionom, og jeg er nysgjerrig på hvordan det har vært for dere.

Jeg er veldig engasjert, og det er jo forsåvidt en god egenskap - men jeg er spesielt nysgjerrig på hvordan det eventuelt har påvirket parforhold? Jeg er i et forhold med en fyr som jeg elsker. Vi er like på mange områder, men også forskjellige. Jeg er nesten redd for at alt jeg opplever i jobben skal endre meg og at jeg blir sittende mye i egne tanker.. og at forskjellene mellom oss bare blir større. 

Anonymkode: 423ad...9d5

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som sosionom i 20 år. 
 

Har vært i flere forhold i disse årene, og kan vel si at å leve sammen med noen med felles verdier har blitt veldig viktig.. Når du jobber tett på mennesker i sårbare situasjoner er det utfordrende å være sammen med feks noen som bare er opptatt av å tjene mest mulig penger, eller som synes at de som har det tøft kan skylde seg selv på en måte...

Forøvrig så har jeg lært meg å skille mellom jobb og privat, det tror jeg man må for å overleve og ha det bra selv, så jeg sitter ikke i tanker om jobben når jeg har fri ( med noen få unntak)....

Lever i dag sammen med en mann som jobber i en nødetat og det funker veldig bra. Han forstår at noen dager er jeg «ferdig snakka» etter endt arbeidsdag, for han har en like krevende jobb selv... 

Lykke til, det er veldig fint å være sosionom og kunne gjøre en forskjell for noen i en vanskelig situasjon ♥️

Anonymkode: 57ddc...8ba

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet som sosionom i 20 år. 
 

Har vært i flere forhold i disse årene, og kan vel si at å leve sammen med noen med felles verdier har blitt veldig viktig.. Når du jobber tett på mennesker i sårbare situasjoner er det utfordrende å være sammen med feks noen som bare er opptatt av å tjene mest mulig penger, eller som synes at de som har det tøft kan skylde seg selv på en måte...

Forøvrig så har jeg lært meg å skille mellom jobb og privat, det tror jeg man må for å overleve og ha det bra selv, så jeg sitter ikke i tanker om jobben når jeg har fri ( med noen få unntak)....

Lever i dag sammen med en mann som jobber i en nødetat og det funker veldig bra. Han forstår at noen dager er jeg «ferdig snakka» etter endt arbeidsdag, for han har en like krevende jobb selv... 

Lykke til, det er veldig fint å være sosionom og kunne gjøre en forskjell for noen i en vanskelig situasjon ♥️

Anonymkode: 57ddc...8ba

Tusen takk for svar! Jeg har gjort meg noen av de samme tankene selv - at det er viktig for meg at vi har de samme verdiene. 
 

Så godt at du klarer å skille jobb og privat. Det er noe som virker veldig vanskelig for meg å få til, men det er kanskje noe jeg kan lære etter hvert forhåpentligvis. 
 

Jeg kan forestille meg at det å være sammen med noen som også har en krevende jobb kan være en veldig fin ting, og at det er lettere å forstå hverandre de dagene hvor man er veldig sliten. 
 

Tusen takk! Det blir veldig spennende, og jeg ser virkelig frem til å kunne være der for mennesker som trenger det ❤️

Anonymkode: 423ad...9d5

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar! Jeg har gjort meg noen av de samme tankene selv - at det er viktig for meg at vi har de samme verdiene. 
 

Så godt at du klarer å skille jobb og privat. Det er noe som virker veldig vanskelig for meg å få til, men det er kanskje noe jeg kan lære etter hvert forhåpentligvis. 
 

Jeg kan forestille meg at det å være sammen med noen som også har en krevende jobb kan være en veldig fin ting, og at det er lettere å forstå hverandre de dagene hvor man er veldig sliten. 
 

Tusen takk! Det blir veldig spennende, og jeg ser virkelig frem til å kunne være der for mennesker som trenger det ❤️

Anonymkode: 423ad...9d5

Kan også si at jeg ikke ville ha jobbet med noe annet om jeg kunne velge om igjen. Jeg tror ikke jeg har blitt preget av jobben på en negativ måte, tvert i mot har jeg en ydmykhet i dag som jeg ikke hadde når jeg var yngre, og man setter veldig stor pris på de små tingene i eget liv. (Ja jeg vet det høres ut som en kjempeklisje 😅).

Jobber i dag med barn og ungdom og setter UENDELIG pris på å kunne dra hjem til mine egne friske småkranglende ungdommer og spise helt vanlig fredagstaco... 
 

 

Anonymkode: 57ddc...8ba

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan også si at jeg ikke ville ha jobbet med noe annet om jeg kunne velge om igjen. Jeg tror ikke jeg har blitt preget av jobben på en negativ måte, tvert i mot har jeg en ydmykhet i dag som jeg ikke hadde når jeg var yngre, og man setter veldig stor pris på de små tingene i eget liv. (Ja jeg vet det høres ut som en kjempeklisje 😅).

Jobber i dag med barn og ungdom og setter UENDELIG pris på å kunne dra hjem til mine egne friske småkranglende ungdommer og spise helt vanlig fredagstaco... 
 

 

Anonymkode: 57ddc...8ba

Så godt å høre! Jeg har også troen på at man blir et bedre menneske av en slik jobb, og at man lærer ufattelig mye av det! Og at man ikke minst får litt mer perspektiv på livet. 

Jeg er veldig spent og ser virkelig frem til det! 

Anonymkode: 423ad...9d5

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet som sosionom i 20 år. 
 

Har vært i flere forhold i disse årene, og kan vel si at å leve sammen med noen med felles verdier har blitt veldig viktig.. Når du jobber tett på mennesker i sårbare situasjoner er det utfordrende å være sammen med feks noen som bare er opptatt av å tjene mest mulig penger, eller som synes at de som har det tøft kan skylde seg selv på en måte...

