Hvilken NTNU siving skal jeg velge

[AnonymBruker]

10 timer siden, KapteinJ skrev:

Vil bare først kommentere dette, greia med tipset om Kjemi 2 var egentlig bare at intro faget man tar i kjemi TKJ4115 eller lignende er tøft uten noen bakgrunn i kjemi, mens kjemi 2 pensum ikke like direkte danner grunnlag for det du skal lære om i disse emnene som kjemi 1.

Forøvrig har jeg helt samme inntrykk, om du ikke jobber på universitetet med utdanning fra FysMat så jobber du som it konsulent haha.

 

1.  Relevant jobb etter nano er et definitivt tja, du sitter egentlig i veldig samme båt som en del fysikere at kunnskapen din om du vil være på teknologifronten hovedsaklig er relevant for akademia (eller andre forskningsstillinger typ sintef, men da tar man gjerne en PhD først). Det finnes en masse forskning og utviklingsstillinger innen alle nanoretningene i utlandet, men det er også hovedsaklig med PhD som bakgrunn, Nano er et high-tech utviklingsstudie, ikke særlig mye fokus på industrielle anvendelser. 

Jeg ville ikke så raskt skrevet fra meg økonomijobb etter indøk, i bank/finans/forsikring er tallforståelse og matematiske evner langt mer ettertraktet enn faktisk økonomibakgrunn, så det du lærer på indøk med en kvantitativ tilnærming til faget gjør deg langt bedre kvalifisert enn den jevne NHH'er som aldri har hørt om konseptet stokastiske partielle differensialligninger. Forøvrig blir også maskinlæring mer og mer utbredt innen disse sektorene og maskinlæring er 90% statistikk og 10% programmering. Det er forøvrig en god del av fysmatterne som spesialiserer seg i industriell matematikk som også går denne retningen, til selskaper som f.eks DNB.

2. Kjemi 2 har følgende store tema: Materialer (dette er bare overfladisk så hjelper deg ikke noe videre, her starter man på bunnen på universitetet igjen), RedOks som er litt relevant men dette tas på samme nivå på universitetet, organisk kjemi 2 (dette er noe du bare studerer om du går videre med kjemi dvs nano, industriell kjemi, materialteknologi, og da starter man på nytt i organisk kjemi grunnkurs uansett) og ting som hovedsaklig er lab-relevant, dette får man også kursing i fra bunn i emnet generell kjemi som "alle" (- et par linjer).

3. Øvinger er supert, fordi du tvinges til å jobbe litt med hvert fag hver uke. Det er ganske unikt for et universitet med så mye "lekser", men stort sett er det eksamensrelevant og ikke så mye arbeid. Jeg brukte når jeg tok fag og ikke skrev oppgave ca 12-15 timer i uka på øvinger, dette uten å noen gang være i en forelesning. 

4. Gruppearbeid er varierende, noen ganger en del og noen ganger mindre. Hovedsaklig jobber man 2 og 2 på labber, de fleste labbene har en raport men det er da gjerne en felles rapport for et helt labkurs eller store deler av ett som kan gå over et helt semester (f.eks halvlederfysikk hvor du gjennom hver lab jobber deg videre i et prosjekt hvor en skal lage en hall bar med fotolitografi).

I forhold til arbeid vil jeg si jeg har brukt langt mer tid på frivillige verv en studier i studietiden, men har snitt på 4.11 så godt nok for PhD stillinger osv. Det har vært veldig variabelt, men de fleste fag ligger et sted fra 2-5 timer i uken, du tar 4 fag samtidig. Så har du noen outliers som Kjemiske metoder for karakterisering og syntese av nanomaterialer som har mange veldig lange labber og flere rapporter. I eksamensperioden jobber jeg ca 10-14 timer om dagen i ca 3-4 uker, jeg liker å jobbe mest i eksamensperiodene og være sosial resten av semesteret.

På vgs jobbet jeg veldig lite, veldig lite utenom skoletid og hadde relativt høyt fravær, så ganske liten innsats for de karakterene hehe 

Hands on trenger man definitivt ikke være for de fleste siv.ing linjene, det er hovedsaklig teoretiske studier, men litt fingerferdigheter kan være praktisk på nanolabben, men det lærer du deg der

1. Ok, det er greit å høre og både nano og indøk. Er interessert i de fleste siving linjene, kan kanskje stryke ut noen av de, og det er selvsagt noen jeg er mer interessert i enn andre. Har hørt at man kan få mange av de samme jobbene, men det jeg ikke skjønner helt er hvordan man kan f.eks. jobbe som IT-konsulent når man har gått hvilken som helst siving linje? Man har jo bare ITgrunnkurs, mye matte, fysikk og det man spesialiserer seg på linja...

2. Så din konklusjon er at kjemi 2 er en intro til kjemi på siving? Og at man egentlig nesten lærer alt fra bunnen av?

3. Hvordan er det å droppe forelesninger? Hvordan lærer du deg stoffet på egenhånd?

4. Litt sykt at du kun bruker 2-5 timer per fag i uka. Det er 8-20 timer per uke da? Er det inkludert forelesninger? Bruker en del tid per fag per uke på vgs for å klare å nå 6'eren. Men skal jeg være ærlig, så er det mest for å henge med sånn at jeg kan "chille" før prøver, men kvelden før repeterer jeg likevel og øver mye. Garantert ikke nødvendig - kunne bare fulgt med i timene og øvd i siste liten, og fått en 6 (på grensa). Har gjennomgått denne metoden før, men kjenner på mer unødvendig stress. Om jeg heller tar og bruker mer tid på skolearbeidet, slipper jeg det, og kan confidently ta prøven. I tillegg husker jeg mye bedre ved å begynne å øve tidlig. Er du bare naturlig smart da, siden du klarte deg så gått gjennom vgs med minimal innsats? 😀

 

Anonymkode: f285e...9c8

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått data en gang i tiden.

Som noen har sagt; det viktigste er at du finner noe du synes virker interessant.

Data (og generelt det instituttet) hadde ikke kjemi f.eks., men likevel lurt å kjøre realfag så langt som mulig på VGS. Det er realfagene du kommer til å slite med, og ja; de fleste kommer til å slite med matte etc. på NTNU. Alle som begynner der var gode på VGS, så det er en stor overgang og et vanvittig tempo i forhold til hva du er vant med.

