Hvordan blir dere når dere er forelska?

[AnonymBruker]

Jeg blir en dust. Livredd, redd for å være i nærheten av ham! Og når jeg får sjansen til å prate med vedkommende tør jeg ikke å si noenting! Blir helt sykt sjenert/beskjeden.
 

Eventuelt sier jeg noe som er halvveis løgn, for å imponere. 
 

Andre som har det sånn? 

Anonymkode: cb216...e29

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eventuelt sier jeg noe som er halvveis løgn, for å imponere. 

 

Andre som har det sånn? 

Anonymkode: cb216...e29

Haha, artig tråd. Måtte le litt av det med å lyve! 

Jeg blir veldig oppslukt og tenker på personen myyyyye. Lyst til å ha kontakt hele tiden. Jeg kan fort "spise opp" den andre, men jeg er bevisst på det og jeg tror jeg stort sett klarer å unngå det. Men dårlig med bremser her altså, hahaha. 

Også vil jeg jo fremstå best mulig, men denne gangen klarer jeg mer å være meg selv samtidig.. Det glemte jeg litt sist for jeg var så betatt. 

Anonymkode: 12b27...0d8

[AnonymBruker]

Jeg er sjenert,... dessverre... greier ikke å gjøre de riktige tingene... syns det er vanskelig å vise interesse.. redd for å bli avvist,,,, redd for å ikke bli avvist.

Det er mye enklere hvis jeg ikke er skikkelig interessert, da er alt så meget lettere...

Når forelska, blir alt bare kaos.

 

Anonymkode: 18837...4f5

[AnonymBruker]

Jeg blir mykere og prøver ikke lenger å fremstå som sterk. Lar meg selv gråte iblant, og bli klemt. Skjuler ikke tårene mine.

Det bringer det beste frem i meg tenker jeg. Jeg overtenker MYE til vanlig, men når jeg et forelsket roer det seg litt. Jeg har noen til å støtte og si at jeg må skjerpe meg, at jeg er god nok.

Blir veldig kosete, vil si jeg er kald og privat til vanlig som ikke vil ha klemmer. Men som forelsket, er det beste jeg vet å klemme dagen lang 😂

Anonymkode: 2d880...df9

[Moromor]

Om det er ukjent for den utkårede er jeg sjenert, rødmer og tør ikke si et kløyva ord omtrent. I startfasen av forhold når forelskelsen er på det sterkeste er jeg veldig hektisk, nærmest litt hyper og veldig glad. Omtrent som jeg blir på fest. Det er jo en form for rus nesten.

[AnonymBruker]

Jeg blir søvnløs, tydelig veldig nervøs rundt vedkommende og klarer ikke være morsom som normalt er en av mine styrker.

Jeg blir jævlig ukul på alle måter.

Anonymkode: d040a...2f4

[AnonymBruker]

Jeg blir glad, varm, kåt, drømmende, fleksibel, handlekraftig, energisk, morsom. Jeg elsker å være forelska, og enda mer å være i forhold 😍

Jeg kan også bli engstelig for å bli vraka eller ikke være god nok eller rett for vedkommende. Kan overtenke og gruble. Men jeg holder ikke så mye tilbake. Er meg sjøl. Viser meg fram med hele meg. What you see is what you get! 

Anonymkode: ab703...e7e

[AnonymBruker]

Blir en person jeg ikke vil være. Sjalu og besatt. Ikke voldelig på noen måte, men gjør alt for å få personens oppmerksomhet. Jeg blir svak, og utnytter det. Nesten ubevisst, men samtidig er jeg klar over det. Ikke bra. Har blitt god på å stenge sånne følelser ute, og holder meg singel. 