Forøvrig så har jeg lært meg å skille mellom jobb og privat, det tror jeg man må for å overleve og ha det bra selv, så jeg sitter ikke i tanker om jobben når jeg har fri ( med noen få unntak)....

Lever i dag sammen med en mann som jobber i en nødetat og det funker veldig bra. Han forstår at noen dager er jeg «ferdig snakka» etter endt arbeidsdag, for han har en like krevende jobb selv... 

Lykke til, det er veldig fint å være sosionom og kunne gjøre en forskjell for noen i en vanskelig situasjon ♥️

Anonymkode: 57ddc...8ba

Så hvis man er sosionom så skal man ikke være sammen med en elektriker f.eks?

Anonymkode: 86a93...9b4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så hvis man er sosionom så skal man ikke være sammen med en elektriker f.eks?

Anonymkode: 86a93...9b4

Det er vel strengt tatt ikke det som var budskapet i det hele tatt. 

Anonymkode: 423ad...9d5

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som sosionom i 4 år nå. Jeg var ekstremt usikker på valg av studieretning (og usikker i meg selv) da jeg startet. Nå etter noen år i arbeidslivet har jeg blitt mye mer sikker på meg selv og min rolle. Jeg tror at jeg gjør jobben min så godt jeg kan, selv om jeg kjenner på utilstrekkelighet grunnet tidspress og mange brukere.

Jeg har også blitt mer sikker på hvilken retning jeg vil gå i videre og håper jeg kan få muligheten til å videreutdanne meg etter hvert. Jeg jobber i sosialtjenesten, og det kan være ekstremt krevende til tider. I begynnelsen tok jeg med meg jobben hjem, men har blitt flinkere til å unngå dette etter hvert. Det jo likevel enkelte saker som går mer innpå meg enn andre, på ulike måter, og da kan jeg slite litt med å "slå av".

Når det gjelder parforhold, så har jeg og samboer vært sammen helt siden jeg studerte sosialt arbeid. Jeg synes ikke det har forandret forholdet vårt noe. Han har en jobb som ikke er tilknyttet helse/sosial. Nå skal det også sies at jeg ikke prater veldig mye jobb med han.  De gangene jeg har behov for å lufte noe, har han hatt forståelse for situajsonen.

Anonymkode: 016f2...8f6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet som sosionom i 4 år nå. Jeg var ekstremt usikker på valg av studieretning (og usikker i meg selv) da jeg startet. Nå etter noen år i arbeidslivet har jeg blitt mye mer sikker på meg selv og min rolle. Jeg tror at jeg gjør jobben min så godt jeg kan, selv om jeg kjenner på utilstrekkelighet grunnet tidspress og mange brukere.

Jeg har også blitt mer sikker på hvilken retning jeg vil gå i videre og håper jeg kan få muligheten til å videreutdanne meg etter hvert. Jeg jobber i sosialtjenesten, og det kan være ekstremt krevende til tider. I begynnelsen tok jeg med meg jobben hjem, men har blitt flinkere til å unngå dette etter hvert. Det jo likevel enkelte saker som går mer innpå meg enn andre, på ulike måter, og da kan jeg slite litt med å "slå av".

Når det gjelder parforhold, så har jeg og samboer vært sammen helt siden jeg studerte sosialt arbeid. Jeg synes ikke det har forandret forholdet vårt noe. Han har en jobb som ikke er tilknyttet helse/sosial. Nå skal det også sies at jeg ikke prater veldig mye jobb med han.  De gangene jeg har behov for å lufte noe, har han hatt forståelse for situajsonen.

Anonymkode: 016f2...8f6

Det er veldig godt å høre at det ikke har endret parforholdet deres! Jeg håper virkelig på det samme. 

Anonymkode: 423ad...9d5

[AnonymBruker]

Har du allerede en jobb å gå til?

Hilsen sosionom på tredje/fjerde året.

Anonymkode: f65a1...e64

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som sosionom i overkant av 20 år og har vært gift med mannen like lenge. Det har ikke påvirket vårt forhold negativt, selv om han er i en helt annen bransje. Vi har de samme verdiene og han forstår at jeg kan bli utrolig sliten, også psykisk. Verst var de 10 årene jeg jobbet i første linje barnevern. Det var tøffe, men lærerike år. 
 

Nå jobber jeg i spesialist helsetjenesten og har en mer skjermet arbeidshverdag. Jeg stortrives! 

Anonymkode: a0a64...39f

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du allerede en jobb å gå til?

Hilsen sosionom på tredje/fjerde året.

Anonymkode: f65a1...e64

Nei, jeg har ikke funnet meg jobb enda! Jeg har fortsatt litt tid igjen 😊 Er det vanskelig å få? 

Anonymkode: 423ad...9d5

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg har ikke funnet meg jobb enda! Jeg har fortsatt litt tid igjen 😊 Er det vanskelig å få? 

Anonymkode: 423ad...9d5

Det spørs helt hvilke type jobb du søker. Det er lett å få jobb i det private barnevernet, Stendi eller Aberia. 

Anonymkode: a0a64...39f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg har ikke funnet meg jobb enda! Jeg har fortsatt litt tid igjen 😊 Er det vanskelig å få? 

Anonymkode: 423ad...9d5

Det kommer an på. Venninnen min var ferdig nå i våres og hun søker ennå. Det hjelper kanskje hvis man har en relevant praksisplass siste året man kan fortsette på (hun er tilkallingsvikar på sitt utplasseringssted, men de ansetter nesten ingen til en høyere/fast stilling akkurat der). 

Anonymkode: 2736f...4b6