Når du starter gjelder egentlig samme tips; IKKE heng etter i realfagene. Jeg ser du skriver at du må legge ned arbeid for karakterene nå, og det gjorde ikke jeg på VGS, så for meg var det en stor overgang. Før jeg begynte på NTNU hadde jeg aldri gjort stort mer enn å møte opp i timene og på prøver i f.eks. matte, noe som gjorde det ble en stor overgang for min del. Det er bra at du har bedre arbeidsvaner enn jeg hadde....

Jeg ville ikke valgt data om jeg ikke hadde noe særlig interesse for det, det er veldig mye teori. Programmering er jo egentlig logikk satt i system så hvis du liker å løse "problemer" så er det veldig interessant, men det er ikke for alle.

Det er litt vanskelig å si hva du burde velge egentlig, jeg ville tenkt litt over hva du faktisk liker å gjøre, for det hjelper veldig på motivasjon. Jeg tror alle linjer er "vanskelige" så det er kjedelig å bruke tid på noe som både er vanskelig og som du ikke finner spesielt interessant.

Anonymkode: 741bb...72b

Hei tidligere datastudent 🤪

Så du ville faktisk anbefalt meg å ta kjemi 2 fremfor IT1/IT2 fordi at kjemien er tyngre?

Hvor fort går tempoet i matten? Hvis du tar med en sammenligning? Synes at læreren min går fort nok allerede, men til gjengjeld får vi mange arbeidsøkter, så jobber veldig lite hjemme i matten egentlig. Men jobber en del før prøve.

Det er bra du mener jeg har gode arbeidsvaner da. Har selvsagt mye som må forbedres, må slutte å prokrastinere og få opp tempoet av og til. Men joda, skolearbeid er en sentral del av tiden min etter skolen, for å si det sånn, så har ikke særlig problemer med å sitte stille og få arbeid gjort.

Data høres interessant ut for meg. Det med problemløsning høres gøy ut, men det jeg ikke liker er å sitte foran en skjerm i hele dag og å se på masse "koder". Da hadde jeg heller syntes at det de gjør på nano er mye mer spennende. Men er interessert i AI og slikt. Høres veldig kult ut å kunne jobbe med. Men så er vi i lille Norge, og det er ikke alltid man får brukt alt man kan i sivingjobbene her i landet.

Enig med at alle linjene er vanskelige. Selvsagt må jeg velge på interessen, alle har jo gode muligheter videre. Men er interessert i mye. Forhåpentligvis kan jeg stryke ut noen ting etter at jeg har gått vg2 og begynner på vg3, for da får jeg kanskje litt mer intro om de ulike temaene i fysikk og kjemi slik at jeg kan se hva jeg synes er mest spennende ...

 

 

Anonymkode: f285e...9c8

[AnonymBruker]

Først og fremst må du velge noe som interesserer deg slik at du trives med det du gjør. 

Så må du tenke hvor lett det blir å få jobb og fremtidige utsikter. Data og IKT kommer alltid til å være etterspurt fordi samfunnet digitaliseres i stor grad og det er ingen vei tilbake. Dessuten så er du omtrent garantert jobb rett etter at du er ferdig med studiene så lenge du har iallefall gjennomsnittlige karakterer om ikke bedre.

Anonymkode: a72df...7d6

[AnonymBruker]

Ikke erfaring fra NTNU, men fra UiS. Type fag og opplegg var dog veldig likt (venninnen min gikk på NTNU samtidig). Det er også riktignok en del år siden jeg var ferdig (12 år for å være mer eksakt), og mye kan ha endret seg, men ang spørsmål om kjemi vs. ikke kjemi, så ville jeg definitivt ha anbefalt å ta kjemi på vg2. De som ikke hadde den grunnleggende kunnskapen fra vgs sleit betraktelig mer, selv om det var et såkalt ''introkurs'' til kjemi. For meg var det gull å ha de forkunnskapene (og så digger jeg kjemi, og holdt den gang på å bytte over til petroleumsingeniør. Glad nå for at jeg ikke gjorde det....) 

Hilsen byggingeniør

Anonymkode: 885d2...33d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kult, du går fysmat!

Hvordan vet jeg om forskning er noe for meg? Tenker selvsagt at alt er "stilig" ved første øyekast. Men hvordan det faktisk er å jobbe med det kan jeg jo aldri forutse... Det er derfor jeg sier at det er mye jeg kan jobbe med, men i realiteten er det sikkert litt færre pga. jeg ikke har muligheten for å prøve slike ting før jeg begynner på studiet.

Du nevner høyt tempo. Synes at realfagene på vgs foreløpig ikke er særlig vanskelige, men joda, jeg må jobbe hardt for å få sekseren, den kommer ikke gratis. Men vi går utrolig seint av og til (mest i ikke-realfagene mine da). Vet jo fra før at bøkene dere får på universitetet er 2x våres og i tillegg skal fullføres på 1/2 år. Jeg vet at dere har færre fag, men hvordan er det å ha så stort pensum?  

 

Anonymkode: f285e...9c8

Hvis fast jobb og god lønn er veldig viktig for deg er forskning fort et dårlig valg, med mindre du får fast jobb på et forskningsinstitutt eller lignende. Den akademiske stigen baserer seg på at mange skal falle av etterhvert, og lønna er lavere enn i privat næringsliv. Men uansett hvilken linje du tar kan du jo vurdere phd etterhvert:) Det jeg tenkte på er at mange velger fysmat fordi det er litt «potet» og de vet de liker matte og fysikk siden det er vgs-fag, men mtp. arbeidslivsrelevans scorer vi nok lavt. Men det er mange skarpe hoder her som lett lærer nye ting og tenker analytisk (samt kan å programmere), noe som er populært blant konsulentselskapene (sier ikke at det ikke er tilfelle på andre linjer heller altså - men litt programmeringsferdigheter er en stor fordel!). 

Jeg syntes realfag på VGS var relativt greit, men der var det overkommelig å få en sekser bare ved å pugge algoritmer. Opplever at det er mer fokus på forståelse på NTNU. Man kan for all del bare pugge seg til å stå, men det er jo litt trist da - i alle fall i matematikkfag der teoremer og bevis er sentralt.