Anonymkode: cc8dd...203

[AnonymBruker]

Er forelsket nå, i en jeg ikke har sagt noe til enda. Blir helt myk innvendig rundt han, drømmer meg bort i øynene hans og får egentlig ikke med meg noe særlig av det som skjer rundt, verden bare forsvinner, vanskelig å rive seg løs fra blikket, heldigvis blir han like fastlåst i blikket som jeg blir. Bortsett fra å drømme meg bort er jeg meg selv, vil jo at han skal like meg for den jeg er. Tenker på han masse, kan sitte å se på film eller serie og ikke få med meg det som skjer fordi jeg drømmer meg bort. Jeg har falt hardt denne gangen..

Anonymkode: e21e9...b34

[AnonymBruker]

Jeg blir akkurat som deg, ts. Helt ute av stand til å si og gjøre de riktige tingene. Klarer ikke lenger å være morsom, som bruker å være en av mine styrker, og klarer ikke si noe intelligent. Kommer kanskje på det en god stund etterpå og kan irritere meg over det når jeg vet øyeblikket er borte for alltid. 

Det eneste jeg ikke gjør er å lyve, men det skyldes vel mest at hjernen allerede er så overopphetet at den ikke kommer på at det er en mulighet 🤦‍♀️

Anonymkode: 8e34c...87c

[AnonymBruker]

Har kun blitt forelska én gang, som tenåring. Da ble jeg ufattelig fjollete. Lo av alt han sa, ville være med ham hvert bidige sekund og var rett og slett i en rus. Jeg var helt fortapt, og han var alt jeg tenkte på. Tida gikk så seint når han ikke var med meg. Og så skummelt fort når han var med meg. 

Heldigvis ble det gjensidig. 

Vi levde dessverre lenge i komplett tosomhet, da vi ikke skjønte poenget ved å være med andre mennesker. Men det gikk over, og nå, tjue år senere, har vi et mer normalt forhold til hverandre og omverden. 

Kan enda få sommerfugler i magen av ham da. 

Anonymkode: e5ae7...538

[AnonymBruker]

Jeg blir helt tulling og klarer ikke vise hvem jeg egentlig er 

Anonymkode: bd966...6af

[Gjest Daryl Dixon]

Jeg blir helt hjernedød. Finner ikke ord, blir nervøs og rastløs, hele hodet føles som vakum og hjertet hamrer. Blir usikker, redd for å si noe dumt, eller å si noe i det hele tatt. Den første delen av forelskelsen er veldig vond. 

[GulSitron]

Jeg blir ekstremt selvbevisst, mister delvis ordforrådet, fnisete fjortis, nervøs, får hjertebank osv.. 

Etter hvert blir jeg mer myk i kantene og tør å si noe dumt/gjøre noe klønete samtidig som jeg blir tryggere på meg selv og partner. 
 

 

[AnonymBruker]

Jeg blir stille, usikker, klønete, sjalu og tolker hver eneste lille knokkelbevegekse av bevegelsen til å bety noe. 
 

I etterkant tolker jeg også alt som blir sagt mellom oss.

Jeg blir helt og totalt oppslukt. Føler meg sinnsyk, faktisk! 
 

Synes det mest er fryktelig slitsomt. Holder meg til gubben, mest fordi at jeg vet at den personene jeg forelsker meg og drømmer om, er bygd på fantasi og et totalt urealistisk eventyr med tanke en eventuell hverdag med vedkommende... 

Anonymkode: ab7e9...a2e

[AnonymBruker]

Mange år siden.. Men jeg blir hekta og altoppslukende. Blyg, mister hodet og blir glemsk og fjern 🤪 Blir kul og morsom for å imponere. Livet stopper litt opp, da det meste handler om vedkommende. Er veldig romantisk. 

Anonymkode: d9006...1d5

[Hippogriff]

Redd, antakelig for å bli såret. Og overtenkende for alt som kan gå galt. Og bruker alt for mye energi og fokus på den andre personen. Huff. 

Takk og lov for at jeg nesten aldri blir forelsket. Og at de få gangene det har skjedd, så har mannen blitt forelsket først. Men selv da syns jeg det er fælt.  

Jeg stiller meg bare fullt og helt bak dette: 

21 timer siden, Daryl Dixon skrev:

Den første delen av forelskelsen er veldig vond.