Kjæreste som ikke bidrar

[AnonymBruker]

Vi har en veldig planlagt og ønsket ettåring, før svangerskapet var jeg veldig klar på at hvis jeg skulle få et barn til (har flere) skulle det deles på ansvaret og det var han helt enig i. 

Sånn ble det jo mildt sagt ikke. Han orker ikke å legge henne , han står ikke opp med henne på nettene og jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger han har stått opp med henne på morgenen og latt meg ta igjen søvn. Han gidder ikke å stå opp om morgenen, han gidder ikke skifte bæsjebleie, og gjør generelt det han vil hele tiden og jeg blir stående med alt ansvar for husarbeid, nattevåk, og generelt stell og organisering av hele husholdningen. Han ser på tv halve dagen, eller så glor han på telefonen. Om jeg ber han passe henne mens jeg feks skal sette på en klesvask, eller noe annet husarbeid som ikke er lett med en ettåring på armen så blir han så furt og mener jeg bare "dumper henne" på han hele tiden. Mens han selv gjerne står opp kl 14 etter og ha sett på tv og spist drittmat i senga helt til han ikke orket å bli mast på mer. Altså det har gått så langt nå, ser så lite positivt i han og føler jeg hadde hatt det bedre alene fordi han rett og slett ikke tilfører noe særlig annet enn klaging, ekstra jobb og sure miner. Jeg vasker klærne hans, og vasker og rydder hele huset og det burde jeg tydeligvis klart med ettåringen på slep. Det gjør jeg store deler av tiden også, men jeg føler det er det eneste som gir meg følelsen av at det er noe grunn til å bli så det er uaktuelt å gi seg der også. Han er flink til å leke med henne når han bare klarer å legge bort tlf, og være litt tilstede men han har en sånn kvalm holdning til det og oppfører seg som om han gjør meg en stor tjeneste, mens jeg bare ser en svær mannebaby som klager og syter og som har det så fælt fordi jeg stiller litt krav innimellom. Det er så små ting, og jeg spør som regel fint først og prøver å holde en hyggelig tone men det er så vanskelig når jeg har han så langt opp i halsen som nå. Jeg bare fatter ikke hvordan det er mulig å oppføre seg så lite voksent, han gidder seriøst ikke å stå opp før langt på dag og pga studier så kan han styre det veldig selv. Og det gjør at han velger å bruke dagene på soving og tv og hvis det er noe man trenger hjelp til så har han såklart en innlevering han må få i mål så det kan han såklart ikke..... 

Er det noen som har vært i tilsvarende situasjon som har fått til en endring og hvor mannen har vokst opp og begynt å ta det ansvaret han burde ta? Tips? 

Jeg er så sliten nå, det er masse oppvåkninger og legging tar noen kvelder 2-3t... 

Han er i tillegg jævlig utakknemlig og frekk, slenger kommentarer og finner alltid noe å klage på. Hadde han i det minste klart og virke litt ydmyk og takknemlig så hadde det vært litt mer overlevbart. Setter stor pris på alt jeg kan få av tips og råd til hvordan jeg kan ta tak i dette 😔

Anonymkode: 6fe8c...c80

[AnonymBruker]

Du kan jo spør han kva prosent samvær han ser føre seg når de går frå kvarandre?

Eg går ut frå at du har minna om kva avtale som vart gjort før denne ungen kom til? Dersom ikkje så er jo det steg 1. Han er nok av typen som tenker at du er i permisjon no, så då er hus, heim og barn ditt ansvar, medan hans ansvar er studier. Ergo må ein kraftig realitetsorientering til. Gjerne med ei klargjering på timar:

- Kor mange timar er du på "jobb" pr dag? Eg ville sagt at 7,5 t er naturleg her. Permisjon er jo jobben din.
- Kor mange timar er det naturleg å studere pr dag? Erfaringsmessig vil meir enn 7,5 t vere underleg ... og hans 7,5 t bør helst skje samtidig med dine, slik at de kan planlegge døgnets resterande 16,5 t saman.
- Korleis fordele ansvar og oppgåver resterande timar? Her må ein få rom for aleinetid/hobbyar og felles familietid.

Lykke til!!

Anonymkode: 714f9...074

[AnonymBruker]

Du kan begynne med å ikke være humoren hans. Slutt å vaske klærne hans. Slutt å lage mat til han. Spør han hvorfor du ikke lager mat til han, så spør hvorfor han ikke lager mat til deg, osv. Tiden du sparer, bruker du til å kose deg! Har du gjesterom, så sover du der.

Anonymkode: 9b0c3...bb0

[AnonymBruker]

Humoren = husmoren

Anonymkode: 9b0c3...bb0

[AnonymBruker]

Du kan jo prøve familievernkontoret, men slike forvokste unger vil sjelden bedres. Sannsynligvis har du det mye bedre alene, det er slitsomt å måtte forholde seg til forvokste tenåringer der man skulle hatt en partner. 

Du kan begynne med å sette ungen i senga hans kl 07 og dra ut. Du tok natten, hans tur nå. Ikke vaske for ham, ikke lage mat til ham, ikke inkludere ham i dine planer (for han har ikke tid å være med på noe hyggelig, han har ikke gjort sin del av husarbeidet), for all del ikke ligge med ham. 

...men hvem vil ha noe slikt, liksom.

Anonymkode: f7e60...cae