De første årene er hektiske fordi det er mye lab. Jeg likte å gå i forelesninger, det tar 16 timer i uka. Så har man kanskje lab 1-2 kvelder i uka i perioder, samt 3-4 obligatoriske innleveringer i uka. De fleste bruker dessuten litt tid på å finne ut hvilken studieteknikk som fungerer best, overgangen fra VGS til universitet kan jo være krevende.

VGS er lagt opp til at elever med 2/3-snitt ikke skal falle fullstendig av. På universitetet er det lagt opp til at elever med 5 i snitt ikke skal falle fullstendig av. Så om man er way beyond 6-er elev så vil man kanskje ikke merke så godt at lista blir heva, men de aller fleste er jo ikke blant de aller flinkeste. Gode arbeidsvaner vil uansett være nyttig!

Anonymkode: ba298...a6a

[AnonymBruker]

Jeg svarer litt på disse  selv om de ikke var til meg

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

1. Ok, det er greit å høre og både nano og indøk. Er interessert i de fleste siving linjene, kan kanskje stryke ut noen av de, og det er selvsagt noen jeg er mer interessert i enn andre. Har hørt at man kan få mange av de samme jobbene, men det jeg ikke skjønner helt er hvordan man kan f.eks. jobbe som IT-konsulent når man har gått hvilken som helst siving linje? Man har jo bare ITgrunnkurs, mye matte, fysikk og det man spesialiserer seg på linja...

Anonymkode: f285e...9c8

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor fort går tempoet i matten? Hvis du tar med en sammenligning? Synes at læreren min går fort nok allerede, men til gjengjeld får vi mange arbeidsøkter, så jobber veldig lite hjemme i matten egentlig. Men jobber en del før prøve.

Data høres interessant ut for meg. Det med problemløsning høres gøy ut, men det jeg ikke liker er å sitte foran en skjerm i hele dag og å se på masse "koder". Da hadde jeg heller syntes at det de gjør på nano er mye mer spennende. Men er interessert i AI og slikt. Høres veldig kult ut å kunne jobbe med. Men så er vi i lille Norge, og det er ikke alltid man får brukt alt man kan i sivingjobbene her i landet.

Anonymkode: f285e...9c8

Min personlige mening er at indøk er to halvbakte utdannelser der du ikke er helt der oppe på verken tekniske fag eller økonimifag,  og de har nok ikke den feteste statusen på Gløshaugen (mange som deler fordommene mine ). Samtidig  er indøk-studenter gjerne ettertraktede i arbeidslivet og får god lønn. Om de får de mest interessante jobbene er en annen sak, men om du  drømmer om å bli CFO i en liten til mellomstor bedrift kan det være noe for deg. Jeg ville heller gått maskin eller emil (eller en annen linje, men indøk valgte i hovedsak mellom  de  retningene da jeg gikk der) og  tatt påbygning i MTM eller MBA enn å gå indøk, men det krever så klart en del mer.

Matten går ekstremt mye fortere. Tilsvarende informasjon som mattepensum i vg3 går på en måneds tid, kanskje, og holder temmelig mye høyere nivå. Man har dessuten gjerne flere mattefag parallelt - jeg hadde i alle fall det,  men så er kyb en ganske mattetung retning. Og for å presisere mitt tidligere innlegg;  kyb har ingen obligatoriske kjemifag, men litt basic grunnforståelse i kjemi (som jeg synes er det man kan si man får fra vgs) er nyttig for generell forståelse av sammenhenger i fysikken/termodynamikken og matematisk modellering, som jeg har drevet en del med.

Hvis du synes programmering og problemløsning høres gøy ut, er det på ingen måte gitt at du må gå data. Det er mange linjer som har en hel del relativt heftig programmering, for eksempel kyb og fysmat, så det kommer litt an på -hva slags- programmeringsarbeid du er interessert i. Om du har lyst til å bli dritgod  på algoritmer og rask prosesseringstid og arkitektur er nok data best, og dataingeniører er anvendelige i  veldig mange  typer programmerings- og konsulentjobber. Fysmat eller kyb vil ikke gi deg like stor ekspertise på slike ting, men de vil gi  deg en helt annen prosessforståelse og ofte litt andre fokusområder, på kyb er det f.eks sanntidsprogrammering som er viktig siden vi gjerne skal regulere de aktuelle prosessene. Det er ikke alt programmeringsarbeid  som krever at du er verdensmester i algoritmer eller kjøretid; i mange tilfeller er evnen til å forstå prosessen du skal påvirke mye viktigere. Uansett hvilken siving-linje du velger vil du ha minst ett (og ofte flere) programmeringsfag.

På generelt grunnlag vil jeg uansett si at en siving-utdannelse gir deg en veldig god grunnutdannelse i realfag pluss en såpass god evne til å ta konsepter og lære deg  nye ting raskt, at man i arbeidslivet kan rette seg inn mot det som man blir interessert  i selv om det ikke står listet opp som potensielle  yrkesområder i smørbrødlista i  studiekatalogen. Jeg jobber f.eks  innen vannkraft, og i min (ganske lille) bedrift har vi sivinger fra kyb, data, elektro, emil (elkraft), maskin og mekatronikk (fra Grimstad). Vi har ansatt ca  70 % siving-er og 30 % ing-er, og når det gjelder kompetanse og evner er det er mye større gap  mellom ing/siving enn på de ulike linjene av siving.

Anonymkode: 7d1aa...5df

[AnonymBruker]

du kan aldri ta for mye matte, fysikk og kjemi, før du begynner å studere.

Anonymkode: 8ed48...99e

[KapteinJ]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

1. Ok, det er greit å høre og både nano og indøk. Er interessert i de fleste siving linjene, kan kanskje stryke ut noen av de, og det er selvsagt noen jeg er mer interessert i enn andre. Har hørt at man kan få mange av de samme jobbene, men det jeg ikke skjønner helt er hvordan man kan f.eks. jobbe som IT-konsulent når man har gått hvilken som helst siving linje? Man har jo bare ITgrunnkurs, mye matte, fysikk og det man spesialiserer seg på linja...

