Brisen Venninne som ringer for å snakke leeeenge

[AnonymBruker]

Jeg har fått et problem, jeg har blitt kjent med en ny dame. Vi er begge over 40, har levd noenlunde normalt liv, hun mer enn meg kanskje.

Vi møttes på et kurs på DPS, mentaliseringsgruppe. Dette er nå et år siden, og i starten avviste jeg forsøkene på å knytte kontakt, men vi bor ganske nærme, og siden jeg tross alt likte, og liker henne, og det at hun til stadighet kontakter meg har lagt til rette for ikke bare å bli kjent, men bli kjent i rekordfart...

Jeg synes det er krevende, jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, hun har emosjonell ustabil, paranoid og avhengig. I tillegg har vi begge AD'HD.

Jeg har vært ut og inn av DPS siden 2007, men stort sett jobbet, studert, tatt meg av barn samtidig. Mine er nå voksne.

Hun ble først "syk" i voksen alder, og jeg sliter med dette vennskapet. Hun virker ofte nesten litt sånm nyfrelst ang personlighetsforstyrrelsen, og vil forklare alt mellom himmel og jord med akkurat den.

Noen ganger når hun ringer meg er hun nesten litt konfronterende i tonen "hvor er du? Er du i butikken? Skal du handl hva skal du etterpå da?

Føler hun sonderer terrenget før hun spør om jeg enten kan komme på besøk eller å hente henne for å handle.

 

Samtidig har hun et forbruk av alkohol jeg ikke er komfortabel med. Nesten uansett når hun ringer er hun så brisen at det er et ork å snakke med henne, ikke mulig å ha en meningsfylt samtale.

Jeg vet hun bruker alkohol som selvmedisinering, hun er ærlig på det. Har foreslått antabuss, etter hun tok det opp selv, men nå er det visst lagt på hylla igjen.

 

Jeg er også psykisk syke, men hun dyrker det på en måte som jeg kjenner igjen fra ungdomsskolen, der alt kunne forklares og unnskyldes med en eller annen payk diagnose.

 

Etter å ha hørt hvor skuffet hun er over de andre vennene sine, H o ensom hun er, er jeg redd jeg vil komme til kort rimelig kjapt slik dette utvikler seg. Hun sier hun gir og gir, får aldri noe tilbake, i nesten alle relasjoner, bortsett fra vår....men jeg frykter hva som kommer, får jeg blir så trigget av å bli spurt om tjenester hele tiden. Har allerede 2 nære familiemedlemmer som trenger hjelp til alt mulig. Har også 2 barn, som er flyttet ut, men ønsker å ha litt energi til å følge lovene deres.

 

Hva kan jeg si får å dempe kontakten og helst unngå å såre henne/eller få henne til å føle seg avvist? 

 

..

 

 

 

Anonymkode: edcca...1dd

[AnonymBruker]

Ble svett bare av å lese innlegget ditt.. dette er ei dame som kommer til å spise deg opp. Du kan fint la være å ta tlf når hun ringer, være kort i samtalen og si det ikke passer. Eller rett og slett fortelle henne at du ikke ønsker kontakt med de du har møtt på dps i fritiden. 
her må du tenke på egen helse og sette grenser. 

Anonymkode: 3c2aa...5be

[AnonymBruker]

har et lignende problem...jeg blir spist opp😢hele tiden fokus på hvor lite venner bryr seg om denne personen. foreldrene er døde, og hun har ikke søsken eller noe familie. er dritsliten! vurderer hemmelig tlf nr🤷‍♀️har tatt opp problemet/konfrontert mang en gang. men det stikker jo i samvittigheten😏

Anonymkode: 82e97...6ef

[AnonymBruker]

La være å svare, send en melding om at du ringer henne senere en gang......seinere i uka..

Og når hun konfronterer deg når dere møtes på dps, må du tørre å si at du ikke vil snakke med henne når hun drikker.

Anonymkode: 26ee1...764

[AnonymBruker]

Slutt å ta telefonen, og evt må du også si at du trenger ro pga helsa. Blir hun sur for at du ikke svarer vil ikke vennskapet vare så lenge og da er på en måte problemet løst da også. 

