Klarer ikke glemme eksen fordi han har slått opp og angret før

[AnonymBruker]

Eksen sliter litt, og har gjort det slutt i kampens hete før, og deretter kommet krypende to ganger tidligere. Den første gangen etter fire måneder, den andre gangen etter 1,5mnd. 

Han hadde en vond periode, og dette gikk utover følelsene hans for meg. Han slo opp litt i kampens hete, og det virket som et forsøk på å få ut sinne og fortvilelse over helt andre ting. Jeg ble knust og såret, og kuttet kontakten umiddelbart. Det har gått 2,5 måned, og vi har ikke snakket et ord. 

Jeg forsøker å gå videre, men det er så vondt, og jeg står fast i tanken om at jeg vil det skal bli oss, og at jeg ikke vet om han faktisk mente bruddet eller om han angrer og ikke tør å ta kontakt. Begge de to foregående gangene var det også jeg som måtte ta kontakt eller vi møttes tilfeldig. Kanskje han tolker stillheten som at jeg ikke vil han skal ta kontakt? 

Jeg klarer rett og slett ikke komme over dette fordi tankene om at han kanskje angrer hjemsøker meg. Da blir jeg også veldig redd for at alt jeg gjør skal "dytte han videre", og angre på dette i etterkant. At jeg skal se at jeg hadde en sjanse jeg ikke grep.

 

Tips? 

Anonymkode: af1e9...178

[AnonymBruker]

Skal du bli truet med at det blir slutt resten av åra du har igjen eller skal du finne ut av deg selv og deretter _kanskje_ ta inn en mann i livet ditt som gir deg glede.. 

Glem han og gå videre, vær lykkelig, finn ut av hva du vil gjøre uten han å tenke på i det hele tatt. Gjør noe nytt, lær noe nytt. 

Anonymkode: ff61b...dfa

[AnonymBruker]

Du må prøve å bestemme deg for hvor kaotisk du vil ha det i livet ditt ! 
Det fungerte ikke så bra totalt sett, og da bør en heve standarden til noe som skaper trygghet og stabilitet. 
Å gå til sengs og våkne opp til en trygg hverdag bør være det du søker 

Anonymkode: 83237...4a6

[Nymerïa]

Jeg tror det er mye bedre for deg å bruke energien din på en solid mann som vet hva han vil.

[AnonymBruker]

I et normalt voksent forhold, så kan man legge planer noen måneder frem i tid fordi man ikke slår opp og blir sammen igjen etter dagsformen eller hvilken fot man sto opp på.

Sånne vinglepettere er et mareritt for psyken! Du vet aldri hvor du har de, og du kommer til å slite deg fullstendig ut! Det er ikke normalt for gutter over 19 år. Så legg denne guttungen bak deg, og tre inn i de voksnes verden hvor en er stabile og SNAKKER med hverandre!

Anonymkode: 94138...430

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som deg!! Var sammen med en i 5,5 år (vi er over 40 år). Slo opp når vi kranglet i fjor sommer, da greide jeg å være stille. Han kom tilbake og tagg og ba etter 2 Minds stillhet. Jeg var knallhard en måneds tid men vi ble sammen igjen. 
han har veldig skiftende humør, så jeg har gått litt på eggeskall men også sagt fra hva jeg mener hele tiden. Verdens beste kjæreste når han er blid.. Han skulle komme på besøk lørdag for 4 uker siden.. jeg ringte og fikk ikke svar, samme dagen etter. På kvelden kom det melding at det var slutt, hadde nok med seg selv. Jeg dro dit med tingene hans og hentet mitt når han ikke var hjemme. Ikke vært noe kontakt en mnd. Jeg føler meg brukt og pissa på(mye møkk innimellom jeg ikke skriver om). Men jeg er knust og vil ikke ta han tilbake pga at jeg ikke vil stole på han igjen.. men likevel venter jeg på å høre fra han.... fungerer nesten ikke i det hele tatt. Må ta meg sammen for min datters del. Han ha jo barn også jeg er knyttet til så det er veldig sårt... slå opp på sms, konfliktsky og feig. 

Anonymkode: 9d341...d2b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I et normalt voksent forhold, så kan man legge planer noen måneder frem i tid fordi man ikke slår opp og blir sammen igjen etter dagsformen eller hvilken fot man sto opp på.

Sånne vinglepettere er et mareritt for psyken! Du vet aldri hvor du har de, og du kommer til å slite deg fullstendig ut! Det er ikke normalt for gutter over 19 år. Så legg denne guttungen bak deg, og tre inn i de voksnes verden hvor en er stabile og SNAKKER med hverandre!