2. Så din konklusjon er at kjemi 2 er en intro til kjemi på siving? Og at man egentlig nesten lærer alt fra bunnen av?

3. Hvordan er det å droppe forelesninger? Hvordan lærer du deg stoffet på egenhånd?

4. Litt sykt at du kun bruker 2-5 timer per fag i uka. Det er 8-20 timer per uke da? Er det inkludert forelesninger? Bruker en del tid per fag per uke på vgs for å klare å nå 6'eren. Men skal jeg være ærlig, så er det mest for å henge med sånn at jeg kan "chille" før prøver, men kvelden før repeterer jeg likevel og øver mye. Garantert ikke nødvendig - kunne bare fulgt med i timene og øvd i siste liten, og fått en 6 (på grensa). Har gjennomgått denne metoden før, men kjenner på mer unødvendig stress. Om jeg heller tar og bruker mer tid på skolearbeidet, slipper jeg det, og kan confidently ta prøven. I tillegg husker jeg mye bedre ved å begynne å øve tidlig. Er du bare naturlig smart da, siden du klarte deg så gått gjennom vgs med minimal innsats? 😀

 

Anonymkode: f285e...9c8

1. Greia er at i den moderne tech verden så må alle kode, uansett omtrent og sivilingeniører er teknologer, så med noen unntak (bygg f.eks) så har alle linjene en lang rekke fag som baserer seg primært på programmering. Jeg skriver en masteroppgave i nanoteknologi nå som er 100% basert på programmering. Det finnes liksom ikke noe matte og fysikk i den virkelige verden uten programmering, om man simulerer molekyler for eksempel må man faktisk lage disse modellene selv, det betyr progging. Er man mattematiker (da spesifikt industriell matematikk, ikke ren som algebra/geometri) vil du alltid jobbe med programmering fordi det er sånn man anvender matten, går du f.eks ind.mat i retning statistikk vil så godt som alle oppgavene du gjør basere seg på programmering i R.

2. Kjemi 2 er mye på siden av det du trenger for siv.ing fordi introkurs i generell kjemi (på nano er dette TMT4115), det er ikke noe særlig du lærer i kjemi 2 som gjør deg bedre kvalifisert til dette kurset annet enn litt kjemisk modning. Jeg ville ikke tatt kjemi 2 med mindre du genuint liker kjemi og får 6 i det. 

3. Forelesninger er tull og tøys etter min mening, men det er mange som drar i de også, jeg vil si ca 50/50. Når du går i en forelesning får du omtrent stoffet i boka presentert for deg på tavla, men det viktigste du skal lære deg som student er jo å lære seg ting selv. Min måte å lære meg ting på er å starte med øvingsoppgavene, også lese det jeg må for å få gjort oppgavene. Også selvsagt se på eksamensoppgaver tidlig så du vet hva du bør kunne på slutten av faget.

4. Jeg tror ikke egentlig det er så sykt, jeg jobbere veldig intensivt når jeg først jobber og sitter ikke på skolen uten å gjøre så mye. Også som jeg nevner så har jeg veldig god arbeidskapasitet så jeg faktisk klarer å jobbe 10-14 timer per dag i eksamensperioden, det hjelper også mye. Da får jeg gjerne gått gjennom alle øvingene og regnet de helt på nytt + stort sett alle tilgjenglige eksamenssett minst en gang. 

Annet enn det, selvsagt er jeg naturlig smart, men det er alle som går på linjer som dette, men jeg er nok en av de som tar ting lett ja. Det finner du nok uansett ikke ut av før du kommer til NTNU uansett

[KapteinJ]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei tidligere datastudent 🤪

Så du ville faktisk anbefalt meg å ta kjemi 2 fremfor IT1/IT2 fordi at kjemien er tyngre?

Hvor fort går tempoet i matten? Hvis du tar med en sammenligning? Synes at læreren min går fort nok allerede, men til gjengjeld får vi mange arbeidsøkter, så jobber veldig lite hjemme i matten egentlig. Men jobber en del før prøve.

Det er bra du mener jeg har gode arbeidsvaner da. Har selvsagt mye som må forbedres, må slutte å prokrastinere og få opp tempoet av og til. Men joda, skolearbeid er en sentral del av tiden min etter skolen, for å si det sånn, så har ikke særlig problemer med å sitte stille og få arbeid gjort.

Data høres interessant ut for meg. Det med problemløsning høres gøy ut, men det jeg ikke liker er å sitte foran en skjerm i hele dag og å se på masse "koder". Da hadde jeg heller syntes at det de gjør på nano er mye mer spennende. Men er interessert i AI og slikt. Høres veldig kult ut å kunne jobbe med. Men så er vi i lille Norge, og det er ikke alltid man får brukt alt man kan i sivingjobbene her i landet.

Enig med at alle linjene er vanskelige. Selvsagt må jeg velge på interessen, alle har jo gode muligheter videre. Men er interessert i mye. Forhåpentligvis kan jeg stryke ut noen ting etter at jeg har gått vg2 og begynner på vg3, for da får jeg kanskje litt mer intro om de ulike temaene i fysikk og kjemi slik at jeg kan se hva jeg synes er mest spennende ...

 

 

Anonymkode: f285e...9c8

Mattetempo er nok ca nøyaktig det samme siden alle siv.inger tar matte 1,3,4(N,K,D avhenger av linje) og alle minus data tar også matte 2. Du skal i tillegg ha et kurs i statistikk, om du ikke går videre på ind.mat er dette de siste obligatoriske mattefagene du tar som siv.ing. Resten blir anvendt matematikk på relevante problemer for fagene dine, for eksempel for vår del så er kvantemekanikken særdeles mattetung, går du kyb får du mange mattetunge fag som modellering og simulering, linær systemteori osv, på maskin skal du ha fluidmekanikk som krever en del matte.

Om du hadde blitt voksen nanoteknolog hadde du hovedsaklig sittet og stirret på en skjerm uansett, siv.inger er ikke hands-on de er teoretikere. Noen jobber en del på lab, men karakterisering på lab er bare å sitte på en ubekvem stol i et merklig rom i rare klær mens du stirrer på en skjerm. Så får man riktig nok noe syntese arbeid som ligner tradisjonell labbing i at du står og blander stuff, men det er absolutt ikke hovedvekten av det du gjør, hoveddelen er å lese artikler, skrive artikler og samle data som alt gjøres på skjerm.