Anonymkode: f0f9f...d5c

[AnonymBruker]

Kansje du kan prøve å balansere relasjonen ved å si at du ikke har det bra i vennskapet deres? At det blir for tung bør bære for deg og at du blir stresset over måten hun henter frem alt hun sliter med og presenterer det for deg i form av samtaler. At du ikke har sterk nok psyke til håndtere alt hun kommer med og at hodet spinner av stress etter at dere har snakket sammen. Da vinkler du det over på deg slik at hun forstår hvor du kommer fra. 

Det kan være at hun ser på deg som en slags bauta hun kan dumpe alt på, fordi du ikke selv er ærlig om det du sliter med i forhold til hennes oppførsel.

Anonymkode: c7d49...5dd

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slutt å ta telefonen, og evt må du også si at du trenger ro pga helsa. Blir hun sur for at du ikke svarer vil ikke vennskapet vare så lenge og da er på en måte problemet løst da også. 

Anonymkode: f0f9f...d5c

Å slutte å ta telefonen er jo ikke en god løsning. Det er pysete og dårlig kommunikasjon. Samme som "vi har vokst fra hverandre" det beste synes jeg er ærlighet. Det er snakk om 40 åringer her, ikke ungdommer.

Anonymkode: c7d49...5dd

[AnonymBruker]

Det strider vel imot DPS' moralske regler å ha kontakt med andre fra gruppa på fritiden. Jeg går i gruppeterapi og måtte skrive under på et skriv hvor bl.a dette sto. Husker ikke om det var ordrett det, men betydninga det samme. 

Tenker du kan bruke dette på henne, om du synes det er vanskelig å bli direkte. Kanskje kan til og med behandler på DPS skrive ut eget skriv om dette til din venninne, og hive på at det er uaktuelt med videre kontakt. 

Anonymkode: 8c343...90d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å slutte å ta telefonen er jo ikke en god løsning. Det er pysete og dårlig kommunikasjon. Samme som "vi har vokst fra hverandre" det beste synes jeg er ærlighet. Det er snakk om 40 åringer her, ikke ungdommer.

Anonymkode: c7d49...5dd

Men hun sier at vedkommende har eupf, og da kan konfrontasjon være vanskelig. Spesielt hvis ts er unnvikende. 

Anonymkode: f0f9f...d5c

[AnonymBruker]

Du trenger jo ikke ta telefonen hver gang.   Har en venninne der jeg siler litt.  Hun ringer alltid i arbeidstiden,for da hører ikke mannen hva hun sier på telefonen.  Jeg vet hun sliter litt, så jeg svarer hvis det passer med min arbeidstid.  Jeg har heldigvis eget kontor, headsett og enkelte arbeidsoppgaver kan gjøres mens jeg prater. Jeg avbryter også samtalen hvis jeg merker at dette drar ut i langdrag. 

Noen ganger sender jeg bare en sms og sier jeg ringer senere.  Slik har jeg tatt litt kontroll over min kontakt med henne og forholdet vårt er faktisk blitt bedre.  Vi har hyppigere, men mindre slitsomt venneforhold.  

Anonymkode: f01a3...276

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, hun har emosjonell ustabil, paranoid og avhengig

Jeg tenker at dere er en match made in hell. Dere kan rett og slett ikke være venner, for hun kommer til å ødelegge deg. 

Snakk med behandleren din om dette, så får du støtte og veiledning i hvordan du kan avslutte vennskapet. Det er jo egentlig en kjempegod øvelse for deg og behandleren din.
Legg en plan for gjennomføringen av selve "bruddet", samt tiden etterpå og hvordan du skal forholde deg når hun fortsetter å ta kontakt med deg. 

Anonymkode: f32ac...147

[Gjest Bamse20]

Sånne folk takler jeg ikke, som er så innpåslitne.

 

Du må være sterk og gi dine grenser. Du bestemmer hvem du skal ha som venn, og synes du det er slitsomt, så sier du det til henne at hun må roe seg ned.

Jeg har bare venner som er gode og snille, alt negativitet blir kastet vekk. Orker ikke å bruke min egen tid på og høre på syting fra venner eller masing. Det kan dem gjøre andre plasser.

god huskeregel. Du velger hva du vil ha, så får du det.