Anonymkode: 94138...430

Dersom man ikke har mulighet til å forstå andre, kun dømmer alt og alle fordi en har issues og klarer ikke å se forbi de, så tenker jeg at det er forståelig at det ikke alltid er gøy å snakke med andre.

Forstår du det? Eller dømmer du da?

Det å dømme gjør en kun pga egne issues, det har ingenting med andre personer å gjøre. Det er en selv som har et behov for å heve seg ved å trøkke andre ned. Og dersom man har blitt traumatisert så er den personen som traumatiserte en som er årsaken til hvorfor en dømmer og ikke klarer å forstå. Som er årsaken til hvorfor man har skylapper og ikke klarer å se sannheten. Og da vil man aldri forstå den personen helt heller før skylappene er tatt av igjen. Ved å heale traumene altså. Og det er kun betingelsesløs kjærlighet som kan heale traumer. Ikke en psykolog, ikke en terapeut, ikke noen som gjør det fordi de får penger for det. For da er det ikke betingelsesløst. Da er det ikke kjærlighet.

Det var egoet som fikk en inn i denne situasjonen, og som fikk en til å bli så lenge.

Bør man da late som man forstår fordi egoet er for skjørbart til å innse realiteten, eller innse at man bør bli bedre før man kan begynne å forstå igjen?

Man må bruke empati for å forstå. Dømming kommer fra egoet og gjøres alltid bare for sin egen del, det er bare egoisme altså. På grunn av blind spots, er sannheten borte vekk.

Og det er egoisme som er ønskelig å motta. Det er det å bli dømt som er ønskelig. Å få hat, for det er det eneste som kan projiseres tilbake. Det er det eneste de klarer å forholde seg til. Og de vet ikke bedre, de kan ikke forandre seg.

Spørsmålet er bare, kan du? Dersom du har empati så er det kun du som har mulighet til å endre deg, kun du som har mulighet til å innse ditt eget ansvar.

Det er kun du, som trenger å forandre deg. Som har en mulighet til å forandre deg. Det er kun du som kan ta ansvar.

Forstår du det? Eller dømmer du bare og skylder på noen andre som ikke kan gjøre noe bedre?

Anonymkode: 23c39...ac1

[AnonymBruker]

Forstår at mange reagerer og sier "finn noen bedre", men jeg har forsøkt. Flere ganger. Kommer alltid frem til at ingen kan måle seg. Dessuten har vi vært sammen i fem år, og det har holdt lenge av gangen. 

Jeg klarer rett og slett ikke gi slipp, fordi jeg "vet" at bruddet ikke handlet om kjærlighet, men om utenforliggende årsaker

Anonymkode: af1e9...178

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår at mange reagerer og sier "finn noen bedre", men jeg har forsøkt. Flere ganger. Kommer alltid frem til at ingen kan måle seg. Dessuten har vi vært sammen i fem år, og det har holdt lenge av gangen. 

Jeg klarer rett og slett ikke gi slipp, fordi jeg "vet" at bruddet ikke handlet om kjærlighet, men om utenforliggende årsaker

Anonymkode: af1e9...178

Som fysisk og psykisk mishandling?

Anonymkode: 23c39...ac1

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår du det? Eller dømmer du bare og skylder på noen andre som ikke kan gjøre noe bedre?

Oj, her var det mye rundsnakk. Det kan godt hende at typen har sine grunner til å vingle. Jeg håper at TS finner ut av om hun ønsker å ha det så ustabilt eller ikke. Ikke alle passer i et forhold.

Anonymkode: 94138...430

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oj, her var det mye rundsnakk. Det kan godt hende at typen har sine grunner til å vingle. Jeg håper at TS finner ut av om hun ønsker å ha det så ustabilt eller ikke. Ikke alle passer i et forhold.

Anonymkode: 94138...430

Hva så? Alt skjer for en grunn. Det betyr ikke at man aksepterer det når det går ut over sin egen helse.

Anonymkode: 23c39...ac1

[AnonymBruker]

Eksen min angrer alt mulig. Nettopp derfor vil jeg ikke ha ham tilbake nå. Jeg må fokusere på mitt liv, og nåværende kjæreste som faktisk klarer å være i et forhold. 

Anonymkode: d7141...37c

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår at mange reagerer og sier "finn noen bedre", men jeg har forsøkt. Flere ganger. Kommer alltid frem til at ingen kan måle seg. Dessuten har vi vært sammen i fem år, og det har holdt lenge av gangen. 