AI er skikkelig spennende, om du er interessert i både å ha muligheter på lab og med den typen ting så ville jeg definitivt valgt fysmat. De siv.ingene som er best kvalifisert innen kunstig intelligens (som er EKSTREMT mattetungt) er ind.mattere, du kan godt se på emner som f.eks TMA4268 Statistisk Læring for å se hva man lærer der. Mens om du velger tek.fys har du en veldig god mulighet til å rette deg mot eksperimentell fysikk (og ja til og med nanoteknologi!). 

Til sist vil jeg vel egentlig bare si at du kommer ikke til å finne ut hvilken siv.ing linje du liker best av å ha mer fysikk og kjemi på vgs, men det som er så fint er at å bytte linje er null stress. For eksempel så har fysmat 6/8 fag i førsteåret som er felles med de fleste siv.ing linjer i Matte1,2,3, Exphil, ITGK, Kjemi. Ender du etterhvert da opp med å ville bytte linje så handler det bare om å ta opp et par fag, det kan du gjøre med noe som heter kont, så kan du ta de fagene på sommeren ved å stryke med vilje på ordinær eksamen. Så tar du igjen det du havner bak ved å bytte linje på en sommer, det er null stress  

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kult, du går fysmat!

Hvordan vet jeg om forskning er noe for meg? Tenker selvsagt at alt er "stilig" ved første øyekast. Men hvordan det faktisk er å jobbe med det kan jeg jo aldri forutse... Det er derfor jeg sier at det er mye jeg kan jobbe med, men i realiteten er det sikkert litt færre pga. jeg ikke har muligheten for å prøve slike ting før jeg begynner på studiet.

Du nevner høyt tempo. Synes at realfagene på vgs foreløpig ikke er særlig vanskelige, men joda, jeg må jobbe hardt for å få sekseren, den kommer ikke gratis. Men vi går utrolig seint av og til (mest i ikke-realfagene mine da). Vet jo fra før at bøkene dere får på universitetet er 2x våres og i tillegg skal fullføres på 1/2 år. Jeg vet at dere har færre fag, men hvordan er det å ha så stort pensum?  

 

Anonymkode: f285e...9c8

Er ikke siv.ing, men har nærmere ti år med realfagsstudier bak meg. Tempoet synes jeg nesten er hovedforskjellen mellom videregående og universitetet. Nå synes jeg det er nesten ufattelig at det gikk an å bruke fem timer i uka i et helt skoleår på å gå gjennom den ganske tynne kjemi-boka, for eksempel! 😂 Det gikk fryktelig sakte framover i samtlige fag. 
På universitetet vil du lære deg å jobbe på en annen måte, med mer ansvar selv, mindre oppfølging, større tempo, mer komplekse problemstillinger. Det er en vanesak, det er snakk om å lage seg gode rutiner. 
Anbefaler også forøvrig å makse matte, fysikk og kjemi. Hvis du kan få deg et pusterom det første eller andre semesteret gjennom at mye av pensum i et fag er noe du allerede har lært på vgs, er det tid du kan bruke på noe annet (andre og tøffere fag, eller noe gøy på fritiden). 

Anonymkode: 9a583...231

[AnonymBruker]

7 timer siden, KapteinJ skrev:

Mattetempo er nok ca nøyaktig det samme siden alle siv.inger tar matte 1,3,4(N,K,D avhenger av linje) og alle minus data tar også matte 2. Du skal i tillegg ha et kurs i statistikk, om du ikke går videre på ind.mat er dette de siste obligatoriske mattefagene du tar som siv.ing. Resten blir anvendt matematikk på relevante problemer for fagene dine, for eksempel for vår del så er kvantemekanikken særdeles mattetung, går du kyb får du mange mattetunge fag som modellering og simulering, linær systemteori osv, på maskin skal du ha fluidmekanikk som krever en del matte.

Om du hadde blitt voksen nanoteknolog hadde du hovedsaklig sittet og stirret på en skjerm uansett, siv.inger er ikke hands-on de er teoretikere. Noen jobber en del på lab, men karakterisering på lab er bare å sitte på en ubekvem stol i et merklig rom i rare klær mens du stirrer på en skjerm. Så får man riktig nok noe syntese arbeid som ligner tradisjonell labbing i at du står og blander stuff, men det er absolutt ikke hovedvekten av det du gjør, hoveddelen er å lese artikler, skrive artikler og samle data som alt gjøres på skjerm.

AI er skikkelig spennende, om du er interessert i både å ha muligheter på lab og med den typen ting så ville jeg definitivt valgt fysmat. De siv.ingene som er best kvalifisert innen kunstig intelligens (som er EKSTREMT mattetungt) er ind.mattere, du kan godt se på emner som f.eks TMA4268 Statistisk Læring for å se hva man lærer der. Mens om du velger tek.fys har du en veldig god mulighet til å rette deg mot eksperimentell fysikk (og ja til og med nanoteknologi!). 

Til sist vil jeg vel egentlig bare si at du kommer ikke til å finne ut hvilken siv.ing linje du liker best av å ha mer fysikk og kjemi på vgs, men det som er så fint er at å bytte linje er null stress. For eksempel så har fysmat 6/8 fag i førsteåret som er felles med de fleste siv.ing linjer i Matte1,2,3, Exphil, ITGK, Kjemi. Ender du etterhvert da opp med å ville bytte linje så handler det bare om å ta opp et par fag, det kan du gjøre med noe som heter kont, så kan du ta de fagene på sommeren ved å stryke med vilje på ordinær eksamen. Så tar du igjen det du havner bak ved å bytte linje på en sommer, det er null stress  

 

 

 

 

 

Jeg går indøk 4. Klasse og fikk D i ITGK fordi jeg bare gadd å gjøre teori og kodeforståelse og ingen av proggeoopgavene på tidligere eksamensoppgaver. Gadd heller ikke se over øvingene igjen. Hvorfor er du så opptatt av karakterer? De færreste arbeidsgivere bryr seg, bare typ amerikanske konsulentselskaper man ikke vil jobbe for uansett. 

Dessuten er det feil at man må programmere i dagens arbeidsliv. De fleste jobber inneholder ikke programmering.

Anonymkode: 02f69...163

[KapteinJ]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går indøk 4. Klasse og fikk D i ITGK fordi jeg bare gadd å gjøre teori og kodeforståelse og ingen av proggeoopgavene på tidligere eksamensoppgaver. Gadd heller ikke se over øvingene igjen. Hvorfor er du så opptatt av karakterer? De færreste arbeidsgivere bryr seg, bare typ amerikanske konsulentselskaper man ikke vil jobbe for uansett. 

