Hvor gammel for å gå i begravelse?

[Tulla2]

Jeg lurer på hvor gammel en unge bør være før han kan gå i begravelse.

Min sønn på 3,5 år har mistet lekekompisen sin fra barnehagen. Har fortalt at gutten er død, men jeg er ikke så sikker på at han skjønner hva død er. Han sammenligner det med hønene og grisen i en emil-film (der de hadde fått av kirsebærene og var så fulle at de datt om)

Nå lurer jeg på om jeg bør ta han med i begravelsen eller om jeg skal la være.

Noen som har innspill/erfaring om dette?

[moka]

siden han ikke skjønner noe særlig, så kan det vel ikke skade?

kanskje foreldrene til lekekompisen oxo ville satt pris på det?

har ikke barn selv, så jeg synser bare.... tenker vel kanskje annerledes når man har barn selv......

[Gjest Violetta]

Jeg synes det kommer veldig an på barnet. Om han kanskje kommer til å synes det er veldig skremmende med mange voksne som er veldig triste og gråter. En barnebegravelse er jo spesielt da...

Ikke noen lett vurdering nei...

Er ikke enig i at en treåring ikke forstår noe særlig. De oppfatter i hvert fall stemningen og hvordan de andre som er der oppfører seg.

Endret 27. juli 2005 av Violetta

[~sikka~]

Jeg synes han bør få gå. Min mamma unnlot å ta med meg i begravelse da jeg var 4 eller 5 og jeg husker det fortsatt, jeg var så utrolig skuffet fordi jeg ikke fikk være med. Og ble redd for å gå i begravelser når jeg ble eldre.

[Bentebent]

Niesen min var med i bestefars begravelse da hun var 3år. Hun forstod ikke så mye av dette med død og slikt, men vi snakket mye med henne om det før begravelsen, og jeg tror nok hun forstod det mye bedre etter begravelsen.

Hun satt rolig under hele begravelsen (sitter vanligvis aldri stille i mer enn 5 minutter hvis det ikke står en TV på) og skjønte at dette var alvorlig.

Jeg tror at hun hadde veldig godt av å være der, (hun hadde et veldig nært forhold til oldefaren sin), for å forstå hva som hadde skjedd. Men dette gjelder nok ikke alle barn, blir vel litt anderledes når det er et barn som er død også.

Hadde det vært mitt barn som hadde mistet lekekompisen sin, så hadde jeg nok tatt han med i begravelsen, men snakket en del om det dagene før.

[Gjest Madeline]

Jeg hadde nok tatt med barnet i begravelsen. Snakk med sønnen din på forhånd og svar på spørsmål som han måtte ha. Barn reagerer på død på en helt annen måte enn voksne. De kan f.eks leke glade og fornøyde det ene øyeblikket for så å komme med spørsmål om døden i det neste.

Den yngste av barna mine var så vidt fylt 4 år da hun var med i begravelsen til oldefaren. Hun og søsknene satt i ro hele tiden og merket nok stundens alvor. Vi pratet mye både i forkant og etterkant, men da på barnas premisser. Jeg tror det har vært med på å gjøre døden til noe naturlig. Det blir selvfølgelig litt anderledes når det er et barn som dør, men som sagt jeg ville ha tatt med barnet i begravelsen.

[Gjest På besøk...]

Vi hadde med oss vår 3-åring i begravelsen til oldefar. Han var en gammel mann som døde av alder. Vi snakket mye med storebror om det som skulle skje. At oldefar var død (brukte aldri sovnet inn). Vi fokuserte mye på at han ikke hadde det vondt nå og fortalte at kroppen hans skulle begraves, men at oldefar ikke kjente noe. Fordi jeg er kristen var det også naturlig å si at han var hos Gud. Vi snakket mye om det og var hele tiden åpne for spørsmål. Jeg ville tatt med min 3-åring i begravelsen til en kamerat. Fortalt ham hva som skulle skje og forberedt ham på at mange var lei seg og nok kom til å gråte.

Barn forstår mye, men de takler mer enn vi ofte tror. Det kan være godt for barnet ditt å ta farvel med lekekameraten sin. Bare vær åpen for spørsmål og forklar så godt du kan.

[Gjest Gjesta]

Jeg hadde tatt ham med. Jeg hadde med meg min sønn på to i en begravelse, det var helt "bortkastet" , jeg fikk ikke sørge og ungen var bare urolig hele tiden. Men dette er en som snart er dobbelt så gammel, og det var kameraten hans.

Da min sønn var fem deltok han i alle forberedelsene rundt min søøsters bisettelse, alt fra å legge henne i kiskten til å pynte i kirken. Han husker det godt ennå, selvom det er en stund siden, og jeg er svært glad for at han fikk den erfaringen. Døden blir litt ufarliggjort om du skjønner.