Jeg klarer rett og slett ikke gi slipp, fordi jeg "vet" at bruddet ikke handlet om kjærlighet, men om utenforliggende årsaker

Anonymkode: af1e9...178

Hvordan man håndterer utenforliggende ting handler OGSÅ om forholdet. 

Anonymkode: d7141...37c

[AnonymBruker]

Dette høres vel ut som en klisjé, men:

Man må ha det bra med seg selv før man kan ha det bra med andre.

Når folk bærer på egne ugreier og tar dette med seg inn i et forhold, er dette med på å lage forstyrrelser og problemer i forholdet. Herregud, så mange det er som gjør akkurat dét, ofte mens de tror at "den rette kjæresten" skal trylle vekk all den ugreia de selv bærer på.

Anonymkode: ba8f4...66e

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eksen min angrer alt mulig. Nettopp derfor vil jeg ikke ha ham tilbake nå. Jeg må fokusere på mitt liv, og nåværende kjæreste som faktisk klarer å være i et forhold. 

Anonymkode: d7141...37c

Høres bra ut det, men hvem prøver du å overbevise egentlig?

En som aldri vil forstå deg eller deg selv? Og hvis så, hvorfor prøver du å imponere de og ikke deg selv?

Anonymkode: 23c39...ac1

[AnonymBruker]

TS her

Han sliter med depresjon, jeg har av og til lurt på om han kan være bipolar. Selvfølgelig vil jeg være hun sterke som sier "jeg fortjener en bedre mann", problemet er at jeg har forsøkt mange ganger å treffe andre bra menn, men føler at "bollen er tom". Jeg får ekstremt sjeldent følelser, og er redd for at hvis jeg slipper denne mannen vil jeg ikke finne noen andre som JEG liker, selv om jeg skulle finne noen som behandler meg bra og som liker meg. 

Anonymkode: af1e9...178

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

TS her

Han sliter med depresjon, jeg har av og til lurt på om han kan være bipolar. Selvfølgelig vil jeg være hun sterke som sier "jeg fortjener en bedre mann", problemet er at jeg har forsøkt mange ganger å treffe andre bra menn, men føler at "bollen er tom". Jeg får ekstremt sjeldent følelser, og er redd for at hvis jeg slipper denne mannen vil jeg ikke finne noen andre som JEG liker, selv om jeg skulle finne noen som behandler meg bra og som liker meg. 

Anonymkode: af1e9...178

Usikkerhet og frykt altså. Og så lar du det styret livet ditt? Er du traumatisert du?

Hva han sliter med er ikke relevant. Hva sliter du med? Hvorfor i all verden tenker du dette og begrenser deg på denne måten?

Egoet ditt er åpenbart din største fiende. Krangler dere alltid eller bare når du ikke holder deg i komfortsonen? Hvorfor er det skummelt å forlate komfortsonen egentlig? Er du redd for å bli utsatt for vold pga det? Er det noen andre som ønsker å påføre deg vold?

Anonymkode: 23c39...ac1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Usikkerhet og frykt altså. Og så lar du det styret livet ditt? Er du traumatisert du?

Hva han sliter med er ikke relevant. Hva sliter du med? Hvorfor i all verden tenker du dette og begrenser deg på denne måten?

Egoet ditt er åpenbart din største fiende. Krangler dere alltid eller bare når du ikke holder deg i komfortsonen? Hvorfor er det skummelt å forlate komfortsonen egentlig? Er du redd for å bli utsatt for vold pga det? Er det noen andre som ønsker å påføre deg vold?

Anonymkode: 23c39...ac1

Nå skjønner jeg ikke helt hva du snakker om. Ingen har utsatt meg for vold, og vi kranglet så og si aldri.

Anonymkode: af1e9...178

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres bra ut det, men hvem prøver du å overbevise egentlig?

En som aldri vil forstå deg eller deg selv? Og hvis så, hvorfor prøver du å imponere de og ikke deg selv?

Anonymkode: 23c39...ac1

Jeg lever livet mitt med en ny mann som bærer sine usikkerheter bedre enn eksen min. Jeg innså til slutt at det ikke var min jobb å redde eksen. 

Anonymkode: d7141...37c

[AnonymBruker]

Les boken: «hekta på et håp om kjærlighet» av Sissel Gran og Nora Skaug. Jeg kjøpte den på iBooks (iPhone app) om den ligger der enda. Jeg lover dette vil gi mening. Jeg var i nøyaktig samme situasjon også leste jeg denne boken, reddet serr livet mitt! Om du leser boken plis svar meg! 

Anonymkode: 0bf64...325