Dessuten er det feil at man må programmere i dagens arbeidsliv. De fleste jobber inneholder ikke programmering.

Anonymkode: 02f69...163

Om du går på NV fakultetet som det virker som om TS er interessert i betyr karakterer ganske mye fordi de to mest populære mulighetene er internasjonale konsulentselskap eller PhD. På NV fakultetet er konkurransen for PhD grader på de prestisjetunge forskningssenterne veldig tung og dermed betyr karakterer mye, de som ikke går videre med PhD søker ofte McKinsey, SopraSteria eller Deloitte, de bryr seg om karakterer.

Forøvrig, "og ikke gidde kodeforståelse" er bare tull, om du har et hode for programmering trenger du ikke lese en halvtime for å gjøre de oppgavene i itgk, jeg håper jo du faktisk prøvde når du var på eksamen...

 

Og hvis du vil holde deg unna all programmering i arbeidslivet, hvilken teknisk jobb kan du ha da (dvs ikke foreslå management konsulent eller lignende ikke-tekniske jobber).

Endret 14. oktober 2020 av KapteinJ

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei kyb-siving

Har tenkt på det også ja, å ha både fysikk 2 og kjemi 2. Dette er blant de vanskeligste fagene på vgs, så derfor jeg et øyeblikk vurderte å å ta det litt mer "chill" 🤣 ved å kanskje ta et økonomifag for å se om indøk er noe for meg. Men joda, å ta vanskeligere fag på vgs og få det litt greiere på universitetet er nok verdt det.

Så flott at jeg kan få alt uansett hva jeg velger. Det er det som gjør det utrolig vanskelig for meg å velge. 🙂 

Anonymkode: f285e...9c8

Ikke engang tenk på å "ta det chill" på VGS om du vil gå sivi.ing.

Første fysikkfag er milevis forbi 2fy. Det bygger for så vidt videre på 2fy men jeg kan nesten garantere at du vil ha et godt fundament før du begynner.

Hvis du virkelig ønsker å gå videre med realfag skjønner jeg ikke hvorfor du skulle velge dem bort i forhold til f.eks. økonomi eller noe heller. Det er ting du må lære deg uansett, spørsmålet er om du vil lære alt derfra + mye mer i løpet av et halvår, eller fokusere på det som er nytt og vanskelig.

Anonymkode: 741bb...72b

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei tidligere datastudent 🤪

Så du ville faktisk anbefalt meg å ta kjemi 2 fremfor IT1/IT2 fordi at kjemien er tyngre?

Hvor fort går tempoet i matten? Hvis du tar med en sammenligning? Synes at læreren min går fort nok allerede, men til gjengjeld får vi mange arbeidsøkter, så jobber veldig lite hjemme i matten egentlig. Men jobber en del før prøve.

Det er bra du mener jeg har gode arbeidsvaner da. Har selvsagt mye som må forbedres, må slutte å prokrastinere og få opp tempoet av og til. Men joda, skolearbeid er en sentral del av tiden min etter skolen, for å si det sånn, så har ikke særlig problemer med å sitte stille og få arbeid gjort.

Data høres interessant ut for meg. Det med problemløsning høres gøy ut, men det jeg ikke liker er å sitte foran en skjerm i hele dag og å se på masse "koder". Da hadde jeg heller syntes at det de gjør på nano er mye mer spennende. Men er interessert i AI og slikt. Høres veldig kult ut å kunne jobbe med. Men så er vi i lille Norge, og det er ikke alltid man får brukt alt man kan i sivingjobbene her i landet.

Enig med at alle linjene er vanskelige. Selvsagt må jeg velge på interessen, alle har jo gode muligheter videre. Men er interessert i mye. Forhåpentligvis kan jeg stryke ut noen ting etter at jeg har gått vg2 og begynner på vg3, for da får jeg kanskje litt mer intro om de ulike temaene i fysikk og kjemi slik at jeg kan se hva jeg synes er mest spennende ...

 

 

Anonymkode: f285e...9c8

Tja, som sagt har ikke data kjemi, men hvis du tar noe der du må ha kjemi så anbefaler jeg å ta alt som kan hjelpe deg.

Jeg tok kjemi på VGS og det var grei skuring egentlig. Det er god grunnleggende kunnskap å ha uansett, og ikke særlig vanskelig.

Hvor fort går tempoet i matte... tja, det er vanskelig å kvantifisere det, men jeg kan si at jeg ikke hadde gode arbeidsvaner fra VGS og surfet gjennom matten. Null problem, men fikk "bare" 5. Det går veldig fort, og du kan sikkert finne øvinger fra uke til uke der du ser hvor raskt det blir veldig vrient. Som sagt; nesten 40% stryk i matte1 mitt år til tross for at de aller fleste hadde 5+ fra VGS. Jeg vil tro mange hadde samme problem som meg, og var vant til å få "gratis" karakterer uten innsats. Strykprosenten har også gått ned en del siste årene, men det er et mye, mye høyere tempo enn på VGS. La oss si omtrentlig samme pensum på en uke som man bruker en måned på på VGS?

"Fordelen" med matte1 er at det meste bygger på ting fra VGS så et godt grunnlag og forståelse for ting som kjerneregel og å være en røver på derivering og integrering. Jeg prøver ikke å skremme deg her, men du kommer neppe til å angre på tid du bruker på realfag nå.

Hvis du ikke liker å sitte foran en skjerm og programmere "koder" er kanskje ikke data for deg; det er veldig mye programmering (naturlig nok) og et av fagene jeg syntes var veldig interessante var "algoritmer og datastrukturer" der man har en eller annen oppgave og løser den med programmering.

En oppgave kan f.eks. være å ha et ark med dimensjoner x*y (variabler) og et sett med "sedler" (variabler, dimensjoner + beløp) og oppgaven er å så raskt som mulig maksimere verdien av arket ved hjelp av programmering. Dette er typisk "data". En annen morsom oppgave (annet fag) var et flyfoto av en labyrint som skulle bildebehandles slik at man kunne trekke ut selve veggene. Etter dette skulle vi lage en 3d-modell i OpenGL slik at man kunne gå gjennom labyrinten.