Så om gutten ikke er en svært sart sjel, ville jeg klart tatt ham med meg.

[Pasha]

Jeg ville ha tatt han med..

synes ikke at det er noe aldersgrene for å bli tatt med i begravelse

[Annie]

Skjønner ikke hvorfor barn IKKE skal være med i begravelser. (Tex's 2 åring var nok litt for liten) Det er det eneste som er sikkert her i livet, at vi skal dø. Unger har ikke vondt av å lære seg og å se hva døden er. Vi burde avmystifisere døden sånn at den ikke kommer som et sjokk på barna når de blir litt større.

[Gjest Gjesta]

Skjønner ikke hvorfor barn IKKE skal være med i begravelser. (Tex's 2 åring var nok litt for liten) Det er det eneste som er sikkert her i livet, at vi skal dø. Unger har ikke vondt av å lære seg og å se hva døden er. Vi burde avmystifisere døden sånn at den ikke kommer som et sjokk på barna når de blir litt større.

←

Han var for liten. Uten tvil. Og sorgen ble at jeg ikke fikk tatt skikkelig farvel med mormor.

[Gjest Gjest]

Mine barn var 3 og 5 da bestemoren døde.

Snakket veldig mye om det som skjedde og kom til å skje på forhånd. Spesielt det at det kom til å være mange voksne mennesker som kom til å gråte i kirken. Ungene fikk se meg gråte og var veldig opptatt av dette med voksne og gråting.

Ellers prøvde vi så godt som mulig å forberede rent praktisk om hva som foregår i en begravelse og hvordan vi bør oppføre oss.

Det gikk omtrent knirkefritt. Hadde med litt tegnesaker i veska til 3 åringen og selv om hun gikk litt rundt meg i kirka, var hun veldig prega ute ved graven.

Etter begravelsen tok vi bilder av graven med alle blomstene på. Disse bildene ser hun på ganske ofte og husker mye av det hele. Hun kjenner ikke igjen stedet nå når det har komt gravsten og annerledes blomster på.

Kanskje du har mulighet til å ta noen bilder litt senere på dagen? Tror det vil hjelpe sønnen din til å holde virkeligheten litt bedre i fremtiden.

[jomfrua]

Du MÅ høre med de pårørende om hvordan de stiller seg til det før du selv tar en beslutning for ditt barn.

Mange her kommer inn og gir eksempler fra sin nærmeste familie og eldre... det er mer naturlig..... det blir en helt annen sak enn en 3-åring.

Scener kan oppstå i en slik begravelse som kanskje kan virke skremmende.

[Såpebobla]

Jeg hadde tatt barnet med.....

[Gjest lilletroll]

Du MÅ høre med de pårørende om hvordan de stiller seg til det før du selv tar en beslutning for ditt barn.

←

[Grooo]

Støtter det "jomfurua" sier lenger opp her.

Kommer det andre unger i begravelsen?

Kanskje blir det ekstra tøft for de pårørende at lekekameraten kommer? Hvis det antagelig ikke kommer andre unger (unntatt familie) kan kanskje du og sønnen reise opp til grava senere på dagen eller noe?

Vet ikke helt jeg altså.. Begravelsen til en så liten gutt er jo trist for familien og alle rundt uansett, kanskje er det en ekstra belatsning at lekekameraten kommer, kanskje er det positivt for dem...

[Bree]

Jeg deltok aldri i begravelser før jeg kom i tenårene, og det er jeg glad for. I min familie ahr det ikke vært vanlig. Et barn forstår ikke vitsen av å ta farvel med en kiste, og klarer ikke relatere seg til det som blir sagt heller.

Jeg synes ikke barn skal være nødt til å bli utsatt for synet av slik sorg (mennesker som knekker sammen etc) og det er alltids faren for at de "ødelegger sorgen for andre" slik som tex nevnte.

[jomfrua]

Jeg har som Bree aldri deltatt i begravelse i barndommen. Min første begravelse var når min x's svigerbestemor døde... men jeg var 18 år.

Jeg har hatt nær familie som har dødt.... og har ALDRI tenkt på det som noen problemstilling og ikke å ha vært i disse begravelsene (barn/ungdom i ulykker). Jeg tror jeg har blitt forskånet og det har og føles nå som helt greit.

MEN EN KAN IKKE GÅ I EN SLIK BEGRAVELSE MED BARN UTEN Å HA KLARLAGT DET MED DE NÆRMESTE PÅRØRENDE........... DET ER BARE ET MUST!!!!