I praksis fikk man da inn et flyfoto av en labyrint, og så er oppgaven å ende opp med en interaktiv 3d-modell av denne labyrinten. Det er kanskje vanskelig å se for seg nå akkurat hva du skal gjøre, men det blir en del programmering. Hvis du er interessert i AI så er det datateknikk, men for å si det rett ut; du vil aldri bli noen ekspert på AI om du ikke liker å stirre på en skjerm med kode, for det er det AI er i bunn og grunn. Data er et dårlig valg om du absolutt ikke kan se for deg å fundere på hvordan du kan løse et problem ved hjelp av et programmeringsspråk.

Uansett hva du velger vil du ha et veldig sterkt realfaglig teoretisk utgangspunkt og jeg har venner som startet på elektro som i dag programmerer, og andre som startet på data og i dag lager mikrokontrollere/hardware. Det er ikke veldig stor forskjell på linjene før du spesialiserer deg, og uansett vil du være litt "potet" som kan brukes til alt.

 

Anonymkode: 741bb...72b

[AnonymBruker]

9 timer siden, KapteinJ skrev:

Om du går på NV fakultetet som det virker som om TS er interessert i betyr karakterer ganske mye fordi de to mest populære mulighetene er internasjonale konsulentselskap eller PhD. På NV fakultetet er konkurransen for PhD grader på de prestisjetunge forskningssenterne veldig tung og dermed betyr karakterer mye, de som ikke går videre med PhD søker ofte McKinsey, SopraSteria eller Deloitte, de bryr seg om karakterer.

Forøvrig, "og ikke gidde kodeforståelse" er bare tull, om du har et hode for programmering trenger du ikke lese en halvtime for å gjøre de oppgavene i itgk, jeg håper jo du faktisk prøvde når du var på eksamen...

 

Og hvis du vil holde deg unna all programmering i arbeidslivet, hvilken teknisk jobb kan du ha da (dvs ikke foreslå management konsulent eller lignende ikke-tekniske jobber).

Jeg skrev at jeg gjorde bare teori og kodeforståelse på forberedelsen før eksamen men ingen av programmeringsoppgavene så jeg bare gjettet meg til litt på de oppgavene på eksamen. Fikk nesten full pott på selve kodeforståelsen men ikke så bra på selve progoppgavene.

Haha «hode for programmering»... Det er bare tull. Det handler om interesse og å legge ned den tiden det tar å bli god. Talent er i stor grad bare tull, det handler om tid og interesse, særlig når det kommer til ting som programmering og utdannelse generelt. 10-åringer lærer å programmere alene på gutterommet, så det er ikke veldig vanskelig om man bare gidder å sitte med det, for gudene skal vite at det er kjedelig og repetetivt. 

McKinsey er et skikkelig drittselskap og folk som tror at å jobbe der er prestisjefullt bør sjekke hodet sitt. Det er bare arrogante strebere som tror at de er begavete fordi de fikk gode karakterer etter å ha kastet bort studietiden sin på lesesalen. Hvem i all verden ønsker å jobbe 14-16 timersdager for 600 k? Hvem synes det er en god ide? De første årene er alt man gjør klipp og lim av PowerPoint-presentasjoner og annet generelt drittarbeid uansett. Så det er jo meget «prestisjefullt». Folk lar seg lure fordi de tror McKinsey skal føre til den store lykke og beundring fra andre mens sannheten er at de blir grovt utnyttet. Vet om folk med C i snitt som selger konsulenttjenester mens de enda er studenter og tjener mer enn ferdigutdannede med A-snitt som jobber for McKinsey. Det er jo fullstendig latterlig.

De to andre du nevner bryr seg bare så lenge du har C i snitt, gjerne med noen toppkarakterer for å bevise at du «kan» få gode karakterer men det trenger ikke være hver eneste karakter. I motsetning til McKinsey så skjønner de at folk kan mangle motivasjon og ha en dårlig dag eller at man rett og slett ikke gidder å være en del av karakterjaget fordi man har andre interesser.

Anonymkode: 02f69...163

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke siv.ing, men har nærmere ti år med realfagsstudier bak meg. Tempoet synes jeg nesten er hovedforskjellen mellom videregående og universitetet. Nå synes jeg det er nesten ufattelig at det gikk an å bruke fem timer i uka i et helt skoleår på å gå gjennom den ganske tynne kjemi-boka, for eksempel! 😂 Det gikk fryktelig sakte framover i samtlige fag. 
På universitetet vil du lære deg å jobbe på en annen måte, med mer ansvar selv, mindre oppfølging, større tempo, mer komplekse problemstillinger. Det er en vanesak, det er snakk om å lage seg gode rutiner. 
Anbefaler også forøvrig å makse matte, fysikk og kjemi. Hvis du kan få deg et pusterom det første eller andre semesteret gjennom at mye av pensum i et fag er noe du allerede har lært på vgs, er det tid du kan bruke på noe annet (andre og tøffere fag, eller noe gøy på fritiden). 

Anonymkode: 9a583...231

Hehe, takk for innspill!

- TS

Anonymkode: f285e...9c8

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke engang tenk på å "ta det chill" på VGS om du vil gå sivi.ing.

Første fysikkfag er milevis forbi 2fy. Det bygger for så vidt videre på 2fy men jeg kan nesten garantere at du vil ha et godt fundament før du begynner.

Hvis du virkelig ønsker å gå videre med realfag skjønner jeg ikke hvorfor du skulle velge dem bort i forhold til f.eks. økonomi eller noe heller. Det er ting du må lære deg uansett, spørsmålet er om du vil lære alt derfra + mye mer i løpet av et halvår, eller fokusere på det som er nytt og vanskelig.

Anonymkode: 741bb...72b

 

Tenker ikke å ta det chill, mente at jeg allerede kommer til å ha nok vanskelige fag allerede, og gode nok forutsetninger til å komme inn på studiet jeg ønsker. Chill blir det aldri, men forhåpentligvis chillere enn vg2. (klager ikke, vet at universitetet har enda mer, men personlig kan jeg bare sammenligne med vg1)

Ja, skal ta fysikk 2.

Vil gå videre med realfag, men det betyr ikke at jeg er forpliktet til å ta det. Har mange interesser. Vurderer ekssempelvis å ta økonomi og ledelse eller samfunnsøkonomi for å se om jeg liker det. Evt. er indøk veldig bra da, siden det kombinerer ingeniørfag med økonomi.

Anonymkode: f285e...9c8

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tja, som sagt har ikke data kjemi, men hvis du tar noe der du må ha kjemi så anbefaler jeg å ta alt som kan hjelpe deg.

Jeg tok kjemi på VGS og det var grei skuring egentlig. Det er god grunnleggende kunnskap å ha uansett, og ikke særlig vanskelig.

Hvor fort går tempoet i matte... tja, det er vanskelig å kvantifisere det, men jeg kan si at jeg ikke hadde gode arbeidsvaner fra VGS og surfet gjennom matten. Null problem, men fikk "bare" 5. Det går veldig fort, og du kan sikkert finne øvinger fra uke til uke der du ser hvor raskt det blir veldig vrient. Som sagt; nesten 40% stryk i matte1 mitt år til tross for at de aller fleste hadde 5+ fra VGS. Jeg vil tro mange hadde samme problem som meg, og var vant til å få "gratis" karakterer uten innsats. Strykprosenten har også gått ned en del siste årene, men det er et mye, mye høyere tempo enn på VGS. La oss si omtrentlig samme pensum på en uke som man bruker en måned på på VGS?

"Fordelen" med matte1 er at det meste bygger på ting fra VGS så et godt grunnlag og forståelse for ting som kjerneregel og å være en røver på derivering og integrering. Jeg prøver ikke å skremme deg her, men du kommer neppe til å angre på tid du bruker på realfag nå.

Hvis du ikke liker å sitte foran en skjerm og programmere "koder" er kanskje ikke data for deg; det er veldig mye programmering (naturlig nok) og et av fagene jeg syntes var veldig interessante var "algoritmer og datastrukturer" der man har en eller annen oppgave og løser den med programmering.

En oppgave kan f.eks. være å ha et ark med dimensjoner x*y (variabler) og et sett med "sedler" (variabler, dimensjoner + beløp) og oppgaven er å så raskt som mulig maksimere verdien av arket ved hjelp av programmering. Dette er typisk "data". En annen morsom oppgave (annet fag) var et flyfoto av en labyrint som skulle bildebehandles slik at man kunne trekke ut selve veggene. Etter dette skulle vi lage en 3d-modell i OpenGL slik at man kunne gå gjennom labyrinten.

I praksis fikk man da inn et flyfoto av en labyrint, og så er oppgaven å ende opp med en interaktiv 3d-modell av denne labyrinten. Det er kanskje vanskelig å se for seg nå akkurat hva du skal gjøre, men det blir en del programmering. Hvis du er interessert i AI så er det datateknikk, men for å si det rett ut; du vil aldri bli noen ekspert på AI om du ikke liker å stirre på en skjerm med kode, for det er det AI er i bunn og grunn. Data er et dårlig valg om du absolutt ikke kan se for deg å fundere på hvordan du kan løse et problem ved hjelp av et programmeringsspråk.

Uansett hva du velger vil du ha et veldig sterkt realfaglig teoretisk utgangspunkt og jeg har venner som startet på elektro som i dag programmerer, og andre som startet på data og i dag lager mikrokontrollere/hardware. Det er ikke veldig stor forskjell på linjene før du spesialiserer deg, og uansett vil du være litt "potet" som kan brukes til alt.

 

Anonymkode: 741bb...72b

Det er høy strykprosent 😮 

Hvor mange dropper ut da? Og går det greit med de som styrker og ønsker å fortsette?

Det er vanvittig høyere tempo da. Men skal ikke si at tempoet i matten nå er særlig høy. Om vi hadde gjennomgått R-matten på ca. 1 måned ville det bare betydd at jeg måtte jobbe mer hjemme. Det som bekymrer meg derimot er hvor vanskelig ingeniørmatte er + at det skal læres på så kort tid.

Det er umulig for meg å uttale meg om jeg ville likt data eller programmering når jeg aldri har prøvd det. Men har jo en viss interesse for det, å skrive koder og få noe til å skje høres jo gøy ut. Men hvordan det er i praksis er noe helt annet, som jeg ikke vet da.. Men AI konseptet og matten bak programmering og IT høres sykt spennende ut synes jeg. Er ikke datateknologi mer enn det? Det er jo en siving utdannelse, burde være fler muligheter?

 

Anonymkode: f285e...9c8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som bekymrer meg derimot er hvor vanskelig ingeniørmatte er + at det skal læres på så kort tid.

Som matematikkstudent kan jeg fortelle deg at nivået på siv.ing matten ikke er særlig høyt, sammenliknet med hva vi mattestudenter bryner oss på iløpet av studiet. Hovedproblemet for siv.inger er arbeidsmengden, som i kombinasjon med høyere nivå enn vgs + mindre struktur (festing, linjeforeninger, verv, jobb etc) fører til høyt stress og arbeidspress. 

Anonymkode: 8be79...b48

[Skyskraper]

Om man ser veldig grovt på det, er det fire ulike typer yrker du kan ende opp innen med en siving-grad:

• Samme hvilken linje du går, kan du bli forsker, som oftest innen akademia. Om høy lønn er et mål er sannsynligvis ikke dette noe for deg.
• Du kan bli leder. Indøkere går gjerne inn i lederstillinger, og det er også retninger innad i andre linjer som gjør deg skikket til å jobbe som prosjektleder (for eksempel marin teknikks profil "marin prosjektering"). I praksis er det nok ikke helt uvanlig at folk fra alle linjer ender opp som ledere på et eller annet nivå før eller siden i karrieren sin, men det er en annen sak.
• De fleste ender opp som en mer klassisk ingeniør innen sitt felt, hvor du utvikler, tester eller forbedrer et eller annet slags produkt.
• Men du kan også jobbe med programvareutvikling, som skiller seg en smule fra de øvrige ingeniørjobbene fordi du sjelden får bruk for realfagene. Studentene fra datateknologi ender oftere enn ikke opp som ordinære utviklere, og i de senere årene har jeg sett flere folk fra retninger som kybernetikk og fysmat (som skriver mye kode) bli programmerere også (det henger nok litt sammen med at arbeidsmarkedene innen deres felt har vært litt så som så i det siste, kombinert med at utviklermarkedet er helt støvsugd).

Du kan tygge litt på hvilke(n) av disse retningene som frister.